Sørkedalen - Plan

ygningslov fungerer etter hensikten, og at lovens hovedstruktur og bærende prinsipper står fast.Utvalget har likevel undersøkt om loven kan forbedres som redskap for å ivareta viktigesamfunnsinteresser. Det har blitt reist spørsmål om lovverket er godt nok til å sikre bærekraftigutvikling, herunder vern av biologisk mangfold, bærekraftig byutvikling og effektiv miljøvennlig brukav energi, og om det legger godt til rette for sysselsetting og gode levekår i tilstrekkelig omfang.Utvalget har vurdert hvordan reglene om arealstyring virker, og særlig om arealbrukskategoriene ogadgangen til å gi nærmere bestemmelser i forbindelse med kommuneplanens arealdel erhensiktsmessig ut fra forskjellige formål og oppgaver. Forholdet mellom kommuneplan ogreguleringsplan har blitt vurdert. Med dagens lovverk må man ofte ned på reguleringsplannivå for åoppnå ønsket utvikling i et område. Forslag til ny planlov inneholder imidlertid muligheter gjennombestemmelser om hensynssoner i arealdelen. Om loven vedtas som planlagt, kan man kunne oppnåmer gjennom en kommunedelplanprosess enn med dagens regelverk. Planlovutvalgets innstilling er nåavgitt. MD arbeider nå med utarbeidelsen av en Ot.prp og har som mål å avgi denne sensommeren2007. Et lovutkast er planlagt behandlet juli 2008.1.2.8 Kommunedelplan for SørkedalsvassdragetI 1992 la Etat for miljørettet helsevern fram et forslag til vannbruksplan for Sørkedalsvassdraget. Detvar opprinnelig forutsatt at vannbruksplanen skulle inngå i disposisjonsplanen, men den ble ikke ferdigtidsnok. Vannbruksplanen ble ikke realitetsbehandlet i kommunen, men er i dag et grunnlagsdokumenti arbeidet med å utarbeide en kommunedelplan for Sørkedalsvassdraget. Oslo kommune har nyligstartet arbeidet med en kommunedelplan for Lysaker- og Sørkedalsvassdraget. Planen skal lages isamarbeid mellom Oslo, Bærum og Ringerike kommuner, under ledelse av Friluftsetaten i Oslo. Detlegges opp til at planen skal være i tråd med plan- og bygningslovens krav til kommunedelplaner ogen tilpasning til ”Forskrift om rammer for vannforvaltningen” som trådte i kraft 1. januar 2007.Planområdet vil i Marka omfatte et belte på inntil 100 meter langs Bogstadvannet, Sørkedalselva,Langlielva og Heggelielva, med kilder, vann og større bekker.Det vises for øvrig til ”Oversikt over reguleringsplaner i området”. Se vedlegg.1.3 Enkelte juridiske forholdDriftsbygninger og ridehallerPlan- og bygningslovens § 81, angående etablering av driftsbygninger i landbruket, legger opp til enforenklet behandling av saker som faller inn under bestemmelsen jf. andre ledd. Med forenkletbehandling menes at tiltaket ikke trenger tillatelse etter pbl § 93, dersom det er sendt melding tilkommunen. Hvilke tiltak dette gjelder kan i noen tilfeller by på tvil. Avgjørende her blir om detaktuelle tiltaket kan sies å ha tilknytning til stedbunden næring og landbruksvirksomhet. Medveilederen Landbruk Pluss legges det til grunn en forholdsvis vid forståelse av landbruksvirksomhet.Dette spørsmålet har særlig blitt reist i forbindelse med oppføring av ridehaller i Sørkedalen, men kanogså aktualiseres om bygninger for industrielt husdyrhold. Miljøverndepartementet og LandbruksogMatdepartementet utarbeidet i juni 2005 en veileder kalt ”Plan- og bygningsloven og Landbrukpluss”. Veilederen gir noen holdepunkter for hvilke tiltak som kan regnes inn under LNF-formålet.Det oppgis to kategorier når det gjelder hestesenter og rideanlegg. Kategori 1 oppgir følgende tiltak:anlegg for oppstalling av hest, mindre ridehall og rideanlegg, inkl. utleie/utlån, hvis anlegget ertilpasset brukets størrelse og drift. Kategori 2 oppgir følgende tiltak: større hestesenter, ridehall ogrideanlegg.Følgende kriterier bør være oppfylt for at tiltaket skal inngå i LNF-kategorien:• Tiltaket må være knyttet til produksjon på gården eller det behovet gården har for varer og tjenester,eller det er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, reindrift,yrkesfiske eller lignende.• Virksomheten må være basert på og tilpasset gårdens eget ressursgrunnlag, for eksempel bruk av fôr,planter, trær, blomster, frukt, grønnsaker og andre råvarer produsert på garden samt videreforedling13