PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

More documents

Recommendations

Info

mEningEn Etisk fjørfeproduksjon, er det mulig? Moderne fjørfeproduksjon preges av relativt store enheter, høy effektivitet og sterk rasjonalisering. I både slaktekylling- og kalkunproduksjonen går dyra i tette bestander på gulv i relativt stimulifattige omgivelser. Produksjonen er høy, men dødeligheten er likevel relativt lav. En konsesjonsbesetning med slaktekylling leverer 120 000 kyllinger årlig fordelt på seks innsett. Det vil si at det til enhver tid er minst 20 000 dyr i huset samtidig. En kalkunprodusent kan levere inntil 30 000 dyr på slakteriet hvert år. Dette tilsvarer en flokkstørrelse på 10 000 – 15 000 dyr. I eggproduksjonen er konsesjonsgrensa 7 500. Selv om gjennomsnittsbesetningen i dag er ganske mye mindre, vil det nok ikke vare lenge før snittet øker betydelig. De fleste verpehøns er i dag oppstallet på nakne 3-høners bur, men etter hvert vil de fleste legge om til innredde bur eller løsdrift for å tilfredsstille lovverket som trer i kraft fra 1. januar 2012. Er det i det hele tatt mulig å kommunisere dyrevelferd i dagens intensive fjørfeproduksjon? En ting er å snakke om et slikt tema for fjørfeprodusenter. De har god kunnskap om emnet og vet hvilken utfordring det er å drive egg- eller kjøttproduksjon i stor skala. En annen sak er å kommunisere dette til mennesker som har liten eller ingen kunnskap om fjørfeproduksjon Animalia har som mål å være et av norges ledende fagmiljøer innen kjøttproduksjon. Animalia jobber både med husdyrfaglige og kjøtt faglige spørsmål. Kristian Hoel Animalia Fjørfe kristian.hoel@ animalia.no utenom de varene som befinner seg i kjøle- eller frysedisken på supermarkedet. Budskapet må være at ærlighet varer lengst. Vi kan ikke lyve oss fra at vi har store utfordringer dersom vi skal ta hensyn til dyrevelferden i hønsehus med opptil 20 000 dyr. Hver fugl har selvstendige behov som skal oppfylles for at man skal kunne si at flokken som helhet har det tilfredsstillende. Det er vel ikke tvil om at en bonde med 20 melkekyr har større mulighet til å ta vare på enkeltindividets behov, selv om man alltid må være forsiktig med å sammenligne. Dermed er vi kommet til den erkjennelse at vi ikke kan ta hensyn til hvert enkelt individ i en stor fjørfeflokk. Er det mulig å drive en etisk produksjon likevel? Svaret på dette må for oss som arbeider i fjørfebransjen alltid være ja. Vi må så godt det lar seg gjøre ta hensyn til enkeltindividet selv om vi ikke alltid har mulighet til å følge opp den enkelte kylling eller høne. Vi tilbyr norsk kjøtt bransje og norske bønder kunnskap og kompetanse gjennom opp- drag, forsknings- og utviklingsprosjekter, husdyrkontroll og helsetjenester. Fjørfenæringa har vedtatt en handlingsplan for dyrevelferd og dyrehelse for perioden 2007-2009. Planen er relativt ambisiøs og kan brukes aktivt i positiv forstand overfor både produsenter, myndigheter og allmennheten for øvrig. Faren med å gå aktivt ut med slike planer er selvfølgelig at man kan få skikkelig ”pepper” dersom planen ikke følges opp. Slikt sett forplikter planen kanskje mer enn næringa har mulighet til å innfri. Produksjon av egg- og fjørfekjøtt er i dag en næring i sterk vekst. For å kunne opprettholde veksten i produksjonen må vi hele tiden kunne dokumentere at næringa er bærekraftig på alle måter, enten det dreier seg om dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet eller klimautslipp. Handlingsplanen for dyrehelse og dyrevelferd er et godt utgangspunkt, men vi må ikke stanse der. Vårt fokus er å være best fra forskning til praksis og tilby gode verktøy basert på solid kunnskap. Animalia er bransjenøytral. 4 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no
SPEKEmAT Årets bransjesamling for spekematprodusenter fant sted 7. - 8. februar. Anne Mette Sibeko Johansen anne.mette.johansen @animalia.no Bransjesamling spekemat Årets bransjesamling for spekematprodusenter fant sted 7. – 8. februar. Beskyttelse av Fenalåret og den nye Bransjestandarden for spekematproduksjon var blant temaene som ble diskutert. Rundt 30 personer fra norske spekematbransje, forsknings- og fagmiljøer deltok på turen. I forkant hadde Animalia gjennomført en kort undersøkelse om hva som er spekematbransjens største utfordringer de neste årene. Den satte fokus på råvaresituasjonen, og dette var et tema som ble diskutert fra mange innfallsvinkler under samlingen. Råvaretilgang og råvarekvalitet Undersøkelsen ble sendt via e-post til 44 spekematprodusenter i januar/ februar 2008. 24 svarte, og det gir en svarprosent på litt over 50. Det er liten tvil om at råvarekvalitet er bransjens største utfordring for tiden, 83 prosent av de spurte hadde dette med som svaralternativ. Som en god nummer to i rekken av utfordringer, følger tilgang på råvarer; 61 prosent mente dette var en av de store utfordringene. Markedsføring og forbrukerkunnskap kan det virke som spekematprodusentene mener de ha kontroll på, få hadde dette med på listen over utfordringer. Faglige utfordringer på bransjesamlingen Råstoffkvalitet var tema for et av hovedinnleggene under bransjesamlingen. Hva er det, hva betyr det og hvordan får vi det til, var spørsmålene Terje Frøystein og Per Berg fra Animalia innledet til diskusjon om. Og diskusjon ble det, ikke minst om hvilke muligheter bedriftene har til å stille strengere krav til produsenter og slakterier for å sikre at de råvarene de får holder mål. Strengere sortering, både til fenalårproduksjon og til skinkeproduksjon ble også diskutert. Margrethe Hersleth fra Matforsk holdt et innlegg om det europeiske prosjektet Truefood, som ser på tradisjonsmaten i Europa. Hun fortalte blant annet at man nå skal i gang med å få forbrukeroppfatninger på ulike produkter, og ba om prøver fra norske spekeskinker til dette. Den nye bransjestandarden for spekemat ble gjennomgått av Mette Varan fra KLF, mens Torunn Håseth fra Mat- Hva er de 5 største utfordringene for norsk spekematbransje de neste årene? 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Å sikre god kvalitet på råvarene Å få tak i nok råvarer Å få bedre styring på spekeprosessene Å sikre god mattrygghet Å høyne statusen til norsk spekemat i det norske markedet Antall spurte: 44, antall svar 24 Undersøkelsen gjennomført via e-post i januar/februar 2008. Målgruppe: Ledere for bedrifter/områder i spekematbransjen. Beskyttelse av fenalåret var ett av flere tema på årets bransjesamling for spekematprodusenter. Fotograf: Audun Flåtten forsk/Animalia holdt et innlegg om salting av spekeskinke. På dag to av samlingen sto merkeordninger og fenalåret sentralt. KSL Matmerks Nina Wærnes Hegdahl gikk igjennom Matmerks to merker, Spesialitetsmerket og Beskyttede betegnelser. I tillegg fik bransjen en kort innføring i arbeidet med et nytt merke som skal erstatte det gamle ”Godt Norsk”. Dette ble en god innledning til en diskusjon om søknaden om beskyttelse av fenalåret. Ellen Skuterud fra Animalia gikk igjennom status og utfordringer for dette arbeidet. Det medførte en livlig diskusjon om kvalitetskrav, merker, opprinnelse og fremtiden for det norske fenalåret. Årlig samling Et av spørsmålene i undersøkelsen var om hvilke type faglige kurs og samlinger spekematbransjen ønsker fremover. En årlig samling over to dager kom høyt på listen over hva bransjen selv ønsker. Og som det pleier å stå; evalueringen av årets samling viste at alle var enige om at det var en fin tur. Animalia er derfor allerede i gang med å planlegge neste års samling. Go’mørning 1/2008 • 5
Page 1 and 2: ❚❚ Skitne slaktedyr. Antall sto
Page 3: gO’møRning innHOld go’mørning
Page 7 and 8: Ole-Johan Røtterud er utdannet bio
Page 9 and 10: SmÅSTOFF Nyansatte ❚❚ Anne Jø
Page 11 and 12: marlene Furnes Bagley er cand.agric
Page 13 and 14: 012 ha? Hva trenger en høne for å
Page 15 and 16: dyREHElSE Og dyREVElFERd i nORSK FJ
Page 17 and 18: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 19 and 20: inTERnASJOnAl KOnFERAnSE Representa
Page 21 and 22: Bente Fredriksen bente.fredriksen @
Page 23 and 24: sammen med brukere av tilsvarende l
Page 25 and 26: Ole Alvseike er veterinær, og arbe
Page 27 and 28: lisbeth Hektoen ble ferdig utdannet
Page 29 and 30: FinnmARKSViddAS SVAR PÅ JAmÓn iBE
Page 31 and 32: grethe Ringdal er utdannet agrotekn
Page 33 and 34: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 35 and 36: SmÅSTOFF “Trygg på jobben” er
Page 37 and 38: Thorbjørn Refsum er veterinær med
Page 39 and 40: dyr Assistert reproduksjonsteknolog
Page 41 and 42: FOTOgRAFERT i RESTEn AV VERdEn Kjø
Page 43 and 44: Dokumentasjonen viser hvem som har

PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?