PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

dyr
Assistert reproduksjonsteknologi (assisted
reproductive technology) har
vært i bruk i mer enn hundre år og særlig
inseminering har vært i bruk lenge.
Teknologien spenner fra enkel hjelp
under naturlig fødsel til inseminering,
embryo-overføring (overføring av be-
Mohamed Abdella
mohamed.abdella
@animalia.no
fruktede egg fra giverdyr til mottaker)
og kloning. Assistert befruktning brukes
også i humanmedisinen.
Kjendissauen Dolly
Sauen Dolly var det første klonede
pattedyret fra en utviklet kroppscelle.
Hun ble født 5. juli 1996 i Edinburgh
i Skottland. Det var et stort gjennombrudd
i reproduksjonsteknologien. Siden
ble det produsert mange kloner av
forskjellige arter i forskjellige land som
Australia, Canada, Frankrike, Japan og
Sør Korea. I mange år har det vært stor
debatt om bruk av klonede dyr og deres
avkom for kjøtt- og melkeproduksjon,
hvor både etiske og religiøse aspekter
og mattrygghet har blitt diskutert. Det
er også noen forskermiljøer som jobber
med å klone kjæledyr. Figur 1 gir
en skjematisk framstilling av hvordan
”Dolly” ble skapt.
Regelverket i Norge
Kloning av dyr er ikke forbudt i Norge.
I følge Bioteknologinemda kan kloning
brukes i Norge innen grunnleggende
biologisk forskning enten i form
av cellekulturstudier, eller til å lage
transgene dyr, spesielt mus. I 1999,
etter Dolly-hendelsen, forslo Miljøvernedepartementet
å endre geneteknologiloven
slik at all kloning av virveldyr
ble forbudt, men endringen ble ikke
innført. Hittil er ikke kloning praktisert
kommersielt i EU, og det finnes
heller ikke regelverk om matprodukter
fra klonede dyr.
Kostbart
Klonene er veldig dyre å produsere
per i dag og de brukes ikke til mat.
Det er deres avkom som vil bli brukt
til å produsere avlsdyr. Det blir enda
dyrere dersom mange klonede dyr dør
eller blir syke. Klonede dyr som gruppe
har hittil hatt mer helseproblemer ved
fødsel (større fostre) og har dødd oftere
rett etter fødsel enn vanlige dyr.
En klonet ku kan koste ca. kr. 120 000.
Ole Alvseike
ole.alvseike
@animalia.no
Kostnadene forventes å synke når
teknologien forbedres. Det er først og
fremst store selskaper i USA som jobber
med kloning av dyr. Per i dag koster en
sæddose fra okser i Norge fra 100 – 200
kroner, avhengig av avlsverdi og rase,
og inseminasjonen koster omtrent
200 kroner. Produksjon av et embryo
her i landet koster cirka 3 000 kroner.
Prisen på embryo i det internasjonale
markedet kan variere mellom 5 000 –
17 000 kroner, avhengig av rase.
EFSas mening
EFSAs har kommet med fire hovedkonklusjoner
i sin uttalelse:
1. Selv om forekomsten av død og sykdom
er høyere hos kloner enn det som
er observert i vanlig reproduserte dyr,
indikerer friske kloner og deres avkom
at somatisk cellekjerneoverføring
kan brukes som reproduk-
FAKTA:
KlOning
• Bioteknologinemda definerer kloning
som å reprodusere et levende vesen,
eller en del av et levende vesen, med
identisk samme arvestoff som et
annet levende vesen.
• Kloning brukes i forskjellige sammenhenger
slik som kloning av gener,
celler, planter, dyr eller mennesker.
• Kloning av dyr betyr å lage identisk
kopier av et donordyr og er i naturen
mest å sammenligne med eneggede
tvillinger, men som er født på
forskjellige tider.
• det skjer ikke noen genmanipulering
ved kloning, slik som når gener overføres
fra et dyr til annet urelatert dyr.
• Reproduktiv kloning overfører kjerner
fra kroppsceller til eggceller hvor
den opprinnelige kjernen er fjernet.
dermed blir avkommet genetisk helt
likt med donordyret.
• Forskjellen med prøverørsbefruktning
(embryoproduksjon) er at ved
prøverørsbefruktning blir egg fra
hunndyret tatt ut fra livmoren og
befruktet med sæd. Hvis et befruktet
egg begynner å dele seg normalt,
utvikles et embryo som kan det settes
inn i livmoren til en surrogatmor.
Go’mørning 1/2008 • 39