Snittkarakterer fordelt på bydelUllernVestre AkerNordre AkerNordstrandFr<strong>og</strong>nerSt. HanshaugenØstensjø4,114,094,043,993,983,933,89BjerkeSøndre NordstrandGrünerløkkaSageneStovnerAlnaGamle OsloGrorud3,683,673,663,633,623,573,563,783,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 4 4,1 4,2De høyeste gjennomsnittkarakterene finner vi i Ullern, Vestre Aker <strong>og</strong>Nordre Aker. Gamle Oslo <strong>og</strong> Grorud kommer dårligst ut. Andre bydelersom kommer dårlig ut er Søndre Nordstrand, Grünerløkka, Sagene, Stovner<strong>og</strong> Alna. Her er et svært tydelig mønster som deler byen i østkant <strong>og</strong>vestkant.6.1.2 UtdanningsplanerUtdanningsplaner forteller om ambisjoner <strong>og</strong> framtidsmål. I spørreskjemaetbåde i 1996 <strong>og</strong> 2006 er det et enkelt spørsmål: «Hvilken utdanning har dutenkt å ta?» Hvordan korresponderer utdanningsplaner med etnisitet <strong>og</strong>kjønn? Først endringer fra 1996 til 2006:<strong>Ung</strong> i Oslo – levekår <strong>og</strong> <strong>sosiale</strong> <strong>forskjeller</strong> 107
4035302520151050Hvilken endelig utdanning den enkelte har tenkt å ta 1996sammenliknet med 200627,533,6Akademiskhøyere grad11,310,6Akademisklavere grad14,68,5Videreg.allmennfag16,612,5Videreg.yrkesfag5,51,9Annet28,129,3Ikke bestemtmegCh Sq 479,9 DF=5 p=,0001996 2006En stor del av de unge har ikke bestemt seg. Ikke unaturlig er andelen somikke har bestemt seg blant annet avhengig av klassetrinn. I niende klassetrinner det hele 40,7 prosent som ikke har bestemt seg, i tiende 15,9 prosent <strong>og</strong> iførste videregående 30,4 prosent (2006). Usikkerheten faller altså dramatiskfra niende til tiende klassetrinn, for igjen å øke kraftig når de unge begynnerpå videregående. Dette sier noe om hvor usikre <strong>og</strong> søkende de unge er iforhold til denne tematikken. Videre er det grunn til å stille spørsmål vedhvor god prediktor slike fordelinger er for hvilket utdanningsløp den enkeltevil komme til å velge.Andelen som oppgir at de ønsker høyere akademisk utdanning har øktnoe, fra 27,5 prosent i 1996 til 33,6 prosent i 2006. Høyere akademiskutdanning er i spørreskjemaet definert som: «Universitet eller høgskoleutdanningav høyere grad (for eksempel lektor, advokat, sivilingeniør, tannlege,lege, psykol<strong>og</strong>, økonom)». Lavere akademisk utdanning er definert som:«Universitet eller høgskoleutdanning på mellomnivå (for eksempel cand.mag,lærer, sosionom, sykepleier, politi, ingeniør)». I fortsettelsen ser vi på dentredjedelen av utvalget i 2006 som har tenkt å ta høyere akademisk utdanning.Hvordan er fordelingen i forhold til kjønn <strong>og</strong> etnisitet.108– NOVA Rapport 6/07 –
- Page 2 and 3:
Ung i Oslo - levekår ogsosiale for
- Page 4 and 5:
ForordVåren 2006 blei det gjennomf
- Page 6 and 7:
InnholdInnhold ....................
- Page 8 and 9:
SammendragHva vil det si å vokse o
- Page 10 and 11:
familietyper ut fra kommunikasjon o
- Page 12 and 13:
Andelen fattige hushold er til dels
- Page 14 and 15:
Georg Herbert Mead (1974) har et be
- Page 16 and 17:
Sentrale levekårskomponenter som b
- Page 18 and 19:
ulike deler av byen fra 1996 til 20
- Page 20 and 21:
80706050403020100Om den enkelte er
- Page 22 and 23:
6050403020100Andel unge med innvand
- Page 24 and 25:
færrest i Indre Øst og Ytre Øst.
- Page 26 and 27:
Oslo, Sagene, Grorud og Alna. I Aln
- Page 28 and 29:
Beck (1992 2001) og Giddens (1991 1
- Page 30 and 31:
Det er til dels betydelig forskjell
- Page 32 and 33:
Andel som bor sammen med begge sine
- Page 34 and 35:
andre», og at «i vår familie svi
- Page 36 and 37:
Dimensjonene refererer til ulike fo
- Page 38 and 39:
sammenliknet med norsk ungdom, båd
- Page 40 and 41:
Samlemålet Tillit mot bosted 2006F
- Page 42 and 43:
eligion, klær, mat, rusmidler, pol
- Page 44 and 45:
Snittverdi for samlemålet Venneinn
- Page 46 and 47:
Igjen er variasjonene mellom ulike
- Page 48 and 49:
Figuren viser andel av de unge i pr
- Page 50 and 51:
og varierer fra 0 til 1. Den høye
- Page 52 and 53:
er derimot innvandrerguttene i fler
- Page 54 and 55:
Samlemål for kriminalitet fordelt
- Page 56 and 57:
Tilsvarende er det færre i 2006 so
- Page 58 and 59: litt redusert i alle bydeler. Minst
- Page 60 and 61: 1,41,210,80,60,40,21,13Samlemål fo
- Page 62 and 63: flere av jentene som kommer til ska
- Page 64 and 65: Flertallet av mobberne er gutter. D
- Page 66 and 67: 654321Om den enkelte er med på å
- Page 68 and 69: Andel som plager, erter eller fryse
- Page 70 and 71: 181614121086420Om den enkelte har b
- Page 72 and 73: 4 Rus4.1 Ulike typer4.1.1 Omfang og
- Page 74 and 75: 60Andel som sist år har brukt ulik
- Page 76 and 77: (50,8 prosent mot 44,7 prosent). Un
- Page 78 and 79: En grunn til at flere jenter bruker
- Page 80 and 81: 6050403053Andel som har drukket seg
- Page 82 and 83: 4.3 Marihuana og hasj - fordeling p
- Page 84 and 85: Igjen er tendensen tydelig i retnin
- Page 86 and 87: ungdommer er dette likevel et billi
- Page 88 and 89: gjøres et forsøk på å identifis
- Page 90 and 91: guttene som havner i denne kategori
- Page 92 and 93: Imidlertid kan fattigdom betraktes
- Page 94 and 95: Finner vi tilsvarende skeive fordel
- Page 96 and 97: født i et annet land. I denne grup
- Page 98 and 99: Andel (7,2 prosent) som ofte opplev
- Page 100 and 101: Andel som faller under en fattigdom
- Page 102 and 103: Kombinert fattigdomsmål med grense
- Page 104 and 105: Sammenhengene holder seg stort sett
- Page 106 and 107: 4,243,83,63,4Snittkarakterer i nors
- Page 110 and 111: 454035302520151050Andel som ønsker
- Page 112 and 113: I Vestre Aker er det 50,4 prosent s
- Page 114 and 115: 10,90,80,70,60,50,40,30,20,10Samlem
- Page 116 and 117: på samlemålet for Konsentrasjonsv
- Page 118 and 119: Tabell 6.2: Utsagn om skolen 1996 s
- Page 120 and 121: I alle tre etniske grupper er forsk
- Page 122 and 123: 7 Helsetilstanden7.1 Psykiske plage
- Page 124 and 125: Utsagn om psykisk helse. Andel som
- Page 126 and 127: Forskjellene både mellom kjønn og
- Page 128 and 129: Følgende figur viser fordeling på
- Page 130 and 131: Andel som sist uke har tenkt på å
- Page 132 and 133: 25201510Andel som har vært plaget
- Page 134 and 135: Korrelasjonen mellom målet for psy
- Page 136 and 137: - Den enkelte må ikke ha svart nei
- Page 138 and 139: En slik fordeling er ikke fullt ut
- Page 140 and 141: 8 Hva fant vi?8.1 Tilbake til utgan
- Page 142 and 143: er det en tydelig tendens i retning
- Page 144 and 145: ganger» måttet avstå fra turer m
- Page 146 and 147: ekreftende på et slikt spørsmål.
- Page 148 and 149: at de har drukket alkohol. En enkel
- Page 150 and 151: også store forskjeller ut fra etni
- Page 152 and 153: jenter. Best karakterer får de nor
- Page 154 and 155: kommer ungdom i Oslo Vest og på Et
- Page 156 and 157: innvandrerhusholda i Indre Øst fal
- Page 158 and 159:
Samtidig er det, om vi legger prose
- Page 160 and 161:
SummarySpring 2006 NOVA carried out
- Page 162 and 163:
LitteraturlisteAlsaker, F., D. & Ol
- Page 164:
Ziehe, T. (1982): Om narcissismens