Sørkedalen - Plan

2.12.4 Har kriteriene i Disposisjonsplanen fungert etter sin hensikt?Disposisjonsplanen som styringsredskapDet har vært tenkt at Disposisjonsplan for Sørkedalen skal være det nødvendige og tilstrekkeligestyringsredskap for utvikling i Sørkedalen. Disposisjonsplanen er juridisk hjemlet i”Kommunedelplan, Oslo kommunes del av Oslomarka”, vedtatt av bystyret 05.06.1991. I § 6 ikommunedelplanen henvises det til at ”boligbygging og annet”, bare kan tillates lokalisert somforutsatt i Disposisjonsplanen, og at det kreves bebyggelsesplan for mer enn èn boligenhet.Kriteriene i Disposisjonsplanen har samlet sett fungert konserverende både for type utbyggingsformog for den samlede boligutbygging i Sørkedalen. Det er de overordnede landskapshensyn i forhold tilivaretagelse av kulturlandskap og naturverdier som er blitt prioritert ved valg av kriterier.SaksbehandlingVed saksbehandling har det vist seg å være vanskelig å sørge for at bestemmelser knyttet tilbebyggelseplan har en tilstrekkelig detaljeringsgrad som blant annet ivaretar de lokale terreng- oglandskapshensyn og som i tillegg har klare og entydige bestemmelser for utfoming av hus.Det er nødvendig for å lage et helhetlig og godt fungerende boligområde. Spesieltboliggruppene Grøttumsbråten, Brennabakken og Vennerbakken fremstår som eksempler påboliggrupper som ikke er godt tilpasset terreng og landskap. I forbindelse med adkomstveier til enkeltenye boliggrupper i tun er det laget veitrasèer som ikke er godt nok tilpasset terrenget. Kravet til etsamlet garasjeanlegg bør vurderes fra prosjekt til prosjekt.Prosjektene er gjennomgående utformet innenfor Disposisjonsplanens rammer, men burde vært fulgtopp tettere og styrt sterkere for å sikre god terrengbehandling i denne type byggesaker. Det bør gjøresstore tilstrebelser for å ta vare på eksisterende bygningsmiljø og kulturlandskap og det å skape godeboligprosjekter som fremstår etter intensjonene.Foto: En godt tilpasset ark sett i forhold til ethus på 1 ½ etasje. Eksempel fra Bjelkerud.Foto: Store arker som gir et svært uheldigbygningsvolum på 3 etasjer. Eksempel fraGrøttumsbråten.I registreringsmaterialet av de nye boliggruppene er det tydelig at arker er blitt utformet som etdominerende volum på taket. Bestemmelsene sier generelt ingenting om arkutbygging på taket. Arkergir en annen volumopplevelse, og kan gi en ”ekstra” etasje til en bygning. Boliggruppen påGrøttumsbråten er bygget ut med for store arker og loftene er i tillegg hevet ulovlig. Dette gir hverthus en ekstra 3. etasje. Husene fremstår derfor uforholdsmessig høye.Det er i tillegg eksempler på lite koordinering av saksbehandling mellom Landbrukskontoret,Friluftsetaten, Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten. Dette gjelder spesielt håndtering av jordlovog plan- og bygningslov i samme sak. Det vil være nødvendig å igangsette en faggruppe eller et29