Sørkedalen - Plan

God byggeskikk i Sørkedalen kan regnes som beskjeden arkitektur fordi den underordner seg en helhetog er tilpasset en lokal sammenheng. Bygningsvolumer med mindre og oppdelte volumer er oftestlettere å innpasse i landskapet enn anlegg med større volumer.2.4 RegistreringerRegistreringsskjema er laget for nybygg og tilbygg bygget etter 1986. Vurderinger er laget medutgangspunkt i kriterier for lokalisering og utforming. Kriterier er vurdert og kommentert der de erspesielt sentrale og fremtredende. Registreringsskjema ligger som vedlegg.2.5 Vurdering av: Nye hus bygget på eksisterende tun2.5.1 Dagens gårdsbebyggelseSørkedalens bygningsmiljø er karakterisert ved gårdsbebyggelsen. Gårdene og de mindre plassene harbevart mange hus, og tun med seks til åtte bygninger er vanlig. Mange gårdstun inneholder hus fraflere tidsepoker, og fremstår som relativt homogene. En del hovedtrekk ved bebyggelsen, som farge,takvinkel, takform og vinduer er blitt overført gjennom flere generasjoner. Dette skyldes at de flestegårdene har hatt samme eier gjennom lang tid, og opprettholdelse av et aktivt husmanns- ogleilendingsvesen.2.5.2 Nye hus bygget på eksisterende tunDet er ikke satt noe tak på antall boligenheter for denne gruppen. Det ble forutsatt at fradeling av tomtfra eksisterende gårdstun ikke skulle skje. Tilpasning til eksisterende tun og krav til avløpsløsning bleforutsatt.Supplerende boliger på eksisterende tun fremstår med et variert uttrykk. De fleste nye hus er tilpasseteksisterende tun mht. lokalisering. Flere tun er supplert med ny bebyggelse i ytterkanter. Et par tunfremstår som mer helhetlige med et nybygg (eks. gnr.15/bnr.4: Østre Solberg). Andre nybygg får ikkeen god nok plassering på gammelt tun sett ut fra landskapstilpasning og arkitektonisk utforming(eks. gnr.13/bnr.7: Bakk). Høye grunnmurer og kjelleretasje er oftest ikke forenlig med godlandskapstilpasning på flat mark.De fleste nye hus innen denne gruppen har fått en form for tilpasning til lokal byggeskikk mht.kriterienes anbefaling, mht. form, takvinkel, rødfarge, og smårutete vinduer. Disse relativt like husenesynes å fremstå som etterligninger av gamle hus. I noen av eksemplene kan det være vanskelig å lese”vår tids arkitektur” i den nye bebyggelsen (eks. gnr.16/bnr.16: Lønnås). Det er nødvendig å stillespørsmålet om gamle tun ville blitt forringet, hvis et noe mer moderne uttrykk ble valgt på nye hustilknyttet gamle tun.Husene i denne gruppen er bygget i årene 1989 til 2006, og utgjør 12 nye hus.2.6 Vurdering av: Nye boliggrupper i tunPå plankartet er det avsatt 6 arealer med 6 boligenheter pr. gruppe (for 2 av arealene 4 boligenheter).Følgende arealer ble vurdert og foreslått for lokalisering av nye boliggrupper i tun: Lokkeberget,Lysebråten, Vennerhagan, Stubberud, Brennabakken og Grøttumsbråten (Fig. s.15). Før det skal gisgodkjennelse av byggemelding, må det foreligge godkjent reguleringsplan/bebyggelsesplan medbestemmelser, og plan for vann- og avløpssystem i samsvar med forutsetninger som er gitt i planen.Utbyggingsformen ble ansett som en prøveordning i begrenset skala, og ble foreslått fulgt opp ogevaluert.22