filosofisk supplement - Universitetet i Oslo

Ma g n u s Lø v o l dtvunget til å lede Norge ut i krigseventyr med krigerstatenTyskland, fremmet kun fire år før okkupasjonen den positiveforestillingen om nordmenn som «[...] eit lite folk, ogvår røyst rekk ikkje langt, men vi lyt likevel alltid ropa, nærsagt so høgt vi kan, ropa ut dette at vi vil og må arbeidafor freden. Det er vårt ynske, for di vi vil fred og at detskal vera fred i verda». 21 Fredsnasjonen Norge ble m.a.o.født som en tenkt motpart til de europeiske krigerstater ogGahr Støres eget utsagn om at vi har «et soleklart ansvarfor å være en nasjon for fred» blir dermed et bekreftendeekko på det Halvdan Koht sa sytti år tidligere. Poenget erat denne forestillingen om en moralsk høyverdig fredsnasjonhar sitt opphav i en svak og lite levedyktig småstatsmangel på maktmidler. Opprinnelsen til fredsnasjonenspositive valør er en negasjon av det Norge var tvunget til ådefinere seg som motstykket til.«Humanitær stormakt»I et foredrag på Chateau Neuf 22. august 2007 foregaJonas Gahr Støre å ta et generaloppgjør med påstandenom at Norge skulle være et lite og ubetydelig land i internasjonalsammenheng. 22 Naturligvis – det kan vanskeligbenektes – er Norge relativt lite befolkningsmessig, mense! Hvis man legger til havområdene er Norge faktisk detfemtende største statlige landområde i verden. Og dessutener vi den sjette største bidragsyteren til FN, verdensfemte største oljeeksportør, verdens tredje største gasseksportør,verdens nest største fiskeeksportør og – endelig!– fra toppen av FNs levekårsundersøkelse kan vi sole oss iglansen av å være best i verden til å leve godt. 23 Man kanselvsagt diskutere hvorvidt Norge, objektivt sett, er lite ellerstort, men det som er interessant å bemerke i dennesammenhengen er det åpenbare behovet for å benekte enpåstand om at man skulle være en liten og ubetydelig stat iinternasjonal sammenheng. Å benekte egen underlegenheter, ifølge Nietzsche, et kjennetegn på at man har med slavemoralå gjøre. Selv om småstater som Norge, konfrontertmed verdens stor- og supermakter ikke er i stand til åuttrykke «their anger directly» så er de likefullt fullstendigi tråd med slavemoralen, «unwilling to acknowledge theirinferiority». 24Norges selvbilde som bistandskjempe og i særdeleshetbegrepet «humanitær stormakt» bekrefter dette behovetfor å benekte egen underlegenhet. Norge, hevdes det, ikraft av å være FNs sjette største finansielle bidragsyter,av å ha hatt over 50.000 borgere i fredsbevarende styrkerde siste 50 årene, av å være engasjert i en rekke freds- ogforsoningsprosesser, og i kraft av å være det landet i verdensom gir den høyeste andelen av vår bruttonasjonalinntekti bistand – er en stormakt på det humanitære området. 25Men, ifølge Arne Johan Vetlesen er det et særtrekk vedden nietzscheanske slavemoralen å gjøre «andres nød tilen karriærevei». 26 Og ved å utnevne seg selv til humanitærstormakt synes Norge å gjøre nettopp dette – ja, andresnød kan sies å bli «selve betingelsen for å ha noe å levefor, for å akte seg selv og bade i beundringen fra andre». 27Det er et velkjent faktum at Norges fredsengasjement girnorske diplomater en sjelden, men kjærkommen mulighettil å vise seg frem for toppene i State Department. 28 ToreNyhamar hevder sågar at Norge, i mangel på alternativer,har «måttet bruke virkemidler som humanitær bistand ogmegling fordi man ikke har andre ressurser til å påvirkeinternasjonale utfall i ønsket retning». 29 Vi ser her hvordande norske selvbildene på én og samme tid blir en karriereveiog et opphav til selvaktelse.Noe overraskende er det derfor å registrere at nåværendeutenriksminister Gahr Støre, i sin tale ved Norgesfredssenter, selv uttrykker skepsis til begrepet «humanitærstormakt». Men grunnen til hans skepsis er ironisk nok ilike stor grad i overensstemmelse med den nietzscheanskeslavemoralen som begrepet selv, da det egentlig er «stormakt»og ikke «humanitær» utenriksministeren reagererpå. Stormakter, får vi høre, «det er land som tar seg tilrette. Land som ikke legger vekt på å følge internasjonalespilleregler om disse skulle være i strid med egne nasjonaleinteresser. Land som velger å mene at fordi vi menernoe er riktig, så bør også resten av verden mene at det errett». 30 Gahr Støre gjør ikke her annet enn å gjenta detJørgen Løvland gjorde da han definerte Norge som motstykkettil de europeiske krigerstater, noe som er i perfektoverensstemmelse med slavemoralens reaktive og utlededenatur. Mishaget med å bli identifisert med stormaktene,«the birds of prey» – altså det som Norge per definisjonikke er – blir her så overveldende for Gahr Støre at han,til tross for at begrepet i utgangspunktet er ment som ethonnørord forsøker å kullkaste det.Norge som multilateralistI det ovenfornevnte sitatet distanserer Gahr Støre seg frastater som «ikke legger vekt på å følge internasjonale spillereglerom disse skulle være i strid med egne nasjonaleinteresser». 31 Det blir imidlertid nærliggende å stille detnietzscheanske spørsmålet om hvem som egentlig har interesseav at det etableres et sett med plikter, normer ogidealer som alle stater og individer skal anse seg forpliktetoverfor? Det er liten tvil om at Norge, i kraft av å være22