og psykisk. Med de mange nye distriktsfengsleneble det mer fokus på atde skulle sone alene, og reflektere oversine dårlige handlinger, sier Isaksen.– Frihetsberøvelsen ble det primærei den nye fengselsstraffen etter Criminallovenav 1842 – og påvirkning avfangens sinn. Det lå en slags omsorg forfangene til grunn for cellesystemet,men i bunn og grunn var tanken omstreng isolasjon inhuman. På mangemåter kan du si det var den langsommestarten på den moderne tanke om rehabiliteringav fanger, sier Isaksen.1860-fengslene dannet ifølge forfatterenryggraden for det norskefengselsvesenet i godt over 100 år.– Etaten var lenge budsjettmessignedprioritert. Bortsett fra at det blelagt inn strøm og vann, var fengslenestort sett uforandret i et århundre.Bygningene ble nedslitte og usanitære,sier Isaksen.Endring kom først da den storeetterkrigsgenerasjonen gjorde seggjeldende i fengslene på 1960-tallet.– Det var et yngre, mer aktivt ogurolig klientell enn tidligere. Fangetalletøkte og klientellet hadde nyevaner. Det var også i denne tiden atnarkotika sivet inn i fengslene, fortellerIsaksen. Det forekom oftere bråkog voldsbruk enn tidligere. Rømningerved overfall og voldsbruk motbetjeningen økte i omfang.– Det måtte dødsfall til før myndighetenetok konsekvensen av dette.Bemanningen ble økt, og de gamlefengslene ble modernisert for å bedreforholdene for de innsatte, forteller han.Radikale endringerKnut Even Isaksen var selv fengselsbetjenti løpet av denne moderniseringen.Han dokumenterte det han så vedå ta mange bilder av de gamle bygningene,som sammen med hans studentavhandlingeni spesialfag, ble til boka«Fengselsforhold og fangebehandling iRomsdal gjennom 250 år» i 1998.«Oppfølgerboken» fra <strong>2012</strong> tar for segÅlesund fengsel som et bilde på utviklingav kriminalomsorgen her til lands.Vanlig arrestrom i 1860-fengslene, også kalt «Borgercelle» i fengselet i Bergen(1926) Borgercellene var romsligere og hadde stort vindu. (Foto: UiB, Knudsensamlingen)Det var i brukogså som bystyresalog politikammer samtidig”som det var fengsel– Hvem som bebor fengslene, hvade sitter for, hvordan de sitter oghvordan de ansatte har det, har forandretseg radikalt i fengselsvesenetshistorie, sier Isaksen.I boken forteller han blant annethvordan fengselsansatte frem den tilden nye straffeloven i 1902, da driftenav lokalfengslene ble overtatt avstaten, så og si var livsbundet tilfengslene de jobbet i.– De ansatte, justisvaktmesteren ogslutteren, fengselsbetjenten som haddenøklene, hadde boplikt i tjenestebolig ifengselet. Slutteren satt til og med i enegen celle inne i selve fengslet. De varpå jobb 24 timer i døgnet, syv dager iuken, året rundt. Livet deres var åbetjene fengslene, sier han.Han mener fengselsbetjenten varen tjener og at han var like ufri i sittyrke som dem han skulle passe.BorgerskapscellenEn annen slående forskjell var egneceller for de rike: «Borgerskapscellene».– Den mildeste form for fengselsstraff,«straffearrest», var forbeholdtde bedre stilte i samfunnet. De skulleha større og bedre utstyrte celler ogstørre frihet. Hans Jæger ble dømt tilstraffearrest for sin bok Christiania-bohemen,og sonte denne i enborgercelle i fengselet i Møllergata19. Der hadde han bedre plass ennvanlige fanger og hadde med seg egetmøblement, malerier, bøker og kunnei større grad bestemme standardenselv, sier Isaksen.Tidens tenkning rundt straff gjenspeilesogså i dommene.– I et samfunn med større klasseforskjellervar eiendomsretten langtsterkere beskyttet, og følgelig var detlangt flere av fangene som satt forvinningsforbrytelser enn i dag, sierforfatteren.22 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2012</strong>
Hva som er en sedelighetsforbrytelseneer også sterkt endret i løpet av 150år. I dag er det først og fremst voldtektog overgrep som straffes. I sedelighetskapitteleti Criminalloven av 1842var det blant annet straffbart å få barnmed flere menn utenfor ekteskap og åbo sammen uten å være gift.– Menn ble dessuten straffet for«natløberi», sier Isaksen.Dessuten var det hjemmel for åidømme fengselsstraff eller risstrafffor barn ned til ti år.– I fengselet i Møllergata 19 varrising av barn nærmest en daglig foreteelsei denne perioden, sier han.Rehabilitering av fangerMye ble endret i fengselsloven av1957. Den la opp til mindre isolasjon.– Men skulle motvirke isolasjonens«skadelige pasifisering» gjennomstørre grad av aktivisering og fellesskapmed andre. Det ble flere fellesrom,biblioteker og treningsrom, forklarerIsaken.Tanken er at den innsatte skal taansvar for seg selv og føres tilbake tilsamfunnet.– Dette ligger til grunn for at vi ivåre dager bygger fengsler i størreomfang enn noen gang siden denstore reformen i 1860-årene. Fengslenei Ringerike og Halden er resultaterav denne nye tankegangen, sierIsaksen.Også bruken av fengselsbygg harendret seg.– I dag er fengslene institusjoner ien samordnet etat. Slik var det ikkeetter at 1860-fengslene var bygd. Devar lokalt drevet og ble tatt i bruk tillangt mer enn bolig for fangene. Ålesundfengsel var blant annet i bruk ogsåsom bystyresal og politikammer samtidigsom det var fengsel, sier Isaksen.Det hendte at man lot familiersom ble husløse på grunn av brann boJuristKongress<strong>2012</strong>-ann-177x128LedigePlasser_Layout 1 15.10.12 12:25 Side 1i fengselet, og det ble også ofte brukttil å internere gale.– Fengslet var den gang en sosialinstitusjon, der man plasserte personerog gjenstander som ikke hørtehjemme noe annet sted, sier Isaksen.Justisdepartementet tok etterhvert den faglige kontrollen overlokalfengslene fra 1880-årene av. I1904 tok staten over driften.– Også i dag vil samtidens syn påstraff, hvem som sitter i fengsel og forhva, være med å prege kriminalomsorgeni Norge, sier Isaksen.– Jeg tør ikke spekulere i hvordan,men fremveksten av økonomisk kriminalitet,faren for terror, terrorangrepet22. juli og den raskt økendeandelen utenlandske fanger i fengslenepå slutten av 00-tallet kan allevære faktorer som kommer med ifremtidige historiebøker om norskefengsler, sier Isaksen til <strong>Juristkontakt</strong>.www.sandnes-media.noDet er fortsatt noen ledige plasser…www.juristkongress.no29.-30. november <strong>2012</strong>Thon Hotel Arena, Lillestrøm2 012 JURISTKONGRESSNORGES JURISTFORBUND