aktuelt

Ole-Bjørn Ørjasæter
(19), menig,
Heggelia:
På de mer sivile bilene
er det nok ingen
ulempe. Men på militære,
pansrede kjøretøy er jeg
skeptisk. Jeg ville testet bilene
grundig og funnet ut om de taklet
de krevende forholdene her oppe,
før jeg eventuelt hadde byttet.
Jens Støvne (23),
fenrik, Oslo:
Jeg ser ikke helt
bruksområdet, men
der det er mulig synes
jeg Forsvaret
skal gi gass – eller kanskje helst
strøm...
Der alle tenker likt, tenkes det ikke stort
Sjefen for Sjøkrigsskolen har ikke oppfattet de fleste poengene
til Odd Arne Nissestad, skriver Orlogskaptein Erik Irgens.
Kommandørkaptein Odd Arne
Nissestad har gjort et friskt forskningsarbeid
ved Norges Handelshøyskole (NHH)
om ledelse og lederutdannelse ved
Sjøkrigsskolen (SKSK). Oberst Kristian
Lund, sjefen ved Luftkrigsskolen (LSK),
går sterkt i rette med forskningsarbeidet i
novemberutgaven av Forum.
Bortsett fra at alt står bra til på LSK, er
det ikke lett å få fatt i hva obersten mener.
Først skriver han at det er verdt å lytte
til Nissestad. Noen spalter lengre nede
i artikkelen går obersten langt i retning
av å ironisere, mistenkeliggjøre
Nissestads motiver og forsøke å diskreditere
forskningsarbeidet hans. For meg
står ikke dette som et eksempel til etterfølgelse
når det gjelder debatteknikk og
akademisk redelighet.
Til saken. Odd Arne Nissestad har gjort
rede for at lederutviklingen kan gjøres
bedre ved SKSK. Slik jeg leser avhandlingen
hans, påviser han også hva som skal til
for at morgendagens militære ledere skal
fungere bedre i form av hva slags adferd
som kreves. Han påviser også hva slags
gruppekultur som skal til for å utvikle den
adferden som er nødvendig. Bare den ene
konklusjonen hans, at lederutviklingen
kan gjøres betydelig bedre ved SKSK, er
svært verdifull. Denne konklusjonen gir et
signal til endring. Slike endringssignal må
vanligvis til for å starte utvikling.
I sitt innlegg i Forsvarets forum snakker
sjefen ved LSK nesten utelukkende om
det militærfaglige innholdet ved LSK. I
doktoravhandlingen sin snakker
Nissestad nesten utelukkende om personlige
egenskaper, adferd, organisasjonsklima,
gruppedynamikk og andre forhold
som har med mennesker, menneskelige
relasjoner og vekst å gjøre. For meg ser
det ut til at storparten av poengene i
Nissestads avhandling er gått skolesjefen
hus forbi. Iallfall adresserer obersten hovedsakelig
helt andre forhold enn det
som er temaet for avhandlingen.
En helt konkret og nødvendig endring
som må til for å bedre situasjonen, er å se
til at kadettmaterialet blir mer forskjelligartet.
Et større mangfold krever igjen et
målrettet arbeid med organisasjonskulturen
for at mangfoldet skal kunne komme
til nytte. Jeg leser også Nissestad slik at
dominerende adferdsstiler hemmer snarere
enn fremmer en ønsket organisasjonskultur,
en moden kultur.
«FORSVARET HAR ETTER MIN
OPPFATNING TAPT HEGEMONIET
INNEN LEDERUTVIKLING DE
SISTE 20-30 ÅRENE»
Ledelsesforskningen har ikke klart å
påvise et sett ideelle lederegenskaper.
Likevel er det åpenbart at en del karakteregenskaper
er etterspurt og andre ikke
ved rekruttering av kadetter.
Eksempelvis initiativrikdom. I passende
grad er det positivt. For mye kan føre til
dominans og slik bli en utilsiktet bivirkning
av et ellers kanskje fornuftig utvelgelseskriterium.
Gjennom mangel på
mangfold har vi skapt en organisasjon
som er uniform og selvbevarende.
Dermed har vi langt på vei valgt bort innovasjonsevne
og evne til kritikk innenfra.
Forsvaret har etter min oppfatning tapt
hegemoniet innen lederutvikling de siste
20–30 årene og ser etter omdømmet ut til
å være på tur ned fra pallen. Det er trist.
Trolig er det forskning og nye ideer som
skal til for å gjenreise den tapte æren.
Derfor er det utrolig positivt at det har
vært takhøyde nok ved SKSK til at
Nissestad har fått utføre arbeidet sitt der.
Skolesjefen, kommandør Thomas
Wederwang, har all ære av dette og av sin
nøkterne og konstruktive reaksjon på resultatene
av Odd Arne Nissestads arbeid.
Orlogskaptein Erik Irgens,
forbundsstyremedlem i Norske
Reserveoffiserers Forbund
min
mening
Wilhelm Collett (26),
fenrik, Oslo:
Ja, selvfølgelig. Og jeg
synes våre elbiler bør
være fra Think, for å
hjelpe den produsenten
på beina igjen. Forsvaret kan
spille en viktig rolle for å bidra til
at næringslivet går godt.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Silje Myhre Agledal
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet
meniges
mening
Voksenopplæringens fremtid
Voksenopplæringen (VO) har i all tid hatt en uvurderlig
betydning for de vernepliktige inne til førstegangstjeneste.
Hos VO har soldater hatt mulighet til å ta
forskjellige fag for å styrke sin kompetanse, andre soldater
har valgt benytte VO til å ta kjørekort av ulike slag,
jegerprøven og jobbsøkerkurs. Alle disse tilbudene er
viktig for soldatene.
Det er et større fokus nå enn tidligere på at VO skal gi
tilbud til nye målgrupper. Det ser ikke
Tillitsmannsordningen (TMO) som et problem, men vi
ser med skepsis på at ansvarsområdene til VO øker uten
at det følger midler med utvidelsen. Innføringen av studiepoengsordningen
er et område de allerede tatt på seg
et større ansvar enn det de var tillagt, noe Forsvaret kan
være meget glad for. Et annet ansvarsområde VO har tatt
på seg, er at de i større grad ønsker å gi grenaderer og annet
befal et tilbud om etter- og videreutdanning. For
TMO er det viktigste at primærmålgruppen – de som er
inne til førstegangstjeneste – får et like tilfredsstillende
tilbud som tidligere. En kan stille spørsmål ved om de er
i stand til dette på en like god måte med økte ansvarsområder,
samtidig som de opplever stadige kutt i stillinger.
«VI SER MED
SKEPSIS PÅ AT
ANSVARSOMRÅ-
DENE TIL
VOKSENOPPLÆ-
RINGEN ØKER
UTEN AT DET
FØLGER NOEN
MIDLER»
I Forsvarsbudsjettet for 2009 er
ikke VO nevnt slik de har vært tidligere,
hvor det har vært presisert
at det skal tildeles øremerkede
midler for utdanningstilbud til vernepliktige
inne til førstegangstjeneste.
Også her kan vi stille spørsmål
ved om man i en presset økonomisk
situasjon vil prioritere å gi
soldatene det samme tilbudet som
de har fått tidligere.
TMO håper at Forsvaret ser på VO
som en viktig kanal for å gi soldater
en kompensasjon for tap av utdanning
og yrkespraksis som følge
av førstegangstjenesten. VO er en
viktig kanal for Forsvaret å vise at de tar samfunnsansvaret
ovenfor de førstegangstjenestegjørende på alvor.
Dette gjør de gjennom å kompetanseheve soldater som
skal tilbake til det sivile liv, et sivilt liv hvor de vil møte
utfordringer både på arbeidsmarkedet og ved ulike utdanningstilbud.
Til syvende og sist så handler det om at Forsvaret også i
fremtiden må verdsette VO for den betydningen den har
for landets soldater, og gi de soldatene et utdanningstilbud
de fortjener.
F JANUAR/FEBRUAR 2009 61