PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

mEningEn
Etisk fjørfeproduksjon, er det mulig?
Moderne fjørfeproduksjon preges
av relativt store enheter, høy effektivitet
og sterk rasjonalisering. I både
slaktekylling- og kalkunproduksjonen
går dyra i tette bestander på gulv i
relativt stimulifattige omgivelser. Produksjonen
er høy, men dødeligheten
er likevel relativt lav. En konsesjonsbesetning
med slaktekylling leverer
120 000 kyllinger årlig fordelt på seks
innsett. Det vil si at det til enhver tid
er minst 20 000 dyr i huset samtidig.
En kalkunprodusent kan levere inntil
30 000 dyr på slakteriet hvert år. Dette
tilsvarer en flokkstørrelse på 10 000 –
15 000 dyr.
I eggproduksjonen er konsesjonsgrensa
7 500. Selv om gjennomsnittsbesetningen
i dag er ganske mye mindre,
vil det nok ikke vare lenge før snittet
øker betydelig. De fleste verpehøns
er i dag oppstallet på nakne 3-høners
bur, men etter hvert vil de fleste legge
om til innredde bur eller løsdrift for å
tilfredsstille lovverket som trer i kraft
fra 1. januar 2012.
Er det i det hele tatt mulig å kommunisere
dyrevelferd i dagens intensive
fjørfeproduksjon? En ting er å snakke
om et slikt tema for fjørfeprodusenter.
De har god kunnskap om emnet og
vet hvilken utfordring det er å drive
egg- eller kjøttproduksjon i stor skala.
En annen sak er å kommunisere dette
til mennesker som har liten eller
ingen kunnskap om fjørfeproduksjon
Animalia har som mål å være et av norges
ledende fagmiljøer innen kjøttproduksjon.
Animalia jobber både med husdyrfaglige og
kjøtt faglige spørsmål.
Kristian Hoel
Animalia Fjørfe
kristian.hoel@
animalia.no
utenom de varene som befinner seg i
kjøle- eller frysedisken på supermarkedet.
Budskapet må være at ærlighet varer
lengst. Vi kan ikke lyve oss fra at vi
har store utfordringer dersom vi skal
ta hensyn til dyrevelferden i hønsehus
med opptil 20 000 dyr. Hver fugl har
selvstendige behov som skal oppfylles
for at man skal kunne si at flokken
som helhet har det tilfredsstillende.
Det er vel ikke tvil om at en bonde
med 20 melkekyr har større mulighet
til å ta vare på enkeltindividets behov,
selv om man alltid må være forsiktig
med å sammenligne.
Dermed er vi kommet til den erkjennelse
at vi ikke kan ta hensyn til hvert
enkelt individ i en stor fjørfeflokk. Er
det mulig å drive en etisk produksjon
likevel? Svaret på dette må for oss som
arbeider i fjørfebransjen alltid være
ja. Vi må så godt det lar seg gjøre ta
hensyn til enkeltindividet selv om vi
ikke alltid har mulighet til å følge opp
den enkelte kylling eller høne.
Vi tilbyr norsk kjøtt bransje og norske bønder
kunnskap og kompetanse gjennom opp-
drag, forsknings- og utviklingsprosjekter,
husdyrkontroll og helsetjenester.
Fjørfenæringa har vedtatt en handlingsplan
for dyrevelferd og dyrehelse
for perioden 2007-2009. Planen er
relativt ambisiøs og kan brukes aktivt
i positiv forstand overfor både produsenter,
myndigheter og allmennheten
for øvrig. Faren med å gå aktivt ut
med slike planer er selvfølgelig at man
kan få skikkelig ”pepper” dersom planen
ikke følges opp. Slikt sett forplikter
planen kanskje mer enn næringa
har mulighet til å innfri.
Produksjon av egg- og fjørfekjøtt
er i dag en næring i sterk vekst. For
å kunne opprettholde veksten i
produksjonen må vi hele tiden kunne
dokumentere at næringa er bærekraftig
på alle måter, enten det dreier seg
om dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet
eller klimautslipp. Handlingsplanen
for dyrehelse og dyrevelferd er et
godt utgangspunkt, men vi må ikke
stanse der.
Vårt fokus er å være best fra forskning til
praksis og tilby gode verktøy basert på solid
kunnskap. Animalia er bransjenøytral.
4 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no