Ung i Oslo–levekår og sosiale forskjeller

Imidlertid kan fattigdom betraktes som et begrep eller en tilstandrelatert til hvordan andre har det. Den enkelte vil oppleve seg som fattig ellerikke i forhold til det samfunnet han eller hun lever i. Den britiske fattigdomsforskerenPeter Townsend hevder at fattigdom innebærer at den enkeltemangler: «resources necessary to permit participation in the activities, customsand diets commonly approved by society» (Townsend 1983:88). Den som ikkehar økonomi til å spise, kle seg og delta i samfunnet på en måte som eralminnelig akseptert, har en klar risiko for å oppleve eksklusjon, skam ogensomhet.Det er grunn til å mene at fattigdom som rammer barn og unge ersærlig alvorlig. Opplevelse av «annerledeshet» og eksklusjon kan sette varigespor. Barn og unge har dessuten få eller ingen muligheter til å påvirke sinegen situasjon og sine egne levekår. De er avhengige av voksne forsørgere. Idagens samfunn kreves det mer ressurser enn før for å delta i de aktiviteter ogsosiale sammenhenger ungdom flest deltar i. Det kan handle om bursdager,leirskoler, idrettsarrangementer, sommerskoler, musikkorps og annet. Fattigeforeldre har heller ikke i like stor grad råd til å kjøpe moteklær, sportsutstyr,mobiltelefon, PC, internett eller bøker.Vi kan skille mellom flere konsekvenser av fattigdom. Fattige foreldrekjøper mindre av de godene og tjenestene som sikrer familiens generellevelferd. Lav familieinntekt reduserer også de økonomiske ressursene som kanbrukes direkte på barna. Som en konsekvens kan det tenkes at unge frafattige familier i mindre grad har muligheter til å delta i sosiale aktivitetersammen med andre unge. Videre følger det trolig ofte et stigma med fattigdom.Kombinert med et sterkt kommersielt kjøpepress mot barn og ungeskapes antakelig en sosial avstand mellom de barn og unge som kan følgekjøpe- og forbrukskarusellen, og de som ikke kan det. Fremdeles er det enskam å være fattig. I denne sammenhengen utgjør innvandrerbefolkningenen særskilt utsatt gruppe. Flere norske studier viser at innvandrere er overrepresenterteblant familier med lave inntekter (Epland 2001, Ytrehus 2004,Skevik 2004, Øia, Skevik og Krange 2006). Vi har liten kunnskap omhvordan dårlig økonomi påvirker livet i innvandrerfamilier.I fortsettelsen skal vi prøve å peile inn indikatorer på fattigdom langs tospor. Det første sporet handler om husholdets økonomi. Hvor god råd harde enkelte familiene? Det andre sporet er mer knytta opp til fattigdom somen relativ og subjektiv størrelse. Opplever de unge at de ikke kan delta i, ellerUng i Oslo – levekår og sosiale forskjeller 91