Ung i Oslo–levekår og sosiale forskjeller

Oslo, Sagene, Grorud og Alna. I Alna er det bare en av fire ungdommer som«svært gjerne» ser at barna vokser opp der de sjøl bor.De unge har svært ulike opplevelser og tanker om den bydelen der debor. Hva er forklaringen? Er oppvekstmiljøet radikalt forskjellig fra bydel tilbydel? Oppvekstmiljøet er en størrelse som har bygget inn i seg mange delerav livet. Det handler om erfaringer og opplevelser knytta til det sosiale livetmellom husene – kameratskap, vennskap og gode ungdomsopplevelser. Enannen komponent er fysisk miljø i form av trafikk, arkitektur, støy og grøntområder.Ingen av disse forklaringene virker tilstrekkelige til å forstå hvorforde unge gir sitt nærmiljø så ulike karakterer. Ikke alle parkene er på vestkantenog alle bilene på østkanten. Tvert om, deler av vestkanten er tungtbelasta med støy og trafikk, mens store områder på østkanten – spesielt idrabantbyene – ytre sett tilbyr gode oppvekst- og boforhold.Spørsmålet blir hva som skaper tilknytning og lokalpatriotisme. Er detgode uteareal, grøntområder, nye husfasader, kulturhus, foreninger og friluftstlivsgrupper,– i det hele tatt den gode barndomsopplevelse som i noengrad kan dyrkes fram gjennom byplaner og offentlige tiltak? En annen typeforklaring kan ligge i at Oslo fremdeles er en by med tydelige klasseskiller.Vil vestkantungdom bo på vestkanten fordi det er finere og mer sosialtakseptert? Er det snobbefaktoren og behovet for å holde sosial avstand i denklassedelte byen som slår ut?I fortsettelsen skal vi drøfte en rekke andre tunge levekårskomponenter.Det gjenstår å se om de unge har andre gode grunner til å velge seg bort fraøstkanten når de skal ta stilling til hvor barna skal vokse opp. I hvilken grader det slik at dimensjoner som familieforhold, rus, kriminalitet, fattigdom,vold og opplevelser i skolehverdagen er ulikt fordelt mellom bydelene?Ung i Oslo – levekår og sosiale forskjeller 25