Sørkedalen - Plan

3.2 KulturverdieneI forbindelse med arbeidet med å vurdere behov for en bevaringsplan for verneverdier er det laget enoversikt av Byantikvaren over hva som finnes av registrerte, verneverdige kulturminner innenområdet. I vurderingen er det sett på dagens tilstand og sårbarhet.Sørkedalen er spesiell med en beliggenhet mellom mark og by. Beliggenheten innenfor markagrensahar gjort området skjermet for store utbygginger. Resultatet er et jordbrukslandskap som med unntakav Bogstad gård ikke preges av fredningsverdige enkeltmonumenter, men av en godt bevart helhet. 68tun er imidlertid oppført på gul liste og tre av dem er regulert til spesialområde bevaring. Det finnesytterligere tun og anlegg som bør vurderes for oppføring på gul liste som bevaringsverdige.Kulturminnene kan deles inn i kategoriene: gårdstun, kulturlandskap, samfunnsfunksjoner, industriellekulturminner, fritid og idrett, ferdselsårer samt forhistoriske bosetningsspor. Undersøkelser ogstikkprøver som er gjort viser at det ikke finnes noen god oversikt over Sørkedalen i dag.Registreringene er til dels gamle og ufullstendige, og favner ikke det mangfoldet av objekter somfinnes i dalen. Blandt annet er de arkeologiske undersøkelsene mangelfulle.Sørkedalen er preget av et tradisjonelt jordbrukslandskap hvor gårdstunene og kulturlandskapet inngårsom vesentlige elementer. Jevnt over har gårdene og plassene bevart mange hus, og tun med mellomseks og åtte bygninger er vanlig. Mange tun har fortsatt driftsbygninger knyttet til dyrehold. Ogsåsåkalte gamlestuer, vanligvis mellom 150 -300 år gamle, opptrer relativt hyppig.Et særtrekk i dalen er at tunene kan karakteriseres som relativt homogene. Dette skyldes sannsynligvisat en del hovedtrekk, slik som farge, takvinkel, takform og vinduer er felles, noe som delvis kan førestilbake til det faktum at de fleste gårdene har hatt samme eier gjennom lang tid.Bogstad gård er Sørkedalens viktigste anlegg. Det har svært høy egenverdi som fredet herregård medet av landets første engelske hageanlegg fra 1780-årene. Bogstad er også vesentlig for forståelsen avSørkedalens historiske struktur. Gården går tilbake til middelalderen og herfra ble Nordmarksgodsetsom inkluderte mesteparten av dalen forvaltet fra slutten av 1600-tallet. Et styrket vern avnaturverdiene i tilknytning til Bogstad gård ved regulering til spesialområde må også inkludereformålet bevaring. Kulturlandskapet rundt gården er et resultat av mange århundrers aktiv skjøtsel oghar svært høy kulturhistorisk verdi.Tradisjonelt har tunene ligget i et landskap som har vært preget av en allsidig drift. Åkre, enger,havnehager, røyser, gjerder, styvningstrær og bekker har utgjort viktige elementer. Det er dennekombinasjonen av relativt homogene tun og et variert kulturlandskap, som på mange måter utgjørSørkedalens egenart. Nyere tids jordbruk, gjengroing, deponering og planering av områder har ført tilet mer homogent og ensidig landskapsbilde.Selve gårdbebyggelsen er utsatt for press fra flere hold. Riving eller ombygging av bygninger somtilsynelatende har lav objektverdi, gjerne driftsbygninger eller uthus, vil forringe gårdstunenes verdi.En annen trussel er bygging av nye hus på eksisterende tun og i jordbrukslandskapet. En nybygningsmasse med en annen skala enn den opprinnelige bebyggelsen er ikke forenlig med bevaringav det tradisjonelle kulturmiljøet.3.3 Utfordringer i SørkedalenFølgende punkter framstår som særlige utfordringer i forhold til å ta vare på Sørkedalens natur-,kultur- og landskapsverdier:• Opprettholde et aktivt landbruk og stimulere dette til en skjøtsel av gamle slåttenger ogbeitelandskap for å hindre gjengroing• Ivaretakelse av biologisk mangfold• Tilrettelegge for friluftsliv og rekreasjon uten store inngrep33