filosofisk supplement - Universitetet i Oslo

Ar t i k k e lSlavestaten– en revaluering av det norske nasjonale selvbildetAv Magnus LøvoldSer man paa forholdene udad, saa siger man altid medmegen styrke: vi vil ingen udenrikspolitik have. Jeg […]kan være enig i det, dersom man bare finder den rettebegrænsning for udtrykkets betydning, at opgaven maavære at holde os udenfor deltagelse i de kombinationerog alliancer, som drage os ind i krigseventyr sammenmed nogle af de europæiske krigerstater. 1- Utenriksminister Jørgen Løvland, 1905This reversal of the evaluating glance – this inevitableorientation to the outside instead of back onto itself – isa feature of ressentiment: in order to come about, slavemorality first has to have an opposing, external world, itneeds physiologically speaking, external stimuli in orderto act at all, - its action is basically reaction. 2- Friedrich Nietzsche, On the Genealogy of MoralityI en tale om Norges freds- og utviklingspolitikk som utenriksministerJonas Gahr Støre holdt på Norges fredssenter24. april 2006, hevdet han at Norge, på grunnlag avlandets geopolitiske og historiske forutsetninger og konsensusbasertepolitiske system, ikke har «annet enn et soleklartansvar for å være en nasjon for fred». 3 Nordmenn,hevdes det videre, som for kun 60 år siden opplevde å bliokkupert av en europeisk nabostat, men som siden verdenskrigensslutt har kunnet leve beskyttet mot væpnedekonflikter med andre land, «har en opplevelse av plikt ogansvar for å bidra til utvikling og fred for andre». 4 Plikt ogansvar er åpenbart moralsk ladede begreper, og de synes åforutsette en form for moralsk aktørskap. Men hvem er detegentlig som er bærere av ansvar overfor hvem? Med andreord: Hva slags relasjon er det egentlig snakk om her? Hvisman antar at utenrikspolitikk er «de av statens handlingersom enten er motivert av, eller påvirker, omverdenen», 5 såsynes Gahr Støres bruk av begrepsparet plikt og ansvar ålede ut i den antakelse at relasjonen mellom Norge qua statog omverdenen, er en moralsk relasjon. Hvis det da, somGahr Støre synes å antyde, er Norge som først og fremstbærer en plikt og et ansvar vis-à-vis omverden, og såledeser å anse som en moralsk aktør, så synes man å ha forutsatten form for norsk moralsk identitet. Hva, kunne man daspørre, karakteriserer denne moralske identiteten? I norskutenrikspolitikk eksisterer det tilsynelatende en rekkeidentitetsskapende og identitetsbekreftende nasjonale selvbilder,hvorav de eldste og mest utbredte er «selvbildenesom fredsnasjon, som et stort bistandsland og som en forkjemperfor multilateralitet gjennom FN-systemet – samletsett bildet av Norge som en altruistisk og uegennyttigstat». 6 Den norske utenrikspolitiske karakter identifiseresaltså som (1) fredsnasjonen, (2) bistandskjempen, og (3)multilateralisten – selvbilder som alle har en moralsk gehaltog som understøttes av en tanke om at Norge er uniktog eksepsjonelt i betydningen mer moralsk enn andre land– en tanke som for øvrig ikke er så uvanlig i internasjonalsammenheng. Imidlertid, Norge er et av relativt få landsom anser det som sin oppgave – som sin moralske plikt – åvære en fredens budbringer. 7På grunnlag av en slik observasjon kunne man spørrehvilken rolle moralen spiller i norsk utenrikspolitikk. Nårog hvorfor oppstod disse moralsk ladede nasjonale selvbildene?I sin tale rettferdiggjør Gahr Støre Norges utenrikspolitikkved å henvise til selvbildet som fredsnasjon, menhva sier dette egentlig om Norge? Norge hevder å væreen forkjemper for multilateralt samarbeid og støtter fremvekstenav internasjonal rettsregulering av forhold mellom20