PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

More documents

Recommendations

Info

sjonteknikk hos storfe og svin. Sunne kloner og deres avkom viser ikke ingen signifikante forskjeller fra konvensjonelle dyr. 2. Helse og dyrevelferd har vært negativt påvirket for en del av klonene, men andelen syke kloner vil sannsynlig synke når teknologien bedres. 3. Kjøtt og melk fra sunne storfe- og svinekloner og deres avkom ligger innenfor normalvariasjonen med hensyn til innhold og næringsverdi for konvensjonelt produserte produkter. Forutsetningen for disse funnene er at usunne kloner ikke når matkjeden. Det er stor sannsynlighet for at det ikke er forskjell mellom produkter fra kloner og konvensjonelt reprodusert dyr når det gjelder mattrygghet. 4. Det er ikke påvist miljøpåvirkning som følge av kloning, men datagrunnlaget er veldig begrenset. Begrensning EFSA erkjenner at somatisk cellekjerneoverføring er en relativt ny teknologi og at risikovurderingene er begrenset. De mener at de fleste studier er basert på begrensede stikkprøver, og at aktuelle data kun omhandler storfe og gris. EFSA har ikke uttalt seg om geit som FDA. EFSA ønsker kommentarer gjennom deres nettside fram til 25. februar. EFSA skal vurdere kommentarene og forventes å komme med en revidert uttalelse i mai 2008. Uttalelsen åpner muligheten for at melk og kjøtt fra klonede dyr kan bli solgt i EU i framtida. Uttalelsen påpeker at det ikke finnes nok data om andre arter enn storfe og svin når det gjelder kloning. Bakgrunn for kloning i USa Selv om det første klonede pattedyret ble produsert i Europa, har amerikanerne vært mer liberale med kloning enn europeerne. I 2000 ble USAs Nasjonale Akademi for Vitenskap (National Academy of Sciences - NAS) bedt om å gjøre en selvstendig vitenskapelig vurdering om kloning og mattrygghet. I 2001, da det ble vist at kloning kunne anvendes kommersielt til å bedre kvaliteten på avlsdyr, ble produsenter av klonede dyr bedt om å holde produkter fra klonede dyr eller deres avkom borte fra matkjeden til vurderingen var ferdig. I 2002 konkluderte NAS at det fantes ingen bevis som indikerte at produkter fra kloner eller deres avkom utgjør en risiko for mattryggheten, selv Egg (oocyte) Fjerne kjernen Sammensmelting Blastocyst Surrogatmor Dolly Donor mor Kilde: meat international Figuren viser hvordan Dolly ble skapt i laboratoriet. alle celler går gjennom syklusen g1-S-g2-M-g1 osv. for å kunne dele seg og bli til to celler. Illustrasjonen er gjengitt med tillatelse fra Meat International. om det ikke fantes noen publiserte rapporter som sammenlignet matprodukter fra konvensjonelt produserte dyr med produkter fra klonede dyr. FDa: Trygt å spise Etter seks års arbeid offentliggjorde FDA 16. januar 2008 tre dokumenter om trygghet av kjøtt- og melkeprodukter fra klonede dyr. Disse var en risikovurdering, risikohåndtering og retningslinje for industrien. Utkast av disse dokumentene ble publisert i desember 2006 og var åpne for konsultasjon. Konklusjonen ble at kjøtt og melk fra klonede storfe, svin og geit og deres avkom er trygge å spise. Det anbefales ikke at slike produkter blir merket forskjellig. Retningslinjen handler om bruk av mat og fôr fra klonede dyr og deres avkom og tillater bruk av produkter fra avkom av kloner for mat og fôr. Selv om FDA har tillat kjøtt og melk fra klonede dyr, har det amerikanske landbruksdepartementet bedt produsentene om fortsatt å holde disse produktene borte fra matkjeden, fordi de mener det trengs tid til å informere og lette bekymringer i detaljhandelen og handelspartnere i andre land. Klonet mat og plussprodukter I dag snakker vi hovedsakelig om mat fra klonede dyr. De som støtter kloning, mener at kloning kan ha stor betydning for dyreproduksjonen ved å gi kjøtt og melk som er bedre og har mer jevn kvalitet. Kanskje vil vi i framtida, når teknologien blir billigere, bruke klonede dyr for å produsere ettertraktede kvaliteter av huder, skinn og ull også. glede, bekymring og protest Bøndene som produserer klonede dyr, er lettet og glad over avgjørelsen. ”Dette er et stort skritt framover”, mente presidenten for ViaGen, et stort selskap i USA som gjør dyrekloning. Tyson Foods, som er en stor kjøttforedlingsbedrift, tror ikke de vil bruke mat fra klonede dyr. Forbrukerne er bekymret og mener slik mat må være tydelig merket. Det europeiske etiske råd for vitenskap og ny teknologi i EU (EGE) mener at nivået av redusert dyrevelferd og helseproblemer for surrogatmødre og kloner gjør at de tviler på om kloning av dyr for matproduksjon er etisk berettiget og forsvarlig. Når det gjelder bruk av avkom av kloner, mente de at det trengs mer forskning. Dersom matprodukter fra klonede dyr i framtida blir introdusert i EU, anbefaler EGE at kravene til mattrygghet, dyrevelferd og -helse samt sporbarhet blir oppfylt og dokumentasjon at dette foreligger ved internasjonal handel. Vær så god, teknologien er servert Formering av dyr tar lang tid, og det tar også tid før kjøttet fra klonede dyr kan selges i markedet. Det kan ta enda lengre tid før produktene blir akseptert. Det er forbrukere som bestemmer. Det har alltid vært mye motstand mot nye teknologier slik som mot telefon, telegraf eller bruk av mobiltelefon. Motstanden kommer fordi er det alltid er mye usikkerhet forbundet med nye teknologier. Det blir mer motstand når det gjelder levende vesener og noe å spise, slik som debatten om bruk genmodifiserte mat (GMO-mat). 40 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no Jurcelle Cellekultur av jurceller
FOTOgRAFERT i RESTEn AV VERdEn Kjøttbransjen er global. Her presenterer vi bilder fra resten av verden. Storfe for salg på verdens største storfemarked i Buenos aires i argentina. omsetning av storfe via markeder som dette er ikke ideelt, hverken med tanke på dyrevelferd, dyrehelse eller mattrygghet. Smittepresset er stort, og tilgang på vann og fôr er ikke alltid bra. Mye håndtering og sammenblanding av store grupper med dyr resulterer ofte i skader og blødninger, og forekomsten av DFD-kjøtt (kvalitetsfeil) er relativt høy. Foto: Reuters/SCAnPiX Go’mørning 1/2008 • 41
Page 1 and 2: ❚❚ Skitne slaktedyr. Antall sto
Page 3 and 4: gO’møRning innHOld go’mørning
Page 5 and 6: SPEKEmAT Årets bransjesamling for
Page 7 and 8: Ole-Johan Røtterud er utdannet bio
Page 9 and 10: SmÅSTOFF Nyansatte ❚❚ Anne Jø
Page 11 and 12: marlene Furnes Bagley er cand.agric
Page 13 and 14: 012 ha? Hva trenger en høne for å
Page 15 and 16: dyREHElSE Og dyREVElFERd i nORSK FJ
Page 17 and 18: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 19 and 20: inTERnASJOnAl KOnFERAnSE Representa
Page 21 and 22: Bente Fredriksen bente.fredriksen @
Page 23 and 24: sammen med brukere av tilsvarende l
Page 25 and 26: Ole Alvseike er veterinær, og arbe
Page 27 and 28: lisbeth Hektoen ble ferdig utdannet
Page 29 and 30: FinnmARKSViddAS SVAR PÅ JAmÓn iBE
Page 31 and 32: grethe Ringdal er utdannet agrotekn
Page 33 and 34: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 35 and 36: SmÅSTOFF “Trygg på jobben” er
Page 37 and 38: Thorbjørn Refsum er veterinær med
Page 39: dyr Assistert reproduksjonsteknolog
Page 43 and 44: Dokumentasjonen viser hvem som har

PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?