PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

❚❚ Skitne slaktedyr. Antall 

storfe som ble bedømt som 

for møkkete i 2007 er høyere 

enn noen gang tidligere. Opplæring 

og riktigere bruk av 

trekksystemet er noe av 

forklaringen. 

❚❚ Kloning. 

EFSA har vurdert 

mattrygg heten 

ved kjøtt fra 

klonede dyr. 

Vurderingen er 

nå lagt ut for 

publikum. 

7 38 

❚❚ Råne lukt. 

Animalia har nylig 

gjennomført en 

kartleggingsstudie av 

nivået av råneluktsubstanseneandrostenon 

og skatol hos 

norske slaktegriser. 

Go’mørning 0108 

Nye driftsformer 

Tidsskrift fra Animalia | 20. årgang 

Et EU-direktiv stiller krav om utfasing av tradisjonelle bur til verpehøns innen 2012. Foto: Animalia Fjørfe 

32 

10

lEdER 

“Fra nistemat til nisjemat” 

Innen 2015 skal 15 prosent av produksjonen 

og forbruket av matvarer i 

Norge være økologiske produkter. Går 

vi ytterligere fem år fram, til 2020, er 

målet at 20 prosent av maten som selges 

i norske butikker skal være norske 

matspesialiteter og lokale produkter; 

eller nisjemat, som det ofte kalles. 

Det er ambisiøse mål for norsk matpolitikk 

som regjeringen med Landbruks- 

og matministeren i spissen 

trekker opp. Når sentrale representanter 

for handelen også uttrykker at dette 

er ønskelig og mulig å få til, kan vi 

vente en offensiv satsing for å nå disse 

målene. Dette skaper utvilsomt noen 

utfordringer for kjøttbransjen, både i 

forhold til mattrygghet, logistikk og 

en omlegging av varestrømmene. 

Vi har allerede vedtatt selvpålagte 

regler for todelt varestrøm, for å redusere 

risikoen knyttet til mattrygghet. 

Råvarer som ut fra ytre forhold kan 

representere en forhøyet hygienisk 

risiko skal tas hånd om i en separat 

varestrøm med restriksjoner knyttet 

til bruksområde. Bransjen utvikler 

også egne rutiner for slakt som leveres 

fra gårder uten KSL-godkjenningen 

i orden og derved skal håndteres avvikende 

fra den ordinære varestrømmen. 

Med 15 % økologiske produkter og 

20 % nisjemat vil det bli enda flere 

produktvarianter og separate varestrømmer 

å forholde seg til. Og for å 

komplisere det hele kommer diskusjonen 

om GMO-vekster i fôr og om 

kloning av husdyr. Selv om dette er 

produksjonsfaktorer som ikke er aktuelle 

i norsk kjøttproduksjon i dag, vet 

vi ikke hva utviklingen vil bli noen 

Tor Arne Ruud 

tor.arne.ruud 

@animalia.no 

år fram i tid. Da kan det f.eks bli egne 

varestrømmer for kjøtt fra dyr som 

har spist GMO-fôr. 

For hovedvarestrømmen, som fremdeles 

vil være den største, vil kravet 

om enda mer rasjonell og kostnadseffektiv 

produksjonsprosess i alle ledd 

være førende. Det skal konkurreres 

på pris, samtidig som bransjen holder 

gjeldene kvalitetskrav til mattrygghet, 

dyrevelferd, næringsinnhold og 

spisekvalitet. 

Hvordan skal vi sikre 

en stor nok produksjon 

av norsk kjøtt 

til å dekke alle 

markedssegmentene? 

Vi kan være sikre på at vareproduksjon 

og -omsetning vil være i stor 

endring de nærmeste årene. Ikke 

minst vil vi få en betydelig omlegging 

av varestrømmene på relativt kort tid. 

Mange separate varestrømmer, stort 

produktmangfold og mindre produksjonsserier 

vil gi store utfordringer på 

logistikk- og kostnadssida. Samtidig 

vil det kreves god sporbarhet på produktene 

og et kontrollregime som sikrer 

at de ulike varekategoriene faktisk 

holder hva de lover. Det er med andre 

ord lagt opp til et krevende løp for 

norske matprodusenter framover, noe 

ikke minst kjøttbransjen vil merke. 

For å komme i mål, kreves det rasjonelle 

teknologiske løsninger tilpasset 

den nye hverdagen, nye måter 

for samhandling mellom aktørene i 

matvarekjeden og kanskje noen helt 

nye løsninger for matomsetningen. 

Samtidig vil utfordringene knyttet 

råvaretilgang være kritisk, hvordan 

skal vi sikre en stor nok produksjon av 

norsk kjøtt til å dekke alle markedssegmentene? 

Uansett hastighet, styrke og retning 

vet vi at utviklingen vil bli krevende 

for den norske kjøttbransjen. Det er 

derfor viktig å begynne å forberede 

seg. Dette gjelder både hver enkelt 

bedrift og bransjen som helhet. 

Hvordan en vil møte utfordringene 

og hvilken vei en vil velge vil være 

forskjellig. Men felles for å lykkes 

og kunne innfri forventningene fra 

myndigheter, forbrukere og handel vil 

være omstillingsvilje og -evne. Riktig 

kompetanse, effektiv drift og gode 

samarbeidspartnere er avgjørende. 

Med det kan bransjen klare omleggingen 

fra ”nistemat med brunost og 

salami” til morgendagens ”lunsjbuffet 

spekket med spesialiteter og noe for 

enhver smak”. 

2 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no

gO’møRning innHOld 

go’mørning er et fagblad utgitt av 

Animalia og har et opplag på 1800 

eksemplarer. Ta gjerne kontakt 

dersom du har innspill til innholdet 

i bladet. Vet du om noen som bør 

motta go’mørning, send en e-post 

til oss. 

Ansvarlig redaktør: 

Anne mette Sibeko Johnsen 

anne.mette.johnsen@animalia.no 

Redaktør: 

Audun Flåtten 

audun.flatten@animalia.no 

Redaksjon: 

Per Berg 

per.berg@animalia.no 

Ole Alvseike 

ole.alvseike@animalia.no 

Ola nafstad 

ola.nafstad@animalia.no 

Design: 

gazette AS 

Layout og trykk: 

gRøSET 

denne trykksaken er produsert 

etter miljøstandardene iSO 14001, 

EmAS og Svanemerket. 

Produksjonen e klimanøytral, 

CO 2 -utslippet er kompensert. 

Postboks 396 - økern, 0513 OSlO 

Tlf: 22 09 23 00 Faks: 22 22 00 16 

E-post: animalia@animalia.no 

Web: www.animalia.no 

MENINgEN: Etisk fjørfeproduksjon, 

er det mulig? 4 

Bransjesamling spekemat 5 

Flere registrerte skitne slaktedyr 6 

Småstoff 9 

Hovedsaken: 

Hønemor i nye omgivelser 10 

Ny handlingsplan 15 

Hanngrisprogrammet 18 

Alternativer til kastrering av gris 19 

Beite- og bingeløsning 22 

22 

24 

26 

36 

Beite- og bingeløsning 

Storfekjøttkontrollen har nylig 

lansert et nytt tilbud på Weben; 

beite- og bingeløsningen. 

Kunnskapsstatus 24 

Fra dyrevern til dyrevelferd 26 

Speket reinlår 29 

FoTogRaFERT: 30 

Kartlegging av rånelukt 32 

Småstoff 34 

Transport av fjørfe 36 

Kjøtt fra klonede dyr 38 

RESTEN aV VERDEN 41 

Hygienekurs 42 

Bakstykket 44 

Kunnskapsstatus 

Veterinærinstituttet har sammenfattet rapporten 

”Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og 

smittespredning - Kjøtt og kjøttprodukter fra storfe, småfe, 

svin og fjørfe”. 

Ny dyrevernlov 

Forslag til ny 

dyrevernlov har 

nettopp vært ute på 

høring. 

Regelverket for transport av fjørfe 

Transportforordningen som nå er implementert i norsk 

regelverk gir få vesentlige forandringer hva angår 

fjørfetransport. 

Go’mørning 1/2008 • 3

mEningEn 

Etisk fjørfeproduksjon, er det mulig? 

Moderne fjørfeproduksjon preges 

av relativt store enheter, høy effektivitet 

og sterk rasjonalisering. I både 

slaktekylling- og kalkunproduksjonen 

går dyra i tette bestander på gulv i 

relativt stimulifattige omgivelser. Produksjonen 

er høy, men dødeligheten 

er likevel relativt lav. En konsesjonsbesetning 

med slaktekylling leverer 

120 000 kyllinger årlig fordelt på seks 

innsett. Det vil si at det til enhver tid 

er minst 20 000 dyr i huset samtidig. 

En kalkunprodusent kan levere inntil 

30 000 dyr på slakteriet hvert år. Dette 

tilsvarer en flokkstørrelse på 10 000 – 

15 000 dyr. 

I eggproduksjonen er konsesjonsgrensa 

7 500. Selv om gjennomsnittsbesetningen 

i dag er ganske mye mindre, 

vil det nok ikke vare lenge før snittet 

øker betydelig. De fleste verpehøns 

er i dag oppstallet på nakne 3-høners 

bur, men etter hvert vil de fleste legge 

om til innredde bur eller løsdrift for å 

tilfredsstille lovverket som trer i kraft 

fra 1. januar 2012. 

Er det i det hele tatt mulig å kommunisere 

dyrevelferd i dagens intensive 

fjørfeproduksjon? En ting er å snakke 

om et slikt tema for fjørfeprodusenter. 

De har god kunnskap om emnet og 

vet hvilken utfordring det er å drive 

egg- eller kjøttproduksjon i stor skala. 

En annen sak er å kommunisere dette 

til mennesker som har liten eller 

ingen kunnskap om fjørfeproduksjon 

Animalia har som mål å være et av norges 

ledende fagmiljøer innen kjøttproduksjon. 

Animalia jobber både med husdyrfaglige og 

kjøtt faglige spørsmål. 

Kristian Hoel 

Animalia Fjørfe 

kristian.hoel@ 

animalia.no 

utenom de varene som befinner seg i 

kjøle- eller frysedisken på supermarkedet. 

Budskapet må være at ærlighet varer 

lengst. Vi kan ikke lyve oss fra at vi 

har store utfordringer dersom vi skal 

ta hensyn til dyrevelferden i hønsehus 

med opptil 20 000 dyr. Hver fugl har 

selvstendige behov som skal oppfylles 

for at man skal kunne si at flokken 

som helhet har det tilfredsstillende. 

Det er vel ikke tvil om at en bonde 

med 20 melkekyr har større mulighet 

til å ta vare på enkeltindividets behov, 

selv om man alltid må være forsiktig 

med å sammenligne. 

Dermed er vi kommet til den erkjennelse 

at vi ikke kan ta hensyn til hvert 

enkelt individ i en stor fjørfeflokk. Er 

det mulig å drive en etisk produksjon 

likevel? Svaret på dette må for oss som 

arbeider i fjørfebransjen alltid være 

ja. Vi må så godt det lar seg gjøre ta 

hensyn til enkeltindividet selv om vi 

ikke alltid har mulighet til å følge opp 

den enkelte kylling eller høne. 

Vi tilbyr norsk kjøtt bransje og norske bønder 

kunnskap og kompetanse gjennom opp- 

drag, forsknings- og utviklingsprosjekter, 

husdyrkontroll og helsetjenester. 

Fjørfenæringa har vedtatt en handlingsplan 

for dyrevelferd og dyrehelse 

for perioden 2007-2009. Planen er 

relativt ambisiøs og kan brukes aktivt 

i positiv forstand overfor både produsenter, 

myndigheter og allmennheten 

for øvrig. Faren med å gå aktivt ut 

med slike planer er selvfølgelig at man 

kan få skikkelig ”pepper” dersom planen 

ikke følges opp. Slikt sett forplikter 

planen kanskje mer enn næringa 

har mulighet til å innfri. 

Produksjon av egg- og fjørfekjøtt 

er i dag en næring i sterk vekst. For 

å kunne opprettholde veksten i 

produksjonen må vi hele tiden kunne 

dokumentere at næringa er bærekraftig 

på alle måter, enten det dreier seg 

om dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet 

eller klimautslipp. Handlingsplanen 

for dyrehelse og dyrevelferd er et 

godt utgangspunkt, men vi må ikke 

stanse der. 

Vårt fokus er å være best fra forskning til 

praksis og tilby gode verktøy basert på solid 

kunnskap. Animalia er bransjenøytral. 


SPEKEmAT 

Årets bransjesamling for spekematprodusenter fant sted 7. - 8. februar. 

Anne Mette Sibeko 

Johansen 

anne.mette.johansen 

@animalia.no 

Bransjesamling spekemat 

Årets bransjesamling for 

spekematprodusenter fant 

sted 7. – 8. februar. Beskyttelse 

av Fenalåret og den 

nye Bransjestandarden for 

spekematproduksjon var blant 

temaene som ble diskutert. 

Rundt 30 personer fra norske spekematbransje, 

forsknings- og fagmiljøer 

deltok på turen. I forkant hadde Animalia 

gjennomført en kort undersøkelse 

om hva som er spekematbransjens 

største utfordringer de neste årene. 

Den satte fokus på råvaresituasjonen, 

og dette var et tema som ble diskutert 

fra mange innfallsvinkler under samlingen. 

Råvaretilgang og råvarekvalitet 

Undersøkelsen ble sendt via e-post 

til 44 spekematprodusenter i januar/ 

februar 2008. 24 svarte, og det gir en 

svarprosent på litt over 50. Det er liten 

tvil om at råvarekvalitet er bransjens 

største utfordring for tiden, 83 prosent 

av de spurte hadde dette med som 

svaralternativ. Som en god nummer to 

i rekken av utfordringer, følger tilgang 

på råvarer; 61 prosent mente dette var 

en av de store utfordringene. 

Markedsføring og forbrukerkunnskap 

kan det virke som spekematprodusentene 

mener de ha kontroll på, få 

hadde dette med på listen over utfordringer. 

Faglige utfordringer på bransje- 

samlingen 

Råstoffkvalitet var tema for et av 

hovedinnleggene under bransjesamlingen. 

Hva er det, hva betyr det og 

hvordan får vi det til, var spørsmålene 

Terje Frøystein og Per Berg fra Animalia 

innledet til diskusjon om. Og dis- 

kusjon ble det, ikke minst om hvilke 

muligheter bedriftene har til å stille 

strengere krav til produsenter og slakterier 

for å sikre at de råvarene de får 

holder mål. Strengere sortering, både 

til fenalårproduksjon og til skinkeproduksjon 

ble også diskutert. 

Margrethe Hersleth fra Matforsk 

holdt et innlegg om det europeiske 

prosjektet Truefood, som ser på tradisjonsmaten 

i Europa. Hun fortalte 

blant annet at man nå skal i gang med 

å få forbrukeroppfatninger på ulike 

produkter, og ba om prøver fra norske 

spekeskinker til dette. 

Den nye bransjestandarden for spekemat 

ble gjennomgått av Mette Varan 

fra KLF, mens Torunn Håseth fra Mat- 

Hva er de 5 største utfordringene for 

norsk spekematbransje de neste årene? 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Å sikre god kvalitet på råvarene 

Å få tak i nok råvarer 

Å få bedre styring på spekeprosessene 

Å sikre god mattrygghet 

Å høyne statusen til norsk spekemat 

i det norske markedet 

Antall spurte: 44, antall svar 24 

Undersøkelsen gjennomført via e-post i januar/februar 2008. 

Målgruppe: Ledere for bedrifter/områder i spekematbransjen. 

Beskyttelse av fenalåret var ett av 

flere tema på årets bransjesamling 

for spekematprodusenter. 

Fotograf: Audun Flåtten 

forsk/Animalia holdt et innlegg om 

salting av spekeskinke. 

På dag to av samlingen sto merkeordninger 

og fenalåret sentralt. KSL 

Matmerks Nina Wærnes Hegdahl gikk 

igjennom Matmerks to merker, Spesialitetsmerket 

og Beskyttede betegnelser. 

I tillegg fik bransjen en kort innføring 

i arbeidet med et nytt merke som skal 

erstatte det gamle ”Godt Norsk”. Dette 

ble en god innledning til en diskusjon 

om søknaden om beskyttelse av 

fenalåret. Ellen Skuterud fra Animalia 

gikk igjennom status og utfordringer 

for dette arbeidet. Det medførte en livlig 

diskusjon om kvalitetskrav, merker, 

opprinnelse og fremtiden for det norske 

fenalåret. 

Årlig samling 

Et av spørsmålene i undersøkelsen var 

om hvilke type faglige kurs og samlinger 

spekematbransjen ønsker fremover. 

En årlig samling over to dager 

kom høyt på listen over hva bransjen 

selv ønsker. Og som det pleier å stå; 

evalueringen av årets samling viste at 

alle var enige om at det var en fin tur. 

Animalia er derfor allerede i gang med 

å planlegge neste års samling. 


SKiTnE SlAKTEdyR 

Hvordan fungerer trekkordningene for storfe og småfe? 

Flere registrerte s 

Antall storfe som ble bedømt 

som for møkkete i 2007 

er høyere enn noen gang 

tidligere. Opplæring og mer 

riktig bruk av trekksystemet 

er sannsynligvis noe av forklaringen. 

Tilsvarende system 

for sau er relativt nytt, og 

resultatene spriker mer. 

Oppfølgningen av trekksystemet for 

levering av skitne storfe er blitt jevnlig 

forbedret, og det bidrar til at andelen 

dyr med trekk øker. Andel dyr med 

trekk var mye jevnere mellom landsdelene 

i 2007. For sau viser statistikken 

at slakteriene i tillegg ikke har klart å 

lage gode nok registreringssystemer 

som fanger opp skrotter som er blitt 

betydelig forurenset på slaktelinja. 

Bruk av trekkordningen for storfe 

Statistikkene som lages, sier ikke alt 

om praktiseringen av ordningen, fordi 

vi vet det er variasjoner i dyrematerialet 

som kommer inn til slakting, men 

det gir en antydning av hvordan situasjonen 

er. For storfe ser vi en trend. Det 

har vært klar økning i antall slakt som 

får trekk fra ordningen ble innført og 

til nå. Vi ser også et det er markante 

økninger rett etter at de som vurderer 

slaktene, har vært på kurs (Figur 1). 

Dette tyder på at ikke alle har brukt 

ordningen rett før kursene. 

Det har også vært en tendens til at 

det har blitt flere møkkete slakt de 

Småfeslakt tilskitna etter klipping. 

Dersom dette er klipt på anlegget 

skal det i gruppen ”Uhell på slakteriet”. 

Fotograf: Ole-Johan Røtterud 


Ole-Johan Røtterud er utdannet bioingeniør med ni års fartstid på mikrobiologisk laboratorium. 

Han har arbeidet i over 20 år med hygiene og mattrygghet både innen slakting, 

skjæring, foredling og pakking. i tillegg til å arbeide med problemløsing, kursvirksomhet og 

revisjoner har han arbeidet med prøvetaking og utprøving av nye metoder. 

Ole-Johan Røtterud 

ole-johan.røtterud 

@animalia.no 

kitne slaktedyr 

senere årene. Fra 2006 til 2007 har 

økningen i både kategori 1 og 2 vært 

stor, for kategori 1; 37 % og for kategori 

2; 83 % (Tabell 1). Andelen slakt 

med trekk utgjør likevel ikke er enn 4,5 

% av alle slakta storfe i fjor. Andelen 

produsenter som har levert akseptable 

slakt samme periode er 76 %. Noen 

produsenter har tatt problemet på alvor 

og har satt i gang ulike tiltak for 

å bli bedre, mens andre fortsatt gjør 

for lite med problemet. Når det gjelder 

landsdelsfordelingen, ser vi at Østlandet 

har endret seg minst (Figur 2). Her 

vet vi at de fleste slakteriene har praktisert 

trekkordningen etter intensjonene 

lenge. 

Resultater for sau og lam 

Siden ordningen med kategorisering 

av sau og lam først kom i gang til slaktesesongen 

2006 har vi ikke tall for første 

halvår 2006. Det har vist seg at det 

er relativt stor forskjell på dyrematerialet 

som kommer til slakting i og utenfor 

slaktesesongen. Slaktinga utenfor 

sesongen er også relativt begrenset. I 

2007 ble det totalt slaktet ca 140 000 

småfe første halvår. Vi har derfor gjort 

sammenligningene på materialet for 

andre halvår begge årene. Her ser vi en 

14 % økning i dyr som slaktes med ulla 

på, mens tallene for registrerte uhell 

under slakteprosessen og skitne/hjemmeklipte 

viser en nedgang på omkring 

40 %. Tallene for dyr som slaktes med 

ulla på er sannsynligvis riktige, siden 

rapportering av disse slaktene er koblet 

til en tilskuddsordning, mens registrering 

av uhell og skitne slakt sannsynligvis 

er for lave. 

% 

5,0 

4,5 

4,0 

3,5 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Kategori 1 Kategori 2 

År Slaktet (kode 865) (kode 866) 

2006 333 551 7 457 (2,2) 2 315 (0,7) 

2007 321 209 10 234 (3,2) 4 244 (1,3) 

År 

Kat 2 

Kat 1 

Figur 1. Utvikling i trekkordningen for skitne storfe fra 2001 til 2007. Tidlig på 

året 2004 og 2007 ble det holdt kurs for de som vurderer slaktene. 

Tabell 1. antall storfeslakt i de ulike kategoriene de to siste årene. 

% 

6,0 

5,0 

4,0 

3,0 

2,0 

1,0 

0,0 

Østlandet 

Vestlandet 

Midt-Norge 

Nord-Norge 

Østlandet 

Vestlandet 

Midt-Norge 

2006 2007 

Nord-Norge 

Kat 2 

Kat 1 

Figur 2. Landsdelsoversikt over bruk av trekkordningen for skitne storfe 


Landsdelsvariasjoner 

Landsdelsoversikten viser at 

Vestlandet også på småfe ligger vesentlig 

under de andre når det gjelder 

utsortering av slakt som det ikke er 

knyttet tilskuddsordning til. Selv om 

dyrematerialet til slakting kan variere 

noe fra sted til sted, er det ingen grunn 

til å tro et dette påvirker uhell på slakteriet. 

Det er heller ikke indikasjoner 

på at de er så mye bedre til å slakte enn 

resten av landet. Dette viser at tallene 

som rapporteres inn er for lave og at 

det må en skjerping til framover skal 

bransjeretningslinjen bli oppfattet seriøs 

utenfor slakteriene. Dette gjelder 

for øvrig ikke bare Vestlandet, men 

hele landet samlet. 

Trekkordningen for storfe 

På slakteriene skal storfeslakt først bedømmes 

rett etter avliving, for å vurdere 

om det er akseptabelt reint, så skal 

det langs hele slaktelinja vurderes om 

det har forekommet forurensning av 

slaktet som det ikke er mulig å skjære 

bort. Til sist skal disse vurderingene 

legges inn på vektterminalen ved klassifisering 

og rapporteres videre inn til 

Animalia. På dette grunnlaget lages 

det statistikker over kategoriseringen. 

For at statistikken skal bli så god som 

mulig, er det viktig at alle bruker de 

samme kodene ved innlegging under 

klassifisering. Følgende koder skal brukes 

for storfe: 

• Storfeslakt som forurenses betydelig 

under slakteprosessen (kode 864) 

• Storfe med noe forurensning på 

FAKTA: 

RETningSlinJEn 

Høsten 2007 innførte kjøttbransjen 

egne retningslinjer for sikring av hygienisk 

råvarekvalitet ved slakting av storfe 

og sau. Formålet var å redusere risikoen 

for utbrudd av sykdom forårsaket av 

bakterier overført med kjøtt. Hovedprinsippet 

med retningslinjen er å holde 

atskilt det kjøttet som i rå tilstand antas 

å ha en litt redusert hygienisk kvalitet 

fra ordinær vare. det vil si en todelt 

varestrøm. den mulige helsemessige 

risikoen reduseres ved varmebehandling 

eller andre tilvarende bakteriedrepende 

metoder. Vurdering av slaktedyret 

ved avliving er et viktig sjekkpunkt 

for kategorisering av kjøttet til de to 

varestrømmene. denne vurderingen har 

vi nå drevet systematisk med i åtte år på 

storfe, mens den ble innført først for ett 

år siden på sau og lam. 

% 

8,0 

7,0 

6,0 

5,0 

4,0 

3,0 

2,0 

1,0 

0,0 

Østlandet 

Vestlandet 

Midt-Norge 

2. halvår 2006 2. halvår 2007 

huden - medfører trekk i kategori 1 

(kode 865) 

• Storfe med sterkt forurenset hud 

som utgjør en forhøyet risiko for 

overføring av uheldige bakterier til 

kjøttet - medfører trekk i kategori 2 

(kode 866) 

• Storfe forurenset med fersk møkk tilsvarende 

kategori 2 – medfører ikke 

trekk (kode 867) 

Dersom huden er forurenset med tørr 

møkk, kategori 1 eller 2, medfører 

dette trekk til bonden på henholdsvis 

400 og 800 kr på grunn av merarbeid 

og redusert vareverdi for kjøttet og huden. 

Kategori 1 slakt følger vanlig varestrøm, 

mens kategori 2 slakt skilles ut i 

egen varestrøm. I tillegg skal de slaktene 

som, av ulike årsaker, er blitt sterkt 

forurenset under slakteprosessen og 

slaktedyr som har blitt forurenset rett 

før slakting med våt møkk også skille 

ut. Den våte møkka er det i mange tilfeller 

usikkert hvem som har ansvaret 

for, så det kan ikke belastes bonden. 

Kodene 865 og 866 ser ut til å fungere 

bra, men 864 brukes i liten grad 

og noen bruker 861 i stedet, som er tilsvarende 

kategori for småfe. Kode 867 

ser det ikke ut til at noen bruker enda. 

Trekksystemet for sau og lam 

For sau og lam gjelder følgende kategorier: 

Pelssau 

Skitne/Hjemmeklipt 

Uhell 

• Sau- og lammeslakt som forurenses 

betydelig under slakteprosessen 

og dyr som slakteriet ønsker slaktet 

uklipt (kode 861) 

• Sau og lam som ikke kan klippes reine 

eller som har svært forurensede 

bein (kode 862) 

• Sau og lam som produsenten ønsker 

slaktet uklipt, for eksempel pelssau 

(kode 863) 

Alle disse kategoriene skal gå i den spesielle 

varestrømmen og de to siste medfører 

trekk til bonden på 120 kr. Denne 

delen av ordningen er forholdsvis ny, 

og ved stikkprøver på en del slakterier 

tidlig i slaktesesongen 2007 så vi at 

ikke alle slakt som burde vært kategorisert 

som risikoslakt, ble det. Det var 

spesielt dyr forurenset etter klipping 

og dyr som hadde falt ned under avbløding, 

eller var blitt sterkt forurenset 

med blod og vominnhold under avbløding 

som ikke ble merket og skilt ut fra 

de andre. Dette skyldtes først og fremst 

at slakteriene ikke hadde etablert noe 

system for å fange dem opp. Det var 

også mange slakt som ble klipt for dårlig, 

spesielt der det skulle sprettes. Vi 

har ikke gjort systematiske registreringer 

som viser hvor stort problemet er 

og hvorvidt det vedvarte utover i sesongen, 

men det er viktig at det foretas 

justeringer før neste sauesesong. 

8 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no 

Nord-Norge 

Østlandet 

Vestlandet 

Midt-Norge 

Nord-Norge 

Figur 4. Landsdelsoversikt over utsorterte småfe de to siste høstene. 

Tabell 2. antall småfeslakt i de ulike kategoriene 2. halvår 2006 og 2. halvår 

2007. 

Uhell Skitne/hjemmeklipte Slaktet med ulla på 

År Slaktet (kode 861) (kode 865) (kode 866) 

2006 1 080 956 21 982 (2,0) 3 403 (0,3) 20 256 (1,9) 

2007 1 019 188 14 005 (1,4) 2 050 (0,2) 23 081 (2,3)

SmÅSTOFF 

Nyansatte 

❚❚ Anne Jørgensen er 

ansatt som spesialveterinær 

i Helsetjenesten 

for svin og har 

tatt over etter Bjørn 

lium. Anne kommer 

opprinnelig fra Sverige og tok sin 

veterinæreksamen der i 1978. Etter 

å ha jobbet i praksis på lantbruksuniversitetet 

og på Statens veternærmedisinska 

anstalt flyttet hun 

til norge sammen med sin familie. i 

norge har hun jobbet i nortura som 

veterinærkonsulent i helsetjenesten 

for gris siden 1990. i Helsetjenesten 

for svin vil Anne jobbe med blant 

annet helseoppfølging av avlsbesetninger, 

dyrevelferd og som faglig 

kontaktperson ut mot veterinærkonsulenter, 

praktiserende veterinærer 

og svineprodusenter. 

❚❚ linda Storrustløkken 

(27) oppvokst på 

dovre i gudbrandsdalen. 

Hun ble ferdig 

utdannet master i 

kjemi ved Universitetet 

i Oslo (UiO) i 2007. Hun ble 

ansatt som doktorgradsstipendiat 

i seksjon for skjæring og foredling 

i Anaimalia 1. januar 2008. i sin 

doktorgrad skal hun jobbe med 

fagområdet langtidsmodnet spekeskinke, 

i prosjektet Enzymgris ii. 

❚❚ mari Janne 

Rasmussen skal 

jobbe med videreutvikling 

av ingris web, 

og er ansatt i et 

engasjement som 

varer ut 2008. Hun kommer fra 

medlemsavdelingen i nortura 

Tønsberg, hvor hun jobbet som 

rådgiver på gris. 

AnimAliA.nO 

På animalia.no får du oppdaterte nyheter om kjøttbransjen. 

Svenske forbrukere 

vil ha klimamerking 

❚❚ det svenske matmerkeselskapet KRAV arbeider nå med å se på klimamerking 

av matvarer. i fjor sommer gjennomførte de en undersøkelse der 250 

svenske forbrukere ble intervjuet i butikk. 34 % av de spurte sa at de ofte velger 

matvarer fordi de tror de er klimavennlige og hele 73 prosent sier de ville velge 

klimamerkede matvarer ofte eller alltid dersom det var mulig. litt over 40 % sier 

de er villige til å betale 10 % mer for klimamerkede matvarer. 

Undersøkelsen konkluderer med at svenske forbrukere er positive til 

klimamerking. KRAV vil 1. april legge frem sitt forslag til regler for frivillig 

klimamerking i Sverige. Svenske myndigheter ønsker en slik merking. 

Se www.krav.se for mer informasjon. 

Seminar dyretransport – logistikk, 

velferd, kjøttkvalitet og regelverk 

❚❚ Animalia arrangerer den 5. juni et seminar som markerer avslutningen av 

prosjektet ”logistikk slaktedyr – transportøkonomi, god dyrevelferd og prima 

kjøttkvalitet”. det vil bli innlegg om nytt regelverk, transportøkonomi, utleveringsforhold 

hos produsentene, kjøttkvalitet og dyrevelferd. Foredragsholdere 

fra danmark, Sverige, Finland og norge. det vil også bli presentasjoner av ulike 

dataløsninger for dyretransportbransjen. 

Seminaret arrangeres på Radisson SAS Atlantic i Stavanger 5. juni 2008. informasjon 

om påmelding og fullstendig kursprogram kommer senere – følg med på 

www.animalia.no 

Teststasjon åpnet 

❚❚ norsvins nye testestasjon for råner, norsvin 

delta, ble offisielt åpnet på Bjørke ved Hamar den 11. 

mars. 

norsvin delta markerer en milepæl i både norsvins 

historie og internasjonalt avlsarbeid. den nye 

datatomografen skal årlig skanne 3 500 råner, 

40 % flere enn det som i dag testes i halvsøskentesten, 

som datatomografen skal erstatte. 

datatomografen skanner en gris på 15 sekunder, 

og produserer underveis cirka 1 200 tversnittbilder. 

Ved bildeanalyse vil norsvin beregne avlsverdier for en rekke egenskaper. mer 

presise registreringer, en økning av antall råner til testing fra 2 500 til 3 500, og 

det faktum at man nå kan registrere egenskaper på levende dyr, gjør at norsvin 

forventer økt årlig genetisk fremgang på 17 - 30 %. 


EU-direktiv 1999/74/EF stiller krav om utfasing av tradisjonelle bur til verpehøns innen 

1.1.2012. nylig ble det i EU stadfestet at denne fristen står fast og ikke vil bli utsatt. 

Hønemor 

i nye 

omgivelser 

HoVEDSaKEN: 

Om BOligmARKEdET FOR 

VERPEHønS ETTER 2012 

Tre høner per bur, 750 cm 2 per høne. 

Nettinggulv, vannippel, fôrtrau. Slik har de 

levd, verpehønene våre. Men nå er det snart 

slutt. 1.1.2012 skal alle høner, i Norge så vel 

som i EU, være ute av de tradisjonelle burene. 

Hvordan vil det gå, mon tro? Den veien høna 

sparker? 


marlene Furnes Bagley er cand.agric fra husdyrlinja på tidligere norges landbrukshøgskole, 

nå UmB. Hun er lidenskapelig opptatt av de fjørkledde husdyra våre, og har helt siden hun 

skrev hovedoppgave om fjørplukking hos frittgående høner i 1997, jobbet som fagkonsulent 

innen fjørfe. Først i norsk Fjørfelag, de siste ni årene hos Fagsenteret for fjørfe, som fra 

1.1.2008 er slått sammen med Animalia. 

Marlene Furnes 

Bagley 

Animalia Fjørfe 


I de siste tiårene har såkalte “nakne” 

nettingbur vært den dominerende 

driftsformen innen eggproduksjonen i 

Norge, som i alle andre industrialiserte 

land. Av våre rundt tre millioner verpehøner, 

befinner om lag halvparten 

seg fortsatt i høneboliger som snart vil 

være forbudt. På under fire år skal altså 

halvannen million høner ut på boligmarkedet. 

Til et allerede overopphetet 

byggemarked, med høye priser. Denne 

omstillingen, som har pågått noen år 

allerede, vil koste næringen om lag 

en milliard kroner. Hønemor tar ikke 

til takke med hva som helst nemlig. 

Et fullt utstyrt hus til henne og 7500 

konsesjonsfrie medsøstre koster gjerne 

over 4 millioner kroner. 

Bedre velferd 

Vi må imidlertid huske at det er en 

grunn. Det er alltid en grunn. Ofte 

en god. I vårt tilfelle å gi verpehønene 

bedre velferd i sine halvannet år 

lange livsløp, hvorav om lag et år som 

høytytende eggprodusent. I snitt seks 

egg i uka. Med gjennomsnittsvekt på 

62-63 gram. Snakk om mye produsert 

masse fra en liten kropp. Satt i menneskelig 

målestokk ville dette tilsvart en 

baby på over fire kilo annenhver dag. 

Hatten av for høna, med andre ord. 

Snakk om toppidrettsutøver og storprodusent! 

Det skulle bare mangle om 

vi ikke skulle gi henne det beste som er 

å oppdrive på innredningsfronten. 

Naturlige behov 

Men hvor skal hun bo? Hva vil hun 

Erfaringer 

Oddmund Wiig, Orre i Rogaland, tok i bruk nytt hønehus med 

fleretasjes frittgående system i mars 2005. 

Innredningen er av type Natura Nova 

fra Big Dutchman, beregnet for 7500 

høner. I forrommet står det en eggpakkemaskin 

fra Prinzen som tar unna 

over 7000 egg om dagen på det meste. 

Wiig har nå det tredje innsettet i huset, 

og har gjort seg noen tanker og 

erfaringer. 

animalia Fjørfe har de senere årene gjennomført flere prosjekter i tilknytning 

til utfordringene med nye driftsformer i eggproduksjonen. Her er artikkelforfatteren 

under feltarbeid i et fleretasjes frittgående system. Tillitsfulle dyr 

som er vant med mennesker er en stor fordel i frittgående systemer. 

Foto: Animalia Fjørfe 

Valget falt på denne type innredning 

etter grundig forarbeid og besøk hos 

andre produsenter som allerede hadde 

investert. ”Å bruke nok tid i planleggingsfasen 

er viktig”, sier Wiig. Hele 

familien, inkludert sønnene Magnor 

og Olav, er engasjert i produksjonen, 

både i stellet av hønene og ute i for- 

I Natura Nova-systemet kan man 

lett bevege seg inne i innredningen 

og får da god oversikt over flokken. 

Sønnen olav Wiig, sammen med 

resten av familien, bruker mye tid i 

hønehuset. Det gir rolige og tillitsfulle 

dyr. Fotograf: Oddmund Wiig 

HoVEDSaKEN: Om BOligmARKEdET FOR VERPEHønS i 2 


012 

ha? Hva trenger en høne for å være 

lykkelig? Jo, hun trenger en vagle, en 

sittepinne for natten - eller dagen, for 

den saks skyld, en høneblund har aldri 

rommet med pakking av egg og styring 

av alle systemer. De er alle svært 

fornøyde med anlegget, som gir god 

oversikt over flokken. Hønene stortrives, 

det kakles og verpes. Det er lite 

golvegg, eggene havner i redene slik 

de skal. ”Det er viktig å være mye inne 

hos hønene i starten av innsettet”, mener 

Wiig; ”da venner de seg til folk og 

vi får god kontakt med dyra”. 

En liten advarende pekefinger vil 

han likevel komme med. ”De som velger 

slik innredning må være motiverte 

og klare til å følge opp det ekstraarbeidet 

en slik produksjonsform fører med 

seg. I forhold til bur må en regne en 

time merarbeid i gjennomsnitt per dag. 

vært å forakte. Og å verpe sitt egg, det 

gjør hun helst under full diskresjon. 

Ikke midt blant sine kaklende medsøstre, 

men i skjermet avlukke, med dertil 

egnet underlag, som litt astroturf, 

plastgresset som brukes i dørmatter. 

Det vil hønemor ha. Og et strøbad. For 

man pleier sin fjørdrakt må vite. Ved 

å bakse og bade seg i sand eller flis eller 

torv eller hva den gode bondemann 

måtte ha for hånden. Slik holdes fjøra 

ren og pen. Og slikt vil hun også gjerne 

hakke i, og plukke i, og smake på. For 

hun er en hakker av natur, må vite, et 

utforskende individ som vil undersøke 

det meste. I vill tilstand, i jungelen, 

der hennes formødre enda lever, vil 

hun bruke mesteparten av sin våkne 

tid til dette. Og da skal hønemor få lov 

til det. Ellers begynner hun snart å undersøke 

naboens fjør. Og naboen kan 

fort stå ribbet tilbake. 

Innredde bur eller frittgående 

Et innredet bur dekker behovene. Et 

møblert bur. Et stimulusberiket bur. Et 

bur som inneholder sittepinne, strøbad 

og rede. Det er lov. Også etter 2012. 

Her kan hønemor leve ut sine mest 

grunnleggende atferdsbehov i grupper 

på mellom syv og 10 høner. Små 

gruppestørrelser er gunstig for hierarkiet. 

Og hierarkiet kan være nådeløst 

om man er høne. Å bli hakkekylling er 

ingen forunt. 

Eller hun kan leve i frittgående systemer, 

der flere tusen fjørkledde damer 

lever fritt i samme rom. Såkalte fleretasjesystemer 

eller aviarier er populært 

Sammen med lavere produksjon og 

mer variable kostnader kommer denne 

type produksjon fort opp i nærmere 

1,50 kr/kg egg i økte produksjonskostnader. 

Produksjonsformen krever nøye 

oppfølging, det skal kjøres ut strø og 

gås faste runder i huset for å plukke 

golvegg. I starten må en også sørge for 

at hønene kommer seg opp på vaglene 

om kvelden. I frittgående produksjon 

vil det være større risiko for å få noen 

dårlige innsett. Men med faste gode 

rutiner for oppfølging og drift vil dette 

minimaliseres. Jeg kan derfor trygt anbefale 

denne produksjonsformen til 

andre”, avslutter Wiig. 

FAKTA: 

• Burhønsforskriften fra 1982 satte 

i mange år standarden for hold av 

verpehøns her i landet. Hønene ble 

holdt tre og tre i ”nakne” nettingbur. 

• EU-direktiv 1999/74/EF la grunnen 

for at vi i 2001 fikk en helt ny 

forskrift om hold av høns og kalkun. 

Forskriften stiller krav om utfasing av 

tradisjonelle bur til verpehøns innen 

1.1.2012. 

• nylig ble det i EU stadfestet at denne 

fristen står fast og ikke vil bli utsatt. 

Etter 1.1.2012 vil tillatte innredninger 

enten være innredde bur (bur med 

sittepinne, strøbad og rede) eller 

frittgående systemer. 

• Frittgående systemer kjennetegnes 

ved stor frihet for dyra til å 

utøve naturlig atferd, men det er 

også problemer knyttet til denne 

driftsformen, som fjørplukking og økt 

dødelighet. 

• i 2000 var 93 % av hønebestanden i 

tradisjonelle bur. 

• Forskriftskravene har ført til en stor 

omstilling i eggnæringa, som enda 

pågår. Før vi er i mål i 2012 vil omstillinga 

ha kostet om lag en milliard 

kroner. 

nå. Der får hønemor ferdes fritt over 

flere etasjer og gruppere seg etter sosial 

status og daglige gjøremål. Noen hakker 

i strøet på gulvet, andre gjør unna 

sitt daglige egg i redene, andre spiser, 

atter andre tar seg en velfortjent høneblund 

i øverste etasje. For man skal 

ikke plage andre, man skal være grei og 

snill, og for øvrig kan man gjøre som 

man vil. 

Det meste av utstyret er automatisert, 

men krever nøyaktig styring og 

oppfølging, her av sønnen Magnor. 

Fotograf: Oddmund Wiig 


Fleretasjesystem for frittgående høner. Fôrskåler (gule) og drikkenipler 

(røde) er plassert oppe i etasjene. Likedan redene (med røde forheng). På 

golvet er det full aktivitet med hakking, skraping og bading i strøet, mens 

andre høner tar en hvil på vaglene øverst i innredningen. Foto: Animalia Fjørfe 

Skal tidlig krøkes 

Men så var det baksiden. Skyggesiden. 

Om det er et lykkelig liv å være frittgående 

høne, så er det også et tøffere liv, 

et mer krevende liv. Man dør lettere 

når man er frittgående høne. Dessverre. 

Dødeligheten er ofte det dobbelte 

av hva vi ser for medsøstre i bur. Og 

man produserer gjerne litt mindre, 

man har da så mye annet å ta seg til. 

Luftkvaliteten er dårligere, med mer 

støv og mer ammoniakk enn på bur. Så 

medaljen har sin bakside. Friheten sin 

pris. Så er det opp til oss fjørløse da. Og 

sørge for kunnskap og kompetanse til 

de som skal stelle hønene - for til denne 

oppgaven trengs det mer enn en hønsehjerne. 

Hønemor må nemlig jevnlig 

veies. Og ikke finnes for lett. Tynne 

høner blir dårligere verpere. Tykke 

høner likeså. Hun skal være akkurat 

passe tung når eggproduksjonen setter 

i gang Vi må komponere og servere 

det aller beste fôret. Ikke for finmalt, 

da får hun ikke i seg nok. Ikke for mye 

hel pellets, da spiser hun opp for raskt, 

og lediggang er som kjent roten til alt 

ondt. Vi må gi henne riktig type lys og 

dempe det om hun tar til med unoter. 

Gi henne den beste innredningen i sin 

nye bolig. Den beste oppdragelsen. For 

skal hun fungere i en tredimensjonal 

verden, og ikke bare på et flatt nettinggulv, 

må hun læres opp til det fra 

barnsben av. Fra hønemor er nyklekt 

kylling må utdannelsen ta til - hun må 

lære å vagle seg, lære å hoppe opp i 

systemet for å finne mat og vann. Lære 

at på gulvet skal man hakke, skrape og 

strøbade. Men slett ikke verpe. Det gjør 

Innredde bur vil være tillatt også 

etter 1.1.2012. Her ses ei høne på vei 

inn i redet. Vaglepinnene er flittig i 

bruk. Strøbadet befinner seg i denne 

burmodellen over redet. Fôrtro i 

forkant av bildet. Foto: Animalia Fjørfe 

man kun i redene. Golvegg er en uting, 

både for bondens rygg og for eggenes 

hygieniske kvalitet. 

Tidlig tilvenning 

Helst skal oppdrettsystemet være mest 

mulig likt det miljøet hun skal være i 

som voksen verpehøne. Da blir overgangen 

mest skånsom. Og hun må 

flyttes i tide, før 15-16 ukers alder. 

Før eggproduksjonsorganene vokser i 

rekordfart, hormonene spruter og det 

første egget er nær. Man tar ikke førstegangsfødende 

rett før termin og frakter 

de over fjellet i lastebil. Slett ikke. 

Man har da en smule anstendighet. 

Hun skal ikke stresses, hønemor. For 

da kan hun bli både hysterisk og kannibalistisk, 

og i verste fall død. Så det 

er krevende å være bonde med frittgående 

høner. Det kan gå så fjøra fyker 

noen ganger. Men mest er det givende 

og interessant. Man kan vie et helt liv 

til å forsøke å finne ut hva som foregår 

i den lille hønsehjernen. 

Lenge satt mange bondemenn på 

gjerdet. Bondekvinner likedan. Man 

ventet på EU. Og da kan man fort vente 

forgjeves. Men i januar kom svaret: 

Der nede står man stolt som en hane 

ved sitt forbud mot tradisjonelle bur. 

Fristen i 2012 blir ikke utsatt. De tradisjonelle 

burenes tid er fordi. Så kan 

man juble eller gråte over det. Og til 

slutt erkjenne at her kommer både nye 

muligheter og nye utfordringer. Men 

de skal vi takle. Om vi er høner, produsenter 

eller konsulenter. Lykke til! 

Om BOligmARKEdET FOR VERPEHønS i 2012 


dyREHElSE Og dyREVElFERd 

i nORSK FJøRFEnæRing 

nå foreligger ny handlingsplan for 2007-2009. 

Ny handlingsplan 

Fjørfenæringen har hatt egne handlingsplaner for dyrehelse 

og dyrevelferd siden 2001. Ny handlingsplan er nå på plass. 

Formålet med planen er systematisk å arbeide for økt trivsel for 

dyrene og for de som håndterer dem - fra dyrene klekkes til de 

er avlivet på slakteriet. Målsetningen er friske dyr, et dyrehold 

med høy etisk standard og produksjon av egg og fjørfekjøtt av 

høy kvalitet. 

Fjørfenæringen har egen handlingsplan 

for dyrehelse og dyrevelferd. 

Målsetningen er friske dyr, et 

dyrehold med høy etisk standard og 

produksjon av egg og fjørfekjøtt av 

høy kvalitet. Foto: Animalia Fjørfe 

Handlingsplanene er revidert og slått 

sammen til en felles plan for perioden 

2007 – 2009. Denne ble lansert 

november 2007. Handlingsplanen er 

tilgjengelig blant annet på www.animalia.no/Tjenester/htfjorfe 

om handlingsplanene 

Fjørfenæringen samlet seg om to handlingsplaner 

i 2001 - Handlingsplan for 

dyrevelferd i norsk fjørfenæring og 

Fjørfenæringens handlingsplan for 

dyrehelse. Mye har skjedd siden den 

gang, andre ting gjenstår eller nye forhold 

har kommet til. Det er derfor vært 

behov for å gjøre opp en status og revidere 

handlingsplanene. Nå foreligger 

én felles handlingsplan for 2007-2009 

med 19 temaer under temadelene Produksjon, 

Hygiene og helse og Registrering 

og dokumentasjon (se egen faktaboks). 

Under hvert tema er det angitt 

bakgrunn, hovedmål, samt tiltak, ansvarsforhold 

og tidsrammer for disse. 

Noen av temaene fra de tidligere handlingsplanene 

er slått sammen. Det er 

også kommet til fire nye temaer, blant 

annet i henhold til næringens egen Uttalelse 

om dyrevelferd av 2003. 

Ambisjonene fra planene i 2001 er videreført 

i den nye planen; 

Norsk fjørfenæring skal arbeide for å opprettholde 

den gode statusen med hensyn 

til alvorlige smittsomme sjukdommer og 

for å redusere forekomsten av produksjonslidelser. 

Fjørfenæringens handlingsplan 

for dyrehelse – 2001 

Arbeidet med dyrevelferd i norsk fjørfeproduksjon 

skal bidra til stadig bedre trivsel 

for dyr og mennesker. Næringen vil skape 

tillit ved å dokumentere at dyrevelferden 

er god i hele produksjonskjeden. 

Handlingsplan for dyrevelferd 

i norsk fjørfenæring – 2001 

FAKTA: 

Thorbjørn Refsum 

thorbjorn.refsum 

@animalia.no 

TEmAEnE i HAndlingSPlAnEn 

Temadel I - Produksjon 

1. Kompetanse hos produsenter 

2. Håndtering av daggamle kyllinger – 

ny 

3. drikkevann, fôring og fôrkvalitet 

4. innemiljø - Temperatur, luft-, lys- og 

strøkvaliteter 

5. Hold av verpehøns, nye driftssystemer 

og tilpasset oppal 

6. Håndtering av syke og skadede dyr - 

Avlivningsmetoder 

7. Plukking, lasting og transport til 

slakteri 

8. dyrevern i slakteri - Håndtering og 

avlivning 

Temadel II - Hygiene og helse 

9. Smittevern og beredskap – ny 

10. Styrket veterinærkompetanse 

11. legemidler til fjørfe 

12. Beinhelse hos slaktekylling og kalkun 

13. mage-/tarmhelse hos fjørfe 

14. Hold av kalkun - Utvalgte problemstillinger 

– ny 

15. Rød hønsemidd hos eggleggende 

høner 

16. Avl og etikk 

Temadel III - Registrering og 

dokumentasjon 

17. dokumentert helse- og velferdsstatus 

18. KSl - Revisjon og oppfølging – ny 

19. informasjon til samfunn om dyrevelferd 

og matproduksjon 

arbeidsform og ansvar for fremdrift 

For hvert tema er det ført opp tema- 

og tiltaksansvarlige. Mens de temaansvarlige 

(Animalia Fjørfe) har oppsyn 

med status og koordinerer evaluering 

og revisjon av sine tema, skal de organisasjoner 

som er ført opp under tiltaksansvar, 

herunder Nortura og KLF, 

tilrettelegge ressurser og tillegge ansvar 

i sine organisasjoner slik at de vedtatte 

tiltak blir gjennomført i praksis. Dette 

er en forutsetning for å lykkes med 

handlingsplanen. 

For å bevare troverdigheten til handlingsplanen 

er det viktig med handling 

og vilje til investering! 


HAnngRiS 

Hanngrisprogrammet går nå inn i sitt siste år. mye er oppnådd, men fortsatt har vi ingen 

endelig løsning. 

Hanngrisprogrammet – opp 

Det årlige seminaret i forbindelse med Hanngrisprogrammet ble holdt hos Norges forskningsråd 

14. desember 2007. I tillegg til en oppdatering av status fra alle prosjektene i programmet, ble 

også resultater fra andre hanngrisrelaterte prosjekter presentert. 


Bente Fredriksen ble ferdig utdannet veterinær ved nVH i 1989. Hun tok dr. Scient. graden 

på BVd-virusinfeksjoner hos storfe i 1998. Hun har bl.a. jobbet på seksjon for epidemiologi 

ved Veterinærinstituttet. Siden 2003 har hin vært ansatt i Animalia som spesialveterinær 

med hanngrisforskning som hovedarbeidsoppgave. 

summering fra 2007 

Hanngrisprogrammet som startet i 

2004, som en konsekvens av Stortingets 

vedtak om forbud mot kastrering 

av gris fra 2009, går nå inn i sitt avslut- 

tende år. Hvert år har det blitt avholdt 

et seminar hvor de enkelte prosjektene 

har presentert foreløpige resultater og 

videre planer. Alle prosjekter viste god 

progresjon og hadde spennende resultater 

å vise frem. 

genetikkprosjektet 

Genetikkprosjektet til Norsvin er det 

mest omfattende av de seks prosjektene 

som inngår i hanngrisprogrammet. 

Her kombineres tradisjonell kvantitativ 

genetikk med moderne molekylærgenetiske 

metoder. Studier av genekspresjon 

og punktmutasjoner i aktuelle 

kandidatgener har avdekket flere potensielt 

interessante gener som inngår 

i nedbrytningen av råneluktsubstansen 

androstenon. Videre er nærmere 

3 000 griser genotypet for å identifisere 

områder på genomet som inneholder 

gener med effekt på rånesmak. Dette 

vil være viktig ved fremtidig seleksjon 

mot rånelukt. 

Testikkelfysiologi 

Veterinærhøgskolens hanngrisprosjekt 

fokuserer på å øke kunnskapen omkring 

produksjon av steroider (heriblant 

androstenon) i hanngrisens testikler. 

Undersøkelsene viser at Landsvin 

og Duroc har like stor evne til å danne 

androstenon, men elimineringen av 

androstenon går senere hos Duroc 

som generelt sett har et høyere androstennonivå 

enn Landsvin. Man har 

tidligere trodd at det har vært en sterk 

sammenheng mellom androstenon- 

grisunger som er samlet i bøtte og 

venter på å bli bedøvet og kastrert. 

Hvis forskningen på området lykkes 

kan denne praksisen bli overflødig. 

Fotograf: Bente Fredriksen 

Bente Fredriksen 

bente.fredriksen 

@animalia.no 

nivå og alder på grisen ved slakting 

(høy alder = høyt androstenonnivå). 

Nye resultater indikerer at dette ikke 

alltid er tilfelle. Dette kan igjen tyde 

på at det er mulig å finne dyr med tidlig 

kjønnsmodning som også har lavt 

nivå av androstenon. 

Kartleggingsstudie 

I Animalias og UMBs prosjekt ”Hanngris 

– fôring, drift og miljø” er det i 

2007 gjennomført en kartleggingsstudie 

av androstenon- og skatolverdier 

hos norske slaktegriser. Undersøkelsen 

omfatter ca 500 slaktegris fra 54 besetninger 

fordelt på 7 forskjellige slakterier. 

Foreløpige resultater viser at 

7,7 % av dyrene hadde skatol- 

FAKTA: 

HAnngRiSPROgRAmmET 

• igangsatt etter Stortingets vedtak 

om forbud mot kastrering av gris fra 

2009 

• Varighet 2004-2008 

• 6 forskningsprosjekter 

• 45 millioner kroner totalt + egenandeler 

FAKTA: 

PROBlEmER mEd 

HAnngRiSPROdUKSJOn 

• En del slakt lukter/smaker vondt, 

såkalt ”Rånelukt” 

• de to hovedkomponentene i rånelukt 

er 

- Androstenon – et steroid produsert 

i testiklene 

- Skatol – et nedbrytningsprodukt 

fra tarmen 

• Ukastrerte hanngriser slåss mer enn 

kastrerte griser 


verdier over antatt utsorteringsgrense. 

For androstenon er man 

fortsatt usikker på hva utsorteringsgrensen 

bør være. Det er derfor for tidlig 

å si noe om utsorteringsprosent for 

androstenon. 

Fôring 

I det samme prosjektet er det også gjennomført 

en studie med sluttfôring med 

inulin fra sikori i sluttfôr til hanngris. 

Teorien er at økt mengde fermenterbare 

karbohydrater bidrar med energi 

til mikrobene i baktarm, og foretrekkes 

som energikilde fremfor å bryte 

ned tryptofan til skatol. Foreløpige 

resultater viser at 

forsøksfôringen ga minst 

like god tilvekst som 

kontrollfôret. Det 

var jevnt over lave 

skatolverdier i fett 

på slaktene, men 

analyse av dataene 

er ennå ikke 

ferdige. 

Utsorteringsme- 

toder 

I Matforsks prosjekt 

om hurtige 

utsorteringsmetoder 

for rånelukt 

arbeides det nå parallelt 

med tre forskjellige 

metoder. Dette er 1) 

Fettekstraksjon kombinert 

med hurtig gasskromatografi, 

2) Fotoakustisk gass-sensorsystem 

(”elektronisk nese”) og 3) ”Insekt-sniffing”. 

Begge de to første metodene ser 

ut til å ha potensiale for å kvantifisere 

både androstenon og skatol (og også 

indol). Metode 1 er i utgangspunktet 

en laboratoriemetode, mens metode 2 

har potensiale for on-line eller at-line 

analyse. Foreløpige resultater fra metode 

3 viser at bier kan trenes opp til å 

gjenkjenne både androstenon og skatol. 

Hvorvidt metoden kan benyttes 

til kvantitativ påvisning, er foreløpig 

uklart. 

Rånekjøtt 

Animalias rånekjøtt-prosjekt har det 

siste året brukt mye ressurser på å utvikle 

en metode for å teste om folk 

er følsomme for androstenon. 1 200 

norske forbrukere er nå testet. Foreløpige 

resultater tyder på at ca. 30 % 

av mennene og 46 % av kvinnene er 

følsomme for androstenon. Det var ingen 

tydelige forskjeller mellom aldersgrupper. 

Renskåret svinekjøtt fra slakt 

med ulike verdier av androstenon og 

skatol er testet både av et trenet smakspanel 

og av forbrukere. Resultatene 

viste at man måtte opp i ganske høye 

konsentrasjoner før man fikk negative 

reaksjoner, og at disse først og fremst 

kom i forbindelse med tilberedingsprosessen. 

Kjønnssortering av sæd 

Det nyeste prosjektet i Hanngrisprogrammet 

er kjønnssortering av rånespermier. 

Eksisterende metode for sortering 

av spermier er en flow-cytometrisk 

metode som er alt for tidkrevende til å 

kunne benyttes i storskala-produksjon. 

Norsvin har derfor inngått et samarbeid 

med Dansk Svineproduksjon og et britisk 

firma: Ovasort ltd. om utvikling av 

en metode basert på kjønnsspesifikke 

overflateproteiner. Utviklingsarbeidet 

foregår i Wales, men utprøving og feltundersøkelse 

vil dels finne sted i Norge 

hvis utviklingen av metoden lykkes. 

Effekt av smertestillende behandling 

hos spedgris 

Torunn Fosse fra NVH la frem resultater 

fra sitt stipendiatarbeid om smer- 

testillende behandling hos spedgris. 

Dette er ikke et prosjekt i Hanngrisprogrammet, 

men var svært relevant 

for forsamlingen da dette er en aktuell 

etterbehandling ved kastrering av 

gris. Selv om smertebehandling er påbudt 

ved kastrering av gris eldre enn 

7 dager, foreligger det lite forskning 

om effekten av slik behandling hos 

spedgris. Foreløpige resultater viste at 

medikamentet som kanskje er mest 

brukt som smertebehandling etter kastrering 

(meloxicam), hadde liten effekt 

når det gjaldt følsomhet for trykk på et 

område med betennelse. Imidlertid 

fant man relativt god effekt 

av medikamentet Ketoprofen. 

Internasjonal akti- 

vitet 

Øystein Rønning 

fra Norges 

Forskningsråd 

informerte om 

muligheter for 

forskningsmidler 

gjennom EUs 

7. rammeprogram. 

Det er foreløpig 

ikke utlyst 

spesifikke midler til 

hanngrisforskning, 

men det er en økende 

aktivitet på området 

internasjonalt. Bente 

Fredriksen la frem foreløpige 

resultater fra EU-prosjektet 

PIGCAS. Disse vil bli presentert i 

neste nummer av Go’mørning. 

Videre aktivitet 

Alle prosjektene i hanngrisprogrammet, 

med unntak av kjønnssorteringsprosjektet, 

skal etter planen fullføres i 

løpet av 2008. Regjeringen har gått inn 

for en utsettelse av kastreringsforbudet 

på ubestemt tid. Det er foreløpig uklart 

i hvilken grad det vil bli mulig å følge 

opp forskningen fra hanngrisprosjektet 

videre. Internasjonalt samarbeid vil stå 

sentralt, men nasjonal forskningsaktivitet 

vil også være viktig for å komme 

med i internasjonale prosjekter. Dette 

er ting som bør avklares så snart som 

mulig da 2009 nærmer seg med stormskritt. 


inTERnASJOnAl KOnFERAnSE 

Representanter for ulike interessegrupper som bønder, kjøttbransjen, forbukere og 

andre var samlet for å diskutere aktuelle alternativer til kastrering av gris. 

alternativer til 

kastrering av gris 

Nederlandske myndigheter 

avholdt i november i samarbeid 

med EU og EU-prosjektet 

PIGCAS en konferanse om alternativer 

til kastrering av gris. 

Målgruppen var representanter 

fra forskjellige interessegrupper. 

Både kjøttbransjen, 

bønder, avlsorganisasjoner, 

forbrukerorganisasjoner, 

butikk-kjedene, myndigheter, 

politikere og veterinærer 

deltok. 

Hovedintensjonen med konferansen 

var å få i gang en diskusjon mellom 

representanter fra de ulike interesseorganisasjonene 

og kartlegge sammenfallende 

og motstridende interesser og 

holdninger. 

Åpning ved landbruksministeren 

Konferansen ble åpnet av Nederlands 

minister for landbruk, natur og matkvalitet, 

Gerda Verburg. Ministeren 

åpnet med å minne om årsakene til dagens 

utbredte kastreringspraksis, nemlig 

å få dyr som var lettere å håndtere 

og å unngå rånelukt på produktene. I 

Nederland er svineproduksjonen stor 

og en viktig eksportnæring. Mer en 7 

millioner svineslakt og 4 millioner levende 

svin eksporteres årlig, hovedsakelig 

til land som ikke aksepterer kjøtt 

fra ukastrerte hanngriser. På grunn 

av dette er det vanskelig å se for seg 

et umiddelbart forbud mot kastrering, 

men ministeren proklamerte at de har 

et mål om å ha stoppet kastreringspraksisen 

innen 2015. Dette ønsker 

man gjennomført, ikke via et forbud, 

men gjennom markedskreftene. Innen 

økologisk svineproduksjon ble det i 

2007 innført et påbud om bruk av bedøvelse 

ved kastrering. 

Intensjonsavtale 

Også nederlandske bønder er positive 

til å slutte å kastrere gris. Dette skyldes 

delvis at de synes det er utrivelig arbeid, 

men også at hanngriser produserer 

bedre og magrere kjøtt og har bedre 

fôrutnytting og tilvekst enn kastrater. 

Samme dag som kongressen ble holdt, 

ble det undertegnet en intensjonsavtale 

mellom alle aktører i ”svinekjøttkjeden” 

fra bønder til supermarkedene 

om å komme bort fra kastrering. Siden 

det ikke finnes noen god løsning foreløpig 

går de inn for kastrering med bedøvelse 

i en overgangsperiode. 

Internasjonal dialog 

Ministeren snakket avslutningsvis om 

at det neppe er én enkelt løsning på råneluktproblematikken, 

men at løsningen 

kan finnes ved kombinasjoner av 

ulike tiltak. Hun hadde stor tro på at 

markedet selv vil bestemme hva som 

er de beste alternativene for å unngå 

kastrering. Imidlertid la hun stor vekt 

på at diskusjonen må løftes opp på internasjonalt 

nivå og særlig at man må 

komme frem til en felles definisjon på 

FAKTA: 

PigCAS 

Et EU-prosjekt med tittelen “Attitudes, 

practices and state of the art regarding 

piglet castration in Europe”. Omfatter 

fire arbeidspakker 

1. 

2. 

3. 

4. 

Kartlegging av holdninger hos 

forskjellige interessegrupper til kastrering 

av gris og ulike alternativer til 

dagens praksis 

Kartlegging av praksis for kastrering 

av gris i Europa, både utbredelse og 

hvordan det blir gjennomført. 

Kartlegging av nyere forskning på 

området samt prioritering av forskningsoppgaver 

framover 

Å integrere innsamlet informasjon 

til en rapport som kan benyttes som 

støtte ved evaluering av ny lovgivning 

på området 

FAKTA: 



@animalia.no 

AlTERnATiVER Til KASTRERing 

• Kastrering uten bedøvelse (vanligste 

praksis i EU i dag) 

• Kastrering med bedøvelse (dagens 

praksis i norge) 

• Hanngrisproduksjon (dagens praksis 

i England og irland, samt i deler av 

produksjonen i noen sør-europeiske 

land) 

• immunologisk kastrering (i Europa 

foreløpig bare godkjent i Sveits). 

• Kjønnssortering av sæd (foreløpig 

ikke tilgjengelig for gris) 


hva rånelukt er. Dialog, både på tvers 

av landegrenser og mellom ulike interessegrupper 

er essensielt for det videre 

arbeidet. 

Resultater fra PIgCaS 

De to første arbeidspakkene i EU-prosjektet 

PIGCAS er nå ferdige, og de 

viktigste resultatene ble presentert for 

I Norge har vi allerede et påbud om kastrering med bedøvelse. I Europa er 

kastrering uten bedøvelse den vanligste praksisen, mens det i England og 

Irland ikke kastreres. Fotograf: Bente Fredriksen 

kongressdeltagerene. Dette gjaldt temaet 

”Holdninger til kastrering og de 

ulike alternativer til kastrering hos ulike 

interessegrupper” og ”Kastreringspraksis 

i Europa”. Begge undersøkelser 

består av data samlet inn i hvert av EUlandene 

+ Norge og Sveits. Resultatene 

vil bli presentert i Go’ mørning i en 

senere artikkel. 

Diskusjonsgrupper 

Resten av konferansen ble lagt opp som 

diskusjonsgrupper, først innen hver 

enkelt interessegruppe (dvs. alle dyrevernsorganisasjoner 

for seg, alle bondeorganisasjoner 

for seg, osv.), deretter 

i blandede grupper. I gruppene skulle 

man komme frem til uttalelser som 

senere ble presentert for konferansen 

i plenum, og alle deltagere fikk via et 

interaktivt stemmesystem gitt uttrykk 

for om de var enige i de enkelte uttalelsene 

eller ikke. 

Delte meninger 

Det var klare meningsforskjeller mellom 

de ulike interessegruppene, men 

også mellom representanter fra ulike 

land. Mens hovedtrenden blant bøndenes 

og kjøttbransjens representanter 

var at det foreløpig ikke finnes gode alternativer 

til dagens praksis og at mer 

forskning er nødvendig før man endrer 

praksis, mente dyrevelferdsorganisasjonene 

at det allerede nå finnes brukbare 

alternativer. Det virket imidlertid 

som det var en generell oppfatning at 

man i denne saken bør skille mellom 

et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. 

Mens et langsiktig perspektiv som tar 

sikte på å komme helt bort fra kastrering 

krever ytterligere forskning, kan 

løsninger som bedøvelse og immunologisk 

kastrering tas i bruk raskt. Om 

dette er fullgode løsninger eller bare 

egnet som overgangsløsninger er det 

imidlertid delte meninger om. 




@animalia.no 

Ellen Skuterud 

ellen.skuterud 

@animalia.no 

animalia testet kongress-deltagerne 

Selv om de fleste deltagerne på kongressen 

var godt kjent med begrepet 

rånelukt, var det nok mange som ikke 

selv hadde noen erfaring med lukten. 

Det er to stoffer som bidrar til rånelukt. 

Mens alle kan kjenne den ene komponenten, 

skatol, er det slett ikke alle 

som er følsomme for androstenon. 

Forskere ved Animalia har utviklet 

en metode for å teste om folk er følsomme 

for androstenon. En forenklet 

versjon av denne testen ble tilbudt 

kongress-deltagerne. Testen gikk ut på 

at deltagerene fikk lukte på tre forskjellige 

flasker, hvorav bare en inneholdt 

androstenon. Deltagerne ble bedt om 

å plukke ut prøven med sterkest lukt 

og angi intensiteten av denne på en 

skala. 

Totalt ble 48 personer testet, 34 

menn og 14 kvinner. Førtifire prosent 

ble karakterisert som følsomme (sensitive) 

for androstenon. Relativt flere 

kvinner (57 %) enn menn (38 %) var 

følsomme. Blant mennene fant man 

høyest andel følsomme i aldersgruppen 

31-40 år, mens det blant kvinnene 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Nord-Europa Vest/Sentral-Europa Øst-Europa Sør-Europa 

Figur 1. Førtiåtte kongressdeltagere lot seg teste om de var følsomme for 

råneluktskomponenten androstenon. Figuren viser andelen personer som var 

følsomme for androstenon relatert til kjønn og hvilken region i Europa de kom 

fra. 

En del av deltagerne på kongressen fikk testet sin sensitivitet for androstenon. 

Bildet er fra forbrukertesting i Norge. 

Fotograf: Anna Caroline Rehnberg 

Menn 

Kvinner 

Totalt 

var høyest andel følsomme i aldersgruppen 

41-50 år. 

Andel personer følsomme for androstenon 

relatert til kjønn og region 

er angitt I Figur 1. Med unntak av 

Øst-Europa hvorfra bare to personer 

deltok, så det ut til at folk fra sentral- 

og vest-Europa var mest følsomme for 

androstenon. Antall personer i hver 

gruppe var imidlertid svært begrenset, 

noe som medfører at resultatene av 

testen må tolkes med forsiktighet. 

Blant dem som var følsomme for 

androstenon, ble ord som ”herretoalettet 

på en jernbanestasjon”, ”binge 

med råner” og ”lukter som helvete” 

brukt for å karakterisere lukten. Blant 

dem som ikke var følsomme ble lukten 

karakterisert som “varm”, “jordaktig” 

og “rustikk”. 


STORFEKJøTTKOnTROllEn WEB 

Beite- og bingeløsning er et nytt tilbud til brukerne av storfekjøttkontrollen Web. 

Beite- og bingeløsning 

Storfekjøttkontrollen har 

nylig lansert et nytt tilbud på 

Weben; beite-og bingeløsningen. 

Dette gir bonden et nytt 

verktøy for å holde oversikt i 

besetningen. 

For Solveig Bjørnholt er løsningen 

helt uunnværlig i forbindelse med 

veiing av dyr. Fotograf: grethe Ringdal 

Den nye modulen av Storfekjøttkontrollen 

Web ble lansert i desember. 

Løsningen gir brukerne muligheten 

til å angi hvilke beiter og binger som 

brukes på gården, hvor dyrene er plassert 

og hvordan de flyttes. Bonden kan 

planlegge på hvilke beiter ulike dyr skal 

gå sammen med ulike okser og få ut 

resultater på bingenivå (tilvekst, slakt 

osv.). Dette gjør programmet fleksibelt. 

Det er allerede mange som har tatt løsningen 

i bruk, og Storfekjøttkontrollen 

har fått mange positive tilbakemeldinger 

fra fornøyde brukere. 

Utvikling 

Da Storfekjøttkontrollen ble webbasert, 

Hvis beite-/bingeløsningen følges opp, er det lettvint å få inn alle paringsperiodene 

på dyrene, sier Hallstein Flesland. Fotograf: grethe Ringdal 

var tiden moden for en revisjon av beite- 

og bingeløsningen som hadde vært 

i Bondeversjonen. En arbeidsgruppe 

med fem ivrige brukere av løsningen i 

det gamle pc-programmet ble etablert. 

Det ble også arrangert en idédugnad 


sammen med brukere av tilsvarende 

løsning i Sauekontrollen. 

Hvorfor Beite- og bingeløsning? 

Vi har spurt de fem deltagerne i arbeidsgruppen 

om hva de bruker den nye 

løsningen til. For Solveig Bjørnholt er 

løsningen helt unnværlig i forbindelse 

med veiing av dyr. ”Det blir mange dyr 

å forholde seg til, og vi veier dyrene relativt 

ofte”, sier hun. ”Dette gjør at vi 

trenger en enkel funksjon som gjør at 

vi kan få ut resultater bingevis. I tillegg 

har vi en ammekuflokk som vi slipper 

med okse. Det er lettvint å bruke 

bingeløsningen for å få bedekningene 

inn i Storfekjøttkontrollen. De nye listene 

for tilsyn og flytting gir oss raskt 

oversikt over hvilke dyr som skal være 

på de ulike beitene eller bingene til en 

hver tid”, avslutter hun. 

Enkelt å få inn bedekninger 

Knut Fure sier at han bruker bingeløsningen 

for å ha oversikt over hvor dyrene 

befinner seg til enhver tid. Knut 

er også opptatt av å lage enkle lister på 

Grethe Ringdal 

grethe.ringdal 

@animalia.no 

Trond Qvale, Else Engen og Knut Fure har bidratt aktivt i utviklingen av den 

nye beite- og bingeløsningen. Fotograf: grethe Ringdal 

dataen som benyttes ved forflytting av 

dyr og deling av flokken for eksempel 

i forbindelse med avvenning og avhorning. 

Det at løsningen enkelt legger 

inn bedekningsperioder, er en stor 

fordel, mener han. ”En annen viktig 

grunn for å bruke løsningen er at det 

blir mindre feil i tallmaterialet,” legger 

Knut til. 

god oversikt 

”Å få god oversikt over både kuer, kalver 

og okser i binger og på beite er noe 

av det viktigste for meg,” sier Else Engen. 

”Hvis jeg er sjuk, kan løsningen 

brukes til å skrive ut lister til avløser. 

I dagens dataverden er det også greit 

å slippe å lage egne lister med papir 

og blyant, når løsningen gjør det for 

meg,” sier Else. 

For Trond Qvale er løsningen et godt 

hjelpemiddel for å vite hvilke dyr som 

er hvor til enhver tid. Han synes det 

er enkelt å få ut oversiktlige rapporter 

med mange forskjellige utvalgskriterier 

å velge blant. Systemet gir en god oversikt 

når man har flere avlsokser som 

FAKTA: 

Cecilie Ausland 

cecilie.ausland 

@animalia.no 

ARBEidSgRUPPEn 

Arbeidsgruppen har vært aktiv i utviklingen 

av den nye beite-/bingeløsningen 

og har vært til stor hjelp. Arbeidsgruppen 

har bestått av: 

• Hallstein Flesland: driver en avlsbesetning 

med Hereford. 

• Solveig Bjørnholt: driver navet i Biffringen 

i Akershus, har i tillegg egen 

ammekuflokk. 

• Else Engen: medlem av Biffringen i 

glåmdalen. 

• Knut Fure: driver en besetning med 

krysningsdyr og noe livdyrsalg. 

• Trond Qvale: driver en økologisk 

avlsbesetning med Aberdeen Angus. 

går med ulike flokker. ”I forhold til fôring 

og hvem som har behov for ulik 

type fôring, bruker jeg bingeløsningen 

aktivt. Når jeg nå også kan planlegge 

framover i tid, vil den nye løsningen 

gi meg enda mer,” sier Trond. 

Planlegging 

Hallstein Flesland kom tidlig med 

idéen om å lage en beite- og bingeløsning 

i Storfekjøttkontrollen. ”Tidligere 

lagde jeg egne oversikter over hvilke 

dyr som var hvor med hvilken okse, 

men når det meste allerede er registret 

inn i Storfekjøttkontrollen fra før, er 

det unødvendig å bruke tid på egne 

systemer for dette. Hvis beite- og bingeløsningen 

følges opp, er det lettvint 

å få inn alle paringsperioder på dyrene. 

Da vil også farskapet blir riktig. Etter at 

alle flyttingene er registrert, er det også 

enkelt å ta ut flytte- og tilsynslister. For 

meg er det viktig å kunne planlegge 

flyttinger fram i tid, gjøre endringer 

underveis, for tilslutt å godkjenne opplegget 

når jeg er fornøyd. Dette er nytt 

i dagens system,” sier Hallstein. 


RAPPORT Til HøRing 

Veterinærinstituttet har sammenfattet en rapport på oppdrag fra norges forskningsråd. 

11. mars er det planlagt et møte med nFR, forfatterne og næringen hvor rapporten skal 

diskuteres. 

Kunnskapsstatus 

Oppdraget fra Norges forskningsråd var 

å oppsummere kunnskapstatus innenfor 

mattrygghet og smittespredning 

med relevans for kjøttproduksjon på 

storfe, småfe, svin og fjørfe, og med fokus 

på primærnæringene. Dokumentet 

vil altså i framtiden være en referanse 

om ”kjøttsektorens behov”. Rapporten 

vil da bli et grunnlag for utlysninger 

og søknader om forskningsmidler. Vi 

forventet derfor at rapporten skulle 

trekke fram kunnskapsmangler, belyse 

omfanget av problemene og prioritere 

mellom dem ut fra objektive kriterier. 

Seg selv nærmest 

Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet 

har begge bidratt med sine 

vurderinger. Det kunne blitt bra for å 

danne et helhetlig bilde. Dessverre er 

resultatet ikke helt som vi skulle ønske. 

Noen av de beskrevne kunnskapsmanglene 

framstår som skivebom i forhold 

til mandatet. Her er noen eksempler: 

• ”Bedre kunnskaper om den reelle 

forekomsten og sykdomsbyrden 

av EHEC-infeksjoner i 

befolkningen”. 

Dette er viktig kunnskap, men en 

humanmedisinsk problemstilling. 

Problemstillingen er like irrelevant 

for kjøttsektoren som bilbransjens 

ansvar for forskning på svevestøv. 

Denne type forskning bør konkurrere 

med annen medisinsk fors- 

Rapporten finner du tilgjengelig på: 

http://www.vetinst.no/nor/tjenester/publikasjoner/rapportserie 

Veterinærinstituttet har sammenfattet rapporten ”Kunnskapsstatus 

knyttet til mattrygghet og smittespredning - Kjøtt og 

kjøttprodukter fra storfe, småfe, svin og fjørfe”. Denne er nå på 

høring, og bransjen bør danne seg klare formeninger om hvilke 

tema og områder som bør prioriteres og hvor bransjen har et 

naturlig delansvar. Endelig rapport bør ikke bli lik den som nå 

foreligger. 

kningsaktivitet som kreft, hjerte- og 

karsykdommer, psykiatri, osv. 

• ”Analytisk-epidemiologiske 

undersøkelse for å bestemme 

risikofaktorer for smitte av 

MRSA hos mennesker”. 

Setningen betyr at det foreslås å 

studere hva som kjennetegner pasienter 

med noen spesielle antibiotikaresistente 

bakterier sammenlignet 

med friske kontrollpersoner. En 

slik studie vil forsøke å avdekke om 

det er ulike yrkesgrupper, kjønn, 

matvarer eller lignende som er mer 

utsatt enn andre. Dette er viktig 

kunnskap, men igjen en humanmedisinsk 

problemstilling. 

• ”Kunnskap om reell sykdomsforekomst 

i befolkingen, 

inkludert om legers prøvetakingspraksis”. 

Denne kunnskapsmangelen går 

igjen på mange smittestoff. Det 

er viktig å kjenne feilkilder og 

graden av feilrapportering i norsk 

helsevesen, men det er definitivt 

ikke relevant forskningstema for 

kjøttproduksjon på storfe, småfe, 

svin og fjørfe. 

Kjekt å vite, for hvem? 

Rapporten hadde truffet bedre om 

mandatet hadde vært som følger: 

”Beskriv kunnskapsmangler innenfor 

din forskningsinteresse som du (for- 

skeren) gjerne skulle visst noe om”. 

Hvorfor? Det er relativt lett å se at det 

er ”mest ugjort og utfordringer” der 

miljøene rundt Adamstua og Geitemyrsveien 

faktisk har hatt mest aktivitet. 

Det utheves for eksempel at parasitten 

toxoplasma forårsaker i størrelsesorden 

50 tilfeller per år. Det høres kanskje 

ikke ille ut, men for de som ikke 

vet hvilken sykdom toxoplasmose er: 

50 tilfeller med toxoplasmose hos fostre 

og nyfødte, er 50 tilfeller av sterkt 

handikappede (gjerne multihandikappede) 

som vil trenge omfattende og 

livslang pleie. Kynisk spissformulert, 

forårsaker sykdommen i beste fall aborter 

og dødfødsler. Folkehelseinstituttet 

har i dag liten aktivitet med hensyn til 

toxoplasma. Folkehelseinstituttet har 

hittil heller ikke prioritert rapportering 

av toxoplasmose, unntatt når den 

opptrer som hjerneinfeksjon. Til sammenligning 

er det listet ni omfattende 

kunnskapsmangler for VTEC, bakteriene 

som forårsaket colisaken. 

Under toxoplasmakapittelet skulle 

man kanskje forvente at kunnskapsmangelen 

”Kunnskap om reell sykdomsforekomst 

i befolkingen, inkludert 

om legers prøvetakingspraksis” 

sto høyt på lista. Neida, følgende tre 

kunnskapsmangler er listet opp: 

• Effektiv smitteforebygging for å 

unngå vevscyster i sauekjøtt. 

• Forekomst hos levende geit/geiteslakt. 

• Oppdaterte kunnskaper om risikofaktoer 

for smitte og deres relative 

betydning. 

Dette synes vi er oppsiktsvekkende. De 

to første punktene omhandler overvåkning 

og tiltak. Det ville vel være 


Ole Alvseike er veterinær, og arbeider med dyrevelferd, mattrygghet og klassifisering i Animalia. 

Han har tidligere arbeidet ved norges veterinærhøgskole, mattilsynet (tidligere KnT 

og SnT) og Folkehelse instituttet. 

mer naturlig at man først studerte omfanget 

av problemet, dernest fant ut 

hvilke tiltak som kunne redusere eller 

kontrollere forekomsten og hadde løpende 

overvåkning for å se at tiltakene 

eventuelt hadde noen effekt. Da sitter 

vi igjen med to spørsmål: 

- Hvorfor skal næringen prioritere 

det helsevesenet har nedprioritert og 

ikke engang måler (toxoplasma)? 

- Hvorfor skal næringen prioritere 

det helsevesenet velger å prioritere, når 

det tilsynelatende er andre smittestoff 

som forårsaker større skade? 

Risikovurderinger 

En alvorlig mangel ved rapporten er at 

det ikke er satt opp objektive kriterier 

for vurderingene. Riktignok er det satt 

opp en grei grovinndeling av sannsynlighet. 

Risiko er definert som produktet 

av sannsynlighet og konsekvens. 

Konsekvensdimensjonen er utelatt. 

Når konsekvensvurdringer forventes å 

være med i endelig utgave, må denne 

være mer gradert enn i død, alvorlig 

sykdom og mindre alvorlig sykdom. 

Colisaken var et eksempel hvor pasientens 

alder ble tillagt betydelig vekt. 

Vi mener at slike naturlige hensyn må 

formuleres, slik at forventningene og 

vurderingene kan måles mot tilstanden 

i den virkelige verden etter objektive 

mål. Det er ikke redelig eller ansvarlig 

hvis sykdommenes lidelser utmales for 

å fremme lokale interesser. 

Mattrygghet mer enn zoonoser 

Rapporten har begrenset mandatet til å 

omtale zoonoser, det vil si smittsomme 

sykdommer som kan overføres gjennom 

kjøtt og kjøttprodukter. Det synes 

å være en vel snever begrensning. 

Metoder for dekontaminering av slakt 

samt kjøtts betydning for ernæring og 

helse er eksempler på hovedutfordringer 

som kjøttsektoren også må møte 

under paraplyen ”Kjøtt og helse”. 

På oppdrag fra 

Norges forskningsråd 

har 

Veterinærinstituttetoppsummertkunnskapsstatus 

innenfor 

mattrygghet og 

smittespredning 

med relevans for 

kjøttproduksjon 

på storfe, småfe, 

svin og fjørfe. 


ansvar: Næringen versus humanmedi- 

sin versus grunnforskning 

Svært mye av forskningen på mattrygghet 

kan sorters inn i følgende temagrupper: 

• Metodikk 

• Årsakssammenheng - forståelse 

• Forebyggende tiltak 

• Overvåkning 

• Avvikshåndtering 

• Kontrolltiltak 

• Risikoanalyse – krisehåndtering 

• Kost-nytte 

• Politikk og samfunn 

Etter vår mening er næringens interesse 

og naturlige delansvar økende nedover 

denne lista. Metodikk er egentlig 

et grunnforskningstema og ansvaret 

til de som selger utstyr og reagenser, 

som for eksempel Oxoid og Genpoint. 

Næringen har interesse av å tilpasse 

og validere metoder som de selv tar i 

bruk. På samme måte bør det være helsevesenets 

ansvar å tilpasse og validere 

metoder de bruker. 

Likeledes er det helsevesenets oppgave 

å identifisere og prioritere forskning 

vedrørende årsakssammenhenger mellom 

smittestoff i ulike miljø og fore- 

Ole Alvseike 

ole.alvseike 

@animalia.no 

komst av sykdom hos pasienter. Det 

er også en naturlig forutsetning at hvis 

det forventes tiltak i næringen, må det 

være etablert en overvåkning av forekomst 

hos mennesker. Uten en slik 

overvåkning vil en ikke kunne måle effekten 

av tiltak i næringen. Det er også 

viktig at det er gjennomtenkt hva man 

vil gjøre når man påviser noe. En god 

tommelfingerregel er å ikke gjennomføre 

undersøkelser eller analyser hvis 

det ikke er gjennomtenkt hvordan 

ulike resultater skal håndteres. 

Næringens interesse og ansvar blir 

større i tilfeller der overvåking, avvikshåndtering 

og kontrolltiltak gjennomføres 

av næringen. Selvfølgelig er alle 

tjent med å søke synergieffekter gjennom 

felles utnytting av ressurser, men 

noen prinsipielle vurderinger bør ligge 

til grunn. 

Et viktig punkt som har vært lite i 

fokus på mattrygghetsforskningen i 

Norge, er kost-nytte vurderinger. Politikerne 

er ansvarlige for å definere ambisjonene, 

og det er et stort spørsmål 

om de medisinsk orienterte forskerne 

alene bør sette premissene for hva som 

er farlig eller uakseptabelt. 


ny dyREVERnlOV 

Forslag til ny dyrevernlov har vært ute på høring. 

Fra dyrevern til 

Forslag til ny dyrevernlov har 

nettopp vært ute på høring. 

Loven vil få navnet lov om 

dyrevelferd. Navneendringen 

er i seg selv et signal om at 

hensikten med loven ikke bare 

er å forebygge vanskjøtsel, 

mishandling og lidelse hos dyr. 

Loven skal også sikre dyra 

trivsel og god velferd. 

Gjeldende dyrevernlov er fra 1974. 

Fra den gang og fram til i dag har det 

skjedd mye når det gjelder kunnskap 

om dyrs behov og våre holdninger 

til dyr og dyrehold. Samtidig har det 

skjedd store strukturendringer i norsk 

husdyrproduksjon. Tida er derfor moden 

for en ny lov. 

Den etiske plattformen som ble fastsatt 

i dyrevelferdsmeldinga (Stortingsmelding 

12 Om dyrehold og dyrevelferd), 

har dannet mye av grunnlaget 

for lovforslaget. Blant annet slås det 

fast at dyr har egenverdi, uavhengig av 

den nytteverdien de måtte ha for mennesker, 

og at de derfor skal behandles 

godt og beskyttes mot fare for unødige 

påkjenninger og belastninger. Det legges 

imidlertid til grunn at hold av dyr 

og husdyrproduksjon - selv om det 

setter noen begrensninger for dyras 

naturlige utfoldelse – er viktig og bredt 

akseptert i samfunnet. 

Mange av prinsippene i dagens dyrevernlov 

videreføres i forslaget til lov 

om dyrevelferd. En lov angir overordnede 

prinsipper, og det er de underliggende 

forskriftene som får størst 

betydning i hverdagen. For næringsmessig 

dyrehold og produksjon finnes 

det i stor grad allerede slike forskrifter. 


lisbeth Hektoen ble ferdig utdannet veterinær ved norges Veterinærhøgskole (nVH) i 

1995. Hun har jobbet i veterinær praksis, og med forskning og undervisning ved nVH innen 

fagområdet produksjonsdyrmedisin. Avla veterinærmedisinsk doktorgrad i 2004. Begynte i 

Animalia - Helsetjenesten for sau våren 2006. Jobber med dyrehelse og dyrevelferd. 

dyrevelferd 

Lisbeth Hektoen 

lisbeth.hektoen@ 

animalia.no 

På mange områder medfører den nye 

loven derfor ingen eller relativt små 

praktiske endringer. Nedenfor kommenteres 

noen hovedpunkter og de 

viktigste nye bestemmelsene i det lovforslaget. 

Kompetanse 

Det foreslås en egen bestemmelse om 

kompetanse hos dyreholdere og andre 

som håndterer dyr. Dette gjelder både 

hold, håndtering, driving, transport og 

avliving, samt jakt, fangst og fiske. For 

de som driver næringsmessig husdyrhold, 

og i forbindelse med transport av 

dyr, finnes det allerede forskriftsfestede 

krav om kompetanse. En forandring 

som kan komme som følge av den nye 

loven er krav om dokumentert kompetanse 

for personale som avliver dyr på 

slakteriene. 

Varslingsplikt 

Det foreslås å innføre plikt til å varsle 

Mattilsynet eller politiet dersom det 

er grunn til å tro at dyr blir utsatt for 

mishandling eller alvorlig svikt når det 

gjelder miljø, tilsyn og stell. Denne 

plikten vil også gjelde ansatte i slakterier 

m.m. som i jobbsituasjon får 

mistanke om eller kjennskap til slike 

forhold. Det vil sikkert også medføre et 

behov for bevisstgjøring og tydeliggjøring 

av ansvar internt i bransjen. 

Alvorlige dyretragedier har i mange 

tilfeller bakgrunn i helsemessige eller 

sosiale problemer hos dyreholder. 

Helsepersonell er ofte blant 

Formålet med den nye loven er å 

fremme god dyrevelferd og respekt 

for dyr. Fotograf: grethe Ringdal 


Utmarksbeite er et viktig grunnlag for produksjon av norsk lammekjøtt. av hensyn til dyras velferd er det viktig at 

forholdene legges til rette for at utmarksbeite kan benyttes uten at beitedyra påføres store lidelser. Fotograf: grethe Ringdal 

de første som får kjennskap eller 

mistanke om sviktende dyrehold. 

For helsepersonell foreslås det 

en varslingsrett, men ikke en varslingsplikt. 

Hensynet til taushetsplikten er 

et vanskelig og følsomt tema. Varsling 

kan imidlertid gjøres uten at private eller 

helsemessige opplysninger oppgis. 

For å forhindre flest mulig dyretragedier 

og redusere konsekvensene både 

for dyr og dyreholder, mener kjøttbransjen 

at også helsepersonell bør få 

en varslingsplikt. Å få til dette har vært 

et mål blant annet i husdyrnæringenes 

handlingsplaner for dyrevelferd. 

Kastrering 

Kastrering av gris og kje vil bli forbudt, 

også når det gjøres med bedøvelse. 

Dersom denne praksisen skal kunne 

fortsette, må det i følge høringsnotatet 

forskriftsfestes. 

Som kjent gjøres det et stort forskningsarbeid 

for å finne gode alternativer 

til kastrering av hanngris. Dette 

arbeidet er imidlertid ennå ikke i mål, 

og kastrering er fortsatt nødvendig. 

Det er også uttrykt politisk vilje til å 

fortsette kastrering av hanngris med 

bedøvelse så lenge man ikke har gode 

alternativer. Det må derfor forutsettes 

at det fortsatt vil bli lov å kastrere gris 

med bedøvelse så lenge man ikke har 

funnet gode løsninger på hanngrisproblematikken. 

Bedøving og avliving 

Kravet om bedøving før eller samtidig 

med avliving videreføres i den nye loven. 

I høringsnotatet fremgår det at 

det ikke vurderes som aktuelt å gjøre 

unntak fra dette kravet i forbindelse 

med rituell/ religiøs slakting, og at det 

ikke skal gis anledning til å dispensere 

fra kravet om bedøving forut for blodtapping 

ved avliving av hest, storfe, 

småfe, gris, fjørfe, kanin og tamrein. 

At denne bestemmelsen videreføres 

har stor betydning for dyrevelferd i 

forbindelse med slakting. 

Produkter fra dyr 

Lovforslaget omfatter også produkter 

som stammer fra dyr. Det inneholder 

bestemmelser om både merking, 

markedsføring, sporbarhet og omsetning 

av slike produkter. Dette er tenkt 

å skulle begrenses til forhold som har 

dyrevelferdsmessig betydning, for eksempel 

i markedsføring av ”dyrevennlige 

produkter”. Tilsvarende forhold er 

imidlertid i stor grad også regulert i annet 

regelverk, blant annet i Matloven. 

Det bør derfor vurderes nærmere om 

det er hensiktsmessig å ha bestemmelser 

om produkter fra dyr også i lov om 

dyrevelferd, eller om formålet å sikre 

god dyrevelferd kan reguleres tilstrekkelig 

gjennom annen lovgivning som 

gjelder produkter fra dyr. 

Virkemidler 

Tilsynsmyndigheten (Mattilsynet) vil 

få et bredere sett av virkemidler enn 

tidligere. Blant annet vil de få rett til 

å frata personer retten til å ha dyr. Tidligere 

har dette ligget til rettssystemet 

og har ofte vært vanskelig å få gjennomført. 

Nytt er det også at Mattilsynet gis 

mulighet for å fatte vedtak om beiterestriksjoner 

i forbindelse med store 

rovdyrtap. Samtidig foreslås det en 

hjemmel som gir dyreeier rett til økonomisk 

kompensasjon ved inngripende 

vedtak som beiterestriksjoner. De 

delene av lovforslaget som omfatter 

beskyttelse av beitedyr mot rovvilt og 

tilsynsmyndighetens virkemidler på 

dette området er omstridt og har møtt 

stor motstand i sauenæringa. 

Dyrevernnemnder eller ikke? 

I dag fører både dyrevernnemndene og 

Mattilsynet tilsyn etter dyrevernloven. 

Det er foreløpig åpent om ordningen 

med dyrevernnemnder vil fortsette og 

departementet vil vurdere dette nærmere 

etter høringsrunden. 

Argumenter som taler for avvikling 

av dyrevernnemndene, er at man vil 

få en ryddigere forvaltningsmodell. 

Det har også blitt mindre behov for 

legmannsskjønn etter hvert som man 

har fått mer utfyllende forskrifter på 

området. I tillegg har erfaringene med 

dyrevernsnemnder i mange områder 

vært dårlige, fordi det har vært stilt få 

krav til medlemmenes kompetanse. 

Argumenter som taler for at dyrevernnemndene 

skal videreføres, er blant 

annet at de synliggjør dyrevernarbeidet 

lokalt og har god kjennskap til lokalt 

dyrehold. 

Uansett forvaltningsmodell er det 

imidlertid viktig at det sikres at de som 

fører tilsyn har gode kunnskaper om 

dyrevelferd og moderne husdyrproduksjon, 

og at dette arbeidet gis tilstrekkelige 

ressurser. 


FinnmARKSViddAS SVAR 

PÅ JAmÓn iBERiCÓ 

Speket Reinlår 

To ildsjeler ved Høyskolen i 

Finnmark i samarbeid med 

reineierne Nils M. Utsi startet 

for noen år siden arbeidet med 

å utvikle viddas svar på Ibericoskinke. 

Tove A. Utsi og Inger 

Gunderson har gjennomført 

forsøk med å speke lår fra rein 

etter spanske metoder. 

Dyrene brukt i forsøket ble slaktet i felt 

for å sikre et råstoff minst mulig påvirket 

av stress. Lårene ble saltet med 

havsalt i ett til to døgn, alt etter størrelsen. 

Erfaringer har vist at reinkjøttet 

tar opp salt mye raskere enn for eksempel 

svin, derfor har de måttet redusere 

saltetiden relativt mye sammenlignet 

med skinke. 

Rognebær mot mugg 

Etter salting gjennomføres saltfordeling 

eller ekvilibrering ved 0 – 5 grader, 

deretter henges lårene til tørk til vekten 

er redusert til 65 – 70 % av opprinnelig 

vekt. For å redusere uttørringen 

når ønsket vekttap er oppnådd smøres 

et tynt lag fett på lårene og de henges 

til videre modning til over sommeren. 

Når lårene åpnes rundt ett år etter salting 

er lårene myke, smaksrike og burgunderrøde 

på farge. Muggvekst har til 

tider vært et problem. For å redusere 

muggvekst ble det gjort forsøk med 

å pensle lårene med rognebærdram. 

Rognens høye innhold av sorbinsyre, 

gode tilgjengelighet og lokal råvare var 

årsaken til at rogn ble valgt som mugghemmende 

middel. Resultater viste at 

rognebærdram hadde god effekt. 

Resultater fra forsøkene ble presentert 

for deltakerne på Forskningsdagene 

i Alta 23. september i fjor. Det 

Tove a. Utsi (t.v.) og 

Inger gunderson byr 

på egenprodusert 

speket reinsdyrlår. 

Foto: Per Berg 

spekede reinlåret vi fikk en smakebit 

av ble saltet i november 2006 og hadde 

siden godgjort seg og utviklet god 

smak og aroma. Tilbakemeldingene fra 

deltakerne som fikk smake var unisont 

at dette er et produkt med potensiale. 

Markedspotensial 

Gunderson og Utsi har ikke gjennomført 

markedsundersøkelser for å kartlegge 

potensialet, men antar at det er 

et marked for det unike produktet det 

er. I følge Utsi finnes det kun et fåtall 

produkter av rein og de aller fleste av 

disse er ferske produkter. Markedsande- 

Per Berg 

per.berg@ 

animalia.no 

len for reinkjøtt er i dag svært liten noe 

som i hovedsak kan tilskrives tilbudet 

i butikk og det faktum at det totalt sett 

finnes lite reinkjøtt. Andelen reinkjøtt 

av total mengde kjøtt er rundt 1 %. Et 

så lite volum reinkjøtt samtidig som 

etterspørselen øker burde gi grunnlag 

for både økt verdiskapning og mulighet 

til å ta ut høye priser, forutsatt riktig 

kvalitet 

Prosjektet blir støttet av Forny-programmet 

via Høgskolen i Finnmark og 

Innovasjon Norge via verdiskapningsprogrammet 

for reindrift. 


FOTOgRAFERT 

Per 1. januar 2008 var det 1607 medlemmer i Storfekjøttkontrollen og antallet er økende. Rundt 50 % av ammekyrne i Norge er 

det 4,3 % dødfødte kalver og 3,6 % døde frem mot avvenning. Dette gir en gjennomsnittlig avdrått på 1,1 kalvinger/årsku. Den 

oppnådde 1,4 kalvinger/årsku. 


grethe Ringdal er utdannet agrotekniker, med videreutdanning i husdyrfag fra UmB. Hun 

har vært rådgiver i TinE med alle dyreslag som arbeidsfelt. Hun har og vært sauebonde. 

Siden 1995 har hun vært ansatt i Animalia. Hennes hovedarbeidsområder er ulike fagprogrammer 

på storfe (foring og avl), Storfekjøttkontrollen, kurs og informasjonsarbeid. Hun er 

også en av Animalias fotografer, og tar bilder av sau og storfe ute hos bønder og medlemmer. 

registrert her. Den gjennomsnittlige besetningsstørrelsen er 20 kyr. I 2006 var 

beste 1/3 av produsentene, som har lavt kalvetap og høy andel rekruttering, 

Grethe Ringdal 

grethe.ringdal 

@animalia.no 

I 2006 hadde de 30 % beste Hereford 

oksekalvene en tilvekst fra fødsel 

til avvenning på 1300 gram per dag. 

Tilsvarende tall for Charolais og 

krysninger var 1480 og 1410 gram 

per dag. Registrering av avvenningsvekt 

er viktig for å skaffe seg et 

bilde på morsevnen og kalvens egen 

tilvekstevne. I 2006 ble det registrert 

avvenningsvekt på kun 19 % av 

kalvene i Storfekjøttkontrollen. Det 

er et klart mål å øke denne andelen. 

ammekalven nyter godt av mors 

omsorg i mange måneder. Mange avvenner 

kalven for sent, noe som kan 

gå ut over kuas hold. Dette kan på 

sikt føre til problemer med å oppnå 

et 12 mnd kalvingsintervall. 


HAnngRiS 

nivået av androstenon og skatol hos norske slaktegriser er kartlagt. 

Kartlegging av råne 

Animalia har nylig gjennomført 

en kartleggingsstudie av 

nivået av råneluktsubstansene 

androstenon og skatol hos 

norske slaktegriser. Hvis man 

holder seg til tidligere antatte 

utsorteringsgrenser, vil det 

være nødvendig å sortere ut 

ca. halvparten av alle hanngriser. 

Hvis man derimot kan 

øke utsorteringsgrensene 

for androstenon, slik nye 

resultater kan indikere, vil 

utsorterings prosenten kunne 

reduseres til mellom 10 og 

15 %. 

De økonomiske konsekvensene av å 

slutte å kastrere hanngriser vil avhenge 

av flere faktorer. Den første er nivået 

av de to råneluktsubstansene androstenon 

og skatol hos norske hanngriser. 

Det andre er grenseverdiene som settes 

for disse to stoffene med tanke på 

utsortering av slakt. Dette er igjen avhengig 

av den norske forbrukers følsomhet 

for rånelukt. Verdien av kjøttet 

som må sorteres ut er også av stor 

betydning. 

Tidligere resultater 

Ved hanngrisforsøket som ble kjørt på 

begynnelsen av 90-tallet fant man at 

Tabell 1. 

gjennomsnittlige nivåer av androstenon og skatol fordelt på rase/krysning 

Rase/krysning Antall dyr/ Skatol (ug/g) Androstenon (ug/g) 

besetninger gjennomsnitt gjennomsnitt 

noroc 262/28 0,069 1,36 

landsvin/yorkshire 116/13 0,079 0,97 

landsvin 101/13 0,091 1,13 

Total 479/54 0,076 1,21 

ca. 15 % av hanngrisene hadde for høye 

verdier av skatol (>0,20 µg/g) (Wittusen 

og medarbeidere 1993). Nivået av 

androstenon ble ikke undersøkt. Ved 

feltundersøkelser foretatt av Animalia 

i perioden 2001 og frem til i dag har 

vi erfart at skatolnivået har ligget betydelig 

lavere, med en antatt utsortering 

mellom 5 og 10 %. Derimot har 

androstenonnivået vært til dels svært 


Bente Fredriksen ble ferdig utdannet veterinær ved nVH i 1989. Hun tok dr. Scient. graden 

på BVd-virusinfeksjoner hos storfe i 1998. Hun har bl.a. jobbet på seksjon for epidemiologi 

ved Veterinærinstituttet. Siden 2003 har hin vært ansatt i Animalia som spesialveterinær 

med hanngrisforskning som hovedarbeidsoppgave. 

lukt 

høyt, og for enkelte besetninger har 

70 % av dyrene hatt verdier som var 

høyere enn antatt utsorteringsgrense. 

Disse tallene er imidlertid basert på et 

svært lavt antall besetninger. Med denne 

undersøkelsen ønsket vi å kartlegge 

nivåene av androstenon og skatol i et 

større antall besetninger som representerte 

både forskjellige raser, slakterier 

og ulike deler av landet. 

omfang 

Totalt 479 griser fra 54 besetninger ble 

undersøkt. Syv forskjellige slakterier 

var involvert. I hver besetning lot man 

være å kastrere et antall griser som var 

tilstrekkelig til å fylle opp én slaktegrisbinge. 

For å oppnå maksimal genetisk 

variasjon, kom alle grisene fra forskjellige 

kull. Forskjellige besetningsfaktorer 

knyttet til besetningsstørrelse, 



@animalia.no 

Ukastrerte hanngriser kan bli et vanlig 

syn i slaktegrisbingen en gang i 

fremtiden. Nå har androstenon- og 

skatolnivåene fra 54 besetninger 

blitt kartlagt.. Fotograf: Bente Fredriksen 

FAKTA: 

AndROSTEnOn 

• er nært beslektet med testosteron 

• produseres i testiklene 

• er et feromon (lukthormon) som er 

av betydning i reproduksjonssammenheng 

• er angitt å ha en svette/urinaktig lukt 

• Evnen til å oppfatte lukten varierer 

fra individ til individ 

• Produksjonen tiltar i forbindelse med 

kjønnsmodningen 

FAKTA: 

SKATOl 

• dannes ved nedbrytning av aminosyren 

tryptofan i tykktarmen 

• kan også absorberes gjennom hud 

og over lungene når miljøbelastningen 

for grisene blir høy 

• evnen til å bryte ned skatol i leveren 

reduseres hos en del råner i forbindelse 

med kjønnsmodningen 

• har ingen kjent biologisk effekt 

• har en ubehagelig lukt og smak som 

ligner grisegjødsel 

fôring og andre driftsforhold ble registrert. 

Grisene ble slaktet ved en gjennomsnittlig 

slaktevekt (skrottvekt) på 

74 kg. 

Raseforskjeller 

Skatolverdiene var høyest for Landsvin, 

mens androstenonverdiene var 

høyest for Noroc (Tabell 1). 

Dette stemmer godt overens 


med resultater fra andre land, og 

Norsvins resultater. Duroc er en 

rase som har svært høye androstenonverdier 

sammenlignet med Landsvin, 

og det at Noroc har 25 % av genene 

sine fra Durocen slår tydelig ut her. 

Krysningen mellom Landsvin og Yorkshire 

kom gunstig ut både med hensyn 

på androstenon og skatol. 

Slakteri 

Det ble observert forskjeller mellom 

slakteriene, men disse var stort sett 

knyttet til ulik fordeling av rase. Det 

var imidlertid påfallende lave skatolverdier 

knyttet til grisene som ble 

slaktet i Trøndelag. Denne forskjellen 

kunne ikke forklares ut fra verken rase, 

fôringsforhold eller andre registrerte 

besetningsfaktorer. 

Blanding av gris 

For androstenon så man at griser som 

ble blandet i forbindelse med avvenning 

hadde høyere androstenonverdier 

enn griser som først ble blandet 

når de ble flyttet til slaktegrisavdelingen. 

Dette er ikke i overensstemmelse 

med at eventuell blanding bør skje så 

tidlig som mulig, slik man har gått ut 

fra tidligere. 

Utsortering 

Hvis man holder seg til de grensene for 

androstenon og skatol som man tradisjonelt 

har blitt benyttet, henholdsvis 

1,0 og 0,2 µg/g, så vil det være nødvendig 

å sortere bort ca halvparten av alle 

norske hanngriser. Ved disse verdiene 

A1 A2 A3 A4 S 

vil Noroc og Landsvin komme omtrent 

likt ut, mens krysningen Landsvin/Yorkshire 

er noe gunstigere. Nye 

resultater fra norske forbrukerundersøkelser 

indikerer imidlertid at grenseverdien 

for androstenon vil kunne 

heves. Hvor mye vet vi foreløpig ikke. 

Jo høyere grensen for androstenon settes, 

jo mindre blir forskjellen i utsorteringsprosenter 

mellom rasene. (Figur 

1) 

Vant tur til gRIS i 2007 

Oddbjørn Pedersen var en av 54 

svineprodusenter som deltok i 

kartleggingen av råneluktstoffer 

hos ukastrerte hanngriser. 

Han var den heldige vinneren av 

tur til Trondheim og kongressen 

GRIS i 2007, der han fikk deltagelse 

og opphold dekket for to 

personer. 

Pedersen driver kombinert produksjon 

i Moelv, og har omtrent 90 purker. 

Med tre ukers puljedrift har han ca. 14 

purker i hver pulje. 

I kartleggingen ble en binge fylt opp 

med ukastrerte hanngriser. En hann- 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

SA1 SA2 SA3 SA4 

Landsvin Noroc Landsvin/Yorkshire 

Figur 1. Estimerte utsorteringsprosenter for de forskjellige rasene/krysningene ved 

skatol >0,20 µg/g (S), og ulike grenser for androstenon (A1:>1,0 µg/g, A2: 

>2,0 µg/g, A3: >3,0 µg/g og A4: >4,0 µg/g), samt for de ulike kombinasjonene for 

skatol og androstenon (SA1, SA2 osv). 

gris fra hvert kull ble ikke kastrert, så 

de 10 rånene han fôret opp kom alle 

fra forskjellige kull. 

Hvilke erfaringer gjorde du deg med 

ukastrerte hanngriser? 

- Jeg satte rånene sammen rett etter 

avvenning, og de gikk sammen fram 

til slakting. Med plukkslakting ble de 

levert over 2 uker. Inntrykket var at de 

vokste noe saktere enn de andre. 

Hva med slåssing og riding, ble det 

opplevd som et problem? 

- Nei egentlig ikke. Jeg synes ikke det 

var noe mer slåssing blant disse enn 

blant de andre, og jeg opplevde heller 

ikke at riding var et problem. 

overgang til hanngrisproduksjon 

Produsentene som var med i undersøkelsen, 

ble spurt om hvordan de så 

på det å måtte gå over til hanngrisproduksjon 

etter hvert. De fleste mente 

at det ville være uproblematisk, mens 

noen var mer skeptiske. Redselen for 

at ungpurkene skulle komme alt for 

tidlig i brunst var en av problemstillingene 

som ble nevnt. Andre var opptatt 

av negativ atferd som riding og halebiting. 

oddbjørn Pedersen var en av 54 

produsenter som bidro i kartleggingen. 

Han var den heldige vinneren 

av tur for to personer til gRIS i 2007. 

Her møtte han prosjektleder Bente 

Fredriksen på animalia’s stand. 



SmÅSTOFF 

“Trygg på 

jobben” er i gang 

❚❚ Ein felles kjøtt- og fjørfeindustri 

skal utvikle eit nettbasert introduksjonskurs 

i persontryggleik med 

namnet ”Trygg på jobben”. Prosjektet 

vart presentert i go`mørning 

nr. 0407. den gledelege meldinga 

no er at prosjektet har fått støtte 

på kr. 1 000 000,- frå nHO sitt 

Abeidsmiljøfond. Så då kan arbeidet 

med prosjektet setjast i gang for fullt! 

Prosjektet har som mål å 

• Redusere mengde personskadar 

og H-verdien 

• Redusere belastningslidingar, 

mengde uføresaker, sjukefråvær 

og utbetalt uførekapital 

• Unngå bøter for brot på 

arbeidsmiljølova 

• Sikre industrien sitt renommè 

Etter planen skal kurset stå ferdig til 

bruk i løpet av 2009. 

Hvitløk mot Co2 

En ku kan visstnok produsere 500 

liter tarmgass hver dag, Forskere i 

Storbritannia har beregnet at landets 

kuer er ansvarlige for 3 % av landets 

veksthusgasser. i Wales starter 

man nå et 3-årig prosjekt som skal 

se på effekten av hvitløk i fôret. 

Hvitløk angriper de organismene 

som produserer metan direkte, 

sier forsker Jamie newbold ved 

University of Wales. Forstudier viser 

av ekstrakter av hvitløk kan redusere 

mengden av metangass fra storfe 

med så mye som 50 %. Forskerne 

tester også andre planteekstrakter 

og ser i tillegg på om bruk av hvitløk i 

fôr setter smak på melk eller kjøtt. 

AnimAliA.nO 

På animalia.no får du oppdaterte nyheter om kjøttbransjen. 

Nytt om dyretransport 

❚❚ Status regodkjenning dyretransport - 358 av 482 påmeldte har avlagt prøva 

Status på regodkjenninga av dyrebilsjåførar, er at 358 av totalt 482 påmeldte 

sjåførar har avlagt prøva. det er altså over 100 sjåførar som enten har stroke eller 

ikkje tatt prøva. Fristen for å fornye kompetansebeviset gjekk ut den 5. januar, 

derfor må sjåførar som vil transportere dyr og som har kompetansebevis frå den 

gamle ordninga, snarast gå inn på www.animalia.no for å ta prøva. Berre personar 

som har meldt seg opp kan avlegge internettprøva. Påmelding skjer til animalia@ 

animalia.no eller 22 09 23 00. Personar som ikkje har kompetansebevis frå før 

må ta det ordinære dyretransportkurset. desse tek kontakt med norges lastebileierforbund 

på telefon 22 03 32 46. 

Kompetansebevis hest og rein 

Reintransport krev eige kurs, men har du gamalt kompetansebevis for 

rein, får du vidareført dette utan noko nytt kurs. Foto: inge midtveit. 

❚❚ mattilsynet har vedtatt at regodkjenningsprøva på www.animalia.no berre gjev 

kompetansebevis for storfe, småfe og gris. dei som vil oppgradere sitt kompetansebevis 

for hest, må derfor ta norsk hestefagskule sitt oppgraderingskurs. 

dei som i dag har kompetansebevis for rein, får vidareført dette utan å måtte ta 

noko nytt kurs. nye reintransportørar må ta eige reinkurs. Hesteigarar og reindriftsutøvarar 

betaler ikkje omsetningsavgift og fell derfor utanfor Animalia sitt 

arbeidsområde, då vårt arbeid i hovudsak er finansiert av omsetningsavgifta. . 


REgElVERK 

norsk versjon av transportforordningen er tilgjengelig på http://lovdata.no/for/ 

grafikk/32005r0001.pdf (20.06.2007). 

Transport av fjørfe 

Transportforordningen som nå regulerer transport av levende dyr ble 

implementert i norsk regelverk den 5. januar 2007. I det store og hele 

var det få vesentlige forandringer i forhold til den nasjonale transportforskriften 

hva angår fjørfetransport. Unntakene er noe endrede krav 

til godkjenning av transportører, kompetanse til sjåfører og utforming 

og godkjenning av kjøretøyer for transport av dyr. 

Av fjørfetransportsjåfører som fra før 

har kompetansebevis*, har de fleste 

(nitti stykker) nå gjennomført og bestått 

oppgraderingskurset til Animalia 

Fjørfe. Den største utfordringen for 

fjørfetransportnæringen nå, er bortfallet 

av muligheten for å søke om dispensasjon 

fra kompetansebeviskravet. I ny 

og harmonisert nasjonal transportforskrift, 

ventes regelverksendringer som 

vil representere nye utfordringer. 

om regelverket 

Per i dag er det altså to regelverk som 

regulerer transport av levende dyr. De 

forhold som ikke er berørt av transportforordningen 

er gitt i den eksisterende 

transportforskriften. Forordningen åpner 

for nasjonale regelverk som er på 

nivå med forordningen eller strengere. 

Ved motstrid eller uoverensstemmelse 

mellom forordningen og transportforskriften 

vil det strengeste regelverket 

være gjeldende. I generelle vendinger 

kan det sies at transportforordningen 

er noe strengere formulert i forhold til 

transportforskriften, blant annet med 

hensyn til ansvar og kompetanse. Samtidig 

er den på en rekke områder inkonsekvent, 

uklar eller inneholder upresise 

begreper. Det kan derfor bli interessant 

å bryne seg på fortolkninger av forordningen 

fremover – også versus transportforskriften. 

Detaljert regelverk for 

De fleste fjørfetransportsjåfører som fra før hadde kompetansebevis har nå 

gjennomført og bestått oppgraderingskurset. Foto: Animalia Fjørfe 

transport av fjørfe eksisterer da heller 

ikke i forordningen. Ny transportforskrift 

som harmoniserer med transportforordningen 

er ventet i inneværende 

år. 

godkjenning av transportører 

I henhold til transportforskriften er det 

tidligere blitt gitt godkjenninger for tre 

år av gangen. I forordningen er det 5 

år. De eksisterende godkjenningene er 

fortsatt gyldige, med mindre transportøren 

utfører transporter på over 8 timer 

(”lange reiser”). For disse transportørene 

gjelder egne krav i forordningen. 

Som grunnlag for godkjenninger må 

disse i henhold til artikkel 11 kunne 

dokumentere 

• gyldige kompetansebevis for sjåfører 

og ledsagere 

• godkjenningsbevis for kjøretøyer 

• opplysninger om framgangsmåte 

som gjør det mulig for transportører 

å spore og registrere bevegelsene til 

de veigående kjøretøyene som de har 

ansvar for, og til enhver tid å kontakte 

de aktuelle sjåførene på lange 

reiser (Animalia Fjørfe tolker kontakt 

over mobiltelefon som tilstrekkelig. 

Det er ikke krav til navigasjonssystem 

for fjørfetransport slik det er det for 

transport av firbeinte husdyr, jamfør 

Artikkel 6.) 

• beredskapsplaner til bruk i nødssituasjoner. 

Det er Mattilsynet som gir godkjenninger 

og skal føre elektronisk register 

over transportørene 

Transportører som kun har transporter 

av under 8 timers varighet må, når eksisterende 

godkjenninger går ut, søke 

om ny godkjenning i henhold til artikkel 

10, samt vedlegg III, kapittel I, i 

forordningen. Transportører som også 

har transporter av over 8 timers varig- 


Thorbjørn Refsum er veterinær med lederansvar for Helsetjenesten for fjørfe. Han har også 

ansvaret for Animalia Fjørfe sin etterutdannings- og kursvirksomhet og er sekretær for 

fjørfenæringas handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd. Thorbjørn har siden 2003 arbeidet 

ved Fagsenteret for fjørfe, som fra 1.1.2008 er slått sammen med Animalia. Før det var 

han ansatt ved Veterinærinstituttet hvor han blant annet skrev sin doktorgradsavhandling 

om salmonella hos viltlevende fugler og piggsvin. 

het (”lange reiser”) må ha godkjenninger 

på plass i henhold til forordingens 

artikler 10, 11, 17 og 18, samt vedlegg 

I, kapittel II. For krav til kjøretøy – se 

avsnittet iv) Godkjenning av kjøretøy 

til bruk ved lange reiser (>8t). 

Nye kompetansekrav 

I henhold til artikkel 17 nr. 2 i forordningen 

skal kompetansebevis for sjåfører 

og ledsagere utstedes i samsvar med 

vedlegg IV. I artikkel 6 nr. 7 står det at 

sjåfører som kjører under 65 km ikke 

omfattes av kompetansekravet. Her 

er imidlertid transportforskriften noe 

strengere, det vil si at en må ha kompetansebevis 

ved transporter over 50 km 

(§ 2, b). Det er for øvrig få endringer 

i nåværende fjørfetransportkurs i forhold 

til tidligere kurs. De som har hatt 

kompetansebevis fra før har imidlertid 

måttet gjennomføre oppgraderingskurs, 

der de i hovedsakelig, henhold til 

krav i forordningen, har fått en innføring 

i ”…de tekniske og administrative 

aspekter…” i forordningen. Animalias 

oppgraderingskurs har vært gjennomført 

i regi av slakterier, rugerier og flere 

i samarbeid med Mattilsynet. 

Lange reiser 

I henhold til transportforskriften, som 

er strengere enn forordningen med 

hensyn til hvilke kjøretøy det kreves 

godkjenning for, er det Statens vegvesen 

som skal kontrollere, godkjenne og 

føre tilsyn med veigående dyretransportmidler. 

For kjøretøy som skal brukes 

til ”lange reiser”, det vil si mer enn 

åtte timer eksklusive lasting og lossing, 

krever forordningen at det i tillegg skal 

utstedes godkjennelser i henhold til artikkel 

18. Dette skal Mattilsynet gjøre. 

Det er også Mattilsynet som skal føre 

tilsyn med at dyrevernregelverket blir 

etterfulgt. Dispensasjoner fra artikkel 

18 kan innvilges (dermed også indirekte 

kapittel II i vedlegg 1), så fremt reisetiden 

ikke overstiger 12 timer (Artikkel 

18, pkt. 4). Denne forvaltningsmodel- 

len har vist seg å være problematisk i 

praksis, blant annet på grunn av fortsatt 

uklar rollefordelingsforståelse mellom 

Statens vegvesen og Mattilsynet 

lokalt. Hva angår registreringer av godkjenningene 

og varigheten av disse, så 

gjelder det samme her som angitt under 

avsnittet ii) Godkjenning av transportører, 

3 versus 5 år. 

I ny forskrift (se siste avsnitt) ligger 

det an til at det kun er godkjenningskravene 

i forordningen som vil være 

gjeldende. Tendensen i regelverksendringene 

i Norge er å fjerne alle 

”unødvendige” godkjenninger, det 

vil si godkjenninger som ikke er EØSpålagt. 

Sannsynligvis vil det i den nye 

forskriften også bli noen justeringer 

med hensyn til godkjennings- og tilsynsoppgaver 

for Statens vegvesen og 

Mattilsynet. 

Tekniske bestemmelser som skal ligge 

til grunn for godkjenning av alle kjøretøyer 

er gitt i vedlegg I i transportforordningen. 

Det er få eller ingen spesielle 

tekniske krav i forordningen med 

hensyn til fjørfetransport som per i dag 

går utover transportforskriften. Likevel 

vil en kunne komme ut for krav som er 

formulert noe annerledes enn i transportforskriften 

og at de ulike kravene 

vil kunne fortolkes og forvaltes på forskjellig 

måte. Forhåpentligvis vil det etter 

hvert komme på plass en veileder til 

regelverket som kan sikre enhetlig tilsynspraksis. 

Denne kan tidligst ventes i 

tilknytning til ny nasjonal transportforskrift 

harmonisert med forordningen. 

Transporter i egen regi 

For transporter i egen regi og som er 

under 50 kilometer er det kun deler av 

transportforordningen og transportforskriften 

og som gjelder. De som utfører 

slike transporter er blant annet ikke 

omfattet av kompetansebeviskravet. 

Likevel, i henhold til § 13 i transportforskriften, 

annet ledd, må alle ”som 

transporterer egne dyr som ledd i næringsvirksomhet 

(produsenter og lig- 

Thorbjørn Refsum 

thorbjorn.refsum@ 

animalia.no 

nende)”, også under 50 km, ”innen 

1.1.2009 kunne dokumentere nødvendig 

kunnskap om ivaretakelse av dyras 

atferdsmessige og fysiologiske behov 

under transport og bestemmelsene i 

denne forskrift” . Følgende regelverk 

gjelder per i dag: 

• Forordningen, Artikkel 1, pkt 2. Bare 

artikkel 13 og 27 får anvendelse for b) 

transport av egne dyr utført av gårdbrukere 

i egne transportmidler over 

en avstand på mindre enn 50 km fra 

driftsenheten. 

• Forskriften, § 2 b) For transport av dyr 

inntil 50 km gjelder følgende bestemmelser 

i forskriften: Kapittel I og II, § 

8, 1.-9. ledd, § 19, § 21, kapittel IX). 

Forslag til nytt nasjonalt regelverk 

Nåværende transportforskrift supplerer 

altså forordningen frem til ny harmonisert 

forskrift erstatter denne. Mattilsynet 

ser ingen grunn til å avvente 

eventuelle endringer og kompletteringer 

av forordningen, blant annet 

med hensyn til transport av fjørfe. Det 

skulle foreligge tilstrekkelig informasjon 

som tilsier oppgradering av regelverket. 

Forslag til ny transportforskrift 

er oversendt Landbruks-og matdepartementet. 

Endelig utkast forventes ut til 

høring i løpet av inneværende år. Forslaget 

er basert på blant annet nordisk 

prosjektsamarbeid (harmonisering av 

tolkninger av forordningen), innspill 

til forordningshøringen (2006), EFSAanbefalingene 

med hensyn til velferd 

for dyr under transport (2004, http:// 

www.efsa.europa.eu/en/science/ahaw/ 

ahaw_opinions/424.html), samt Mattilsynets 

egne erfaringer og saksopplysningsarbeid. 

*Animalia Fjørfe har ikke oversikt over hvor 

mange fjørfetransportsjåfører som faktisk 

hadde kompetansebevis i henhold til den nasjonale 

transportforskriften. Det skyldes at 

kursingen av fjørfetransportsjåfører, det året 

kompetansekravet kom på plass (2002), foregikk 

i andres regi enn daværende Fagsenteret 

for fjørfe. 


KlOning AV dyR 

den Europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet (EFSA) har vurdert mattryggheten 

ved kjøtt fra klonede dyr. EFSAs vurdering er nå lagt ut for publikum. 

Kjøtt fra klonede 

I overskuelig framtid vil nok ikke klonede dyr bli spesielt vanlig, men EFSa mener at kjøtt fra klonede storfe og svin er 

like trygt som kjøtt fra vanlige dyr. Foto: Helsetjenesten for svin 

EFSA mener at produkter fra ellers sunne klonede dyr av storfe og svin eller avkom av disse, 

ikke er mindre trygt enn kjøtt fra vanlige dyr. Det amerikanske mattilsynet, Mat- og medisinaldirektoratet 

(FDA) er enda klarere, og har konkludert med at kjøtt og melk fra klonede storfe, svin 

og geit og deres avkom er trygt å spise. 


dyr 

Assistert reproduksjonsteknologi (assisted 

reproductive technology) har 

vært i bruk i mer enn hundre år og særlig 

inseminering har vært i bruk lenge. 

Teknologien spenner fra enkel hjelp 

under naturlig fødsel til inseminering, 

embryo-overføring (overføring av be- 

Mohamed Abdella 

mohamed.abdella 

@animalia.no 

fruktede egg fra giverdyr til mottaker) 

og kloning. Assistert befruktning brukes 

også i humanmedisinen. 

Kjendissauen Dolly 

Sauen Dolly var det første klonede 

pattedyret fra en utviklet kroppscelle. 

Hun ble født 5. juli 1996 i Edinburgh 

i Skottland. Det var et stort gjennombrudd 

i reproduksjonsteknologien. Siden 

ble det produsert mange kloner av 

forskjellige arter i forskjellige land som 

Australia, Canada, Frankrike, Japan og 

Sør Korea. I mange år har det vært stor 

debatt om bruk av klonede dyr og deres 

avkom for kjøtt- og melkeproduksjon, 

hvor både etiske og religiøse aspekter 

og mattrygghet har blitt diskutert. Det 

er også noen forskermiljøer som jobber 

med å klone kjæledyr. Figur 1 gir 

en skjematisk framstilling av hvordan 

”Dolly” ble skapt. 

Regelverket i Norge 

Kloning av dyr er ikke forbudt i Norge. 

I følge Bioteknologinemda kan kloning 

brukes i Norge innen grunnleggende 

biologisk forskning enten i form 

av cellekulturstudier, eller til å lage 

transgene dyr, spesielt mus. I 1999, 

etter Dolly-hendelsen, forslo Miljøvernedepartementet 

å endre geneteknologiloven 

slik at all kloning av virveldyr 

ble forbudt, men endringen ble ikke 

innført. Hittil er ikke kloning praktisert 

kommersielt i EU, og det finnes 

heller ikke regelverk om matprodukter 

fra klonede dyr. 

Kostbart 

Klonene er veldig dyre å produsere 

per i dag og de brukes ikke til mat. 

Det er deres avkom som vil bli brukt 

til å produsere avlsdyr. Det blir enda 

dyrere dersom mange klonede dyr dør 

eller blir syke. Klonede dyr som gruppe 

har hittil hatt mer helseproblemer ved 

fødsel (større fostre) og har dødd oftere 

rett etter fødsel enn vanlige dyr. 

En klonet ku kan koste ca. kr. 120 000. 

Ole Alvseike 

ole.alvseike 

@animalia.no 

Kostnadene forventes å synke når 

teknologien forbedres. Det er først og 

fremst store selskaper i USA som jobber 

med kloning av dyr. Per i dag koster en 

sæddose fra okser i Norge fra 100 – 200 

kroner, avhengig av avlsverdi og rase, 

og inseminasjonen koster omtrent 

200 kroner. Produksjon av et embryo 

her i landet koster cirka 3 000 kroner. 

Prisen på embryo i det internasjonale 

markedet kan variere mellom 5 000 – 

17 000 kroner, avhengig av rase. 

EFSas mening 

EFSAs har kommet med fire hovedkonklusjoner 

i sin uttalelse: 

1. Selv om forekomsten av død og sykdom 

er høyere hos kloner enn det som 

er observert i vanlig reproduserte dyr, 

indikerer friske kloner og deres avkom 

at somatisk cellekjerneoverføring 

kan brukes som reproduk- 

FAKTA: 

KlOning 

• Bioteknologinemda definerer kloning 

som å reprodusere et levende vesen, 

eller en del av et levende vesen, med 

identisk samme arvestoff som et 

annet levende vesen. 

• Kloning brukes i forskjellige sammenhenger 

slik som kloning av gener, 

celler, planter, dyr eller mennesker. 

• Kloning av dyr betyr å lage identisk 

kopier av et donordyr og er i naturen 

mest å sammenligne med eneggede 

tvillinger, men som er født på 

forskjellige tider. 

• det skjer ikke noen genmanipulering 

ved kloning, slik som når gener overføres 

fra et dyr til annet urelatert dyr. 

• Reproduktiv kloning overfører kjerner 

fra kroppsceller til eggceller hvor 

den opprinnelige kjernen er fjernet. 

dermed blir avkommet genetisk helt 

likt med donordyret. 

• Forskjellen med prøverørsbefruktning 

(embryoproduksjon) er at ved 

prøverørsbefruktning blir egg fra 

hunndyret tatt ut fra livmoren og 

befruktet med sæd. Hvis et befruktet 

egg begynner å dele seg normalt, 

utvikles et embryo som kan det settes 

inn i livmoren til en surrogatmor. 


sjonteknikk hos storfe og svin. 

Sunne kloner og deres avkom 

viser ikke ingen signifikante forskjeller 

fra konvensjonelle dyr. 

2. Helse og dyrevelferd har vært negativt 

påvirket for en del av klonene, 

men andelen syke kloner vil sannsynlig 

synke når teknologien bedres. 

3. Kjøtt og melk fra sunne storfe- og 

svinekloner og deres avkom ligger 

innenfor normalvariasjonen med hensyn 

til innhold og næringsverdi for 

konvensjonelt produserte produkter. 

Forutsetningen for disse funnene er at 

usunne kloner ikke når matkjeden. Det 

er stor sannsynlighet for at det ikke er 

forskjell mellom produkter fra kloner 

og konvensjonelt reprodusert dyr når 

det gjelder mattrygghet. 

4. Det er ikke påvist miljøpåvirkning 

som følge av kloning, men datagrunnlaget 

er veldig begrenset. 

Begrensning 

EFSA erkjenner at somatisk cellekjerneoverføring 

er en relativt ny teknologi 

og at risikovurderingene er begrenset. 

De mener at de fleste studier er basert 

på begrensede stikkprøver, og at aktuelle 

data kun omhandler storfe og gris. 

EFSA har ikke uttalt seg om geit som 

FDA. EFSA ønsker kommentarer gjennom 

deres nettside fram til 25. februar. 

EFSA skal vurdere kommentarene og 

forventes å komme med en revidert 

uttalelse i mai 2008. Uttalelsen åpner 

muligheten for at melk og kjøtt fra klonede 

dyr kan bli solgt i EU i framtida. 

Uttalelsen påpeker at det ikke finnes 

nok data om andre arter enn storfe og 

svin når det gjelder kloning. 

Bakgrunn for kloning i USa 

Selv om det første klonede pattedyret 

ble produsert i Europa, har amerikanerne 

vært mer liberale med kloning 

enn europeerne. I 2000 ble USAs Nasjonale 

Akademi for Vitenskap (National 

Academy of Sciences - NAS) bedt 

om å gjøre en selvstendig vitenskapelig 

vurdering om kloning og mattrygghet. 

I 2001, da det ble vist at kloning kunne 

anvendes kommersielt til å bedre kvaliteten 

på avlsdyr, ble produsenter av 

klonede dyr bedt om å holde produkter 

fra klonede dyr eller deres avkom 

borte fra matkjeden til vurderingen 

var ferdig. I 2002 konkluderte NAS at 

det fantes ingen bevis som indikerte at 

produkter fra kloner eller deres avkom 

utgjør en risiko for mattryggheten, selv 

Egg 

(oocyte) 

Fjerne 

kjernen 

Sammensmelting 

Blastocyst 

Surrogatmor 

Dolly 

Donor 

mor 

Kilde: meat international 

Figuren viser hvordan Dolly ble skapt 

i laboratoriet. alle celler går gjennom 

syklusen g1-S-g2-M-g1 osv. for 

å kunne dele seg og bli til to celler. 

Illustrasjonen er gjengitt med tillatelse 

fra Meat International. 

om det ikke fantes noen publiserte rapporter 

som sammenlignet matprodukter 

fra konvensjonelt produserte dyr 

med produkter fra klonede dyr. 

FDa: Trygt å spise 

Etter seks års arbeid offentliggjorde 

FDA 16. januar 2008 tre dokumenter 

om trygghet av kjøtt- og melkeprodukter 

fra klonede dyr. Disse var en 

risikovurdering, risikohåndtering og 

retningslinje for industrien. Utkast av 

disse dokumentene ble publisert i desember 

2006 og var åpne for konsultasjon. 

Konklusjonen ble at kjøtt og 

melk fra klonede storfe, svin og geit og 

deres avkom er trygge å spise. Det anbefales 

ikke at slike produkter blir merket 

forskjellig. Retningslinjen handler 

om bruk av mat og fôr fra klonede 

dyr og deres avkom og tillater bruk av 

produkter fra avkom av kloner for mat 

og fôr. Selv om FDA har tillat kjøtt og 

melk fra klonede dyr, har det amerikanske 

landbruksdepartementet bedt 

produsentene om fortsatt å holde disse 

produktene borte fra matkjeden, fordi 

de mener det trengs tid til å informere 

og lette bekymringer i detaljhandelen 

og handelspartnere i andre land. 

Klonet mat og plussprodukter 

I dag snakker vi hovedsakelig om mat 

fra klonede dyr. De som støtter kloning, 

mener at kloning kan ha stor betydning 

for dyreproduksjonen ved å gi 

kjøtt og melk som er bedre og har mer 

jevn kvalitet. Kanskje vil vi i framtida, 

når teknologien blir billigere, bruke 

klonede dyr for å produsere ettertraktede 

kvaliteter av huder, skinn og ull 

også. 

glede, bekymring og protest 

Bøndene som produserer klonede 

dyr, er lettet og glad over avgjørelsen. 

”Dette er et stort skritt framover”, 

mente presidenten for ViaGen, et stort 

selskap i USA som gjør dyrekloning. 

Tyson Foods, som er en stor kjøttforedlingsbedrift, 

tror ikke de vil bruke 

mat fra klonede dyr. Forbrukerne er 

bekymret og mener slik mat må være 

tydelig merket. Det europeiske etiske 

råd for vitenskap og ny teknologi i EU 

(EGE) mener at nivået av redusert dyrevelferd 

og helseproblemer for surrogatmødre 

og kloner gjør at de tviler på 

om kloning av dyr for matproduksjon 

er etisk berettiget og forsvarlig. Når 

det gjelder bruk av avkom av kloner, 

mente de at det trengs mer forskning. 

Dersom matprodukter fra klonede dyr 

i framtida blir introdusert i EU, anbefaler 

EGE at kravene til mattrygghet, 

dyrevelferd og -helse samt sporbarhet 

blir oppfylt og dokumentasjon at dette 

foreligger ved internasjonal handel. 

Vær så god, teknologien er servert 

Formering av dyr tar lang tid, og det 

tar også tid før kjøttet fra klonede dyr 

kan selges i markedet. Det kan ta enda 

lengre tid før produktene blir akseptert. 

Det er forbrukere som bestemmer. 

Det har alltid vært mye motstand mot 

nye teknologier slik som mot telefon, 

telegraf eller bruk av mobiltelefon. 

Motstanden kommer fordi er det alltid 

er mye usikkerhet forbundet med nye 

teknologier. Det blir mer motstand når 

det gjelder levende vesener og noe å 

spise, slik som debatten om bruk genmodifiserte 

mat (GMO-mat). 

40 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no 

Jurcelle 

Cellekultur 

av jurceller

FOTOgRAFERT 

i RESTEn AV VERdEn 

Kjøttbransjen er global. Her presenterer vi bilder fra resten av verden. 

Storfe for salg på verdens største storfemarked i Buenos aires i argentina. omsetning 

av storfe via markeder som dette er ikke ideelt, hverken med tanke på dyrevelferd, 

dyrehelse eller mattrygghet. Smittepresset er stort, og tilgang på vann og fôr er ikke 

alltid bra. Mye håndtering og sammenblanding av store grupper med dyr resulterer ofte 

i skader og blødninger, og forekomsten av DFD-kjøtt (kvalitetsfeil) er relativt høy. 

Foto: Reuters/SCAnPiX 


OPPlæRing 

Elæringskurset om hygiene har nå fått en egen versjon for egg- og fjørfebransjen. 

Hygienekurs for egg- 

Animalia har siden desember 2002 tilbudt et elæringskurs til 

kjøttbransjen; ”Hygienekurset”. Siden den gang har ca 12 000 

ansatte, sesongarbeidere og vikarer i ulike kjøttbedrifter gjennomført 

og bestått kurset. Nå er kurset også tilpasset fjørfebransjen, 

som får tilbud om en egen versjon. 

I løpet av 2007 har flere bedrifter i 

fjørfe- og kjøttbransjen fusjonert. Det 

ble etter hvert mange brukere i fjørfebransjen 

og vi har nå utviklet en 

spesiell versjon for de. Den versjonen 

inneholder bilder og praktiske eksempler 

fra fjørfebransjen. Selv om den 

grunnleggende hygienekompetansen 

i de to bransjene er så godt som sammenfallende, 

så var det viktig for oss at 

brukere fra fjørfebransjen kan kjenne 

igjen sin praktiske hverdag i kurset. 

Samarbeid 

En arbeidsgruppe bestående av ansatte 

fra Fagsenteret for fjørfe, Nortura Hærland, 

Nortura Eggprodukter og Nortura 

Rakkestad har sammen med Animalia 

og Datapower tilrettelagt kurset for 

fjørfebransjen. Det er et krav i lovverket 

(1) at ansatte i bedrifter som produserer 

matvarer fra lett bedervelige 

råvarer (som f.eks. knekte egg og ferskt 

kjøtt), skal ha opplæring som sikrer 

tilstrekkelig kunnskap om hygiene i 

produksjonsprosessen. Hygienekurset 

tilfredsstiller kravene myndighetene 

stiller til hygieneopplæring. Tjenesten 

er nå tilgjengelig for hele bransjen, og 

hygienekurset har nå ca 12 000 brukere 

fordelt på de to versjonene av kurset. 

Praksis viktig 

Det må påpekes at dette ikke er en 

komplett hygieneopplæring for en 

kjøttbedrift. Intensjonen er å dekke 

den grunnleggende teoretiske hygieneopplæringen. 

Kurset går grundig inn 

på hvordan man deler inn en kjøttbedrift 

i rene og urene soner, hvorfor 

gjør vi dette og hvilke tiltak som kreves 

av den enkelte arbeidstaker knyttet til 

sonene. Den praktiske undervisningen 

knyttet til hver arbeidsoperasjon og lokale 

regler, rutiner og tilpasninger kan 

selvfølgelig ikke et slikt generelt kurs 

inneholde. 

Elæring gir fordeler 

Elæring har etter vår mening mange 

fordeler i forhold til tradisjonell opplæring. 

I stedet for å arrangere dyre kurs 

med innleide forelesere kan de ansatte 

gjennomføre opplæringen hjemmefra 

eller på arbeidsplassen. Interaktiviteten 

som ligger i en nettløsning gjør det 

mulig å benytte oppgaveløsning med 

umiddelbar tilbakemelding om svaret 

var rett eller galt. Tilbakemelding fra 

brukerne viser at denne oppgaveløsningen 

er en viktig del av læringen. 

Kursene kan hurtig oppdateres og endringene 

kan gjennomføres til lavere 

kostnader enn for eksempel en bok. 

Kurset kan tas hvor som helst der det 

er nett-tilgang og en standard utrustet 

PC. Dermed kan kurset gjennomføres 

når som helst på døgnet. Dette gjør 

det mulig å ta kurset uten at det går ut 

over produksjonen i bedriften. Kurset 

har en unik mulighet for dokumentasjon, 

for eksempel overfor Mattilsynet. 


Dokumentasjonen viser hvem som har 

gjennomgått kurset, hvor mye av kurset 

den enkelte har gjennomgått og til 

hvilken kvalitet sluttesten er gjennomført. 

Hver bedrift har sitt avgrensede 

område som ingen andre bedrifter får 

innsyn i. 

godt egnet for dyslektikere 

Vi har også erfart at e-læring er spesielt 

godt egnet for brukere med lese- og 

Asbjørn Lundsvoll 

asbjorn.lundsvoll 

@animalia.no 

skrivevansker sammenlignet med læring 

fra en bok. Interaktiviteten i oppgaveløsningen, 

innleste kommentarer, 

sider med korte og oversiktlige tekster 

er årsakene til dette. Vi har også fått tilbakemelding 

på at i et e-læringskurs så 

kan brukeren selv bestemme tempoet 

kurset skal avlegges i, mens ved undervisning 

i et møterom er tempoet bestemt 

av andre og blir dermed i mange 

tilfeller alt for raskt for en dyslektiker. 

Kristian Hoel 

kristian.hoel 

@animalia.no 

og fjørfebransjen 

Hygienekurset har eksistert for kjøttbransjen siden 2002. Nå får ansatte på 

Nortura Hærland og de andre som jobber i egg- og fjørfebransjen en egen 

tilpasset versjon. Fotograf: Audun Flåtten 

Flere kurs 

Animalia har de senere år satset mye 

på nettbaserte kurs. Hygienekurset 

for kjøttbedriftene er det kurset vi 

har størst erfaring med. Vi er også i 

oppstarten på et kurs for operatører i 

”plussprodukt-avdelingene”, og vi har 

tre kurs i bedøving og avliving under 

utarbeidelse. Alle de fire nye kursene 

har kun kjøttbransjen som målgruppe. 

Denne satsningen gjennomføres fordi 

vi har erfart at e-læring er en meget 

god læringsplattform for å formidle 

teoretisk kunnskap. 

Flere språk 

Kurset for kjøttbransjen finnes i en engelsk 

versjon og i en tysk versjon. Kurset 

for fjørfebransjen vil bli oversatt til 

engelsk i nær framtid. Oversetting av 

hele kurset til andre språk enn norsk er 

forholdsvis kostbart. Vi vil derfor nøye 

oss med å oversette ettertesten til språk 

som for eksempel polsk, slovakisk, vietnamesisk 

o.s.v. Det langsiktige målet 

er da at arbeidstakere fra disse landene 

kan samle seg i grupper, hvor minst en 

person kan norsk eller engelsk, gå gjennom 

kurset sammen for så å avlegge 

ettertesten alene på sitt morsmål. 

(1) FOR 1998-12-23 nr 1470: Forskrift 

om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt 

og hygiene ved produksjon m.v. 


BAKSTyKKET 

Pølseform 

❚❚ Pølser er en anvendelig matvare 

og noe både barn og voksne er glad 

i. Her er en litt annerledes pølsemiddag 

som barna vil elske. 

2 porsjoner: 

1 stk. kjøttpølse , i biter 

1 pk. ferdig potetmos 

3 ss ketchup 

1/2 boks hermetiske maiskorn, liten 

boks 

1/4 stk. rød paprika , i strimler 

1/4 stk. purre , i ringer 

2 1/2 dl revet hvitost 

1/2 ts tørket oregano 

Slik gjør du: 

1. Sett ovnen på 225 grader. Smør 

en liten ildfast form. 

2. lag potetmosen som anvist på 

pakken. 

3. Smør potetmosen utover i 

formen. Smør ketchup over. 

4. legg på pølsebiter, mais, paprika, 

purre og dryss over osten. 

5. dryss til slutt litt oregano over. 

6. Stekes midt i ovnen i ca. 10 

minutter. 

På bakstykket finner du litt av hvert, både nytt og gammelt. Har du tips til små saker 

eller et bilde du gjerne vil dele med go’mørnings lesere sender du en epost til: 

animalia@animalia.no. i emnefeltet skriver du «tips til Bakstykket». 

Sauekontrollen nå på web! 

1. Er det forbudt å klone dyr i norge? 

2. Hvilket år fikk vi den dyrevernloven 

som nå gjelder? 

3. Hvilket år startet hanngrisprogrammet? 

4. Hvilket nytt tilbud har 

Storfekjøttkontrollen nylig lansert 

på Weben? 

5. Blir genene manipulert når man 

kloner en organisme? 

6. når er fristen for utfasing av 

tradisjonelle bur til verpehøns? 

7. Hvor lenge har fjørfenæringen hatt 

egne handlingsplaner for dyrehelse 

Returadresse: 

Animalia 

Postboks 396 – økern 

0513 Oslo 

Onsdag den 5. mars var en spesiell dag i Sauekontrollens historie. da kunne nemlig 

sauebøndene for første gang registrere sine opplysninger direkte på web. Et av 

verdens første nettbaserte styringsverktøy for sau er dermed i drift, og i løpet av den 

første uken logget 350 sauebønder seg på den nye internettløsningen. Alt bonden 

trenger å vite om sauen legges nå enkelt inn via internett, det gir god oversikt og 

bedre resultater. 

Sauekontrollen er åpen for alle saueprodusenter i norge. medlemskapet organiseres 

gjennom slakteriene, mens Animalia har den sentrale administrasjonen, med ansvaret 

for drift og utvikling av den sentrale databasen og for utvikling av registrerings- og 

rapporteringsverktøy for medlemmer og rådgivere. Antall medlemmer av kontrollen 

er ca 4000, noe som tilsvarer 25 % av det totale antall sauebruk i norge. 

10 spørsmål 

og dyrevelferd? 

8. Er Antall storfe som blir bedømt 

som for møkkete økende eller 

nedadgående? 

9. Hvem har har sammenfattet 

rapporten ”Kunnskapsstatus 

knyttet til mattrygghet og 

smittespredning - Kjøtt og 

kjøttprodukter fra storfe, småfe, 

svin og fjørfe”? 

10. Hvor mange medlemmer var det 

i Storfekjøttkontrollen 1. januar 

2008? 

1. nei 2. 1974 3. 2004 4. Beite-og bingeløsningen 5. nei, Kloning av organismer 

betyr å lage identiske kopier av donoren 6. innen 1.1.2012 7. Siden 2001 8. 

økende 9. Veterinærinstituttet 10. 1607

PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?