aktuelt

More documents

Recommendations

Info

40 Grensen er nådd Han er norske myndigheters forlengete arm på grensen til Russland og har 40 år bak seg i Forsvaret. Nå er det slutt. Grensekommissæren hilser vennlig med et håndtrykk som klemmer besluttsomt men ikke brutalt. «Jøkjell», lyder presentasjonen med noe i nærheten av trøndersk trøkk, men med klang av beskjedenhet. Det JANUAR/FEBRUAR 2009 F er nesten så en skulle tro at denne røslige, men godlynte skikkelsen rett og slett har satt på en L først i navnet bare for høflig å slippe andre foran seg i alfabetet. – Da er vi her. Oberst Leif-Arne Ljøkjell har tatt oss med til Storskog iført kommissærlue og militært arbeidsantrekk og gjør holdt ved grensegaten i terrenget mens blikket streifer over det russiske vinterlandskapet. – Her må vi stoppe, men bare knips i vei. Fotoforbudet som var her tidligere, gjelder ikke mer. Jeg har selv vært med på å få skiltene fjernet. – Har du vært like kjepphøy på grensen bestandig?
– Nei. slett ikke. Da jeg var sjef på en grensestasjon her på slutten av 1970tallet, lå vi lavt i terrenget og var preget av trusselen fra øst. Likevel, litt kjepphøye var vi. Vi skulle jo stanse eller forsinke sovjetiske styrker om de forsøkte seg. Og det trodde vi for fullt alvor at vi ville klare. Vi lå 25 mann på Korpfjell med utsikt til grensen og trodde de ville komme. Nå i ettertid har mine russiske kolleger og jeg ledd mye av dette. De var jo like overbevist om at Nato ville angripe dem. – Da du hadde vendt tilbake som kompanisjef noen år senere, var du like nervøs? For det er vel ingen annen forklaring på at du klarte å rive i stykker et kodeark under en øvelse? – Huff, nei. Jeg dummet meg ut der. Vi var i ferd med å gjennomføre en alarmøvelse, og jeg som var kompanisjef, hadde mottatt konvolutten med det hemmelige innholdet. Tror du ikke jeg klarte å rive i stykker kodearket jeg hadde bruk for idet jeg skulle sprette konvolutten. Vel, det var bare å tilstå overfor staben. Øvelsen måtte vente på at jeg ilte tilbake til kontoret for å pusle sammen papirbitene. – Hva mer har du utrettet her? Du har jo nå vært grensekommissær i seks år? – Jeg tror jeg har bidratt til økt forståelse for kommissariatets rolle – både hos lokale og høyere myndigheter. Da jeg startet her, følte jeg at det hele var litt diffust. Samarbeidet på norsk side – mellom oss, politiet og den militære grensevakta – er blitt ryddigere. Men du vet, en slik kommissærrolle er ikke så synlig. Likevel, den er fortsatt viktig fordi russerne legger sånn vekt på den opprinnelige grenseavtalen, forklarer nordmannen, mens østmørket trenger seg vestover på et tidspunkt det sørpå fortsatt er lyse dagen. Grenseobersten, som ikke har hatt ambisjoner om å sikre seg noen generalsgrad før karrieren er slutt, kan takke russerne for at dette i det hele tatt er en offisersstilling. – Egentlig er det en norsk justissak, men da avtalen om samarbeid ble inngått for 60 år siden, med grensekommissær på begge sider, insisterte Russ - land på at de skulle være militære. – Har forholdet til russere endret seg de siste årene? – Ja, jeg synes samarbeidet er blitt mer kollegialt. Selv om vi har diskutert saker der vi har hatt ulikt utgangspunkt, har vi klart å finne løsninger som er gode nok på begge sider. I løpet av et normalår har vi ca 60 møter med russerne, forteller han. – Noen av utfordringene har vært å få kontrollen på russisk side til å fungere så godt at asylsøkere som opplagt ikke skulle ha sluppet over grensen, faktisk blir møtt med 'njet'. Russerne har ikke noe med Schengen-avtalen å gjøre, men de har likevel begynt å ta mer hensyn til at Norge har denne forpliktelsen. Ljøkjell forklarer at hovedhensikten med grenseavtalen mellom Norge og Russland er å unngå spente hendelser og konflikter. Han er ikke i tvil om at dette bidro til å dempe situasjonen i nord under den kalde krigen. Obersten snur ryggen til grensestolpe 230 og stikker nevene i lommene på en godt gjenknappet feltjakke. portrett Navn: Leif-Arne Ljøkjell. Født: 1949. Bor: Mosjøen. Sivil status: Gift og har to barn. Aktuell: Går av som grensekommissær etter seks år. «FOR MEG ER PENDLERLIVET EN LUKSUSTIL- VÆRELSE, OG JEG HAR IKKE SETT NOEN GRUNN TIL Å PLAGE KONA ALTFOR MYE MED MINE KORTE WEEKEND- BESØK» Det er ikke kaldt, men det er tilsynelatende den mest behagelige måten å rusle bort til kjøretøyet på. Unggutten Leif-Arne, som var den nest eldste av fem søsken, hadde slett ikke tenkt seg annet enn vernepliktstjeneste i Forsvaret. Hjemstedet på den tiden var Rindal kommune i Møre- og Romsdal, nærmest på grensen til Sør- Trøndelag. Familien var av lærer- og bondeslekt, men det var forstmann, politi eller psykolog som stod øverste på listen over mulig yrkesvalg. På fritiden var han opptatt av idrett og musikk. – Jeg var med på Orkdals juniorlag i fotball, sikret meg flere langrennspokaler på vinteren og dyrket lange joggeløp om sommeren, forteller mannen som ble en habil maratonløper. – Under skolegangen bodde jeg de siste fire årene på hybel og var med på å starte et såkalt shadowband som også spilte dansemusikk. Hvem skulle trodd det om en oberst som noen i dag vil si er i nærheten av å passe til betegnelsen treg, traust og trofast. De ville antakelig ikke kjent ham igjen fra den tiden da han lot håret vokse så langt det lot seg gjøre uten at faren gjorde alvor av trusler med saksen. – I klasserommet var jeg ingen mønsterelev, og det var ikke alltid det passet så godt å møte frem på skolen når bandet skulle forberede spilleoppdrag. Men fraværet reddet jeg meg ut av ved å låne mors håndskrift til en unnskyldende melding «hjemmefra», forteller solo- og rytmegitaristen, som bedyrer at han ikke fortsatte på den galeien, men har absolutt beholdt den humoristiske sansen og evnen til spøkefulle påfunn. Om noen hadde sett ham og hans russiske kollega skritte rundt en symbolsk grensevarde utenfor møtelokalet på norsk side med hånden til lueskyggen som militær hilsen, ville de antagelig tro at dette var en høytidelig handling og en kommissærtradisjon. – Det er bare tull, men vi hilser og holder en alvorlig maske, humrer obersten. Da det gikk mot slutten på tolv års allmenn skolegang, fortalte en venn av ham om den nye befalsskolen for infanteriet i Trondheim. Kanskje Leif- Arne også var interessert? Det var han, og han ble så motivert underveis at Krigsskolen var neste ∞ ∞ ∞ ∞ F JANUAR/FEBRUAR 2009 41
Page 1 and 2: annonse F JANUAR/FEBRUAR 2009 99 an
Page 3 and 4: annonse 3
Page 5 and 6: Forsvaret - en elbil-sinke Forsvare
Page 7 and 8: Gaza FOTOGRAFEN NILS EGELIEN (76) P
Page 9 and 10: aktuelt Foto: ERLING S. KRISTIANSEN
Page 11 and 12: 2008 var snittet 15 døgn med kateg
Page 13 and 14: Nye støvler til Sivilforsvaret. Di
Page 15 and 16: akkurat Av Jan Eirik Finseth nå Vi
Page 17 and 18: ∞ ∞ ∞ ∞ Mechanic F JANUAR/F
Page 19 and 20: ∞ VIKTIG MILEPÆL: - Norge var f
Page 21 and 22: annonse F JANUAR/FEBRUAR 2009 21
Page 23 and 24: ∞ ∞ RIBBE: Hvorfor spise juleri
Page 25 and 26: FEIL FOKUS: Det må bli slutt på a
Page 27 and 28: I denne spalten inviterer vi ulike
Page 29 and 30: Elbiler ■ En toseters elbil koste
Page 31 and 32: testpilot villet teste hvor langt j
Page 33 and 34: N FORCE ∞ 2009 blir Forsvarets ku
Page 35 and 36: kulturvirksomheten i Forsvaret skal
Page 37 and 38: dokument en om det for eksempel var
Page 39: «MÅLT OPP MOT EN KASSE KULER SKJ
Page 43 and 44: tet. Kanskje litt utålmodig. Men h
Page 45 and 46: Ikke et «showsted». - Dette er et
Page 47 and 48: annonser F JANUAR/FEBRUAR 2009 47
Page 49 and 50: ∞ F JANUAR/FEBRUAR 2009 49
Page 51 and 52: W. Bush har hatt. Generelt tror Tow
Page 53 and 54: Med færre parter, forhandlinger og
Page 55 and 56: Gull til minister og general. På s
Page 57 and 58: Militærkorps fikk komponistpris Fo
Page 59 and 60: Valg av kampflybase Hvorfor velger
Page 61 and 62: Ole-Bjørn Ørjasæter (19), menig,
Page 63 and 64: SKOR SEG for deg 60 personer skor s
Page 65 and 66: kultur Flyteknikerne i Luftforsvare
Page 67 and 68: dringen. Han reflekterer over tapte
Page 69 and 70: Foto: PRIVAT SAMISK: Nils Helge Tur
Page 71 and 72: Film og musikk Hvilket suksessrikt
Page 73 and 74: Videoøvelse på kokepunktet Det er
Page 75 and 76: I ENDRING: Det gode gamle militære
Page 77 and 78: - Ja, jeg vil si det. Det er så my
Page 79 and 80: STORT BEHOV: - Skal me få full eff
Page 81 and 82: Heidra med Kongens medalje. Arne Ol
Page 83 and 84: på vingene som følger opp hvert e
Page 85 and 86: Morgendagens luftledere. Kombinasjo
Page 87 and 88: INNSATSLØP: Richard Myhre var en a
Page 89 and 90: Klar for praksis. Nye kull med utsk
Page 91 and 92:
jeg tror mange vil se på det som p
Page 93 and 94:
fregatten INTERNETT PÅ BÅT: Nå s
Page 95 and 96:
MØTEØVELSE: Slik ser en kriseøve
Page 97 and 98:
delse orientert om sikkerhetstilsta
show all

aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?