PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

More documents

Recommendations

Info

I de siste tiårene har såkalte “nakne” nettingbur vært den dominerende driftsformen innen eggproduksjonen i Norge, som i alle andre industrialiserte land. Av våre rundt tre millioner verpehøner, befinner om lag halvparten seg fortsatt i høneboliger som snart vil være forbudt. På under fire år skal altså halvannen million høner ut på boligmarkedet. Til et allerede overopphetet byggemarked, med høye priser. Denne omstillingen, som har pågått noen år allerede, vil koste næringen om lag en milliard kroner. Hønemor tar ikke til takke med hva som helst nemlig. Et fullt utstyrt hus til henne og 7500 konsesjonsfrie medsøstre koster gjerne over 4 millioner kroner. Bedre velferd Vi må imidlertid huske at det er en grunn. Det er alltid en grunn. Ofte en god. I vårt tilfelle å gi verpehønene bedre velferd i sine halvannet år lange livsløp, hvorav om lag et år som høytytende eggprodusent. I snitt seks egg i uka. Med gjennomsnittsvekt på 62-63 gram. Snakk om mye produsert masse fra en liten kropp. Satt i menneskelig målestokk ville dette tilsvart en baby på over fire kilo annenhver dag. Hatten av for høna, med andre ord. Snakk om toppidrettsutøver og storprodusent! Det skulle bare mangle om vi ikke skulle gi henne det beste som er å oppdrive på innredningsfronten. Naturlige behov Men hvor skal hun bo? Hva vil hun Erfaringer Oddmund Wiig, Orre i Rogaland, tok i bruk nytt hønehus med fleretasjes frittgående system i mars 2005. Innredningen er av type Natura Nova fra Big Dutchman, beregnet for 7500 høner. I forrommet står det en eggpakkemaskin fra Prinzen som tar unna over 7000 egg om dagen på det meste. Wiig har nå det tredje innsettet i huset, og har gjort seg noen tanker og erfaringer. animalia Fjørfe har de senere årene gjennomført flere prosjekter i tilknytning til utfordringene med nye driftsformer i eggproduksjonen. Her er artikkelforfatteren under feltarbeid i et fleretasjes frittgående system. Tillitsfulle dyr som er vant med mennesker er en stor fordel i frittgående systemer. Foto: Animalia Fjørfe Valget falt på denne type innredning etter grundig forarbeid og besøk hos andre produsenter som allerede hadde investert. ”Å bruke nok tid i planleggingsfasen er viktig”, sier Wiig. Hele familien, inkludert sønnene Magnor og Olav, er engasjert i produksjonen, både i stellet av hønene og ute i for- I Natura Nova-systemet kan man lett bevege seg inne i innredningen og får da god oversikt over flokken. Sønnen olav Wiig, sammen med resten av familien, bruker mye tid i hønehuset. Det gir rolige og tillitsfulle dyr. Fotograf: Oddmund Wiig HoVEDSaKEN: Om BOligmARKEdET FOR VERPEHønS i 2 12 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no
012 ha? Hva trenger en høne for å være lykkelig? Jo, hun trenger en vagle, en sittepinne for natten - eller dagen, for den saks skyld, en høneblund har aldri rommet med pakking av egg og styring av alle systemer. De er alle svært fornøyde med anlegget, som gir god oversikt over flokken. Hønene stortrives, det kakles og verpes. Det er lite golvegg, eggene havner i redene slik de skal. ”Det er viktig å være mye inne hos hønene i starten av innsettet”, mener Wiig; ”da venner de seg til folk og vi får god kontakt med dyra”. En liten advarende pekefinger vil han likevel komme med. ”De som velger slik innredning må være motiverte og klare til å følge opp det ekstraarbeidet en slik produksjonsform fører med seg. I forhold til bur må en regne en time merarbeid i gjennomsnitt per dag. vært å forakte. Og å verpe sitt egg, det gjør hun helst under full diskresjon. Ikke midt blant sine kaklende medsøstre, men i skjermet avlukke, med dertil egnet underlag, som litt astroturf, plastgresset som brukes i dørmatter. Det vil hønemor ha. Og et strøbad. For man pleier sin fjørdrakt må vite. Ved å bakse og bade seg i sand eller flis eller torv eller hva den gode bondemann måtte ha for hånden. Slik holdes fjøra ren og pen. Og slikt vil hun også gjerne hakke i, og plukke i, og smake på. For hun er en hakker av natur, må vite, et utforskende individ som vil undersøke det meste. I vill tilstand, i jungelen, der hennes formødre enda lever, vil hun bruke mesteparten av sin våkne tid til dette. Og da skal hønemor få lov til det. Ellers begynner hun snart å undersøke naboens fjør. Og naboen kan fort stå ribbet tilbake. Innredde bur eller frittgående Et innredet bur dekker behovene. Et møblert bur. Et stimulusberiket bur. Et bur som inneholder sittepinne, strøbad og rede. Det er lov. Også etter 2012. Her kan hønemor leve ut sine mest grunnleggende atferdsbehov i grupper på mellom syv og 10 høner. Små gruppestørrelser er gunstig for hierarkiet. Og hierarkiet kan være nådeløst om man er høne. Å bli hakkekylling er ingen forunt. Eller hun kan leve i frittgående systemer, der flere tusen fjørkledde damer lever fritt i samme rom. Såkalte fleretasjesystemer eller aviarier er populært Sammen med lavere produksjon og mer variable kostnader kommer denne type produksjon fort opp i nærmere 1,50 kr/kg egg i økte produksjonskostnader. Produksjonsformen krever nøye oppfølging, det skal kjøres ut strø og gås faste runder i huset for å plukke golvegg. I starten må en også sørge for at hønene kommer seg opp på vaglene om kvelden. I frittgående produksjon vil det være større risiko for å få noen dårlige innsett. Men med faste gode rutiner for oppfølging og drift vil dette minimaliseres. Jeg kan derfor trygt anbefale denne produksjonsformen til andre”, avslutter Wiig. FAKTA: • Burhønsforskriften fra 1982 satte i mange år standarden for hold av verpehøns her i landet. Hønene ble holdt tre og tre i ”nakne” nettingbur. • EU-direktiv 1999/74/EF la grunnen for at vi i 2001 fikk en helt ny forskrift om hold av høns og kalkun. Forskriften stiller krav om utfasing av tradisjonelle bur til verpehøns innen 1.1.2012. • nylig ble det i EU stadfestet at denne fristen står fast og ikke vil bli utsatt. Etter 1.1.2012 vil tillatte innredninger enten være innredde bur (bur med sittepinne, strøbad og rede) eller frittgående systemer. • Frittgående systemer kjennetegnes ved stor frihet for dyra til å utøve naturlig atferd, men det er også problemer knyttet til denne driftsformen, som fjørplukking og økt dødelighet. • i 2000 var 93 % av hønebestanden i tradisjonelle bur. • Forskriftskravene har ført til en stor omstilling i eggnæringa, som enda pågår. Før vi er i mål i 2012 vil omstillinga ha kostet om lag en milliard kroner. nå. Der får hønemor ferdes fritt over flere etasjer og gruppere seg etter sosial status og daglige gjøremål. Noen hakker i strøet på gulvet, andre gjør unna sitt daglige egg i redene, andre spiser, atter andre tar seg en velfortjent høneblund i øverste etasje. For man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil. Det meste av utstyret er automatisert, men krever nøyaktig styring og oppfølging, her av sønnen Magnor. Fotograf: Oddmund Wiig Go’mørning 1/2008 • 13
Page 1 and 2: ❚❚ Skitne slaktedyr. Antall sto
Page 3 and 4: gO’møRning innHOld go’mørning
Page 5 and 6: SPEKEmAT Årets bransjesamling for
Page 7 and 8: Ole-Johan Røtterud er utdannet bio
Page 9 and 10: SmÅSTOFF Nyansatte ❚❚ Anne Jø
Page 11: marlene Furnes Bagley er cand.agric
Page 15 and 16: dyREHElSE Og dyREVElFERd i nORSK FJ
Page 17 and 18: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 19 and 20: inTERnASJOnAl KOnFERAnSE Representa
Page 21 and 22: Bente Fredriksen bente.fredriksen @
Page 23 and 24: sammen med brukere av tilsvarende l
Page 25 and 26: Ole Alvseike er veterinær, og arbe
Page 27 and 28: lisbeth Hektoen ble ferdig utdannet
Page 29 and 30: FinnmARKSViddAS SVAR PÅ JAmÓn iBE
Page 31 and 32: grethe Ringdal er utdannet agrotekn
Page 33 and 34: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 35 and 36: SmÅSTOFF “Trygg på jobben” er
Page 37 and 38: Thorbjørn Refsum er veterinær med
Page 39 and 40: dyr Assistert reproduksjonsteknolog
Page 41 and 42: FOTOgRAFERT i RESTEn AV VERdEn Kjø
Page 43 and 44: Dokumentasjonen viser hvem som har

PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?