Sørkedalen - Plan

2.6.1 LokkebergetDenne boliggruppen er ett av de seks anbefalte tunene i disposisjonsplan for Sørkedalen. Det liggerrelativt langt inn i dalen, men uten å være eksponert i landskapet. Tunet består av seks hus som samlethar en innbyrdes fin plassering terrengmessig. Husene har jevnt over gode proporsjoner og fremstårmed en arkitektonisk variasjon. Boliggruppen har samlet fått en god tilpasning til den lokalebyggeskikk. Hvert hus har fått en arkitektonisk utforming som fremstår med en noe størredetaljrikdom enn de andre tunene. Sammenlignet med flere av de andre tunene har dette anlegget godeproporsjoner. Materialbruk synes jevnt over god. Nødvendig terrengbehandling er skånsomt utført.Garasjeanlegg fremstår med litt lange volum som gjør at adkomstareal kan virke litt goldt. Veggarealtil garasjeanlegg nyttes i tillegg som romdannende element inn mot tunets oppholdsareal. Denneboliggruppen, er det eneste eksempelet som klarer å formidle planens intensjoner om tunet som fellesuteareal.Konklusjon:Lokkeberget fremstår samlet sett som en meget godt tilpasset boliggruppe i landskapet.2.6.2 BrennabakkenDenne boliggruppen var den første som ble bygget på ett av de seks anbefalte arealene.Garasjeanlegget har fått en for dominerende og sentral plassering i anlegget. Garasjeanlegget blirboliggruppens feilslåtte tyngdepunkt. Garasjeanlegget har fått gress på taket, men anlegget blir ikkehyggeligere av den grunn. Hvert hus ligger spredt rundt parkeringsareal og garasjeanlegg.Boliggruppen ligger også for nær Sakariasveien. Husene forholder seg i liten grad til hverandre, pågrunn av store høydeforskjeller og en innbyrdes ustrukturert plassering. Terrenget er for kupert.Husene har en enkel utforming og har karakter av å være vår tids byggmesterhus.Boliggruppen Brenna som tunform er ikke godt nok tilpasset terrenget. Dette arealet burde ikke værtanbefalt utbygget med type firkanttun som forbilde. Boliggruppen fremstår verken som ett samlet tuneller som flere tun. En annen utbyggingsmåte for eksempel i form av et rekketun ville fungert bedreher.Konklusjon:Brenna fremstår samlet sett som en lite heldig tilpasset boliggruppe i landskapet.2.6.3 GrøttumsbråtenDenne boliggruppen er ett av de seks anbefalte tunene i disposisjonsplan for Sørkedalen og er detnyeste av boliggruppene som er bygget. Boliggruppen sto ferdig i 2006. Boliggruppen mangler denintimitet som kreves for at et tunanlegg fremstår helhetlig og med en samlet identitet. Det påfallende erat husene ikke synes å skulle forholde seg til hverandre. Terrenget er svakt hellende mot sørvest. Hverthus er så stort i volum og i form at de fremstår som eneboliger og tomannsboliger. Reell etasjehøydeblir på 3 etasjer. Formen på arkene er lite heldig for husformen. Kobberplater på balkonger ogkjettinger for takdrypp gir et ”storslagent” og kostbart inntrykk.Hvert hus er seg selv nok i anlegget. Tunformen blir her meningsløs. Tunet som skulle innby tilfellesskap og utgjøre det sentrale felles uteområdet synes å være dimensjonert for en brei adkomstvegog med biloppstillingsplasser ved hver bolig. Materialbruken i uteanlegget er for voldsom og hørerhjemme i et større offentlig anlegg. Uteanlegget får derfor et tungt og massivt uttrykk.Terrengbehandlingen rundt hver enkelt bolig er svært kritikkverdig. Det er en ”skjematisk”terrengbehandling med fokus utelukkende på arealet rundt hvert enkelt hus. Her savnes en samlet oghelhetlig forståelse av samspillet mellom hus og terreng. Dette er svært tydelig siden den valgtetunformen utgjør en hovedpremiss for utforming av boliggruppen. En vurdering av potensialet ilandskapet mangler. Det er derfor laget små og helt unødvendige terrengmessige overganger mellomflere eiendommer. Boliggruppen fremstår i sin form som et boligkompleks for 6 ”byvillaer på landet”.En fargesetting av boliggruppen i bruntoner fremstår samlet sett lite heldig her. Det er ikke gitt23