filosofisk supplement - Universitetet i Oslo

An d e r s Ør e v i k Aa d l a n dsexuality has always been conceptualized on the basis ofmasculine parameters». 9Til liks med alt anna, meiner Irigaray. Heile den vestlegemetafysikken, heile den diskursive ordenen, er tufta påmannleg dominans. I denne fallosentriske ordenen finst deteitt kjønn som er definert ut frå seg sjølv, og Irigaray gjevdøme på dette ved å attgje somme av Freud sine synspunktpå det kvinnelege kjønnet, som ser kvinna som ein mangelfullmann, både anatomisk og psykologisk.«Does this mean that woman’ssexual evolution can never be characterizedwith reference to the female sexitself? All Freud’s statements describingfeminine sexuality overlook the factthat the female sex might possibly haveits own ’specificity’». 10 Irigaray meinerikkje at Freud ikkje kan telle så langtsom til to (mann, 1, kvinne, 2), men atdet for Freud er slik at det er mannensom er det verkelege kjønnet, det vil seiekjønnet med positive særdrag som definererdet, og som kvinna – «resten»/«detandre»/ «det uordentlege» – vert måltopp mot. «Freud does not see two sexeswhose differences are articulated in theact of intercourse, and, more generallyspeaking, in the imaginary and symbolic processes that regulatethe workings of a society and a culture». 11 Han serikkje to kjønn, av di den seksuelle forskjellen ikkje er tenktgjennom. Valden som vert øvd mot kvinna i den fallosentriskediskursen liknar valden i den maskulint dominerteseksualakta: Mannen etablerer lova for kva som skal skje,mannen formar diskursen, mannen approprierer kvinnaved å presse henne inn i ein fallisk orden, slik han appropriererhenne som handsubstitutt i samleiet. Kvinna kannyte samleiet, «[b]ut such pleasure is above all a masochisticprostitution of her body to a desire that is not her own,and it leaves her in a familiar state of dependency uponman. […] Woman’s desire would not be expected to speakthe same language as man’s; woman’s desire has doubtlessbeen submerged by the logic that has dominated the Westsince the time of the Greeks». 12 I denne logikken er detsærleg «[…] the predominance of the visual, and of thediscrimination and individualization of form […]». 13 somer framandt for kvinneleg erotisme. For det første av dikvinna får nyting meir av å røre enn av å sjå, som Irigarayser i samanheng med at i det ho kallar ein skopisk økonomihar kvinna ein passiv plass; «[…] she is to be theInntil den seksuelle forskjellenhar vorte tenkt gjennom,er penetrasjonen ein fullkomenignoranse overfor den potensielleåstaden for oppdaginga av kvinnelegseksualitet sin spesifisitet.Forholdet mellom ljoset, sjåinga,sanninga og ideen er eit strålandeeksempel på dominansen av detvisuelle i den mannlege diskursenog logikken. Heile den vestlegemetafysikken, heile den diskursiveordenen, er tufta på mannlegdominans. I denne fallosentriskeordenen finst det eitt kjønn somer definert ut frå seg sjølv.beautiful object of contemplation». 14 For det andre av diho aldri er eitt. Dette tyder mellom anna: I eit tradisjoneltkvinnesyn er kvinna ikkje ein gong ein – ho er ein mangelfullmann, kan hende nærmast ein brøk av ein mann?Kjønnsorganet hennar er inkje; det er ingenting å sjå der,det er berre eit fråver av det eine, mannlege kjønnsorganet.0 i staden for 1. Utover denne tradisjonelle matematikkenhevdar Irigaray at «She is neither one nor two». 15 Den skopiske/skoptofile/falliske/fallosentriskeøkonomien privilegerer det visuelle,det mannlege, det Like (eller identiske),og det Eine, og dimed vert kvinna sittkjønnsorgan så mystisk og uhandgripeleg:Det er ikkje 1, synleg penis. Dettegjeld imidlertid ikkje berre kjønnsorganet,det gjeld heile kvinna: «Rigorouslyspeaking, she cannot be identified eitheras one person, or as two. She resists alladequate definition». 16 Den mannlegediskursen om kvinna er dimed ein omgrepslegvald, å tvinge henne inn i dikotomiarog motsetnader som er framandefor henne.Vald i Platons livmorMe skal no forflytte oss til ein behaldarsom kan hende er opphavet til fleire dikotomiar. I TheEssence of Truth skriv Martin Heidegger om holelikningatil Platon. Det sentrale omgrepet i Heidegger si tolking avdenne likninga er aletheia, som er gresk og tyder sanning,men bokstaveleg: uskjultskap. Likninga vert delt inn i firestadium av Heidegger: Det første er situeringa i hola, korfangane berre ser skuggar av ting og ikkje har noko forholdtil korkje tinga som kastar skuggane, menneska somber tinga, bålet som brenn bak dei, eller kvarandre. Detandre er når ein av fangane i hola vert frigjord og tvungentil å sjå ting og ikkje berre skuggar, i tillegg til å sjå bålet.Dette gjer vondt i auga hans, og han vender difor attendetil den vande plassen sin framfor skuggane; «[…] thinkingthat these [… ]were in fact clearer [more visible] than thethings now being shown to him […]». 17 Han vender segvekk frå ljoset, vekk frå sanninga, vender attende til fangenskapen:«It is clear, therefore, that the essence of truthas unhiddenness belongs in the context of freedom, light,and beings, more precisely in the being-free of man, thelooking into the light, and comportment to beings». 18 Idet tredje stadiet vert han dregen ut av hola med vald, ogdet er dette som må til for at han skal sjå ljoset, i fleire26