PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

More documents

Recommendations

Info

RAPPORT Til HøRing Veterinærinstituttet har sammenfattet en rapport på oppdrag fra norges forskningsråd. 11. mars er det planlagt et møte med nFR, forfatterne og næringen hvor rapporten skal diskuteres. Kunnskapsstatus Oppdraget fra Norges forskningsråd var å oppsummere kunnskapstatus innenfor mattrygghet og smittespredning med relevans for kjøttproduksjon på storfe, småfe, svin og fjørfe, og med fokus på primærnæringene. Dokumentet vil altså i framtiden være en referanse om ”kjøttsektorens behov”. Rapporten vil da bli et grunnlag for utlysninger og søknader om forskningsmidler. Vi forventet derfor at rapporten skulle trekke fram kunnskapsmangler, belyse omfanget av problemene og prioritere mellom dem ut fra objektive kriterier. Seg selv nærmest Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet har begge bidratt med sine vurderinger. Det kunne blitt bra for å danne et helhetlig bilde. Dessverre er resultatet ikke helt som vi skulle ønske. Noen av de beskrevne kunnskapsmanglene framstår som skivebom i forhold til mandatet. Her er noen eksempler: • ”Bedre kunnskaper om den reelle forekomsten og sykdomsbyrden av EHEC-infeksjoner i befolkningen”. Dette er viktig kunnskap, men en humanmedisinsk problemstilling. Problemstillingen er like irrelevant for kjøttsektoren som bilbransjens ansvar for forskning på svevestøv. Denne type forskning bør konkurrere med annen medisinsk fors- Rapporten finner du tilgjengelig på: http://www.vetinst.no/nor/tjenester/publikasjoner/rapportserie Veterinærinstituttet har sammenfattet rapporten ”Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning - Kjøtt og kjøttprodukter fra storfe, småfe, svin og fjørfe”. Denne er nå på høring, og bransjen bør danne seg klare formeninger om hvilke tema og områder som bør prioriteres og hvor bransjen har et naturlig delansvar. Endelig rapport bør ikke bli lik den som nå foreligger. kningsaktivitet som kreft, hjerte- og karsykdommer, psykiatri, osv. • ”Analytisk-epidemiologiske undersøkelse for å bestemme risikofaktorer for smitte av MRSA hos mennesker”. Setningen betyr at det foreslås å studere hva som kjennetegner pasienter med noen spesielle antibiotikaresistente bakterier sammenlignet med friske kontrollpersoner. En slik studie vil forsøke å avdekke om det er ulike yrkesgrupper, kjønn, matvarer eller lignende som er mer utsatt enn andre. Dette er viktig kunnskap, men igjen en humanmedisinsk problemstilling. • ”Kunnskap om reell sykdomsforekomst i befolkingen, inkludert om legers prøvetakingspraksis”. Denne kunnskapsmangelen går igjen på mange smittestoff. Det er viktig å kjenne feilkilder og graden av feilrapportering i norsk helsevesen, men det er definitivt ikke relevant forskningstema for kjøttproduksjon på storfe, småfe, svin og fjørfe. Kjekt å vite, for hvem? Rapporten hadde truffet bedre om mandatet hadde vært som følger: ”Beskriv kunnskapsmangler innenfor din forskningsinteresse som du (for- skeren) gjerne skulle visst noe om”. Hvorfor? Det er relativt lett å se at det er ”mest ugjort og utfordringer” der miljøene rundt Adamstua og Geitemyrsveien faktisk har hatt mest aktivitet. Det utheves for eksempel at parasitten toxoplasma forårsaker i størrelsesorden 50 tilfeller per år. Det høres kanskje ikke ille ut, men for de som ikke vet hvilken sykdom toxoplasmose er: 50 tilfeller med toxoplasmose hos fostre og nyfødte, er 50 tilfeller av sterkt handikappede (gjerne multihandikappede) som vil trenge omfattende og livslang pleie. Kynisk spissformulert, forårsaker sykdommen i beste fall aborter og dødfødsler. Folkehelseinstituttet har i dag liten aktivitet med hensyn til toxoplasma. Folkehelseinstituttet har hittil heller ikke prioritert rapportering av toxoplasmose, unntatt når den opptrer som hjerneinfeksjon. Til sammenligning er det listet ni omfattende kunnskapsmangler for VTEC, bakteriene som forårsaket colisaken. Under toxoplasmakapittelet skulle man kanskje forvente at kunnskapsmangelen ”Kunnskap om reell sykdomsforekomst i befolkingen, inkludert om legers prøvetakingspraksis” sto høyt på lista. Neida, følgende tre kunnskapsmangler er listet opp: • Effektiv smitteforebygging for å unngå vevscyster i sauekjøtt. • Forekomst hos levende geit/geiteslakt. • Oppdaterte kunnskaper om risikofaktoer for smitte og deres relative betydning. Dette synes vi er oppsiktsvekkende. De to første punktene omhandler overvåkning og tiltak. Det ville vel være 24 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no
Ole Alvseike er veterinær, og arbeider med dyrevelferd, mattrygghet og klassifisering i Animalia. Han har tidligere arbeidet ved norges veterinærhøgskole, mattilsynet (tidligere KnT og SnT) og Folkehelse instituttet. mer naturlig at man først studerte omfanget av problemet, dernest fant ut hvilke tiltak som kunne redusere eller kontrollere forekomsten og hadde løpende overvåkning for å se at tiltakene eventuelt hadde noen effekt. Da sitter vi igjen med to spørsmål: - Hvorfor skal næringen prioritere det helsevesenet har nedprioritert og ikke engang måler (toxoplasma)? - Hvorfor skal næringen prioritere det helsevesenet velger å prioritere, når det tilsynelatende er andre smittestoff som forårsaker større skade? Risikovurderinger En alvorlig mangel ved rapporten er at det ikke er satt opp objektive kriterier for vurderingene. Riktignok er det satt opp en grei grovinndeling av sannsynlighet. Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens. Konsekvensdimensjonen er utelatt. Når konsekvensvurdringer forventes å være med i endelig utgave, må denne være mer gradert enn i død, alvorlig sykdom og mindre alvorlig sykdom. Colisaken var et eksempel hvor pasientens alder ble tillagt betydelig vekt. Vi mener at slike naturlige hensyn må formuleres, slik at forventningene og vurderingene kan måles mot tilstanden i den virkelige verden etter objektive mål. Det er ikke redelig eller ansvarlig hvis sykdommenes lidelser utmales for å fremme lokale interesser. Mattrygghet mer enn zoonoser Rapporten har begrenset mandatet til å omtale zoonoser, det vil si smittsomme sykdommer som kan overføres gjennom kjøtt og kjøttprodukter. Det synes å være en vel snever begrensning. Metoder for dekontaminering av slakt samt kjøtts betydning for ernæring og helse er eksempler på hovedutfordringer som kjøttsektoren også må møte under paraplyen ”Kjøtt og helse”. På oppdrag fra Norges forskningsråd har Veterinærinstituttetoppsummertkunnskapsstatus innenfor mattrygghet og smittespredning med relevans for kjøttproduksjon på storfe, småfe, svin og fjørfe. Fotograf: Audun Flåtten ansvar: Næringen versus humanmedi- sin versus grunnforskning Svært mye av forskningen på mattrygghet kan sorters inn i følgende temagrupper: • Metodikk • Årsakssammenheng - forståelse • Forebyggende tiltak • Overvåkning • Avvikshåndtering • Kontrolltiltak • Risikoanalyse – krisehåndtering • Kost-nytte • Politikk og samfunn Etter vår mening er næringens interesse og naturlige delansvar økende nedover denne lista. Metodikk er egentlig et grunnforskningstema og ansvaret til de som selger utstyr og reagenser, som for eksempel Oxoid og Genpoint. Næringen har interesse av å tilpasse og validere metoder som de selv tar i bruk. På samme måte bør det være helsevesenets ansvar å tilpasse og validere metoder de bruker. Likeledes er det helsevesenets oppgave å identifisere og prioritere forskning vedrørende årsakssammenhenger mellom smittestoff i ulike miljø og fore- Ole Alvseike ole.alvseike @animalia.no komst av sykdom hos pasienter. Det er også en naturlig forutsetning at hvis det forventes tiltak i næringen, må det være etablert en overvåkning av forekomst hos mennesker. Uten en slik overvåkning vil en ikke kunne måle effekten av tiltak i næringen. Det er også viktig at det er gjennomtenkt hva man vil gjøre når man påviser noe. En god tommelfingerregel er å ikke gjennomføre undersøkelser eller analyser hvis det ikke er gjennomtenkt hvordan ulike resultater skal håndteres. Næringens interesse og ansvar blir større i tilfeller der overvåking, avvikshåndtering og kontrolltiltak gjennomføres av næringen. Selvfølgelig er alle tjent med å søke synergieffekter gjennom felles utnytting av ressurser, men noen prinsipielle vurderinger bør ligge til grunn. Et viktig punkt som har vært lite i fokus på mattrygghetsforskningen i Norge, er kost-nytte vurderinger. Politikerne er ansvarlige for å definere ambisjonene, og det er et stort spørsmål om de medisinsk orienterte forskerne alene bør sette premissene for hva som er farlig eller uakseptabelt. Go’mørning 1/2008 • 25
Page 1 and 2: ❚❚ Skitne slaktedyr. Antall sto
Page 3 and 4: gO’møRning innHOld go’mørning
Page 5 and 6: SPEKEmAT Årets bransjesamling for
Page 7 and 8: Ole-Johan Røtterud er utdannet bio
Page 9 and 10: SmÅSTOFF Nyansatte ❚❚ Anne Jø
Page 11 and 12: marlene Furnes Bagley er cand.agric
Page 13 and 14: 012 ha? Hva trenger en høne for å
Page 15 and 16: dyREHElSE Og dyREVElFERd i nORSK FJ
Page 17 and 18: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 19 and 20: inTERnASJOnAl KOnFERAnSE Representa
Page 21 and 22: Bente Fredriksen bente.fredriksen @
Page 23: sammen med brukere av tilsvarende l
Page 27 and 28: lisbeth Hektoen ble ferdig utdannet
Page 29 and 30: FinnmARKSViddAS SVAR PÅ JAmÓn iBE
Page 31 and 32: grethe Ringdal er utdannet agrotekn
Page 33 and 34: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 35 and 36: SmÅSTOFF “Trygg på jobben” er
Page 37 and 38: Thorbjørn Refsum er veterinær med
Page 39 and 40: dyr Assistert reproduksjonsteknolog
Page 41 and 42: FOTOgRAFERT i RESTEn AV VERdEn Kjø
Page 43 and 44: Dokumentasjonen viser hvem som har

PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?