Juristkontakt 8 - 2012

Vil bruke offentlig kjøpemakt– Det må legges bedre tilrette for etiske krav vedoffentlige innkjøp. Det offentligehar nok vært mer opptattav hindringer enn av handlingsrommetpå detteom rådet, sier advokat TrineLise Fromreide i PWC ogseniorkonsulentene IngridBjerke Kolderup og JennyÄhlström i Direktoratet forforvaltning og IKT (Difi).Av Ole-Martin GangnesDet offentlige Norge kjøper inn varerog tjenester for mer enn 380 milliarderkroner årlig og har dermed storkjøpemakt. Men det er forskjeller påhvordan denne makten brukes til åfremme etisk handel. Noen størrestatlige virksomheter, som helseforetak,stiller etiske krav til leverandører.Når det gjelder de kommunale innkjøpene,som utgjør rundt 40 prosentav offentlige innkjøp, avdekker en nyrapport at det er lite fokus på etiskhandel.I organisasjonen Framtiden i vårehenders rapport ”Store ord – etikkfattighandling», som ble lagt fram i september,avdekkes det at det bare erunntaksvis kommunene stiller etiskekrav til leverandørene:Ved om lag 95 av 100 anskaffelsersom gjøres i den største kommunen ihvert av landets 19 fylker, blir detikke stilt noen etiske krav til leverandørene.I tre av disse kommunene stillesdet aldri noen etiske krav til leverandørene.Framtiden i våre hender peker åen rekke forhold som kan foregå hosleverandører som ikke blir pålagtetiske krav: varer produsert av barn,fagforeningsknusing, tvungen overtid,ekstremt lave lønninger, helsefarligearbeidsforhold, manglende sikkerhetpå arbeidsplassene, diskriminering ogundertrykkelse, bruk av trusler ogfysisk og psykisk straff.De totale offentlige anskaffelsenerepresenterer et enormt antall vareanskaffelser,og produksjonen av dissevarene involverer millioner av mennesker,heter det i rapporten.Framtiden i våre hender mener lovpålegger veien å gå for å få til etisk handelved offentlige innkjøp.Regjeringen har siden 2007 vurdertet slikt lovpålegg for både statlige,fylkeskommunale og kommunaleinnkjøpere, men det har blitt medvurderingene så langt. Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet(FAD) opplyser i forbindelse medrapporten overfor Dagsavisen at man”så langt ikke har funnet noen godløsning for hvordan dette skal fungerei praksis».Større handlingsromAdvokat Trine Lise Fromreide i PWCog seniorkonsulentene Ingrid BjerkeKolderup og Jenny Ählström i Direktoratetfor forvaltning og IKT (Difi)jobber alle med feltet etisk handel.Advokat Trine Lise Fromreide rådgirkunder og klienter som sitter på innkjøpssiden.Ingrid Bjerke Kolderup ogJenny Ählström i Difi arbeider blantannet med å utarbeide bedre verktøyog veiledning for offentlige innkjøpere.– Det er akseptert at etiske hensynkan vektlegges ved offentlige anskaffelser,men det har rådet usikkerhet ihvilken grad etiske hensyn kan vektleggesog hvordan kriterier skal utformesi en innkjøpsprosess, sier TrineLise Fromreide.De tre mener handlingsrommetfor å stille etiske krav er større ennFramtiden i våre henders rapport”Store ord – etikkfattig handling”viser det at det bare er unntaksvisat kommunene stiller etiske krav tilleverandørene.mange innkjøpere tror – hvis viljen erder.Fromreide viser blant annet til enEU-dom fra tidligere i år.– Domstolen ga klart uttrykk forat det offentlige kan velge kriteriersom er basert på sosiale eller miljømessigehensyn så lenge man ikkeutelukkende viser til konkrete sertifiseringsordningereller navngitte leverandører.Ingrid Bjerke Kolderup og JennyÄhlström mener det offentlige bør gåforan ved sine innkjøp, men at det harvært for lite diskusjon i det offentligeom temaet.– Man har nok også vært meropptatt av hindringer enn avhandlingsrommet. Man har vært liteflinke til å være offensive og utviderettsområdet, sier de tre.En kikk i Doffin-basen (en databaseder det offentlige inviterer leve-34 Juristkontakt 8 • 2012