PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

med resultater fra andre land, og
Norsvins resultater. Duroc er en
rase som har svært høye androstenonverdier
sammenlignet med Landsvin,
og det at Noroc har 25 % av genene
sine fra Durocen slår tydelig ut her.
Krysningen mellom Landsvin og Yorkshire
kom gunstig ut både med hensyn
på androstenon og skatol.
Slakteri
Det ble observert forskjeller mellom
slakteriene, men disse var stort sett
knyttet til ulik fordeling av rase. Det
var imidlertid påfallende lave skatolverdier
knyttet til grisene som ble
slaktet i Trøndelag. Denne forskjellen
kunne ikke forklares ut fra verken rase,
fôringsforhold eller andre registrerte
besetningsfaktorer.
Blanding av gris
For androstenon så man at griser som
ble blandet i forbindelse med avvenning
hadde høyere androstenonverdier
enn griser som først ble blandet
når de ble flyttet til slaktegrisavdelingen.
Dette er ikke i overensstemmelse
med at eventuell blanding bør skje så
tidlig som mulig, slik man har gått ut
fra tidligere.
Utsortering
Hvis man holder seg til de grensene for
androstenon og skatol som man tradisjonelt
har blitt benyttet, henholdsvis
1,0 og 0,2 µg/g, så vil det være nødvendig
å sortere bort ca halvparten av alle
norske hanngriser. Ved disse verdiene
A1 A2 A3 A4 S
vil Noroc og Landsvin komme omtrent
likt ut, mens krysningen Landsvin/Yorkshire
er noe gunstigere. Nye
resultater fra norske forbrukerundersøkelser
indikerer imidlertid at grenseverdien
for androstenon vil kunne
heves. Hvor mye vet vi foreløpig ikke.
Jo høyere grensen for androstenon settes,
jo mindre blir forskjellen i utsorteringsprosenter
mellom rasene. (Figur
1)
Vant tur til gRIS i 2007
Oddbjørn Pedersen var en av 54
svineprodusenter som deltok i
kartleggingen av råneluktstoffer
hos ukastrerte hanngriser.
Han var den heldige vinneren av
tur til Trondheim og kongressen
GRIS i 2007, der han fikk deltagelse
og opphold dekket for to
personer.
Pedersen driver kombinert produksjon
i Moelv, og har omtrent 90 purker.
Med tre ukers puljedrift har han ca. 14
purker i hver pulje.
I kartleggingen ble en binge fylt opp
med ukastrerte hanngriser. En hann-
60
50
40
30
20
10
0
SA1 SA2 SA3 SA4
Landsvin Noroc Landsvin/Yorkshire
Figur 1. Estimerte utsorteringsprosenter for de forskjellige rasene/krysningene ved
skatol >0,20 µg/g (S), og ulike grenser for androstenon (A1:>1,0 µg/g, A2:
>2,0 µg/g, A3: >3,0 µg/g og A4: >4,0 µg/g), samt for de ulike kombinasjonene for
skatol og androstenon (SA1, SA2 osv).
gris fra hvert kull ble ikke kastrert, så
de 10 rånene han fôret opp kom alle
fra forskjellige kull.
Hvilke erfaringer gjorde du deg med
ukastrerte hanngriser?
- Jeg satte rånene sammen rett etter
avvenning, og de gikk sammen fram
til slakting. Med plukkslakting ble de
levert over 2 uker. Inntrykket var at de
vokste noe saktere enn de andre.
Hva med slåssing og riding, ble det
opplevd som et problem?
- Nei egentlig ikke. Jeg synes ikke det
var noe mer slåssing blant disse enn
blant de andre, og jeg opplevde heller
ikke at riding var et problem.
overgang til hanngrisproduksjon
Produsentene som var med i undersøkelsen,
ble spurt om hvordan de så
på det å måtte gå over til hanngrisproduksjon
etter hvert. De fleste mente
at det ville være uproblematisk, mens
noen var mer skeptiske. Redselen for
at ungpurkene skulle komme alt for
tidlig i brunst var en av problemstillingene
som ble nevnt. Andre var opptatt
av negativ atferd som riding og halebiting.
oddbjørn Pedersen var en av 54
produsenter som bidro i kartleggingen.
Han var den heldige vinneren
av tur for to personer til gRIS i 2007.
Her møtte han prosjektleder Bente
Fredriksen på animalia’s stand.
Fotograf: Audun Flåtten
34 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no