Sørkedalen - Plan

For kulturminnevernet er oppfølgningen av dagens bestemmelser ikke god nok. Ved en innskjerpingog tettere oppføling av eksisterende lovverk vil det være mulig å forhindre dette. Gjeldende planermed tilhørende virkemidler kan gi de fleste bygningene i Sørkedalen et tilstrekkelig vern.Svært verdifulle faste kulturminner må vernes gjennom regulering til spesialområde bevaring.Dagens bestemmelser gir ikke et vern mot endring av kulturlandskapet gjennom oppfylling dersomfyllingene har en mindre høyde enn 3 meter. Bestemmelsene gir heller ingen mulighet til å pålegge enaktiv skjøtsel av det kulturlandskapet en ønsker å ta vare på.Dagens bestemmelser gir heller ikke muligheter for å unngå inngrep i de svært viktige naturtypenemed opprinnelig natur som er registrert, da bestemmelsene f.eks. ikke kan hindre hogst i området.Ny lov om MarkaSom nevnt i del 1, er det under utarbeidelse ny lov for Marka. Den nye loven vil gi mulighet til å verneOslomarka med utgangspunkt i hensynet til friluftslivet. Den kan innbære en type vern som hindrerutbygging, men samtidig gjør det mulig å opprettholde landbruket, slik at natur- og kulturverdier somer avhengige av bruk, vil bli ivaretatt bedre enn ved vern gjennom naturvernloven.3.4.2 Landskapsvernområde etter naturvernlovenFormålsparagrafen §1 i naturvernloven lyder:”Naturen er en nasjonalverdi som må vernes. Naturvern er å disponere naturressursene ut frahensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen, og til at naturens kvalitet skalbevares for fremtiden. Enhver skal vise hensyn og varsomhet i omgang med naturen. Inngrep i naturenbør bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen ifremtiden bevares som grunnlag for menneskers virksomhet, helse og trivsel.”Naturen skal på den ene siden vernes for menneskene, på den andre siden er det også menneskeligaktivitet naturen skal vernes mot. Det er først og fremst de urørte områdene som beskyttes i form avnaturvernloven. Dette går klart frem av bestemmelsene for nasjonalparker §3 og naturreservater §8,som begge inneholder begrepet urørt natur. De vel 6% av landet som er vernet etter naturvernloven erkonsentrert til noen få store områder, i hovedsak på høgfjellet. 1Naturvernloven innehar også bestemmelser for vern av rørt natur, naturvernlovens §5 omhandlerlandskapsvernområder. Naturvernlovens §5 omhandler landskapsvernområder. Sørkedalen som helhetinneholder så store verneverdier at det kan være aktuelt å bruke denne paragrafen for deler av dalen. Ilandskapsvernområdene har det foregått synlig bruk, og det er resultatene av denne bruken som skalvernes mot ytterligere endringer. Det er det menneskeskapte landskapet man ønsker å bevare.Sørkedalens opprinnelige kulturlandskap preget av variert drift og homogene tun er det som er det somgjør det verneverdig som landskapsvernområde. De områdene som er mest aktuelle å regulere til andreformål enn landskapsvernområder gjennom naturvernloven er: Sørkedalselva med kantsoner opp tilPinsli/Stubberud, 3 grove spisslønn ved Åmot og skogmiljøer langs Langlielva. Med unntak avspisslønnene ved Åmot, er dette områder som kan sikres gjennom den påbegynte Kommunedelplan forSørkedalsvassdraget.Til et landskapsvernområde kan det fastsettes vernebestemmelser som ivaretar alle hensyn i forhold tilå unngå inngrep i området, også i forhold til uønskede endringer av fasader o.l. Det skal imidlertidnormalt ikke legges restriksjoner på eksisterende virksomhet i området som gjør vernemyndighetenerstatningspliktig.Et område innenfor en vedtatt reguleringsplan kan ikke vernes som landskapsvernområde.1 Statens kartverk 199836