Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperterSkap takhøydekulturpå arbeidsplassenRagnhild Bø Raugland,advokatUndersøkelser viser at trivsel på jobb ikke bare er relatert tilarbeidsoppgaver, lønn, utviklingsmuligheter og arbeidstid.Arbeidsglede og gode score har også sammenheng medhvilke muligheter en har til å påvirke avgjørelser knyttet tilegen arbeidsplass, noe som igjen gir positive utslag forarbeidsmiljøet.Rikke Ringsrød,forhandlingslederDet er viktig at det moderne arbeidslivser nytten og behovet for innspillog kommunikasjon med de ansatte.Treffes denne type avgjørelser baklukkede dører, viser erfaring at dettekan få innvirkning for de ansattestrivsel, utvikling og faglige arbeidsprestasjoner.Hvor og når en skal melde inn sinesynspunkter, er avhengig av hvilkeavtaler og hvilken praksis virksomhetenhar som regulerer dette. I det dagligeer det ledelsen ved en arbeidsplasssom tar initiativet og har ansvaretfor å drive virksomheten fremover.Juridisk sett er det arbeidsgiver som ikraft av sin styringsrett har ansvar forå lede, organisere og utvikle arbeidsplassen,dog med de begrensingersom følger av praksis, lov- og avtaleverk.En begrensning i denne sammenhenger avtalte forum for medbestemmelsei konkrete saker, hvoransattes representanter skal delta pålikeverdig måte som arbeidsgiver. Itillegg kommer samlinger som foreksempel allmøter, avdelingsmøtereller personalsamlinger hvor noe avformålet er å trekke samtlige ansatteinn i arbeidsgivers tanker ogutviklingsplaner.En god leder bør sørge for å hatakhøyde og rom for at ansatte i aktuellesaker skal gis anledning til åmelde inn sine synspunkter. Innspillenekan være både kritiske og peke imotsatt retning av det en annen parthar gitt uttrykk for. Dette gjelderbåde for arbeidstakernes og arbeidsgivernessyn. Klarer en å skape toleransefor hverandre synspunkter,bidrar dette til at partene har åpenhetseg imellom, og legger til rette for atviktige innspill i saken fremføres. Vedgjensidig respekt for motpartens syn,vil en lettere kunne jobbe for en løsningsorienterttilnærming når vanskeligeavgjørelser skal tas.Vi ser av de sakene som kommerinn til oss at respekt og åpenhet forhverandres synspunkter er vanskelignår det skal praktiseres i det daglige.Det er en realitet som både ledere,tillitsvalgte og ansatte må være klarover, slik at en ikke ubevisst straffereller gjør den annen part skadelidende.Vår erfaring viser at dette forde ansattes del kan dette for eksempelslå ut i form av dårligere lønnsutviklingeller at de blir fratatt arbeidsoppgaver.Informasjon kan holdes tilbakefor de tillitsvalgte, og for ledere kandet slå ut i form av negativ omtaleeller dårlig score på arbeidsmiljøundersøkelser.Målsetningen om gode kommunikasjonsformerpå arbeidsplassen ernoe Juristforbundet jobber for bådenår det gjelder opplæring av tillitsvalgteog ledere. Hvordan en opplevermuligheter for påvirkninger og innspillpå egen arbeidsplass, for eksempelpå et allmøte, blir en faktisk temperaturmålerfor hvordan virksomhetener rigget for å tåle en åpen dialog.46 <strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2012</strong>
Vårens vakreste eventyr med oss gjennom mørketidaHøstmørket senker seg, ogvårens lønnsoppgjør fortonerseg som en forlengst tilbakelagtseanse. Men ettervårens streikerunder blepartene i arbeidslivet innkalttil møte hos statsministerJens Stoltenberg den 11.september for å evaluere hvasom gikk galt i årets oppgjør.Lønnsoppgjøret ga nye erfaringer ogspørsmål til hvordan vi gjennomførerforhandlinger og mekling, og ikkeminst hvordan oppgjøret i konkurranseutsattindustri skal legge grunnlagetfor lønnsdannelsen i offentlig sektor.Frontfagsmodellen synes godt forankret,men arbeidslivets parter harulike oppfatninger knyttet til hvordanfrontfaget skal forstås og tolkes. Bådehva som vil bli det endelige resultatet,hvilke deler av industrien som skalutgjøre frontfaget, produktivitetsbetraktningerog vekting av resultaterfor henholdsvis arbeider/funksjonærskaper diskusjon. Hva blir resultatetetter lokale forhandlinger er gjennomført,skal det settes produktivitetskravogså for offentlig sektor, skaloljerelatert industri medregnes, oghvorfor skal kun lønn for arbeiderelegge grunnlaget når historiske tallviser at resultatet for funksjonærerhistorisk ligger omlag 0,5 prosentpoenghøyere?I møtet den 11. september foresloStoltenberg å nedsette et ekspertutvalgledet av Steinar Holden, professorved Økonomisk institutt, UiO forå vurdere Norges konkurranseevne,lønnsdannelse og kronekurs. Utvalgetskal være ferdig med sitt arbeid iløpet av 2013. Finansdepartementethar ansvar for å utarbeide forslag tilmandat og sammensetning av utvalget,men i skrivende stund foreliggerverken mandat eller sammensetning.Men vil et ekspertutvalg giarbeidslivets parter de nødvendigesvar for å unngå fremtidige storstreiker?Mange mener at årets streiker ioffentlig sektor kunne vært unngått.Fagforbundets leder, Jan Davidsen,mente streiken i kommunesektorenvar unødvendig og Roar Flåten haroppsummert på LO-vis at det gikk tilhelvete. Akademikerne-kommune varogså formelt i konflikt, men uten å tanoen medlemmer ut i streik. Manglendeuttak var begrunnet i erfaringerfra 2010 hvor det i meklingenikke ble fremlagt noen skisse sompartene kunne ta stilling til, og dermedble tvunget ut i streik. Kanskjebør man vurdere behovet for en lovendringsom innebærer at mekler skalvære forpliktet til å fremlegge forslagtil ny avtale. Både i stat og kommuneendte meklingene i årets oppgjør ikonflikt uten noe løsningsforslag lå ibordet.Partene må også ta et større ansvarfor å komme frem til en forhandlingsløsning,og ikke så lett sende oppgjørettil mekling. Partene må få troen påat forhandlingsløsning er mulig, ogikke innstille seg på mekling før manstarter forhandlingene. Meklingsinstituttetsrolle er noe helt annet enn åforhandle som parter, og vi undergravervår rolle som part ved å la mekleravgjøre lønnsoppgjørene.Rekkefølgen på oppgjørene børogså gjennomgås. Tradisjonelt starterfrontfaget, hvor resultatet legges tilgrunn for oppstarten av de offentligeoppgjørene. LO vil vente på uravstemmingsresultateti frontfaget førøkonomien diskuteres. I år var fristen10. mai, mens fristen for oppgjørene ioffentlig sektor er 1. mai. Staten føreran som et offentlig frontfag, før KS ogOslo kommune. I år ble rekkefølgenendret, og Oslo kommune kom ihavn med Akademikerne og LO førstat og KS var ferdig.Et siste ankepunkt er om arbeidsgiverhar tilstrekkelige fullmakter til åkunne komme i havn med et oppgjør.I staten er svaret nei. Fullmaktene erikke tilstrekkelige og kommer for senttil å få et konstruktivt forhandlingsløp.Det er behov for en profesjonaliseringav statlig arbeidsgiver som kanutarbeide langsiktige målsettinger forlønns- og personalpolitikken uavhengigav hvilken regjering som tilenhver tid styrer. I Sverige har man etarbeidsgiververk hvor noen representativevirksomhetsledere utgjør styret.Dette styret vedtar forhandlingsmandatet,og forhandlingene ivaretasav administrasjonen. En tilsvarendeordning ble også gjennomført fornoen statlige virksomheter ved etableringenav Spekter. Det er ingengode argumenter som tilsier at ikkeresten av den statlige arbeidsgivervirksomhetenbør underleggessamme modell.Så mens bladene gulner og blåserav trærne og mørket igjen senker seg,bør vårens lønnsoppgjør allikevelvære egnet til å sette dagsorden formange spennende diskusjoner både iekspertutvalg, i organisasjonslivet og isamfunnsdebatten gjennom høstenog vinteren.<strong>Juristkontakt</strong> 8 • <strong>2012</strong> 47