aktuelt

Morgendagens luftledere. Kombinasjonen av teori
og praktiske utfordringer etterfulgt av refleksjon og
fokus på læring. Det skal være med på å gi kadettene
på Luftkrigsskolen (LKSK) utfordringer som gjør
at de utvikler seg selv – ikke bare på de teoretiske sidene.
Mulighetene er mange både når det gjelder
militær og sivil utdanning på LKSK. Søknadsfristen
for opptak er 15. februar og søknadsskjema finnes på
www.mil.no.
For mer informasjon se www.mil.no/luft
pliktige har det. Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS
Noen får en uforholdsmessig stor belastning
i førstegangstjenesten.
– Ideelt sett skulle vi gjerne ha fått
100 til 150 flere vernepliktige soldater,
men det er dessverre ikke mulig, forteller
Strandman.
Omlegging av tjenesten. Derfor ser
Strandman på en omlegging av hele
tjenestemønsteret for soldatene.
– Turnusordningen de har på Bodø
og Ørland fungerer meget godt, så vi
ser på om dette er mulig å overføre til
store deler av de andre avdelingene i
Luftforsvaret, sier Strandman.
Brigaderen ønsker imidlertid å
understreke at de vernepliktige generelt
sett er fornøyd med førstegangstjenesten
i Luftforsvaret, men at det
finnes forbedringspotensial for å gjøre
militærlivet til soldatene bedre.
Større utfordring. Under besøkene
kommer LUKS i kontakt med mange
soldater de selv har fordelt.
– Vi treffer igjen soldatene som vi har
plukket ut på de forskjellige avdelingene
og vi får snakket med arbeidskollegaer
på en annen måte enn bare på telefon.
Dette er viktig for å kunne kommunisere
bedre – både med de vernepliktige
og de som til daglig forvalter soldatene,
forteller Liv Strædet i LUKS.
Hun er hovedansvarlig for soldatforvaltningen
i Luftforsvaret.
Strædet forteller at gjennomgangstemaet
på avdelingene er lite ressurser
til å drive personellforvaltning, soldatutdanning
og misnøye med lang klareringstid
for soldatene.
– Det er en større utfordring å drive
personellforvaltning av soldater enn
befal. Soldater trenger ofte mer hjelp,
rettledning og en god samtale, forteller
Strædet.
«IDEELT SETT
SKULLE VI GJERNE
HA FÅTT 100 TIL 150
FLERE VERNEPLIK-
TIGE SOLDATER, MEN DET ER
DESSVERRE IKKE MULIG»
ØYVIND STRANDMAN
Regelverket lite kjent. Brigader
Strandman konkluderer etter besøkene
at det er varierende kunnskap ute på avdelingene
i forhold til hvordan man tar
vare på de vernepliktige.
Det gjeldende regelverk for forvaltning
av vernepliktige er lite kjent. De
vernepliktige kjenner heller ikke godt
nok til regelverket og deres rettigheter.
– Vi skal hjelpe til for å legge forholdene
best mulig til rette. Det er første
gang vi gjennomfører en slik besøksrunde,
men helt sikkert ikke den siste,
sier Strandman. ■
her &nå
LUFT
900 kvinner og menn har søkt
flyskolen. Det er bedre enn på flere
år, skriver major Ola K. Christensen.
Det nytter!
Nå gjenstår det riktignok å se på søkernes kvaliteter,
det vil si både innsats på skolebenken, høyde, magemål og
ikke minst personlige egenskaper – før seleksjonen settes i
gang. Det er imidlertid ikke poenget for undertegnede. At
over 900 ungdommer søker seg til noe av den beste utdanning
det norske samfunnet kan oppdrive – og der norske flyelever
gjennom tidene har hevdet seg svært bra sammenliknet
med sine fartsfylte utenlandske jevnaldrende, er ikke
noe som gir seg selv. Bak tallene skjuler det seg mye – og
mange.
Et stikkord: kampanje. En målrettet, sådan. Mens
Forsvaret til tider har vært «selvrekrutterende» der interesserte
så å si stilte seg i kø foran portene automatisk og der
den eneste markedsføringen stort sett bestod av glossy brosjyrer
i noen hyllestativer og en landsdekkende annonse noen
ganger i året, er det helt andre virkemidler som nå legges
til grunn når ungdommens oppmerksomhet skal fanges.
«OPPMERK-
SOMHET
GIR SEG
IKKE SELV»
Like før jul viste TV2 «Top Gun – oppdrag
Norge». Som første TV-teamet i verden,
hadde kanalen fulgt Europas beste jagerpiloter
gjennom den mest krevende utdannelsen
en F-16-flyger kan gjennomgå – bedre
kjent i luftkretser som Fighter Weapons
Instructor Training. Ingen tvil om at denne
type innslag har en rekrutterende effekt.
Akkurat som de forskjellige campene som gjennomføres.
Som i eksempelvis Bodø og på Ørland, der flygere stiller opp
og besvarer all verdens mulige og umulige spørsmål fra vitebegjærlig
ungdom. Der noen har skjønt viktigheten av at
fremtidens piloter kommer på skuddhold av dagens piloter.
Får dem i tale. Hører om yrkets fortreffelighet. Men også
medaljens bakside. På Kjevik kommer ungdom i kontakt
med både befalselever og garvede teknikere. Direkte dialog
gjennom et proft opplegg – som gir oppslag i mediene.
Hva ønsker jeg så å si med disse linjer? At oppmerksomhet
ikke gir seg selv. Tvert i mot kreves en planmessig og metodisk
tilnærming – over tid – og på bred front. Over år!
Dessuten at det å rekruttere koster tid og penger. Enkelte i
vårt eget system stusser faktisk litt over det. Og tenker at disse
midlene ville være bedre anvendt i form av flere timer i de
høyere luftlag eller noen flere runder på skytebanen. Men
skal vi i det hele tatt kunne fylle opp rekkene – med tilstrekkelig
antall dugandes kvinner og menn – nettopp for å kunne
fly eller være på skytebanen – må det altså graves i lommeboka.
Det nytter! Men selvsagt ikke bare i form av kampanjer ene
og alene. Et stikkord er vårt omdømme. Et positivt sådan.
Her har vi alle et ansvar. Samtlige medarbeidere, faktisk! Det
skader nemlig ikke å snakke positivt om arbeidsplassen sin.
Om institusjonen vår. Det nytter! Det også!
OLA K. CHRISTENSEN
MAJOR, PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER
I LUFTFORSVARSSTABEN
F JANUAR/FEBRUAR 2009 85