Juristkontakt 8 - 2012

”Næringslivet måtenke jus som deler avrisikostyringen. Særligfremmed er den tankenfor små- og mellomstorevirksomheter– De mest populære valgemnenevi har ved BI er juridiske fag. I tilleggkommer mange aktører fra næringslivetsom kommer inn og tar kurs påBI, og også blant disse er det storetterspørsel etter juridiske fag, ifølgeBråthen.BI har store videre- og etterutdanningskursi arbeidsrett, eget masterkursi skatte- og avgiftsrett og forskjelligestyrekurs.Kommersiell verdenManaging partner Thomas Nordby iArntzen de Besche er enig i at norskejusstudenter har bruk for mer kunnskapom denne anvendelsen av jussen.– Den største utfordringen tilnæringslivet i dag er å skaffe segkunnskap om jus, sier Nordbye.– En av løsningene på det skrikendebehovet er at det undervises imer målrettet jus på BI eller andreskoler. De juristene som kommer utav jusstudiene er ikke trent i denkommersielle forståelsen. Vi setterinn ressurser på det allerede når vi fårinn traineer. Utfordringen for advokateneer å tenke kommersielt. Jussenvirker ikke i et vakuum, men sammenmed bransjeerfaring, sier han.– Klientene er ikke interessert i jusog et notat på ti sider om hva somikke går, og hvorfor det ikke går. De erinteressert i en side med hva som gåran. Næringslivet trenger å forstå jusnoe, og juristene trenger å forstånæringslivet bedre.Vidsyn viktigTorbjørn Gjerde, juridisk direktør iFokus Bank, er noe mer skeptisk til etJuristene som kommer ut avjusstudiene er ikke trent i denkommersielle forståelsen, sierManaging partner Thomas Nordbyi Arntzen de Besche.jusstudie med for mye forretningsjus.– Det er grenser for hvor mye mankan favne over i løpet av en sammenhengendestudieperiode. Personligmener jeg at det er viktig at det juridiskestudiet fortsatt gir en bred innsikti juridiske emner, og derved girstudentene et perspektiv som gårlangt ut over den rene næringslivsjuss,sier Gjerde.Han viser blant annet til at forståelseav rettssamfunnet i videre forstand,herunder forvaltningsretten ogprosessrett, gir juristene et fundamentsom de kan stå støtt på når de senerespesialiserer seg innen forskjelligerettsområder.– Tilpasningen til næringslivet kanbedriftene selv stå for i etterkant.«Learning by doing» er ofte den bestelæring, sier Gjerde .Skriker etter juristerMen både Gjerde og Nordby er enigmed Bråthen i at næringslivet skrikeretter jus og jurister.– Næringslivet har et enormtbehov for jurister, sier Nordbye.– Behovet for næringslivsrettetjuridisk kompetanse er stort og harvært sterkt økende de siste femtiårene.Begge ser økende rettsliggjøring,økt internasjonalisering og øktbevissthet om rettigheter som eteksempel.– Veien til en domstol er blitt kortereenn den var. I finansnæringenmerker vi at det er langt mindresperre mot å prøve ting rettslig enndet var før, sier Gjerde.Nordbye er av samme oppfatning,og viser blant annet til hvor mangeflere klagesaker det har blitt påoffentlige anbud.De er også samstemt om at det erfor lite forebyggende bruk av jurister ibedriftene, særlig i de små og mellomstorebedriftene.– Juristene kommer ofte inn sombrannslukkere når krisen er faktum.Årsaken til det lave juristinnslaget ermuligens at økonomer har kommetinn og fått dominere i mange småbedrifter mens de vokser frem.Næringslivet burde hyre inn juristertidligere, som en forsikringspremiemot alt som kan gå galt. Jus beskyttermot bøter og straff, renométap og kangi konkurransefortrinn.Nordby er helt enig.– Det må tenkes brannsikringfremfor brannslukning. Det egentligepoenget med å bruke jurister inæringslivet er for virksomheten åunngå i havne i konfliktsituasjoner.Næringslivet må være bevisst på detteog tenke jus som deler av risikostyringen.Særlig fremmed er den tankenfor små- og mellomstore virksomheter,sier han, og advarer mot å«glemme» jussen.– Å havne i en rettslig konflikt erkrevende og gir kostbare prosesser.Hadde man hatt kunnskap om jussentidligere hadde man unngått mangesanksjoner. Juristene hadde skapt merverdier ved å være tidligere inne imange firmaer. Jo høyere kunnskap vihar om næringslivet, jo riktigere rådgir vi, sier han.Juristkontakt 8 • 2012 45