Juristkontakt 8 - 2012

Uenighetom jusutdanningens fremtidI desember leverer en statligarbeidsgruppe en rapport omjusutdanningen mot 2025.Uenigheten er stor, blantannet om en todeling av jus ibachelor- og mastergrad, omantallet spesialfag og hvormange jurister som børutdannes fremover.Hvor mange jurister trengs for å driveNorge, og hvordan skal de utdannes.Det er i et nøtteskall spørsmålenesom Kunnskapsdepartementet våren2011 nedsatte en arbeidsgruppe for åbesvare, og i desember leverer de rapport.Arbeidsgruppen består av bådeakademia, arbeidsgivere, departementeneselv og juristenes profesjonsorganisasjon.Fra Juristforbundet, Universitetet iOslo, Universitetet i Bergen, Universiteteti Tromsø, Høgskolen i Lillehammer,Handelshøyskolen BI, Justisdepartementet,Fornyingsdepartementet,NHO, KS og NSO har detsittet et medlem hver.Oppdraget har vært å ”utredebehovet for juridisk kompetanse i detnorske arbeidsmarkedet, samt hvordanutdanningssystemet på bestmulig måte kan dekke behovene»,ifølge gruppens mandat.Gruppen er også bedt om å regneseg frem til behovet for jurister fremmot 2025.– Til det har vi fått regnehjelp avNIFU Step, sier Juristforbundetsrepresentant i gruppen, Susanne Eli-Hvor mange jurister er det behov for og hvordan skal de utdannes?Drøftelsene omtodelingen av studiet”har vært tøffeassen, som er tidligere medlem avhovedstyret i Juristforbundet.Fra før har SSB beregnet at det viltrengs rundt 27 000 jurister i Norge i2030.Todelt om todelingArbeidsgruppen har også vurdert omdet skal innføres en todeling av jussstudieti en mastergrad og en bachelorgrad.Per i dag tilbyr ingen av fakultetenemastergrader, men det gjørflere av høgskolene.– Drøftelsene om todelingen avstudiet har vært tøffe, sier Eliassen.Mye tyder på at uenighet mellompartene vil fremkomme i rapporten.Argumentene for og mot et todeltjusstudium er mange. Sett fra arbeidsgiversidenkan det være fleksibelt å fåinn arbeidskraft med kortere utdanning.De vil være raskere å utdanne”bachelorjurister” enn ”masterjurister»,de kan være lettere å forme ogde vil antakelig kunne kreve mindre ilønn for sin kompetanse enn de medlang utdanning. Kunnskapsdepartementetpåpeker at de som tar et treårigløp likevel vi ha ”den grunnleggendemetodiske skoleringen som ertilegnet gjennom jusstudiet».Juristkontakt 8 • 2012 31