Ung i Oslo–levekår og sosiale forskjeller

Alternativt kan det tenkes at når de unge svarer annerledes i 2006 sammenliknetmed 1996, skyldes det endringer i arbeidsmarkedet.På basis av faktoranalyse er det bygget opp et samlemål for skoletilpasning.Det inneholder følgende utsagn:Tabell 6.3: Samlemål for Skoletilpasning:- Jeg trives på skolen- Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen- Jeg blir ofte snakket til i timene fordi jeg forstyrrer undervisningen- Å møte venner er viktigere for meg enn å lære alt og gjøre det godt på skolen- Når jeg vet noe i timen prøver jeg å være blant de første til å rekke opp handa- Jeg kjeder meg på skolen- Det hender ofte at jeg ikke har gjort lekser- Å få gode karakterer er viktigAlpha: ,69De negative utsagna er snudd slik at høy verdi viser høy tilpasning og oppslutning.Målet går fra 0 til 3. For å oppnå verdien 3 må den enkelte ha svart«stemmer svært godt» på de positive utsagna og samtidig «stemmer sværtdårlig» på de negative utsagna. Bivariat korrelerer dette målet positivt medkarakterer (p=,17). To av disse utsagna blei ikke stilt i 1996. Det er derfor ikkemulig å foreta en direkte sammenlikning og se på endringer fra 1996 til 2006.Hvordan er fordelingen ut fra etnisitet og kjønn?Samlemålet Skoletilpasning mot kjønn og etnisitet 20062,32,272,22,192,121,952,0622,111,9421,971,992,112,051,91,81,7Norsk Innvandrer Blandet SnittNorske: F=75,9 p=,000 Innvandrere: F=75,8 p=,000 Blandet: F=5,9 p=,015Etniske forskjeller: f=167,4 p=,000Gutter Jenter Snitt118– NOVA Rapport 6/07 –