PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

More documents

Recommendations

Info

Landsdelsvariasjoner Landsdelsoversikten viser at Vestlandet også på småfe ligger vesentlig under de andre når det gjelder utsortering av slakt som det ikke er knyttet tilskuddsordning til. Selv om dyrematerialet til slakting kan variere noe fra sted til sted, er det ingen grunn til å tro et dette påvirker uhell på slakteriet. Det er heller ikke indikasjoner på at de er så mye bedre til å slakte enn resten av landet. Dette viser at tallene som rapporteres inn er for lave og at det må en skjerping til framover skal bransjeretningslinjen bli oppfattet seriøs utenfor slakteriene. Dette gjelder for øvrig ikke bare Vestlandet, men hele landet samlet. Trekkordningen for storfe På slakteriene skal storfeslakt først bedømmes rett etter avliving, for å vurdere om det er akseptabelt reint, så skal det langs hele slaktelinja vurderes om det har forekommet forurensning av slaktet som det ikke er mulig å skjære bort. Til sist skal disse vurderingene legges inn på vektterminalen ved klassifisering og rapporteres videre inn til Animalia. På dette grunnlaget lages det statistikker over kategoriseringen. For at statistikken skal bli så god som mulig, er det viktig at alle bruker de samme kodene ved innlegging under klassifisering. Følgende koder skal brukes for storfe: • Storfeslakt som forurenses betydelig under slakteprosessen (kode 864) • Storfe med noe forurensning på FAKTA: RETningSlinJEn Høsten 2007 innførte kjøttbransjen egne retningslinjer for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe og sau. Formålet var å redusere risikoen for utbrudd av sykdom forårsaket av bakterier overført med kjøtt. Hovedprinsippet med retningslinjen er å holde atskilt det kjøttet som i rå tilstand antas å ha en litt redusert hygienisk kvalitet fra ordinær vare. det vil si en todelt varestrøm. den mulige helsemessige risikoen reduseres ved varmebehandling eller andre tilvarende bakteriedrepende metoder. Vurdering av slaktedyret ved avliving er et viktig sjekkpunkt for kategorisering av kjøttet til de to varestrømmene. denne vurderingen har vi nå drevet systematisk med i åtte år på storfe, mens den ble innført først for ett år siden på sau og lam. % 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Østlandet Vestlandet Midt-Norge 2. halvår 2006 2. halvår 2007 huden - medfører trekk i kategori 1 (kode 865) • Storfe med sterkt forurenset hud som utgjør en forhøyet risiko for overføring av uheldige bakterier til kjøttet - medfører trekk i kategori 2 (kode 866) • Storfe forurenset med fersk møkk tilsvarende kategori 2 – medfører ikke trekk (kode 867) Dersom huden er forurenset med tørr møkk, kategori 1 eller 2, medfører dette trekk til bonden på henholdsvis 400 og 800 kr på grunn av merarbeid og redusert vareverdi for kjøttet og huden. Kategori 1 slakt følger vanlig varestrøm, mens kategori 2 slakt skilles ut i egen varestrøm. I tillegg skal de slaktene som, av ulike årsaker, er blitt sterkt forurenset under slakteprosessen og slaktedyr som har blitt forurenset rett før slakting med våt møkk også skille ut. Den våte møkka er det i mange tilfeller usikkert hvem som har ansvaret for, så det kan ikke belastes bonden. Kodene 865 og 866 ser ut til å fungere bra, men 864 brukes i liten grad og noen bruker 861 i stedet, som er tilsvarende kategori for småfe. Kode 867 ser det ikke ut til at noen bruker enda. Trekksystemet for sau og lam For sau og lam gjelder følgende kategorier: Pelssau Skitne/Hjemmeklipt Uhell • Sau- og lammeslakt som forurenses betydelig under slakteprosessen og dyr som slakteriet ønsker slaktet uklipt (kode 861) • Sau og lam som ikke kan klippes reine eller som har svært forurensede bein (kode 862) • Sau og lam som produsenten ønsker slaktet uklipt, for eksempel pelssau (kode 863) Alle disse kategoriene skal gå i den spesielle varestrømmen og de to siste medfører trekk til bonden på 120 kr. Denne delen av ordningen er forholdsvis ny, og ved stikkprøver på en del slakterier tidlig i slaktesesongen 2007 så vi at ikke alle slakt som burde vært kategorisert som risikoslakt, ble det. Det var spesielt dyr forurenset etter klipping og dyr som hadde falt ned under avbløding, eller var blitt sterkt forurenset med blod og vominnhold under avbløding som ikke ble merket og skilt ut fra de andre. Dette skyldtes først og fremst at slakteriene ikke hadde etablert noe system for å fange dem opp. Det var også mange slakt som ble klipt for dårlig, spesielt der det skulle sprettes. Vi har ikke gjort systematiske registreringer som viser hvor stort problemet er og hvorvidt det vedvarte utover i sesongen, men det er viktig at det foretas justeringer før neste sauesesong. 8 • Go’mørning 1/2008 www.animalia.no Nord-Norge Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Figur 4. Landsdelsoversikt over utsorterte småfe de to siste høstene. Tabell 2. antall småfeslakt i de ulike kategoriene 2. halvår 2006 og 2. halvår 2007. Uhell Skitne/hjemmeklipte Slaktet med ulla på År Slaktet (kode 861) (kode 865) (kode 866) 2006 1 080 956 21 982 (2,0) 3 403 (0,3) 20 256 (1,9) 2007 1 019 188 14 005 (1,4) 2 050 (0,2) 23 081 (2,3)
SmÅSTOFF Nyansatte ❚❚ Anne Jørgensen er ansatt som spesialveterinær i Helsetjenesten for svin og har tatt over etter Bjørn lium. Anne kommer opprinnelig fra Sverige og tok sin veterinæreksamen der i 1978. Etter å ha jobbet i praksis på lantbruksuniversitetet og på Statens veternærmedisinska anstalt flyttet hun til norge sammen med sin familie. i norge har hun jobbet i nortura som veterinærkonsulent i helsetjenesten for gris siden 1990. i Helsetjenesten for svin vil Anne jobbe med blant annet helseoppfølging av avlsbesetninger, dyrevelferd og som faglig kontaktperson ut mot veterinærkonsulenter, praktiserende veterinærer og svineprodusenter. ❚❚ linda Storrustløkken (27) oppvokst på dovre i gudbrandsdalen. Hun ble ferdig utdannet master i kjemi ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2007. Hun ble ansatt som doktorgradsstipendiat i seksjon for skjæring og foredling i Anaimalia 1. januar 2008. i sin doktorgrad skal hun jobbe med fagområdet langtidsmodnet spekeskinke, i prosjektet Enzymgris ii. ❚❚ mari Janne Rasmussen skal jobbe med videreutvikling av ingris web, og er ansatt i et engasjement som varer ut 2008. Hun kommer fra medlemsavdelingen i nortura Tønsberg, hvor hun jobbet som rådgiver på gris. AnimAliA.nO På animalia.no får du oppdaterte nyheter om kjøttbransjen. Svenske forbrukere vil ha klimamerking ❚❚ det svenske matmerkeselskapet KRAV arbeider nå med å se på klimamerking av matvarer. i fjor sommer gjennomførte de en undersøkelse der 250 svenske forbrukere ble intervjuet i butikk. 34 % av de spurte sa at de ofte velger matvarer fordi de tror de er klimavennlige og hele 73 prosent sier de ville velge klimamerkede matvarer ofte eller alltid dersom det var mulig. litt over 40 % sier de er villige til å betale 10 % mer for klimamerkede matvarer. Undersøkelsen konkluderer med at svenske forbrukere er positive til klimamerking. KRAV vil 1. april legge frem sitt forslag til regler for frivillig klimamerking i Sverige. Svenske myndigheter ønsker en slik merking. Se www.krav.se for mer informasjon. Seminar dyretransport – logistikk, velferd, kjøttkvalitet og regelverk ❚❚ Animalia arrangerer den 5. juni et seminar som markerer avslutningen av prosjektet ”logistikk slaktedyr – transportøkonomi, god dyrevelferd og prima kjøttkvalitet”. det vil bli innlegg om nytt regelverk, transportøkonomi, utleveringsforhold hos produsentene, kjøttkvalitet og dyrevelferd. Foredragsholdere fra danmark, Sverige, Finland og norge. det vil også bli presentasjoner av ulike dataløsninger for dyretransportbransjen. Seminaret arrangeres på Radisson SAS Atlantic i Stavanger 5. juni 2008. informasjon om påmelding og fullstendig kursprogram kommer senere – følg med på www.animalia.no Teststasjon åpnet ❚❚ norsvins nye testestasjon for råner, norsvin delta, ble offisielt åpnet på Bjørke ved Hamar den 11. mars. norsvin delta markerer en milepæl i både norsvins historie og internasjonalt avlsarbeid. den nye datatomografen skal årlig skanne 3 500 råner, 40 % flere enn det som i dag testes i halvsøskentesten, som datatomografen skal erstatte. datatomografen skanner en gris på 15 sekunder, og produserer underveis cirka 1 200 tversnittbilder. Ved bildeanalyse vil norsvin beregne avlsverdier for en rekke egenskaper. mer presise registreringer, en økning av antall råner til testing fra 2 500 til 3 500, og det faktum at man nå kan registrere egenskaper på levende dyr, gjør at norsvin forventer økt årlig genetisk fremgang på 17 - 30 %. Go’mørning 1/2008 • 9
Page 1 and 2: ❚❚ Skitne slaktedyr. Antall sto
Page 3 and 4: gO’møRning innHOld go’mørning
Page 5 and 6: SPEKEmAT Årets bransjesamling for
Page 7: Ole-Johan Røtterud er utdannet bio
Page 11 and 12: marlene Furnes Bagley er cand.agric
Page 13 and 14: 012 ha? Hva trenger en høne for å
Page 15 and 16: dyREHElSE Og dyREVElFERd i nORSK FJ
Page 17 and 18: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 19 and 20: inTERnASJOnAl KOnFERAnSE Representa
Page 21 and 22: Bente Fredriksen bente.fredriksen @
Page 23 and 24: sammen med brukere av tilsvarende l
Page 25 and 26: Ole Alvseike er veterinær, og arbe
Page 27 and 28: lisbeth Hektoen ble ferdig utdannet
Page 29 and 30: FinnmARKSViddAS SVAR PÅ JAmÓn iBE
Page 31 and 32: grethe Ringdal er utdannet agrotekn
Page 33 and 34: Bente Fredriksen ble ferdig utdanne
Page 35 and 36: SmÅSTOFF “Trygg på jobben” er
Page 37 and 38: Thorbjørn Refsum er veterinær med
Page 39 and 40: dyr Assistert reproduksjonsteknolog
Page 41 and 42: FOTOgRAFERT i RESTEn AV VERdEn Kjø
Page 43 and 44: Dokumentasjonen viser hvem som har

PDF-dokument, 4,5 MB. Klikk her for - Animalia

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?