Sørkedalen - Plan

More documents

Recommendations

Info

områder som er blitt skjøttet. Begrepet brukes ofte mer spesifikt for jordbrukslandskap (dyrket mark,slåttenger, beitemark). Verdien i kulturlandskapet henger sammen med ulik type skjøtsel, ogkulturlandskapet kan betegnes både som en naturverdi og en kulturverdi.Naturverdier brukes for å beskrive områdets betydning for biologisk mangfold. Et område med stornaturverdi er oftest en sjelden naturtype. Områder kan ha stor naturverdi ut fra at de inneholder myeopprinnelig natur. Andre områder kan ha stor naturverdi fordi de er skjøttet på en spesiell måte. I sliketilfeller er det nødvendig å fortsette denne skjøtselen for å ta vare på naturverdiene.Kulturverdier benyttes her for å betegne faste kulturminners historiske betydning og sjeldenhet. Fastekulturminner kan blant annet være gårdstun, rester av bygninger, forhistoriske bosetningsspor, gamleveifar og tekniske innretninger i landskapet. Kulturlandskapet kan i seg selv også betraktes som etkulturminne.1.5 Historisk utviklingSørkedalen bærer preg av å være et jordbruksområde som går flere hundre år tilbake. De eldstegårdene antas å være fra omlag år 1000 e. Kr, men det er først på 1600-tallet at Sørkedalen fremstårsom en aktiv jordbruksbygd.Fra begynnelsen av 1930-tallet begynte bøndene å eie sine egne gårder. De første to gårdene blefrikjøpt i 1932. Det er få aktive jordbrukere i Sørkedalen i dag. Ved forhandlinger for å få frikjøptgårdene ble det gjort et kompromiss mellom gårdeier og kjøper. Kjøper beholdt hus og tomt rundtdisse. Løvenskiold-Vækerø beholdt jorda. Dette har resultert i flest småbruk i Sørkedalen.Fram til 1950-tallet er det skogbruk som har utgjort hovedinntektsgrunnlaget i dalen. I dag vises sporav slik drift ved demningene som er oppført i forbindelse med tømmerfløting. Spesielt skiller to gamledemninger seg ut; Sloradammen fløtningsanlegg og Heggelivassdraget fløtningsanlegg.Sørkedalen har i flere tiår blitt brukt til rekreasjon og friluftsaktiviteter. Et skikart fra 1890 viserhoppbakker ved de fleste gårdene i Sørkedalen. I dag er flere av hoppbakkene borte og er blitt erstattetmed større anlegg som Wyllerløypa alpinanlegg og Sørkedalen idrettsforenings langrennsanlegg.Dalens knutepunkt ved veikrysset Sørkedalsveien-Ulvestugata har fungert som samlingspunktgjennom flere generasjoner med skole, kirke og butikk. Kirken er fra 1865 og er vernet etterkommunalt vedtak. Det finnes tre skolebygninger i området; Gamleskolen brukt fra 1861-1904,”Lokalet” fra 1904-1924 og dagens skole bygget i 1924. Gamleskolen og skolen fra 1924 er oppført påByantikvarens gule liste.I 1850 bodde det omlag 800 mennesker i Sørkedalen, i 1975 var det nesten 500 bosatte og i dag ertallet oppe i overkant av 660 på grunn av bygging av nye boliggrupper.1.6 Rekreasjon og friluftslivSørkedalens beliggenhet i et kulturlandskap mellom Marka og byen gjør området til et betydningsfulltrekreasjonsområde. Som rekreasjonsområde og innfallsport til Marka har dalen et tilbud til hele byensbefolkning. Friluftsaktivitetene innenfor området kan forenklet deles i to grupper. De som bruker naturog landskap som ressurs i seg selv og de som krever en eller annen form for tilrettelagt anlegg.Slalombakker, lysløyper, skianlegg og lignende synes å ha en høy og trolig økende brukerfrekvens.Disse to ulike gruppene kan komme i konflikt med hverandre. Den gruppen som ønsker tilrettelagteanlegg kan ødelegge for den gruppen som bruker landskapet og naturen som det er. Ofte er det desamme områdene begge gruppene i utgangspunktet finner attraktive. Andre forhold som er felles for15
egge gruppene er problemstillinger tilknyttet støy, økt trafikk, behov for større fysisk tilpasning (f.eksparkering) og fare for forurensning er fritidsaktiviteter. Økt ferdsel kan komme i konflikt medlokalbefolkningens ønske om et fredelig og trygt bygdemiljø.1.7 Landbruk1.7.1 EiendomsstrukturSørkedalen er en typisk jordbruksbygd innenfor Oslos kommunegrense og dette gjenspeiler seg ieiendomsstrukturen. Jord i Sørkedalen tilhørte Nordmarksgodset som eies av firmaet Løvenskiold-Vækerø. Jorden ble drevet av leilendinger og husmenn. Etter 1945 har oppsitterne påleilendingsgårdene forsøkt å erverve eiendommene etter jordloven. Av de 52 bruk som tidligere låunder Løvenskiold-Vækerø og Bogstad er 32 solgt til brukerne, 2 er nedlagt og 18 eies fortsatt avLøvenskiold-Vækerø. Av de solgte brukene er 10-12 solgt med lite eller ingen jord. Resultatet er blittat en tomt på 5-10 dekar med eksisterende hus er skilt fra, mens den øvrige jorden fortsatt eies avLøvenskiold-Vækerø. Oslo kommune har ervervet store eiendommer i den sørlige delen av dalen, menLøvenskiold eier fortsatt 2/3 av det totale arealet. Det har vært liten endring fra Disposisjonsplanen blevedtatt i 1986 til i dag når det gjelder forhold mellom eiendomsmasse eid av Oslo kommune,Løvenskiold og andre private eiere.Figur: Dagens eiendomsforhold16
Page 1: Oslo kommunePlan- og bygningsetaten
Page 5: ForordForeliggende rapport har blit
Page 8: 2.3.5 Tilpasning til lokal byggeski
Page 11 and 12: Disposisjonsplanen legger til rette
Page 13 and 14: Delmålsettinger:Evalueringen vil v
Page 15 and 16: Disposisjonsplan for Sørkedalen bl
Page 17: og/eller salg av disse.Punkter som
Page 21 and 22: 1.9 Sosial infrastruktur1.9.1 Skole
Page 23 and 24: I forbindelse med høringsrunden i
Page 25 and 26: God byggeskikk i Sørkedalen kan re
Page 27 and 28: detaljerte nok reguleringsbestemmel
Page 29 and 30: 2.9.2 LandbruksbygningerLandbruksby
Page 31 and 32: Et økt fokus på å gjenspeile en
Page 33 and 34: fagforum som kan møtes jevnlig for
Page 35 and 36: 3.0 DEL 3 VURDERING AV BEHOVET FOR
Page 37 and 38: • Bevaring av kulturlandskapet og
Page 39 and 40: For kulturminnevernet er oppfølgni
Page 41 and 42: vedtatt vil spesielt verneverdige o
Page 43 and 44: slik som f.eks kulturminner få sin
Page 45 and 46: UTRYKTE VEDLEGGOversikt over gjelde

Sørkedalen - Plan

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?