Praksis i profesjonsutdanning - Tapir akademisk forlag

ytringene utvikler de også nye meninger, som ingen av partene hadde førdialogen startet. Kadettene kan tre inn i en tilsvarende dialog med litteratur.Dialogens form må forstås i videre betydning enn samtalen mellom de personenesom deltar i en muntlig dialog. Kadettene bruker pensum i lederskapsfagetsom dialogpartner i skrivingen sin. Slik kan altså en forfattersverker inngå i en dialog.Med et slikt utvidet perspektiv på dialogen ser vi at den kan foregå i flereformer, også gjennom lesing og skriving. Skrivingen vil følgelig bli betraktetsom en dialogisk prosess. Som fenomen kan dialogen foregå uten at «denandre» er en person som er til stede i tid og rom. Dialogen overskrider slikebegrensninger og beveger seg uavhengig av disse parameterne, noe vi skalse nærmere på i neste illustrasjon.Illustrasjon 3: Dialog med litteraturVi skal nå se at kadettene har dialog med litteratur som «den andre.» Ytringenefra kadett 1 er knyttet til øvingsmoment nummer 1, VIP-transport:1 Etter noe nøling ble det gitt ordre om å legge ned våpen fra vår leder, ogvi ble tatt til fange…I denne situasjonen virker det som om jeg virkelighavnet i et dilemma hvor jeg undertrykte mine egne følelser og lystret ordrer.2 Jeg hadde også veldig stort problem med å finne teori…Jeg følte liksom atjeg traff litt med den og kunne sette ord på ulike aspekter av personlighetenmin. At det var noe som motsatte seg inni i meg i den situasjonen, ogjeg klarte på en måte å formulere meg…Jeg prøvde å sette inn teori i dencasen og valgte å bruke Freuds «ego», «superego» og «id» for å prøve å beskrivedet. Jeg vet ikke hvor godt jeg lyktes, men jeg tolket det slik at detvar «id’et» mitt som ønsket å handle, og iverksette, mens det var «superegoet»mitt som begrenset meg.Første del av illustrasjonen viser at kadetten opplever det vanskelig å velgemellom å følge egen overbevisning om hva som er riktig, og lystre ordre fraegen leder om å legge ned våpen. Det er dette kadetten forsøker å svare påved hjelp av litteratur innenfor lederskapsfaget.I andre del av illustrasjonen ytrer kadetten «jeg hadde også veldig stortproblem med å finne teori», en ytring som viser kadettens dialogiske tilnærming.Kadetten bærer med seg sin opplevelse i sin lesing av faglitteraturen,og innstiller sin lesing mot å finne svar. Etter hvert finner han frem tilFreuds personlighetsteori som svarer på kadettens problem fra øvingsmomentet.Kadetten formulerer så ytringen «jeg tolket det slik at det var «id’et»mitt som ønsket å handle og iverksette, mens det var «superegoet» mitt sombegrenset meg». Vi ser her at kadettens ytringer bærer hans egen stemme,men også stemmer fra faglitteraturen. »«Id’et» mitt som ønsket å handle» erPRAKSIS I PROFESJONSUTDANNING; Å GJØRE ELLER Å LÆRE? 69KRISTIAN FIRING