12.07.2015 Views

Ung i Oslo–levekår og sosiale forskjeller

Ung i Oslo–levekår og sosiale forskjeller

Ung i Oslo–levekår og sosiale forskjeller

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Georg Herbert Mead (1974) har et begrep om «de signifikante andre».De signifikante andre er bærere av kultur, verdier, kunnskap <strong>og</strong> erfaringer. Deter en rekke viktige andre rundt oss. I barndommen <strong>og</strong> langt opp i ungdomsalderenhar foreldrene en helt sentral rolle i den primære sosialiseringen. Påskolen møtes de unge av lærere <strong>og</strong> andre profesjonelle oppdragere. Det meruformelle ungdomsmiljøet med vennskap, samhold, konflikter <strong>og</strong> forelskelserer <strong>og</strong>så et læringssystem gjennom at de unge gjensidig utøver innvirkning påhverandre.Sosialisering, meningsdannelser i ungdomsmiljøene <strong>og</strong> utvikling av livserfaringskjer <strong>og</strong>så på helt andre måter. Østerberg (1998) poengterer atfysiske <strong>og</strong> materielle strukturer av typen domkirker, sentrumsbebyggelse,motorveier, T-baner <strong>og</strong> idrettsarenaer framstår som sosiomaterielle handlingsfelt.De materielle strukturene utgjør handlingsbetingelser som kommuniserer<strong>og</strong> henvender seg til menneskene i feltet. Fysiske omgivelser står i enmeningsformidlende relasjon til aktørene. Gjennom at de representerer«avbildninger» av kulturen bidrar slike strukturer til å befeste kulturelleforestillinger <strong>og</strong> til å understreke verdier. Generelt virker fysiske strukturer<strong>og</strong>så gjennom at de legger rammer for sosialt liv. Dermed får et ord somstorbyjungel et konkret meningsinnhold. Det er en «jungel» som gir heltspesielle utfordringer <strong>og</strong> læringsbetingelser.Et annet kjennetegn er at dagens norske ungdommer gjennom skolen,men spesielt gjennom medier, i større grad enn tidligere er orientert mot globale,<strong>og</strong> ikke lokale eller nasjonale referanserammer. Kommunikasjon <strong>og</strong>impulser vandrer på tvers av sted, landegrenser <strong>og</strong> sosiokulturelle skiller.<strong>Ung</strong>dom er i økende grad deler av transnasjonale eller overnasjonale ungdomskulturelletradisjoner <strong>og</strong> miljøer med særegne koder, språk <strong>og</strong> symboler.De overnasjonale ungdomskulturene har vanligvis sitt opphav i urbanevestlige <strong>og</strong> anglofilt inspirerte ungdomsmiljøer. Ofte benyttes sterke estetiskeuttrykk som identitetsmarkører. Eksempler er ulike musikalske stilarter, klesmoter,ekstremsport <strong>og</strong> annet. Denne typen ungdomskulturer kjennetegnesved at den opprettholdes på måter som stort sett ekskluderer andre aldersgrupper(Berkaak <strong>og</strong> Ruud 1994). Den store verden der ute har kommetnærmere <strong>og</strong> er samtidig helt konkret en del av det lokale. Slik viskes noen avforskjellene mellom by <strong>og</strong> land <strong>og</strong> mellom sentrum <strong>og</strong> periferi ut.1.1.2 Sosiale <strong>forskjeller</strong>Det går noen lange spor eller linjer tilbake i Oslos historie – med konsekvenser<strong>og</strong>så for dagens oppvekstsituasjon. I Oslo er mye av landets kulturelle<strong>Ung</strong> i Oslo – levekår <strong>og</strong> <strong>sosiale</strong> <strong>forskjeller</strong> 13

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!