PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia
PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia
PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
verdier over antatt utsorteringsgrense.<br />
For androstenon er man<br />
<strong>for</strong>tsatt usikker på hva utsorteringsgrensen<br />
bør være. Det er der<strong>for</strong> <strong>for</strong> tidlig<br />
å si noe om utsorteringsprosent <strong>for</strong><br />
androstenon.<br />
Fôring<br />
I det samme prosjektet er det også gjennomført<br />
en studie med sluttfôring med<br />
inulin fra sikori i sluttfôr til hanngris.<br />
Teorien er at økt mengde fermenterbare<br />
karbohydrater bidrar med energi<br />
til mikrobene i baktarm, og <strong>for</strong>etrekkes<br />
som energikilde frem<strong>for</strong> å bryte<br />
ned tryptofan til skatol. Foreløpige<br />
resultater viser at<br />
<strong>for</strong>søksfôringen ga minst<br />
like god tilvekst som<br />
kontrollfôret. Det<br />
var jevnt over lave<br />
skatolverdier i fett<br />
på slaktene, men<br />
analyse av dataene<br />
er ennå ikke<br />
ferdige.<br />
Utsorteringsme-<br />
toder<br />
I Mat<strong>for</strong>sks prosjekt<br />
om hurtige<br />
utsorteringsmetoder<br />
<strong>for</strong> rånelukt<br />
arbeides det nå parallelt<br />
med tre <strong>for</strong>skjellige<br />
metoder. Dette er 1)<br />
Fettekstraksjon kombinert<br />
med hurtig gasskromatografi,<br />
2) Fotoakustisk gass-sensorsystem<br />
(”elektronisk nese”) og 3) ”Insekt-sniffing”.<br />
Begge de to første metodene ser<br />
ut til å ha potensiale <strong>for</strong> å kvantifisere<br />
både androstenon og skatol (og også<br />
indol). Metode 1 er i utgangspunktet<br />
en laboratoriemetode, mens metode 2<br />
har potensiale <strong>for</strong> on-line eller at-line<br />
analyse. Foreløpige resultater fra metode<br />
3 viser at bier kan trenes opp til å<br />
gjenkjenne både androstenon og skatol.<br />
Hvorvidt metoden kan benyttes<br />
til kvantitativ påvisning, er <strong>for</strong>eløpig<br />
uklart.<br />
Rånekjøtt<br />
<strong>Animalia</strong>s rånekjøtt-prosjekt har det<br />
siste året brukt mye ressurser på å utvikle<br />
en metode <strong>for</strong> å teste om folk<br />
er følsomme <strong>for</strong> androstenon. 1 200<br />
norske <strong>for</strong>brukere er nå testet. Foreløpige<br />
resultater tyder på at ca. 30 %<br />
av mennene og 46 % av kvinnene er<br />
følsomme <strong>for</strong> androstenon. Det var ingen<br />
tydelige <strong>for</strong>skjeller mellom aldersgrupper.<br />
Renskåret svinekjøtt fra slakt<br />
med ulike verdier av androstenon og<br />
skatol er testet både av et trenet smakspanel<br />
og av <strong>for</strong>brukere. Resultatene<br />
viste at man måtte opp i ganske høye<br />
konsentrasjoner før man fikk negative<br />
reaksjoner, og at disse først og fremst<br />
kom i <strong>for</strong>bindelse med tilberedingsprosessen.<br />
Kjønnssortering av sæd<br />
Det nyeste prosjektet i Hanngrisprogrammet<br />
er kjønnssortering av rånespermier.<br />
Eksisterende metode <strong>for</strong> sortering<br />
av spermier er en flow-cytometrisk<br />
metode som er alt <strong>for</strong> tidkrevende til å<br />
kunne benyttes i storskala-produksjon.<br />
Norsvin har der<strong>for</strong> inngått et samarbeid<br />
med Dansk Svineproduksjon og et britisk<br />
firma: Ovasort ltd. om utvikling av<br />
en metode basert på kjønnsspesifikke<br />
overflateproteiner. Utviklingsarbeidet<br />
<strong>for</strong>egår i Wales, men utprøving og feltundersøkelse<br />
vil dels finne sted i Norge<br />
hvis utviklingen av metoden lykkes.<br />
Effekt av smertestillende behandling<br />
hos spedgris<br />
Torunn Fosse fra NVH la frem resultater<br />
fra sitt stipendiatarbeid om smer-<br />
testillende behandling hos spedgris.<br />
Dette er ikke et prosjekt i Hanngrisprogrammet,<br />
men var svært relevant<br />
<strong>for</strong> <strong>for</strong>samlingen da dette er en aktuell<br />
etterbehandling ved kastrering av<br />
gris. Selv om smertebehandling er påbudt<br />
ved kastrering av gris eldre enn<br />
7 dager, <strong>for</strong>eligger det lite <strong>for</strong>skning<br />
om effekten av slik behandling hos<br />
spedgris. Foreløpige resultater viste at<br />
medikamentet som kanskje er mest<br />
brukt som smertebehandling etter kastrering<br />
(meloxicam), hadde liten effekt<br />
når det gjaldt følsomhet <strong>for</strong> trykk på et<br />
område med betennelse. Imidlertid<br />
fant man relativt god effekt<br />
av medikamentet Ketoprofen.<br />
Internasjonal akti-<br />
vitet<br />
Øystein Rønning<br />
fra Norges<br />
Forskningsråd<br />
in<strong>for</strong>merte om<br />
muligheter <strong>for</strong><br />
<strong>for</strong>skningsmidler<br />
gjennom EUs<br />
7. rammeprogram.<br />
Det er <strong>for</strong>eløpig<br />
ikke utlyst<br />
spesifikke midler til<br />
hanngris<strong>for</strong>skning,<br />
men det er en økende<br />
aktivitet på området<br />
internasjonalt. Bente<br />
Fredriksen la frem <strong>for</strong>eløpige<br />
resultater fra EU-prosjektet<br />
PIGCAS. Disse vil bli presentert i<br />
neste nummer av Go’mørning.<br />
Videre aktivitet<br />
Alle prosjektene i hanngrisprogrammet,<br />
med unntak av kjønnssorteringsprosjektet,<br />
skal etter planen fullføres i<br />
løpet av 2008. Regjeringen har gått inn<br />
<strong>for</strong> en utsettelse av kastrerings<strong>for</strong>budet<br />
på ubestemt tid. Det er <strong>for</strong>eløpig uklart<br />
i hvilken grad det vil bli mulig å følge<br />
opp <strong>for</strong>skningen fra hanngrisprosjektet<br />
videre. Internasjonalt samarbeid vil stå<br />
sentralt, men nasjonal <strong>for</strong>skningsaktivitet<br />
vil også være viktig <strong>for</strong> å komme<br />
med i internasjonale prosjekter. Dette<br />
er ting som bør avklares så snart som<br />
mulig da 2009 nærmer seg med stormskritt.<br />
18 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no