aktuelt

dokument
en om det for eksempel var
Nasjonalmuseet som skulle forvalte
den? spør Sindre Weber.
– Ved at Forsvaret forvalter sin egen
historie kan vi være en samfunnsaktør,
sier Runar Gjerald.
– Er vi gode som museum, gjør vi også
en jobb for Forsvaret, sier Nini
Fritzner.
Gått ut på dato. I Danmark står
Forsvarets museer utenfor Forsvaret.
Slik er det også i Sverige.
– Har det vært vurdert i Norge?
– Nei. Og mitt inntrykk er at i for eksempel
Danmark ønsker de seg tilbake
til Forsvaret, sier Gjerald.
– Hvorfor?
– Fordi som del av Forsvaret får de
være det eneste museet. Nå som de er
utenfor, er de bare ett av mange.
– Kulturforvaltning handler også
om å dokumentere samtiden. Det kan
bli vanskeligere hvis man står utenfor
Forsvaret, sier Weber.
Brigader Geir Holmenes mener utviklingsbehovet
er betydelig på muse -
ums fronten.
– Vi er nødt til å formidle på en mer
moderne måte. Vi må bruke høyteknologi:
audio, foto, video, vibro, interaktive
muligheter og spill. Vi må lage
virtuelle museer.
– Har dere råd til det?
– Gitt at vi skal ha de korpsene, museene
og festningene som vi har i dag –
Trenger Forsvaret kultur?
Jens Borch (45), kaptein, Banak:
Personlig mener jeg at når Forsvaret
har så lite penger, trenger vi ikke den
trivielle kulturbiten som for eksempel
musikken. Den kan andre stå for. Men
For svaret har et ansvar for å ta vare på gamle anlegg
med tanke på rekruttering, undervisning og informasjon.
Roy Helge Olsen (44), oberstløytnant,
Jåtta: Ja, absolutt. Vi trenger å ta
vare på minner og tradisjoner.
Forsvarets musikk er for eksempel en
tradisjon som også gjør oss synlig utad. Jeg synes vi
har en passelig omfattende kultursatsing i dag.
Stine Arntzberg (21), sersjant, Bodø:
Forsvaret er en veldig mannsdominert
greie, så det kan være bra med kultur
for å rekruttere andre grupper – gi
Forsvaret en mykere side. Vår avdeling
bruker rollespill for å bli bedre kjent med hverandre.
Selv om Forsvaret har trange budsjetter, kan vi ikke
satse alt på ett felt, og kultur er viktig.
Helge Øvreness (19), menig, Skjold:
Ja. Og det behøver ikke nødvendigvis
koste penger, men heller kan det trenges
initiativ. Jeg synes det er lite kultur i
For svaret, men Garden og Velferden er gode på kultur.
Jeg savner mer musikk og koraktivitet. Her på
Skjold har vi startet et soldatkor som jeg dirigerer.
og samtidig drive profesjonelt og utnytte
personellet optimalt – så trenger
vi mer penger. Alternativt må noen
elementer tas ut. Helheten er viktigere
enn volumet.
– Er det realistisk å få mer penger?
– Ifølge Soria Moria-erklæringen til
regjeringen skal kulturbudsjettet være
én prosent av nasjonalbudsjettet
innen 2014. Tenk om Forsvaret kan
klare det samme? Da vil vi ha de pengene
vi trenger, sier Holmenes.
Det vil i så fall bety en budsjettøkning
på drøyt 60 millioner kroner.
Oberst Runar Gjerald ved Forsvarets
museer skulle gjerne hatt mer penger.
– Det betyr ikke at det vi gjør i dag er
dårlig. Vi kan ikke bare pøse på med
ny teknologi heller. Vi må vite hvordan
vi skal bruke den, sier han.
Målsettingen er at innen grunnlovsjubileet
i 2014 skal alle de syv museene
som tilhører Forsvaret være oppgradert.
– Vi trenger mer penger. Det er det
ingen tvil om, sier han.
Høsten store satsingsprosjekt – utstillingen
som skal stå i østfløyen på
Forsvarsmuseet – er for eksempel ikke
fullfinansiert ennå.
– Vi kjører på likevel. Vi er jo nødt til
å satse.
Tenker teater. Det er ikke bare museene
som vil satse. Også Jan Erik
Raanes, produksjonssjef i FAKT, ten-
«JEG SKULLE
GJERNE HATT EN
MER SYNLIG
MILITÆR KULTUR
HER. VI HAR IKKE
VÆRT FLINKE NOK
TIL Å UTNYTTE DET
POTENSIALET SOM
FINNES»
DAG STRØMSÆTHER,
OBERSTLØYTNANT
Sofia Karlsson (19), menig, Skjold:
Ja, kultur bør også brukes for å skape
trygghet og fellesskap. Jeg tror for eksempel
mange ville bruke et kunstrom.
Det ønsker vi oss.
Line Andreassen (39), sivil,
Bardufoss:
Visst trenger vi kultur, selv om det koster.
Selv om jeg ikke er noen stor kulturforbruker,
har kulturen betydning for
trivselen både for soldater og ansatte. Tenk for eksempel
om kinoen ble borte?
Aleksander Anderssen (23), menig,
Haakonsvern:
Det er artig å vise at man kan holde på
med andre ting enn soldatlivet.
Festningene representerer jo nasjonal
historie, så de bør man ta vare på.
Hans Olav Nygard (31), kapteinløytnant,
Haakonsvern:
Dette er jo et vidt spørsmål. Men kulturminne
og korps er med på å bevare historikken,
så vi trenger nok det.
Steffen Rasmussen (19), menig,
Haakonsvern:
Ja! Dette er viktig for å få Forsvaret
nærmere den sivile befolkningen.
ker bredt. Han ønsker seg flere kulturelle
virkemidler.
– Ta «Simons historie» som eksempel,
teaterstykket som ble satt opp i Sogn og
Fjordane i fjor høst. Stykket behandlet
relevante spørsmål som tok opp militære
dilemmaer. Tenk om vi kunne slippe
til når en kunstner tolker den virkeligheten
som våre styrker faktisk kjenner
på kroppen? Tenk om General inspektøren
for Hæren kunne kommentert realismen
i et utvalg filmklipp om krig?
Vi kan bruke kultur for å delta i samfunnsdebatten.
– Så kultur kan med andre ord brukes for
å fremme Forsvarets synspunkter?
– Det kan i alle fall brukes for å beskrive
det moderne Forsvarets egenart, for å
gjøre spillereglene synlige. Det kan være
ett virkemiddel for å forklare hvorfor vi
gjør som vi gjør. Kultur i Forsvaret er
nemlig mer enn bare å opptre i festlige
anledninger.
Mistet uniformen. I Halden savner
kommandanten Forsvaret. Det gjør derimot
ikke musikerne i det som en gang
het Divisjonsmusikken. Det blåser nemlig
medvind for Det Norske Blåse ensemblet
– orkesteret som overtok da
Forsvarets divisjonsmusikk ble lagt ned
i 2003 og Kulturdeparte mentet overtok.
– Vi har klart oss veldig bra, forteller
Grethe Vatved. ∞ ∞∞∞
F JANUAR/FEBRUAR 2009 37