PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

More documents

Recommendations

Info

Utmarksbeite er et viktig grunnlag for produksjon av norsk lammekjøtt. av hensyn til dyras velferd er det viktig at forholdene legges til rette for at utmarksbeite kan benyttes uten at beitedyra påføres store lidelser. Fotograf: grethe Ringdal de første som får kjennskap eller mistanke om sviktende dyrehold. For helsepersonell foreslås det en varslingsrett, men ikke en varslingsplikt. Hensynet til taushetsplikten er et vanskelig og følsomt tema. Varsling kan imidlertid gjøres uten at private eller helsemessige opplysninger oppgis. For å forhindre flest mulig dyretragedier og redusere konsekvensene både for dyr og dyreholder, mener kjøttbransjen at også helsepersonell bør få en varslingsplikt. Å få til dette har vært et mål blant annet i husdyrnæringenes handlingsplaner for dyrevelferd. Kastrering Kastrering av gris og kje vil bli forbudt, også når det gjøres med bedøvelse. Dersom denne praksisen skal kunne fortsette, må det i følge høringsnotatet forskriftsfestes. Som kjent gjøres det et stort forskningsarbeid for å finne gode alternativer til kastrering av hanngris. Dette arbeidet er imidlertid ennå ikke i mål, og kastrering er fortsatt nødvendig. Det er også uttrykt politisk vilje til å fortsette kastrering av hanngris med bedøvelse så lenge man ikke har gode alternativer. Det må derfor forutsettes at det fortsatt vil bli lov å kastrere gris med bedøvelse så lenge man ikke har funnet gode løsninger på hanngrisproblematikken. Bedøving og avliving Kravet om bedøving før eller samtidig med avliving videreføres i den nye loven. I høringsnotatet fremgår det at det ikke vurderes som aktuelt å gjøre unntak fra dette kravet i forbindelse med rituell/ religiøs slakting, og at det ikke skal gis anledning til å dispensere fra kravet om bedøving forut for blodtapping ved avliving av hest, storfe, småfe, gris, fjørfe, kanin og tamrein. At denne bestemmelsen videreføres har stor betydning for dyrevelferd i forbindelse med slakting. Produkter fra dyr Lovforslaget omfatter også produkter som stammer fra dyr. Det inneholder bestemmelser om både merking, markedsføring, sporbarhet og omsetning av slike produkter. Dette er tenkt å skulle begrenses til forhold som har dyrevelferdsmessig betydning, for eksempel i markedsføring av ”dyrevennlige produkter”. Tilsvarende forhold er imidlertid i stor grad også regulert i annet regelverk, blant annet i Matloven. Det bør derfor vurderes nærmere om det er hensiktsmessig å ha bestemmelser om produkter fra dyr også i lov om dyrevelferd, eller om formålet å sikre god dyrevelferd kan reguleres tilstrekkelig gjennom annen lovgivning som gjelder produkter fra dyr. Virkemidler Tilsynsmyndigheten (Mattilsynet) vil få et bredere sett av virkemidler enn tidligere. Blant annet vil de få rett til å frata personer retten til å ha dyr. Tidligere har dette ligget til rettssystemet og har ofte vært vanskelig å få gjennomført. Nytt er det også at Mattilsynet gis mulighet for å fatte vedtak om beiterestriksjoner i forbindelse med store rovdyrtap. Samtidig foreslås det en hjemmel som gir dyreeier rett til økonomisk kompensasjon ved inngripende vedtak som beiterestriksjoner. De delene av lovforslaget som omfatter beskyttelse av beitedyr mot rovvilt og tilsynsmyndighetens virkemidler på dette området er omstridt og har møtt stor motstand i sauenæringa. Dyrevernnemnder eller ikke? I dag fører både dyrevernnemndene og Mattilsynet tilsyn etter dyrevernloven. Det er foreløpig åpent om ordningen med dyrevernnemnder vil fortsette og departementet vil vurdere dette nærmere etter høringsrunden. Argumenter som taler for avvikling av dyrevernnemndene, er at man vil få en ryddigere forvaltningsmodell. Det har også blitt mindre behov for legmannsskjønn etter hvert som man har fått mer utfyllende forskrifter på området. I tillegg har erfaringene med dyrevernsnemnder i mange områder vært dårlige, fordi det har vært stilt få krav til medlemmenes kompetanse. Argumenter som taler for at dyrevernnemndene skal videreføres, er blant annet at de synliggjør dyrevernarbeidet lokalt og har god kjennskap til lokalt dyrehold. Uansett forvaltningsmodell er det imidlertid viktig at det sikres at de som fører tilsyn har gode kunnskaper om dyrevelferd og moderne husdyrproduksjon, og at dette arbeidet gis tilstrekkelige ressurser. 28 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no
FinnmARKSViddAS SVAR PÅ JAmÓn iBERiCÓ Speket Reinlår To ildsjeler ved Høyskolen i Finnmark i samarbeid med reineierne Nils M. Utsi startet for noen år siden arbeidet med å utvikle viddas svar på Ibericoskinke. Tove A. Utsi og Inger Gunderson har gjennomført forsøk med å speke lår fra rein etter spanske metoder. Dyrene brukt i forsøket ble slaktet i felt for å sikre et råstoff minst mulig påvirket av stress. Lårene ble saltet med havsalt i ett til to døgn, alt etter størrelsen. Erfaringer har vist at reinkjøttet tar opp salt mye raskere enn for eksempel svin, derfor har de måttet redusere saltetiden relativt mye sammenlignet med skinke. Rognebær mot mugg Etter salting gjennomføres saltfordeling eller ekvilibrering ved 0 – 5 grader, deretter henges lårene til tørk til vekten er redusert til 65 – 70 % av opprinnelig vekt. For å redusere uttørringen når ønsket vekttap er oppnådd smøres et tynt lag fett på lårene og de henges til videre modning til over sommeren. Når lårene åpnes rundt ett år etter salting er lårene myke, smaksrike og burgunderrøde på farge. Muggvekst har til tider vært et problem. For å redusere muggvekst ble det gjort forsøk med å pensle lårene med rognebærdram. Rognens høye innhold av sorbinsyre, gode tilgjengelighet og lokal råvare var årsaken til at rogn ble valgt som mugghemmende middel. Resultater viste at rognebærdram hadde god effekt. Resultater fra forsøkene ble presentert for deltakerne på Forskningsdagene i Alta 23. september i fjor. Det Tove a. Utsi (t.v.) og Inger gunderson byr på egenprodusert speket reinsdyrlår. Foto: Per Berg spekede reinlåret vi fikk en smakebit av ble saltet i november 2006 og hadde siden godgjort seg og utviklet god smak og aroma. Tilbakemeldingene fra deltakerne som fikk smake var unisont at dette er et produkt med potensiale. Markedspotensial Gunderson og Utsi har ikke gjennomført markedsundersøkelser for å kartlegge potensialet, men antar at det er et marked for det unike produktet det er. I følge Utsi finnes det kun et fåtall produkter av rein og de aller fleste av disse er ferske produkter. Markedsande- Per Berg per.berg@ animalia.no len for reinkjøtt er i dag svært liten noe som i hovedsak kan tilskrives tilbudet i butikk og det faktum at det totalt sett finnes lite reinkjøtt. Andelen reinkjøtt av total mengde kjøtt er rundt 1 %. Et så lite volum reinkjøtt samtidig som etterspørselen øker burde gi grunnlag for både økt verdiskapning og mulighet til å ta ut høye priser, forutsatt riktig kvalitet Prosjektet blir støttet av Forny-programmet via Høgskolen i Finnmark og Innovasjon Norge via verdiskapningsprogrammet for reindrift. Go’mørning 1/2008 • 29
Page 1 and 2: ❚❚ Skitne slaktedyr. Antall sto
Page 3 and 4: gO’møRning innHOld go’mørning
Page 5 and 6: SPEKEmAT Årets bransjesamling for
Page 7 and 8: Ole-Johan Røtterud er utdannet bio
Page 9 and 10: SmÅSTOFF Nyansatte ❚❚ Anne Jø
Page 11 and 12: marlene Furnes Bagley er cand.agric
Page 13 and 14: 012 ha? Hva trenger en høne for å
Page 15 and 16: dyREHElSE Og dyREVElFERd i nORSK FJ
Page 17 and 18: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 19 and 20: inTERnASJOnAl KOnFERAnSE Representa
Page 21 and 22: Bente Fredriksen bente.fredriksen @
Page 23 and 24: sammen med brukere av tilsvarende l
Page 25 and 26: Ole Alvseike er veterinær, og arbe
Page 27: lisbeth Hektoen ble ferdig utdannet
Page 31 and 32: grethe Ringdal er utdannet agrotekn
Page 33 and 34: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 35 and 36: SmÅSTOFF “Trygg på jobben” er
Page 37 and 38: Thorbjørn Refsum er veterinær med
Page 39 and 40: dyr Assistert reproduksjonsteknolog
Page 41 and 42: FOTOgRAFERT i RESTEn AV VERdEn Kjø
Page 43 and 44: Dokumentasjonen viser hvem som har

PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?