PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia
PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia
PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Bente Fredriksen ble ferdig utdannet veterinær ved nVH i 1989. Hun tok dr. Scient. graden<br />
på BVd-virusinfeksjoner hos storfe i 1998. Hun har bl.a. jobbet på seksjon <strong>for</strong> epidemiologi<br />
ved Veterinærinstituttet. Siden 2003 har hin vært ansatt i <strong>Animalia</strong> som spesialveterinær<br />
med hanngris<strong>for</strong>skning som hovedarbeidsoppgave.<br />
lukt<br />
høyt, og <strong>for</strong> enkelte besetninger har<br />
70 % av dyrene hatt verdier som var<br />
høyere enn antatt utsorteringsgrense.<br />
Disse tallene er imidlertid basert på et<br />
svært lavt antall besetninger. Med denne<br />
undersøkelsen ønsket vi å kartlegge<br />
nivåene av androstenon og skatol i et<br />
større antall besetninger som representerte<br />
både <strong>for</strong>skjellige raser, slakterier<br />
og ulike deler av landet.<br />
omfang<br />
Totalt 479 griser fra 54 besetninger ble<br />
undersøkt. Syv <strong>for</strong>skjellige slakterier<br />
var involvert. I hver besetning lot man<br />
være å kastrere et antall griser som var<br />
tilstrekkelig til å fylle opp én slaktegrisbinge.<br />
For å oppnå maksimal genetisk<br />
variasjon, kom alle grisene fra <strong>for</strong>skjellige<br />
kull. Forskjellige besetningsfaktorer<br />
knyttet til besetningsstørrelse,<br />
Bente Fredriksen<br />
bente.fredriksen<br />
@animalia.no<br />
Ukastrerte hanngriser kan bli et vanlig<br />
syn i slaktegrisbingen en gang i<br />
fremtiden. Nå har androstenon- og<br />
skatolnivåene fra 54 besetninger<br />
blitt kartlagt.. Fotograf: Bente Fredriksen<br />
FAKTA:<br />
AndROSTEnOn<br />
• er nært beslektet med testosteron<br />
• produseres i testiklene<br />
• er et feromon (lukthormon) som er<br />
av betydning i reproduksjonssammenheng<br />
• er angitt å ha en svette/urinaktig lukt<br />
• Evnen til å oppfatte lukten varierer<br />
fra individ til individ<br />
• Produksjonen tiltar i <strong>for</strong>bindelse med<br />
kjønnsmodningen<br />
FAKTA:<br />
SKATOl<br />
• dannes ved nedbrytning av aminosyren<br />
tryptofan i tykktarmen<br />
• kan også absorberes gjennom hud<br />
og over lungene når miljøbelastningen<br />
<strong>for</strong> grisene blir høy<br />
• evnen til å bryte ned skatol i leveren<br />
reduseres hos en del råner i <strong>for</strong>bindelse<br />
med kjønnsmodningen<br />
• har ingen kjent biologisk effekt<br />
• har en ubehagelig lukt og smak som<br />
ligner grisegjødsel<br />
fôring og andre drifts<strong>for</strong>hold ble registrert.<br />
Grisene ble slaktet ved en gjennomsnittlig<br />
slaktevekt (skrottvekt) på<br />
74 kg.<br />
Rase<strong>for</strong>skjeller<br />
Skatolverdiene var høyest <strong>for</strong> Landsvin,<br />
mens androstenonverdiene var<br />
høyest <strong>for</strong> Noroc (Tabell 1).<br />
Dette stemmer godt overens<br />
Go’mørning 1/2008 • 33
Change language