5 - Norsk Lokomotivmannsforbund

I N N H O L DLeder Side 1Aktuelle forbundssaker Side 2Nytt fra vernekoordinator Side 3Brev til besvær Side 4Åpent brev til SD og JBv Side 5Det tøffeste toget Side 6Med blikk for framtida Side 12På kryss og tvers Side 14Minneord Side 25– For siste gang Side 25Sporkryss Side 26Postkort Side 27Takk Side 28Meldte dødsfall Side 28ANNONSEPRiSER1/1 side – kr. 8 000,- eks. mva.1/2 side – kr. 4 000,- eks. mva.1/4 side – kr. 2 000,- eks. mva.Stillingsannonser kan settesinn på forbundets internettsiderfor et tillegg påkr. 1 000,- pr. måned.Forsidebilde: Lokomotivførere og vernombud er stolte av jobben som er blitt gjort fram mot de nyetogsettene. Foto: Gunnar B. Kristoffersen.Redaksjonen avsluttet: 06.05.11Redaktør: Øystein AslaksenRedaksjon og ekspedisjon:Svingen 2, 0196 Osloe-post: nlf@lokmann.noTelefon: 23 30 21 10www.lokmann.noLayout: Grafica HundsnesTrykk: Gunnarshaug AS

Åpent brev til SamferdselsministerMagnhild M. Kleppa og JernbanedirektørElisabeth EngerDen 9. mai ble det gjennom en artikkel iTrønderavisa kjent at Jernbaneverket skalfrakte 5.130 betongsviller fra Hønefoss tilMosjøen og at transporten planlegges gjennomførtmed lastebiler. Det er mildt sagtoverraskende nytt. Det er en uttalt tverrpolitiskmålsetting å få mer gods over fra veitil bane. Jernbaneverket er et statlig forvaltningsorganog således et redskap for å nåpolitiske mål fastsatt av Stortinget. Når nåJernbaneverket selv bidrar til å undergravedisse målene gjennom sine disposisjoner ervi nødt til å reagere.Trønderavisa bringer et ganske grundiggjennomarbeidet tallmateriale som bl. a.viser at det nødvendige antall lastebiler(ca. 50) vil tilbakelegge til sammen 81.000kilometer og forbruke ca 32.000 liter diesel.Strekningen Hønefoss-Mosjøen er ca. 86mil. Hver sjåfør vil, dersom de overholderhviletidsbestemmelsene, bruke over 25 timerpå hver tur.Til sammenligning kan transportenmed tog grovt sett settes opp med trevendinger slik: Hønefoss-Trondheim:To lokførere og ett elektrisk lokomotiv.Trondheim-Mosjøen: En lokfører ogett, evt. to sammenkoplete diesellok,avhengig av loktype, betjent av enlokfører.Med to sammenkoplete elektriskelokomotiver betjent av til sammen tomann på strekningen Hønefoss-Trondheimkan tonnasjen dobles (til 1800tonn) og antall vendinger på Dovrebanenhalveres.Uansett kan det umulig bli like kostbartog miljøfiendtlig som Trønderavisas anslagfor lastebiltransport antyder. Miljø- ogtrafikksikkerhetsaspektet skal heller ikkeundervurderes. 50 trailere med 50 tonnbetongsviller i ferietrafikken i Gudbrandsdalener ikke noe å trakte etter.Jernbaneverkets Dag Svinsås sier tilavisen at de må leie lokomotiv med fører,vogner og en hjullaster. Grunnen til det ersannsynligvis at Jernbaneverkets egne lokomotivførereog nymalte, gamle diesellok erdisponert til andre oppdrag i sommer ogdet er dem vel unt. Undertegnede arbeideri et selskap som beskjeftiger seg medgodstrafikk på jernbane, og vi har i langerfaring med å håndtere denne typen transporter.Det har også andre jernbaneoperatører.Da mangler det bare en hjullaster. Viforutsetter at også trailerne skal losses medmotorisert redskap, og dermed er vel densiden av saken mer en journalistisk inkurieenn et reelt problem. Og det er lov å spørreom regnestykket går i hop: En lastebil tar102 sviller, et enkelt tog vil kunne ta om lag1700. Effektiviteten i så måte går udiskutabelti favør av toget.Det blir himmelropende feil når Jernbaneverketvelger lastebiler til dennetypen oppdrag. Svillene lastes normalt utfra fabrikk på Hønefoss, rett fra støperiettil spesialbygde vogner, og fraktes sådirekte til mottaker, som i de fleste tilfellerer et anleggsområde med døgnkontinuerligdrift. At man her kommer billigere utav det med tidligere nevnte ressursbruk,gjør det fristende å be om innsyn i anbudsdokumentene.På denne bakgrunn forlanger vi samferdselsministerenog jernbanedirektørentar de nødvendige grep for å sikre atJernbaneverket driver sin virksomhet påen måte som er i tråd med det samfunnetforventer, nemlig å legge til rette for mergods fra vei til bane.Lokomotivpersonalets Forening Oslo,avd. CargoNet, v/Jørgen Sundt ogRune Sandefor SupertankerNå har alle råd til å ikke finne seg i detEr du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikringkoster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand.Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring 15 32 600.

Og Flirten er et pent tog, det kan ingenta fra det. I snuten på første sett står det74101 med store, hvite tall på rød bunn.Men skjønnhet er ikke alt her i verden.Og det er mange som er ivrige etter åfinne ut om nyanskaffelsen vil innfriforventningene om å bli framtidas tog iNorge.Alt som kan krype og gå av presse,fagfolk og andre interesserte har skrevetside opp og side ned om det nye toget,det er tatt bilder og «testet» over eibrei fjøl. Skjønt testing og testing…For eksempel dagspressen, med VG ispissen, har trillet terninger, og konklusjonenehar gjerne vært basert påfagkunnskap av typen: «Jeg har pendleti 38 år, så dette veit jeg noe om…» Mankan hevde det kanskje blir litt som å si:«Jeg har tatt jævlig mye taxi, så nå skaljeg bli biltester.» Men la oss ikke hengeoss opp i dét. Oppmerksomhet kanvære en form for smiger dét og. Denegentlige testen kommer selvsagt førstnår toget settes i regulær drift og møterhverdagen og NSB sine kunder – dagetter dag, år etter år.Men det er altså ikke lite oppmerksomhetsom er blitt togsett 74-01 til del,allerede lenge før det er offisielt overtattav NSB. De har flokket seg rundt detnye toget alle sammen. SamferdselsministerKleppa har vært der, og soltseg i glansen fra blank, ny lakk, tittetfornøyd på det nye toget gjennom tykkebrilleglass. Avtroppet konsernsjef EinarEnger har vært der, med vernevestenpå snei og et stolt smil om munnen. Ja,sjefer på de fleste plan og fra de flestejernbanevirksomheter, har vært der for åhilse vårt nye togsett velkommen. De harstått der og smilt til Flirten alle sammen.Og bak dem igjen i rekka, har det værtlokledere, instruktører, konduktører…en mengde interesserte, som alle harstått der og beundret vårt nye tog.Skal bli de første…Men én liten gruppe mennesker harikke akkurat vært fremst på bildene fradisse visningene. Og her kommer jeg tilet personlig poeng, en liten kjepphest…– for, hvem mangler i dette bildet avskuelystne? Hvem er det som har ståttstille og rolig litt i bakgrunnen og ventettålmodig, mens alle andre har stormetSikringsskap, pent og ordentlig.til for å sole seg i glansen? Jo, der bak,litt i skyggen nærmest, der står det ensindig fyr, en rolig dame. Litt tilbaketrukket,der står de som – (og la dettestå for min personlige regning) – antageliger de viktigste personene av alle, nårNorge nå får nye tog.Der står lokførerene.Der står de som skal fremføre dettetoget i hverdagen. Dette toget også. TilLillehammer og Skien og etter hvertoveralt. Der bak, står nemlig dem somskal ha dette toget som arbeidsplass.Der står du og jeg. Uten oss, ikke noetogtur. Uten oss, ville 4 milliarder værtsendt rett i… vel, avfallsdeponiet. Detspiller faktisk ingen rolle om setene derbak i kupéene er for smale eller breie,om toget har klima-anlegg eller internett,om det er driftsikkerheten selv,eller en teknisk katastrofe – om du ikkesetter en lokfører der forrest. På førstebenk, der er vår plass. Så derfor hasterdet ikke med å komme foran i køen avskuelystne. Vi får tidsnok dette togetmellom hendene. Så med fare for å lydelitt banal, klarer jeg ikke motstå å si det:De siste skal altså bli de første…Og det er ganske mye på spill for osslokførere i denne sammenhengen. Foross, er dette nemlig først og fremst enny arbeidsplass. Det er et tog som viskal fremføre, i regn og snø, i minus 35blåfrosne grader, eller over høstlig løvfall.Det er et tog som vi må fly bak i, forå legge ut og inn noen sikringer, ellersom vi må finne ett eller annet skap åTrykklufttavle.legge over noen kraner i. Det er et togsom vi må pusse snøen av kobbelet tilfør skjøting, eller som vi må røske løsdau elg fra bufferne på.Der har’u oss…Så hvordan kommer det til å oppføreseg, dette nye toget vårt? Vil det slirefælt opp Brynsbakken en regntunghøstdag, når trærne slipper sitt løv påskinnegangen? Vil det takle forholdenenår isen knatrer og flyr av i biter, idet vidundrer rett fra minus 28 og inn i Romeriksportensvarme? Kort sagt, blir dettenye arbeidsverktøyet vårt bra nok?Jeg veit godt at vi i NSB er der for kundenesskyld, og jeg trives med dét. Og rettsom det er, tror jeg kundene trives medoss. Men, man må unnskylde meg litt nå,for det som faktisk interesserer meg somlokfører relativt lite foreløpig, er om «detmidterste setet der bak blir noe smalt forden som er bred over baken». Eller omsetetrekket er i «lyse og innbydende farger».Sånt får andre bekymre seg om.BM 74 har sanding.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 20117

Moderne design på buffere.Jeg vil vite hvor bryteren til ATCensitter, hvor lang tid det tar å rigge oppeller ned i et knipetak, om lysene ergode nok og vindusviskere og stigtrinntåler norsk vinter. Der har’u meg. Ogder har’u nok deg også, tenker jeg.Så la oss dra ut til Sundland og taen titt på vidunderet. La oss se hva vifinner.Stengte dørerJeg har med kamera og et åpent sinn.Men vel fremme, får jeg beskjed om atStadler ikke tillater at LMT fotografererinne i det nå. Alle luker og alt er oppe,og mye er demontert, så det ser ikkepent ut der inne. Det er ingen ting ågjøre med visst, det er fortsatt Stadler sitttog, er beskjeden jeg får. Det kommersom et klask i panna. Okei… så jeg erpå foto-oppdrag for Lokmands tidendepå Sundland, og dette toget som jeg skalvise deg, som skal bli din og min nyearbeidsplass, det kommer jeg altså ikkeinn i. Jeg har en utfordring, som de villesagt på Jernbane skolen.Et pent togNå er jeg ingen pessimist, av den typensom gjerne forteller deg at når du endeligser lyset i tunnelen, så er det nokbare toget som kommer rett i mot. Tvertom, som gammal journalist har jeg engang lært at «et ja betyr ja, og et neibetyr kanskje…» Så jeg tar kameraetmitt og rusler utover tomta, for å finnedet nye, men altså veldig stengte oglåste, toget. Men hvor mye spennendegår det an å finne og fotografere utapået tog, der produsenten skryter av at altdet vesentlige ligger inni?...»–Det er lett å få øye på BM 74-01. Ogja, jeg skal være enig i at det er et penttog. Stilig, er det. Virker ganske lite ognett, i grunnen, nesten vakkert. Menhusk at jeg som skriver dette er lokfører,og derfor ikke helt som andre mennesker.Jeg er en mann som synes BM 69 eret kult tog og en fin arbeidsplass.Jeg tar noen kjappe bilder, avmoderne buffere, av kobbel der dekseletholdes på plass med gummistropper,toget har et fint kamera istedenforbakspeil, med integrert diodelampe forkjøretillatelse mottatt. Jeg ser et spyd aven sandingsdyse ved aksel en. Ellers erdet beundringsverdig rene linjer under.Bak plogen er det en støtdemper. Deter trailerboggier og dobbelt sett boggierder togsettet er skjøtet sammen av totogstammer. BM 74-01 er jo «hyllevare»,satt sammen av to «deler» tog, ogdet ser man lett der det er dobbelt settmed boggier.Stengte dører – til å begynne med…Der togsettet er skjøttet sammen av to togstammer er det dobbelt med boggier.8LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2011

Det er faktisk en god del å ta bilderav her ute. Likevel er jeg ikke fornøyd,der jeg rusler rundt togsettet. Prøver tilog med å ta bilde inn gjennom vinduet.Blir fine reflekser av sånt. Men ikkemye annet. Og som om ikke alt dette ernok, mens jeg går sånn i pukken og vilinn i varmen, bokstavelig talt, begynnerdet til og med å regne. Fanden harhumor, ingen tvil om dét.En god fe…Men jeg vil inn. Og en gammal «eksjournalist»,bør vel ikke alltid gå i detaljom sine arbeidsmetoder. Så la megisteden forklare det som så skjer, foreksempel på denne måten:Plutselig, rett foran meg… – der stårhun. En god fe. Med snille øyne og etvarmt smil. En sånn magisk fe som kantrylle og innvilge ønsker, en sånn ensom du har lest om i Donald. Hun stårder foran meg og smiler. La oss si detsånn… Hu er faktisk ganske fin også,med sorte tights og hvite vinger medsmå, røde NSB-logoer på. «– Jeg ser duer lei deg, Gunnar?..», sier hun medmyk stemme, nesten litt ertende. «– Erdet noe jeg kan gjøre for deg, er detnoe du ønsker deg?..» En hel del rasergjennom hue mitt akkurat da, men jegbesinner meg og husker mitt oppdragfor LMT :«– Ja», hører jeg meg selv si, «…detDaniel Bjølgerud ordner opp.Uvant litra.er så kjipt. Jeg skulle så gjerne værtinni detta toget for å få tatt mange finebilder til alle dem snille lokførera somleser bladet», men så slepper jeg altsåikke inn…» Det er mulig jeg griner enliten skvett også, mens jeg sier dette. Jeghusker ikke.Hun tar et skritt nærmere, leggerhodet litt på skakke. De hvite vingeneflakser langsomt i regnet der bak ryggenhennes, NSB-logoen glimter innimellomfjøra. «– Du må ikke gi opp sålett…» Hun smiler et vakkert smil.Og jeg smelter litte granne der jeg ståri pukken, jeg gjør dét. Jeg skal til åforklare, men hun bare legger en fingerpå underleppa mi og hysjer meg ned.«– Ditt ønske er innvilget,» hviskerhun, og dusjer en fin sky av sånt blanktstjernestøv rundt oss. Og poff!… så erhun borte.Vel, det var omtrent sånn detskjedde…Mannen med nøkkelenDet står en hyggelig fyr ved navn DanielBjølgerud og låser opp døra til Flirtenfor meg. «– Joda, det er klart du skalinn i toget, vær så god!», smiler han ogpeker mot et dobbelt stigtrinn. Nå snakkervi! Flirten har i alt tre stigtrinn, ogmed styring fra nøkkelen utenfor togetkan lokføreren dirigere det så de tonederste kommer ut, når man skal entretoget fra pukken. Så blir det lett å gå ombord. Ved stopp ved plattform, er detmeningen lokfører skal velge stigtrinn fraførerbord i forhold til plattformhøyden.«– Er du sikker på dette er greit»,spør jeg, og Daniel forsikrer: «– Jada,det er meg som er ansvarlig for dettetoget». Så vi klatrer om bord.Daniel Bjølgerud forteller at han ergammal Grorud-kar, og nå ansatt somidriftssettings-ingeniør hos Stadler. Forå bli dét, har han vært ett år hos Stadleri Sveits, på intensiv spesialutdanning.Dette toget er altså hans baby. Og han vilselvfølgelig gjerne vise Lokmandstidenderundt. Jeg har ikke for vane å kastemeg på kne foran fremmede mannfolk,men det er nære på nå. Isteden trer visammen inn i herligheten, liksom. OgStadlern er ikke bare pen utapå, det ersikkert. Jeg var kanskje litt for kritisk isted, mot dem som omtaler lekre setetrekkog sånt. For det er det faktisk finther inne, det skal de ha. Virker bredt ogsvært, masse plass. Og mellomgangenevil engstelige passasjerer knapt merkeat de går igjennom. Det er doble belger,og ingen del av den belgen du ser inne itoget, er eksponert for utsida.Alt på skjermenMen jeg bruker ikke for lang tid her ikupéen, haster mot førerromet isteden,mott vårt rom, med «engelen» Danielhakk i hæl. Hele førerbordet er vippetopp, omtrent som panseret på en bil.Det som er nedi der, får jeg ikke fotografere.Jeg nikker konspiratorisk, oglater som om jeg forstår hvorfor. Sammadét. Veien har vært lang, men nå stårvi altså her, ved din og min fremtidigearbeidsplass.«– Akkurat nå, jobber vi med å programmereinn at man skal kunne leggedirekte fra forover til automat og tilbaketil forover i fart», forklarer Daniel. SåLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 20119

Pent og romslig interiør.Detaljer fra førerrom.IDU skjerm med mange muligheter.viser han meg en håndholdt SIFAknapp,som jeg kan ta med rundt på enliten spasertur i førerrommet. «–Det erikke sikkert tilsynet godkjenner denne»,forklarer vår mann. «– Men det vi jobbermed nå, på flere plan, er å forenklejobben til føreren. Her skal man kunnegjøre alt på skjermen», får jeg høre, mensDaniel peker på en grå IDU skjerm fullav feilmeldinger. «– Men det blir noenbegrensinger på hva lokføreren kanOvergangsbelgen merkesnesten ikke.Kjørelærerstol.gjøre», forteller han, og merker åpenbartat jeg rynker på nesa av alle feilmeldingene,for han legger til:«– Selvfølgelig har vi mange feil pådette stadiet. Men alle meldinger vises iprioritert rekkefølge for lokfører, slik atde viktigste kommer øverst.»220 km/t på GardermobanenJeg setter meg i førerstolen. Utsynet erbra, ergonomien virker flott, og bakmeg til høyre er det en helt grei stol forkjørelærere. «– Dette toget er programmerttil å gjøre null til 100 km/t på 30sekunder», får jeg høre. «– Raskere kandet ikke akselerere, om ikke folk skalfalle rundt bak i toget når man drar på.Og så kan det stoppe fra 100 km/t tilnull på 350 meter. Under gunstige adhesjonsforhold,selvsagt. Dette er uformellemålinger. Kobler man ut 2-3 av togsettetsseks motorer, går dette omtrent som BM70, hevder idriftsetteren. Jeg får høre atvi snakker 4500 kW ytelse og et dreiemomentpå 240 kN ved «starting point».«– Neste uke skal vi opp i 220 km/t,da bruker vi Gardermobanen for testing.Ellers har vi testet mye på Bergensbanen.»Fint interiørJeg liker Daniel når han snakker sånn.Han er en fin fyr, en sånn fyr som jegikke har noe som helst imot er ansvarligfor å idriftsette min nye arbeidsplass.Vi rusler sammen ut av førerrommet,gjennom en maskinromsgang med blåttog fint «nightlight», og dulter rett inn iEigil Jenssen. Den andre idriftsetterenfra Stadler på dette togsettet. Disse guttablir neppe arbeidsledige med det første…når Flirt-settene begynner å ramleinn på norske spor…Vi rusler gjennom toget. Gutta fortellermeg at man har droppet fotocellerfor mellomdørene, fordi man har dårligeerfaringer med dette fra BM70. Her iBM 74 er det trykknapper a la BM 72.Og settet er lekkert inni også, ingentvil om dét. Jeg synes faktisk setene serbreie og fine ut. Overgangsbelgen ersom sagt skikkelig proft laget, her behøveringen passasjerer være redd for gåfra vogn til vogn. Tør du ta toget aleine,vil du tørre å gå gjennom Flirten. Das…toalettet er… vel, kan man si at et toaletter pent? Rullestolrampa ser ut somrullestolramper flest, men er visstnokdobbelt så rask som den i 69 C-II.Vi snakker trailerboggier og asynkronmotorer,der vi går. Jeg får høre om tretakmonterte kompressorer og utvendigediodelys der høyre lyser rødt og venstrehvitt, når toget står i park-stilling. Guttaviser meg sikringsskap og trykklufttavler,og jeg fotograferer av hjertens lyst. Etpar ganger løfter Daniel en pekefinger10LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2011

Rød strømavtager.Din nye arbeidsplass.Den nye Flirt-hallen på Sundland.Orange dolokk og rask rullestolrampe.og forteller at «det der får du ikke fotografere»,og jeg nikker lydig, selv om jegikke alltid altså helt får tak i hva det erjeg ikke kan ta bilder av.Flirt-hallen«– Også må du få med deg Flirt-hallender ute», sier gutta, da jeg forstår detnærmer seg slutten på audiensen. Jeghar stilt karene opp foran togsettet, ognå står de der, ikke uten stolthet i blikket.Og jeg tenker at, slike gutter, det vilbåde gamle Norge og NSB ha.Og jeg tror at dette toget, også vil viseseg å være noe vi vil ha, når NSB skalmøte framtida. Så tar jeg farvel med guttafra Stadler, der ute i pukken. Vi er liksomgamle kompiser nå, toget og jeg…På veien ut, titter jeg innom den nyeFlirt-hallen til verkstedet. Du forstårselvsagt hva som skal skje der, kjæreleser, så jeg sier ikke mer om dét. Oglitt lenger inne på Sundland, når jeg gårgjennom en av de gamle hallene, der fårjeg symbolsk nok se et 69-sett på riggen– uten hjul, uten boggier.Jeg tar et bilde av 69-en, og tenker at,jepp, gamle venn, med det flotte togetsom venter på sporet der ute, er jeg stygtredd dette om noen år er framtida di, påen bukk, uten hjul…LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201111

Med blikk for framtida (del 2)Av lokomotivledere Øyvind Sørlie og Per Ådne OlsenI forrige artikkel skrev vi litt om hvordanden første opplæringen på type 74hadde foregått. Denne gangen vil vi gålitt nærmere inn på prosjektet og hvordantogsettene er bygd opp.AT NSB trenger nytt materiell for åkunne utrangere mye gammelt og samtidigkunne møte en forventet trafikkveksthersker det liten tvil om. Vi må jokunne si at vi jobber i en vekstbransjesom utrolig nok også seiler på en forsiktigpolitisk medvind for tiden. Når selvenkelte, om enn få, frp-politikere tar tilordet for å bruke mer penger på jernbanebør vi smi mens jernet er varmt…Etter at den rød/grønne regjeringa gaklarsignal for en nyinvestering av materiellfor ca 4 milliarder kroner ble det iaugust 2008 besluttet å bestille 50 togsettav typen FLIRT (Fast Light InnovativeRegional Train) fra den sveitsiskeprodusenten Stadler. I kontrakten liggerdet også en opsjon om kjøp av inntil100 togsett til. FLIRT togene er såkalt”hyllevare” som er levert til mange jernbaneselskap.Konseptet er modulbasertslik at kunden selv kan «bygge» togetmed hensyn til innredning, antall vogner,trekkraft osv.OppbyggingTogsettet vi har bestilt består av femvogner med en total lengde på 105,5meter. Med hensyn til innredning får vito typer, 26 lokaltog (LLT, Long LocalTrain) med 293 sitteplasser og 24 regiontog (SRT, Short Regional Train)med 263sitteplasser. Teknisk vil togene bli like,det er kun innredningen som vil bli forskjellig.Som dere kan se av tegningenunder vil regiontogvarianten ha to dørermindre enn lokaltogvarianten.Togsettene har seks drivaksler fordelt på3 boggier. Hver av de seks motorene girmaks 40 kN trekk-, og bremsekraft. Deter en motorboggi i hver ende og en iden midterste vogna som er kalt BCMU.Toget har i tillegg tre jacobsløpeboggierog en standard løpeboggi, totalt 14 aksleri hele toget.ElektriskVi har to strømavtagere plassert påvognene som er kalt BPa og BPb. Nyttfor oss er at toget har tre trafoer medhver sin høyspentbryter. Trafoene sitterpå taket av hver motorvogn og forsynerto strømrettere. Strømretterne som erlevert av ABB er vannavkjølte. Dissestrømretterne forsyner hver sin motorog gir samtidig hjelpestrøm 400 V 3-fasbåde med fast frekvens 50 Hz og variabelfrekvens 10-50 Hz til ventilasjonsmotorer.Hver trafo har også et uttak til400 V 16 2/3 Hz. Det finnes ingen 1000V forbrukere på togsettet. Ved tilkoblingtil varmepost blir 1000 V transformertned til 400 V. Det er to batteripakkermed 110 V batterispenning plassert iBMa og BMb. Disse lades av tre batteriladere.Trykkluft og bremserDet er tre hovedkompressorer medhver sin tørke og en hjelpekompressorplassert i en lukket enhet på taketav BPa-vogna. Kompressorene som erlevert av Kaeser er oljefrie to-trykksstempelkompressorer.Førerbremseanlegget er av type HDPog vi har fått en ny type styreventil,12LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2011

Knorr STV 200. Styreventilen er annerledesenn det vi er kjent med fra før.Den har ikke A-kammer, men istedenen fjær som jobber etter samme prinsippsom A-kammertrykket.Det er skivebremser på alle aksler(PB) og pussebrems (kloss)(CB) påmotorakslene. Fire boggier har fjærkraftparkbrems(SP). Løpeboggiene har magnetskinnebrems(MG) og motorboggienehar elektrodynamisk brems (ED).Testing i NorgeNår dette skrives er vi akkurat ferdigemed de første testene her i Norge.Vi har kjørt ATC-tester og strømforsyningstester.Så langt med tilfredsstillenderesultat. Vi avsluttet med vintertesterpå Bergensbanen i uke 13 og 14.I uke 14 var vi heldige og fikk skikkeligruskevær på fjellet. Vi fikk testet utdiverse funksjoner i vintervær og servel at vi må gjøre noen justeringer for ågjøre settet mer vinterrobust.Totalinntrykket vårt så langt er at vihar fått et togsett som fungerer bra medhensyn til trekkraft og bremser. Deter logisk oppbygd og greit å betjene.Dersom de videre testene ikke avslørernoen større svakheter med togsettet ervårt budskap til Kleppa og co krystallklart.Ta første fly ned til Sveits og løsinn opsjonen på 100 togsett til!Inne i tunnelen på Tunga stasjon.Xenon gir godt lys i mørket.Friskt vintervær på Finse stasjon. Orkan i vindkastene.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201113

På kryss og tversStavangerLokfører olav andreas sætherHeiMitt navn er Olav Andreas Sæther.Jeg er 28 år og kommer opprinnelig ifra Trondheim, startet på Norsk Jernbaneskolehøsten 2008, og var ferdigautoriser 23.desember 2009. Ansettelse iCargoNet fikk jeg i løpet av inntaksrundentil Norsk Jernbaneskole.Før jeg fikk tanker om å søke lokførerutdanning,jobbet jeg som Brukerstyrt-Personlig-Assistent(BPA), enordning for å bistå personer med fysiskeller psykisk handikap av forskjelligart i hverdagen. Dette er en typisk deltidsstilling,og jeg hadde den mens jegstuderte på NTNU og NLA. Planen varå bli lærer på videregående skole, menetter hvert forsvant interessen for det.Det store behovet for lokførere og NSBsreklamekampanje gjorde at jeg søkteder mer eller mindre tilfeldig. Jeg havnetlikevel ikke hos NSB, men hos «dattera»hvor jeg trives meget godt. Harikke angret på valget.I denne første artikkelen min vil jeg tadere med på en fyldig innføring i forholdeneved Ganddal godsterminal, ellerOrstad sidespor som det egentlig heter.Fremtidige artikler blir neppe like lange,men siden det har vært lite om oss i CNsørvest i Lokmann den siste stunden tillaterjeg meg en lengre oppsummeringsartikkel som min debut i spalten.Ganddal godsterminal, ellerOrstad sidespor:Terminalen ble tatt i bruk januar 2008,og offisiell åpning var 21. januar veddaværende samferdselsminister LivSigne Navarsete. Den er på 255 dekar,og har en lengde på 2 km. Av dette erdet 3 lastespor på 600meter, buttspormed ramper for bilvogner, spor for stallingav lok etc. Terminalen er i er landetsnyeste godsterminal og landets neststørste, kun slått av Alnabru.Terminalen har dessverre ikke godkjentsikringsanlegg. Den var tiltenktdet mye omtalte Merkur som ikke blegodkjent. Dermed foregår all skiftningpå området ved bruk av håndsignaler.Dvergsignaler er vendt bort fra spor og/eller ikledd sorte sekker. Hovedsignalerer påsatt ugyldighetsmerker.Lenge var det ikke lys i lokalomstillerne,samt at disse ble betjent med enlitt kryptisk «skal vi se, først den knappen,og så den andre, og så den førsteigjen» sekvens. Slik var det også når jegkom til Rogaland oktober 2009. Altsåmer enn ett år etter at terminalen varåpnet.Heldigvis ble dette fikset slik atlokalomstillerne nå fungerer normalt:knapp merket H betjenes en gang for ålegge veksel mot høyre, knapp merketV betjenes en gang for å legge vekseltil venstre. Lys i lampene kom også påplass slik at det er mulig å se om det erkontroll på veksel. Dette er en åpenbarforbedring.At terminalen mangler sikringsanlegggjør at den i sikkerhetsmessing betydninger å regne som et sidespor. Ganddalgodsterminal er sånn sett ikke riktignavn, men terminalen omtales likevelsom dette i dagligtalen. Det korrektenavnet er Orstad midlertidige sidespor,som ligger mellom Ganddal stasjon ogKlepp stasjon. For inn- og utkjøring måsidesporet frigis. Veksel mot hovedsporpå Jærbanen er koblet i sløyfe med enveksel på terminalen. Når det liggerklart for kjøring av tog Klepp/Ganddaleller motsatt ligger vekselen inne på terminalenavledende mot en stoppbukk.Inn- og utkjøring tok tidligere sværtlang tid i forbindelse med frigiving ogopplåsing av veksel. Dette løste seg davi ble første sted i Norge til å få E-lås.E-lås er en ny sikringstype for sidesporsom kom inn i reglementet 13.des.2009, den gjør at man slipper å låseopp selve vekselen. Dette er tidsbesparendeog etter denne ble tatt i brukseinvinteren 2010, har forsinkelsenevåre mot Klepp og første kryssing medlokaltog blitt nesten eliminert. Men 1-2minutter kan fremdeles forekomme.Dette også fordi det på samtlige av våreavganger i dagens ruteplan passerer etlokaltog sørover få minutter før vi skalgå. Dette må da først komme seg forbiKlepp før sidesporet kan frigis. Etter atvi har kjørt ut, må vi passere vekselenmed hele toget og stoppe foran OrstadBlokkpost. Denne stilles ikke til kjør førdet igjen er kontroll på vekselen bak ossog frigiving av sidesporet avsluttet. I dethele en tungvint måte å komme seg utfra terminalen på.Det fungerer merkverdig godt da dethar gått rutine i tingene, men fullstendigeliminering av denne kilden til forsinkelsevil vi nok ikke se før et godkjentsikringsanlegg er på plass, og toglederkan styre veksel og stille signal ut fraterminalen. At dette skal komme påplass er naturligvis høyt ønsket av osslokførerne.Uhell og avsporingerFør jeg ble ferdig på Norsk Jernbaneskolefikk jeg høre om flere tilfeller avoppkjørte veksler, avsporinger med lok,og andre uhell på terminalen. Hendelsenehar vært av ett antall som må sieså ha vært alt for høyt. Eksempelvis fikkjeg tidlig høre, at det var viktig å kontrollerebegge veksler i en vekselsløyfe.Det var blitt sagt at vekselen lengst fralokalomstiller alltid skulle gå helt overførst, og at vekselen nærmest lokalomstillerikke skulle gå i det hele tatthvis den første ikke gikk til kontroll.Dermed skulle det være tilstrekkelig åkontrollere den veksel mann står ved.Erfaring viser at det ikke stemmer.En rekke ganger etter jeg kom tilterminalen har det vært nødvendig åsveive veksler, og i løpet av 2010 var det2 avsporinger. Jeg ønsker ikke å si noeom årsaker til de forskjellige hendelsersom har vært, da de er mange og sammensatte.Jeg nevner her bare eksemplerpå hva som har skjedd for å gi et bildepå de utfordringer vi lever under, pådet som altså er landets nyeste, mestmoderne, og nest største godsterminal.I realiteten framstår det som «usikretområde» hvor det gjelder å kontrollerebåde en og to ganger før mann kjører.Mye arbeid er utført. Ofte har vi settgulkledde fra JBV eller innleide selskapersom trekker kabler, skrur og sveiserog ordner opp. Det er montert flerevekselmotorer da de fleste vekslene tilå begynne med hadde bare en motor.14LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2011

Oppryddingsarbeidet pågår, som vi ser var Jærbanen sperret.Det er montert varme i vekslene hvilketdet ikke var til å begynne med, og dethar hjulpet godt i den vinteren vi nå harbak oss. Det er stadig lengre mellomhver hendelse. Vi ser sågar forbedring.Likevel er det ikke fritt for at vi tenker:Det skulle da bare mangle, og, hvordaner det mulig å bygge noe slikt i utgangspunktet?Avsporing stoppet JærbanenDen siste hendelsen er den hittil mestalvorlige. Tog 5800 har avgangstid fraOrstad sidespor 3:16. Det er vanligat dette toget får gå før tiden hvis deter ferdig lastet, da det ikke er annentrafikk på Jærbanen på denne tiden.7.4 i år var toget klart til å gå omlagklokken halv tre. Jeg har blitt fortalt atvekselsløyfen fra terminalen og ut pålinjen ikke lot seg legge over, og disseble derfor sveivet. Toget fikk så signalom å trekke fram, og forlate terminalen.Lokomotiv og de første vognene passerer,men så skjer det noe under togetsom gjør at en seksakslet vogn går rettfram i første veksel og mot stoppbukken.Foranløpende vogn, en toaksling,dras ut av sporet, slik at det altså totalter to vogner som sporer av. Seksakslingenhavner oppe på stoppbukken somknuses. Bildene som ble gjengitt i mediaviser store skader på vognene samt encontainer som har falt av.Selv hadde jeg fri denne kvelden ogkjenner saken i hovedsak gjennommedia. Men jeg tok en tur ut og fotograferteoppryddingsarbeidet for å få bildertil Lokkmanns tidende. Skadene påvognene er omfattende, de vil nok bliutrangert.Totalt tok det i overkant av 15 timerfør sporet igjen var åpnet for trafikk.I mellomtiden sto tre av våre tog somskulle vært kommet inn på terminaleni løpet av morgenen, parkert på henholdsvisNærbø, Brusand og Ualand.Av de togene som skulle gått i løpet avdagen og ettermiddag/kveld fra terminalenble ett innstilt, mens de øvrigeble forsinket med mangfoldige timer.Tollpost gikk ut i media og fortalte omsine tap som de kalkulerte til 12 000 krtimen. Om man ganger dette opp medantall timer samt at Tollpost bare er enav flere kunder, så nærmer vi oss farligfort ett millionbeløp. I tillegg kommerskadene på vognene, og overtidsbetalingerog omlagte tjenester. NSB har nokogså sine tall for dagen der absolutt alletog ble kjørt med «buss for tog» fram til20.15 når sporet igjen åpnet.Årsaken er foreløpig ikke kjent, mendet kom ut et hasteskriv umiddelbartetter at linjen igjen var åpnet, hvor detheter at disse to vekslene ikke skalsveives dersom det igjen skjer at de ikkelegger seg over når lokalomstiller betjenes.Da skal de tog som skulle kjørt ut/inn på terminalen holdes igjen inntilpersonell i fra JBV kommer. Med andreord er det fullstendig mulig at trafikkenigjen står bom stille inntil en permanentløsning er på plass. Men da heldigvisuten materielle skader siden togeneholdes igjen.Vognene ble fraktet bort. Her ser vi omfattende skader på 2-akslingen.Månedens tog-sang:Som et humoristisk/kulturelt innslagintroduserer jeg «månedens tog-sang».Denne gangen: Tom Waits – Train Song,hør den på http://www.youtube.com/watch?v=d6uK_fpb9RgLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201115

På kryss og tversFlytogetLokfører Fredrik NørbechBarista på påskebesøkBarista Julie Johnsen sørget for at kaffetørsteflytogfolk fikk noe ekstra godt ikoppen. (Foto: F Nørbech).Adam så altfor lenge i paradis dennegangen heller. Allerede samme kveldvar alle spor fra herligheten fjernet ogde gamle kaffeautomatene ble igjen tatti bruk. Det må i denne sammenhengnevnes at kaffebaren var leid inn tilFlytogtimen (påskespesial). Et allmøtehvor ledelsen går igjennom aktuellesaker og svarer på spørsmål som måttedukke opp.FrontruterFlytoget har i lang tid slitt med kvalitetenpå sine italienskproduserte frontruter,og det er ikke første gang dennesaken omtales i spalta. Sprekkdannelserog grå ruter er gjengangere i dennesammenheng. Som nevnt i LMT nr. 1,2010 har det blitt jobbet med en tredeltrute for å løse problemet. Denne gårnå til test i BFM-vognen til togsett 10.Ting skal jo som kjent ikke være lett,og denne ruten blir også grå i motlys.Problemet skal nå være løst og en nyrute med bedre optisk kvalitet er snartpå plass.GeiloMyten om at nordmenn er født med skipå beina, kan heldigvis landets jordmødreavkrefte; men at mange av oss likerskiturer i skog og fjell hersker det ingentvil om. Derfor har den årlige Geiloturenblitt en suksess i Flytoget. Tirsdag5. april ble valgt som turdag, men dessverreuten at noen inngikk en pakt medværgudene. Slikt straffer seg som kjent,så været var under en hver kritikk.Etter en rolig og behagelig togtur blede elleve skientusiastene møtt av regnog vind på Geilo stasjon. Ikke akkuratdrømmeforhold når ski skal spennes påbeina. Tre tøffinger tok toget videre tilUstaoset for å gå på ski tilbake til Geilo,mens de øvrige satset på slalom. Forholdenei bakken var dårlige for å si detforsiktig, men moro var det lell. Noenildsjeler forsøkte å tenne et bål slik atmedbrakte pølser kunne varmebehandlespå forskriftmessig vis. Dette viste segvanskelig under de rådene forhold, såen stor presenning ble skaffet til veie.Etter iherdig innsats var det endelig fyrpå bålet og pølsefesten kunne begynne.Solen tittet også fram så humøret tilturfolket var jevnt stigende. Etter noenflere turer i bakken, var det på tide åsøke ly hos Dr. Holms før toget frakteten sliten gjeng tilbake til Oslo.Jernbane og kaffe henger sammen somerteris. Det finnes vel ikke et enesteoppholdsrom i jernbanenorge hvor ikkekaffetrakteren er sentralt plassert. Det erfristende å si at uten kaffe stopper toget.I Flytogets kantine er det to kaffeautomater,som kan levere en rekke forskjelligekaffedrikker. Kaffen holder en heltakseptabel kvalitet, men den kan nokikke konkurrere mot kaffebarene rundtomkring i byen.Løsningen på denne utfordringen erenkel, nemlig å flytte en kaffebar innpå oppholdsrommet. Som sagt så gjort.Fredag 15. april var en komplett kaffebarfra Espresso mobile på plass. Deteneste som manglet var et kassaapparat,så her var det fritt fram for alle kaffetørste.Barista Julie Johnsen tryllet framdeilige kaffevarianter på løpende bånd.Noe slikt som dette burde være standardpå alle oppholdsrom. Noe å slåssfor til neste lønnsoppgjør? Nå var ikkeDen nye ruteløsningen er godkjent for hastigheteropp mot 250 km/t. Legg merke tilspoileren under ruta. (Foto: F Nørbech).I forbindelse med ombyggingen tiltredelt rute monteres også et nytt vindusspylersystemi en spoiler under ruta.Dette sørger for at ruta kan spyles selvnår toget kjører i 210, noe som ikke ermulig med dagens løsning. Spoilerenskal også øke lufthastigheten over vinduetslik at insekter blåses vekk før detreffer glasset. Hva som i neste omgangskjer med de små krabatene vites ikke,men om Flytoget får færre innsektslivpå samvittigheten er vel noe usikkert.Uansett vil en ren og god frontrute gjørearbeidsdagen til bedriftens lokomotivpersonelladskillig bedre.FlytogturbanFlytogvert Baljit Singh er strålendefornøyd med sin nye Flytogturban.(Foto: F Nørbech).16LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2011

På kryss og tversDrammenINGER MARIE T. BORUDInfodagMye skjer i Drammen om dagen. Nyetogsett og 2 nye assisterende lokførerledere.Samtidig har Drammen by 200års jubileum, så hele torget utenfor denflotte stasjonsbygningen blir pusset opp.I den forbindelse også stasjonsbygningensom kommer tilbake til sin fordumsprakt. Den 4.mai hadde vi infomøte iDrammen med omvisning på nye tog ogsimulator, info om innfasing av nye togsettog litt om den nye stasjonen vår.Hans Arne Dingtorp er teknisk prosjektlederi prosjekt nye tog.riktig ennå, er vi på god vei. I Drammenvil opplæringen begynne så tidlig sommulig(forøvrig samme tid som de andrestasjoneringsstedene hvor 74 innfasingener involvert). Allerede i januar 2012begynner opplæringen på 10 dager + 3dager øvelseskjøring. I løpet av våren2012 skal 48 mann være ferdig med kursing,og i løpet av hele året 102. Innen2013 skal alle i øst/vest sektoren væreklare. For å få dette til må det være egneturnuser med kun 74 kjøring (eventueltmed rammetjenester), og egne lokaltogturnus(dvs 500 togene). Vi vil å få 73kjøring blandet med lokalkjøring. Dettebetyr at hvis behovet er der, vil det blibestilt kurs på type 73 på oss i Drammeni løpet av 2012.Stasjonen:Ombyggingen av stasjonen er godt igang, som de fleste merker i hverdagen.Det er mye støy og støv om dagen, menvi håper resultatet er verdt all ventingen.Nå er vi bare i mai, og de fleste begynnerå bli lei alt nå, men dessverre kan vi ikkevente få nytt ordre/oppholdsrom føraugust/september. Ombyggingen av 1.etger prioritert pga by jubileet jeg nevntetidligere. Vi får bare smøre oss medtålmodighet så lenge. Vårt ordrerom vilvære i 2. etasje, med felles stue og kjøkkenmed konduktørene. 5 hvile cellerblir etablert i 3.etg. Der vil og lederneha kontorene sine. Det blir åpne og lyselokaler med en liten lufteveranda. Fortsettelsenfølger senere med bilder når detblir ferdig. Det er bare å glede seg!Slik så det ut på stasjonen i mars dette år!Innfasing av nye tog:Vi fikk besøk av Hans Arne Dingtorpsom fortalte oss om prosjekt nye tog.Siden jeg i forrige nummer skrev littom de nye togsettene, repeterer jeg detikke. Det som kom litt mer på plass erinnfasingen av de nye togsettene i drift.Vi hadde besøk av Roger Nygård somfortalte om all planleggingen som liggerbak for å få alle bitene på plass, og hvorforneste ruteendring må bli som denblir på de forskjellige stasjoneringsstedene.Selv om ikke alt er helt på skinnerDen nye simulatoren på kompetansesenteret.18LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2011

er ikke alt i boks, men foreløpig er detteplanen. Men som vi alle vet skjer detfort omveltninger i jernbanene, så vi fårbare vente og se.Alltid blide Agata akkurat ferdig med vaski Larvik.Type 70Hva skjer?Etter nærmere 20 års tro tjeneste blir70-sett flåten erstattet av nykommernefra Sveits. Mange lurer kanskje på hvasom vil skje med 70 settene. Litt nysgjerrigsom jeg er, ringte jeg Bjørn Monsen,lokleder og ansvarlig for 70 flåten.Det har versert en del rykter om løsninger,og enda er det ikke helt bestemthva som skjer med type 70, men de skalnok få gjøre nytte for seg noen år til. Iførste omgang er det snakk om at 5-6 avsettene skal erstatte lok og vogner i desåkalte innsatstogene fra Skien om morgenenog på ettermiddagen. Da vil vi ha9-10 sett til overs som kan brukes påFollobanen når den åpner i 2016. Det erkun snakk om vedlikehold av settene,ikke noe oppgradering. I vinter har forøvrig5 sett stått pga ødelagte motorer.Disse skal vikles om og kommer tilbakei trafikk i løpet av sommeren. Som sagtHonnørEtter å ha klaget mye på vask av diversemateriell vil vi få lov til å skryte litt avde som gjør det bra.Jeg har blitt kontaktet av flere kollegaervedrørende vask av 70-settenei Larvik. Dette er et veldig bra tiltaksom både lok og kond siden er veldigfornøyd med. I og med at konduktøreneplukker søppel før Larvik, erdet tid for en kjapp vask før settet snurog drar tilbake. Alle jeg har pratet meder strålende fornøyd med jobben somblir utført av Agata Zych fra Polen.Hun er alltid blid og hyggelig og gjøren strålende jobb. Jeg tok en kjappprat med henne i Larvik. Hun snakkerikke norsk, men er flink i engelsk.Hun jobber for Elite og kjører rundt ivestfoldområdet og vasker. Etter huner ferdig med toget vårt vasker hun i enbarnehage i Sandefjord. Hun har visstmye å gjøre, så norsk kurs blir ikkeprioritert foreløpig. Jeg spurte om hunkunne tenke seg å jobbe i jernbanen,men det ville hun ikke! Vi får bare håpevi får beholde hun så lenge som mulig,for hennes bidrag gjør alle fornøyde.OBS LES!Farlig ferdsel over skinneneEtter tips fra en kollega vil jeg gjøre alleoppmerksom på en bonde i Vestfoldsom lager sine egne regler. Uten noensom helst slags lovlig planovergang ellerorienteringssignal, krysser denne bondendobbeltsporet på Sem stasjon medtraktorene sine. Siden det er dårlig sikti retning Tønsberg, og manko på orienteringssignal,må bonden nå kontakteJBV hver gang han skal over til jordenesine. I det ene tilfelle måtte vedkommendebanevakt sitte vakt i seks timer!Det blir holdt møter om denne spesifikkeovergangen i skrivende stund, ogforhåpentlig blir den sperret, eller i detminste satt opp ett orienteringssignal.Enn så lenge vil jeg oppfordre kollegaertil å være ekstra varsom og oppmerksompå Sem stasjon.Takk til ansvarsfull kollega for tips!Odmar er en kjapp tur innom får åhilse på.Pensjonist i DrammenJeg møtte en strålende fornøyd OdmarØlmheim på ordrerommet i Drammen.Han ble pensjonist den 1. april. Hanvar innom får å se hvordan det stodtil med ekskollegaene. Det ble en kortprat om hans tid på jernbanen. Odmarer opprinnelig fra Flåm i Sogn, hvorflere av familiemedlemmene jobbet ijernbanen. Han ble imidlertid anbefaltog ikke begynne med det, det var fordårlig betalt i følge hans far. Uansettbegynte han på opplæringen i 1978, ogble lokfører i 1984. etter og blitt tvangsstasjonerttil Oslo V et par ganger, (tilsammen 6 år) havnet han i Drammenog har vært der i ca 27 år. Odmar har daen fartstid på 33 år til sammen. Han erveldig fornøyd med tilværelsen nå, menhar trivdes godt som lokfører i Drammen.Vi ønsker han lykke til videre!LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201119

På kryss og tversTrondheimLOKFØRER KJELL S. JOHANSENNødanrop!!Her om dagen mottok jeg et nødanropda jeg sto på Hommelvik stasjon. Jeghørte at Togleder ropte hallo, hallo,men ingen svarte. Nå skulle all trafikkstå, og få ordre om kjøring videre. Deter viktig at vi innarbeider respekt fornødanrop. Hvis noen feilbetjener telefonen,må de si ifra til togleder! Deter lov å gjøre feil, men vi undergraversystemet hvis vi bare fortsetter somom intet var skjedd og håpe at ingenoppdager at det var meg. I dette tilfelleveit jeg ikke hva som skjedde, jeg erblitt fortalt at det i en god del tilfeller erJBVs banearbeidere som uforvarendekommer borti knappen. De benytter joen «walkitalki». Dette kan faktisk skjeuten at de selv merker det, det er ikke2 knapper å betjene. «Telefonen» kanbli liggende i klem i en jakkelomme!Dette må JBV/GSM-R sentralen kommetil bunns i. Hva skjer, hvordan kan vihindre slik «misbruk»? Mange feilaktigenødanrop vil undergrave systemet!I mitt tilfelle blei utkjørshovedsignaletsatt til «kjør»! Og togleder hadde ikkeringt meg før han satte opp signal!Jeg ringte togleder å spurte hva skjer?«Kom det til deg også, jeg trudde detbare var på Meråkerbanen», var svaret,men jeg fikk beskjed om å kjøre videre.De hadde ennå ikke funnet ut hvemsom hadde sendt nødanropet.KaffemaskinKaffemaskin, nåogså på Dombås.Det er nesten heltblitt slutt på traktingav ordentlig kaffe,for ikke snakke omkoking! Det innføreskaffemaskinernesten overalt, menkvaliteten på kaffen,den er mildt sagtvariabel. Fra detSpente deltakere suger til seg kunnskap.elendige, ombord i BM92 – 93, til ikkeså verst på den nye maskina på Dombås.Om det er kvaliteten på kaffen en haroppi, eller om det er måten kaffen lagespå, er jeg ikke sikker på, men det er storforskjell på smaken. På Dombås har deen maskin som maler kaffebønner, påTrondheim stasjon brukes malt kaffe(type ukjent) og i togsettene brukes etpulver. Likevel legger jeg merke til atflere og flere kjøper kaffe fra «Automater»i Narvesen eller lignende steder,så jeg antar at det er brukbar kaffe somserves der. Også NSB-kontoransattegjør det, så kaffen er vel i alle fall bedreenn den vi får gratis av automaten vår.På tide å bytte automater! Den vi tilbyrkundene i BM92 ville jeg ikke gittmange ørene for, men i nøden.Rep. Kurs BM 93Som jeg tidligere har skrevet er rep.kursen er en kjærkommen anledningtil oppfrisking av kunnskapen. Ogen god anledning til å dele erfaringermed andre kolleger. Vi får også tips fralok lederne, hva de har fanget opp påDROPS av vanlige og uvanlige hendelserog feil.Denne gangen gjelder det BM93, somjeg kjører ganske regelmessig, men ikkealt for ofte. Kunnskapen sitter ikke likemye i fingrene som på BM92, spesieltikke deling og skjøting. Det blei godanledning til å friske opp kunnskapenom det, om enn bare teoretisk, vi haddeikke 2 sett til disposisjon. Ja kurset bleiegentlig avlyst pga mangel på togsett,men alle deltakerne møtte opp som tilkurs. Og ved å ta den praktiske gjennomgangenpå togsettet etter lunsj, rakkverkstedet å få frigitt ett sett til vårHelge Krogh forklarer krenging og bryterstillinger.benyttelse. Og siden vi hadde gjennomgåttdet meste, koplet fra og startetmotorene, holdt det med et noe avkortetuttak for han som skulle ha setteti 477. Så vi fikk den tida vi trengte påsettet, sjøl om det alltid er mer vi kunnesett på.Krenging = hovedfjæringssystemetpå BM93!Jeg har tidligere sagt at krenging var enfeilinvestering, men vi kan ikke fjerneeller la være å vedlikeholde det somer. Når krenging ikke er innkoplet,kjører vi med nødfjæring. Det gir sværtredusert komfort i alle hastigheter, ogsåunder 60 km/t, der krenging ikke eraktiv uansett. Jeg har ingen tru på, ellerønske om at noen skal investere i åbygge om fjæringssystemet på BM93, ogdet sies fra verkstedet at det er mindrefeil nå etter at NSB overtok settene. Detsiste veit jeg ikke helt om jeg tørr trur,men erfaringer fra tidligere overtakelseav materiell, er at verkstedet ofte gjør«smarte fikser» som leverandørene ikkevil godta så lenge de er eier. Uansett,krengesystemet må vi leve med, og sikreat vi gjør mest mulig for å holde detinnkoplet når det er i orden. Og husk;20LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2011

Hjelpekoppel og bremsesko ble behørigbeskuet.vi slår av krenging når vi kopler settsammen (gjerne også når vi deler), noenkan glemme å legge bryterne inn igjen.Hvis krenging er avslått når du tar ut etsett, sjekk om noe står i overleveringserklæringa,hvis ikke: slå på krenging!Men husk at med mye kulde, snø og is,så kjører vi med krenging utkoplet. Detunderstreker bare hvor feilslått det var åkjøpe krenging på disse settene.Ellers kom vi inn på at retarderenbremser oss ned til 22 km/t, så klossbremsenebrukes ikke på drivboggieneved høyere hastighet. Unntaket erjakobsboggien, som bremser hele tida.Vi må altså bruke avisingsbrems når deter behov for det. På «auto» er den nåModell av «Nye Trondheim» stasjon.innkoplet 10 sek/minutt. Og skinnebrems,bruk den gjerne den hjelperatskillig på bremselengden spesielt hvisdet er snø og is i klossene, og husk åteste den når du tester bremser veduttak.Dogg/is på frontruta, eventuelt halvefrontruta. Det er 2 «kretser», med 2sikringer ytterst på hver side, under etdeksel helt inntil vinduet. Det er vanskeligå komme til, men det er vel verdtet forsøk, spesielt hvis halve vinduetvirker. Vi husker jo at vifta med stå påminst 1 for at vi skal få varme i førerrom.Hvis det ikke blåser luft opp påvinduene – defroster, så kan det skyldesat en kanal/slange har «falt av», skrivfeilmelding!Pendlende motor kan skyldes feil vedmotor- eller gearboksstyring. For å finneut av det, sett retningsvender i «0» og gipådrag. Hvis det fortsatt er pendling, såer det motorstyringa som har problem.Skriv feilmelding.Ombygging på TrondheimstasjonRivingsarbeidet er kommet langt på vei,som nevnt i forrige nr. De fleste har velsett i «Vingehjulet» at arbeidet med stasjonenskal starte til høsten. Illustrasjoneneder var mildt sagt forvirrende ogtydeligvis mer utformet for å imponereenn å informere om hvordan det blirseende ut. For de som er mer interesserti virkeligheten, kan jeg informere om atdet finns en fin modell ved kantina tilJBV/GSM-R, i Snekkeren, der vi haddeoppmøte på Marienborg. Ta en turinnom og titt på den når du har tid.Arbeidene på stasjonen omfatterut skif ting av pukk og rensing i en lengdeav 300 m. Plattformene 1 – 5 skal hevestil 75 cm og universell utforming. Kostnadsberegnettil 140 millioner. Det skalogså lages fundamentering til Trapphuset.Dette innebærer mange påler somskal bankes ned i grunnen, så beregnen periode med mye støy! Vi får ogsåproblemer, eller utfordringer som noentrur det heter, med flere avsperrede spor.Vi er spente på hva ledelsen vil gjøre forå forberede oss på smidige løsninger.Trapphuset er kostnadsberegnet til 100millioner, og skal huse servicearealer,turistkontor og kafeer.Muntlig ordre i togHer om dagen blei jeg oppringt av togledermellom Svenningdal og Trofors.Hun ville gi meg muntlig ordre omsaktekjøringer i området Drevja –Drevvatn. Som kjent har vi bytte avfører i Mosjøen, og toget var forsinket,så lokfører som skulle overta sto sannsynligvisinne hos Txp der. Jeg nektetå ta imot ordren, og ba togleder ringeTxp. Det er en uting at vi skal ringesopp helt unødvendig. Det tar konsentrasjonenbort fra togkjøringen.Godstogfører for en «natt»Natten etter skulle jeg har 476 fraMosjøen, og alt var meldt i rute da vimøtte opp. Etter kort tid kom meldingom at 5791 hadde problem. De haddefått motorstopp sør for Trofors, menhadde kommet i gang igjen. Og tidengikk. Ingen tenkte på å legge om kryssingtil Trofors for sikkerhetsskyld, ogetter en stund fikk godstoget på ny motorstopp!Og de var kommet seg forbibrua ved Kvalfors, det var ikke langtigjen til Mosjøen, men ingen kryssingsspor.Vi var nå over 1 ½ time forsinket,og togleder ringte meg og spurte omjeg ville hente 5791! Det var jo enestemåten å komme videre på, så vi begynteå gjøre oss klar.Jeg angrer litt på at vi ikke haddestartet med dette lenge før, og flyttettogsettet over i spor 3 på Mosjøen. Dakunne vi spart i alle fall 30 min. Nå fikkjeg flyttet togsettet over, og kjørte utsom løslok, sikthastighet til angitt km,LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201121

På kryss og tvers4 år gammel bjørn tatt av godstog.Foto: Kåre Selliås.Ikke hver dag vi krysser 475 på Svenningsdal.i følge togordren. Vi koplet til toget ogkjørte tilbake til Mosjøen. Det er enstund siden jeg har kjørt et tog på 1200tonn, men det gikk greit om jeg skal sidet sjøl, også å stanse til utkjørsignalpå Mosjøen. Om dette innebærer at jegnå får tilbake godkjenning til å kjøregodstog veit jeg ikke, men det er vel litttvilsomt. 476 kom seg av gårde nærmere3 timer forsinket, men vi tok inn engod del – «kjørte penga ut av lommeboka»– for vi hadde mange passasjerersom skulle rekke fly fra Værnes, fra09.00 og utover. Det gikk heldigvis bra,siden togleder holdt igjen lokaltoget påSteinkjer i noen få minutter, så vi kunnesmette oss foran.1. mai i TrondheimDet var godt vær og det gikk ca 2500i alt, litt færre enn i fjor. Den størsteenkeltseksjonen var støtte til det palestinskefolket og for boikott av Israel,men også fagligseksjonen er ganske stor.«Høyhastighetstog Trondheim – Oslo»og «Gjenreis statsbanene» var blantparolene i årets tog. Fana vår gikk somvanlig sammen med fana fra Verkstedarbeiderforeninga,men det var ikke noklokførere der til at vi fikk tatt bilde avden! Vi er de eneste foreningene somfortsatt har faner på jernbanen i Trøndelagnå. Og det kom en del jernbaneansattei seksjonen bak fanene, mest fraverksted og lokstall, så det blei ikke heltflaut.Styreleder i Norsk Folkehjelp Finn-Erik Vinje, tidligere leder av NorskGrafisk Forbund og Nestleder i LO,holdt en glimrende appell til støtte forpalestinske flyktninger og Folkehjelpensin innsamlingsaksjon til disse. VidarDavidsen, leder av Fagforbundet, LOsstørste forbund, holdt hovedtalen.Leder av LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot,karakteriserte Davidsen som denNHO og høyresida er mest redd for iNorge. Og det er ingen tvil om at Davidsenkjemper for at vanlige arbeidere skalha større innflytelse i samfunnet, og dervedplasserer seg solid på venstresideni det politiske bildet, langt til venstrefor store deler av DNA, som han selv ermedlem av.Bjørn tatt av togetPolitiet blei varslet onsdag 4. mai kl 23om at en bjørn var påkjørt av toget iLurudalen, ved km 972. Bjørnen varstein død da viltnemnd kom fram. I flgNamdalsavisa var det NSB som haddevarslet, men det sier vel mer om pressensuvitenhet enn om hvilket selskap/lokfører som har meldt fra. Den lokaleviltnemnda ved Atle Østborg og KåreSelliås var meget overrasket over funnet,de hadde aldri hørt om at bjørnvar påkjørt av tog tidligere. Bøndene iNamdalen har forsøkt å jakte på bjørn i15 år uten å lyktes. Seinest i fjor haddede fellingstillatelse på en bjørn etterdiverse sauedrap. Det måtte tydeligvis enlokfører med «grovere kaliber» til for åfelle bjørnen, men om føreren kan regnemed å få en utstoppet bjørn å ha på stuaer vel mer tvilsomt. Denne veide 150kilo, og anslått til å være 4 år gammel.Den går nok til Statens Naturoppsyn ogvidere til et museum eller en skole.Hovedtalere og fagbladredaktør og x-lokfører Karen-Sofie Jenssen.Folkehjelpen slo et slag for palestinske flykninger.22LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2011

Bergenlokfører Knut OpheimKurs i BergenForeininga på Bergensbanen arrangertekurs for styret og tillitsvalde i byrjingaav april. Kurset gjekk over 2 dagar, ogvart arrangert delvis på Bergen stasjon,og delvis om bord i MF Bergensfjord påtur til Hirtshals.Tema for kurset var arbeidstidsordningarog turnusarbeid. Viktige temasom ein aldri får nok informasjon om.Erfaringar frå dei ulike selskapa vartdelt både under kurset og under deimeir uformelle samtalane på kveldstid.Kursleiarar var Per Einar Landro ogOddvar Dalen og dei hadde laga til eitundervisningsopplegg som var bådeinformativt og engasjerande. For ossnyvalde er ein slik tur også nyttig for åfå eit innblikk i foreningsarbeidet, samtå bli kjent med andre tillitsvalde ogstyret. Nyttig er også dei sosiale aktivitetaneunder eit kurs som dette, for t.dOppstart av kurset ombord på MF Bergensfjord.å betra samarbeidet mellom dei ulikeselskapa som var representert.Då får ein heller leva med at bølgehøgdavart i overkant stor på returen tilBergen, og underteikna nok ein gongfekk stadfesta at sjømannslivet er forspesielt interesserte.Takk for turen!Brann i BergenLokfører Per Skulstad i CargoNetutfører presisjons-brannslokking i einsporveksel på Bergen stasjon.Per Skulstad slokk brann i Bergen.Jernbanepensjonistenes Forening TrondheimPlan for møtedager i 2011Torsdag 25. august – MedlemsmøteTorsdag 29. september – MedlemsmøteOnsdag 5. oktober – Hyggekveld med dansTorsdag 27. oktober – MedlemsmøteTorsdag 24. november – Åpent møteTrimmen starter mandag 8. september.Plan for møtedager 2012Torsdag 5. januar – NyttårsmøteTorsdag 26. januar – MedlemsmøteTorsdag 23. februar – ÅrsmøteOnsdag 14. mars – Hyggekveld med dansTorsdag 29. mars – MedlemsmøteTorsdag 26. april – MedlemsmøteTorsdag 31. mai – MedlemsmøteAlle medlemsmøter starter kl. 13.30 i Håndverkeren,Kjøpmannsgata 12.Leder: Ruth Palmer – tlf.: 73 96 86 71/46 93 19 92Kasserer: Olav Bjerkset – tlf.: 72 84 68 67/91 67 23 92Turer 2011Onsdag 8. juni – dagstur til Gjetbergvollen, BrekkenMandag 20. til torsdag 23. juni – Landsmøte på StorefjellLangtur fra 30. august og i 8 dagerOnsdag 7. desember – julebordTurer 2012Torsdag 7. juni – dagsturTegningslister legges ut på møtene.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201123

SPOR-KRYSS2011TOG-SKINNEORG.SKJØNN-HETKAVEMORAL-SKECOWBOYAUSTRA-LIERRAKEOMFORTEL-LENDEBABLELANDAVISUSTØFUGLERKIVETARPAUSESTUETUNG KURUSTERIDR.-MANNGAAGI-TER-TETERGETREILD-STEDSporkryss iLokomotivmands TidendeTRET-TERGLIRISPEKJEMMEBLOM-STERNULL GLO LEISend inn løsningen og vær medpå trekningen av et gavekort vedutgangen av året.BLADDYRARYDDERAVSLAGLAVINETURETKARPE-FISKHOLDEMUNNBIB.NAVNAdressen er:Lokomotivmands Tidende,Svingen 2, 0196 Oslo og merkkonvolutten Sporkryss nr. 5.RØDORGANI-SASJONHVIS-LINGLAGTROSTEMMENØKTERNTYPEÅSSIDESØLV-VINN-ERELØSNINGSPOR-KRYSSNR. 2 - 2011Her kommer løsningen fraforrige nummer:Løsning spor-kryss nr. 4 – 2011K L P F V NL O K O M O T I V F Ø R E RL O K A L T O G R O S EU L M E R L S T E L LE M S T R I T T E E EK U R S A N S E R EU T N E A R A M Ø B E NI I P R A R M L E N EA V S T Å A R E S ET T S O P T E S T R ØT R E K K S P I L L E G GA M M E A G G S M I LN B N Ø R E S Ø M EO S L O R A N A K E NP E D A N T I S K E I IR O M E R E T S S SR R A N S U T B Y T T EM T B B V E R R E NT O N E R E K K E N E KS I B I R V Å S A N E RL I H E T T V E G AO B L A T E R E G N G MU E R T G N I E R EA D R E S S E R E T Y R IPRON.UNGD.-PARTYETRES-TAU-RANTERGUDGRUNN-STOFFNED-ERSTFELTTØYLERHADDE HALE ART.KLOVNSNUR-RENDEHAUGERRETTEVIG-HETFUKTENYN.PRON.TOG-TABELLTIRRE DIKTET URANFOTTØY SELGE FIRESLETTEFJELLMARK-SPISTPLATESTOTRE LEVER REVARTETEK-STILKORTEFTA-ORGANSTRYKERJERN-LUNGELUNDBAK-VERKVOKAL-ERBRAN-SJETINE LIKE ART.RET-NINGENVESEN-ETDYRJEKSEL-ENSTOPPE-STEDFORK.LIKEGRUBLELØP26LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2011

Postkort fra gamle dagerDenne gangen starter vi med to kort fra Kongsvinger. Det første er fra 1921, og det andre er noe nyere. Der har jo kommet ny kiosk ogstrømledninger, men årstallet er ukjent. Det neste er fra Atna bru og det ser ut som skinnegangen går over brua (smalspora)? Det siste erfra Elverum, og der står det lok i begge ender, men årstallet er ukjent.OttoVinteren er definitiv over,men vi trykker likevel etbilde med høy vinterfaktor.LokomotivførerstudentAnders Anmarkrud harsendt oss dette bildet.Bildet er tatt rett nordfor Hen stasjon påRandsfjordbanen og erknipset fra loket undersporskifteopplæringen.Bildet skildrer om muligen ny forståelse av dobbeltsporetstrekning, jernbanesporog skispor.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201127

takkLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOMange takk for blomstene og besøk avKjetil Asak i forbindelse med min passerte70 årsdag.Hilsen Tor SevaldsenPensjonert lokomotivlederLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING TRONDHEIMTakk for oppmerksomheten ianledning min 80-årsdag!Hilsen Kåre PedersenPensjonert lokomotivførerNSB A/S SKIEN V/AVD. LEDERTROND INGE HAUGEN, OGLOKOMOTIV PERSONALETSFORENING SKIENTakk for en hyggelig sammenkomst oggavene jeg mottok i anledning min 60 årsdag.Hilsen Bjørn OterholtLokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTakk for den flotte blomsterhilsen som jegfikk på min 80 års dag.Hilsen Knut AndersenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING DRAMMENTakk for deltakelse ved min kjæreWenche´s bortgang.Hilsen Arne Larsen med familieAss. LokførerlederLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING ØSTFOLDHjertelig takk for blomsterhilsen på min80 års dag. Takker også for et hyggeligbesøk av Bjørn Kristiansen.Hilsen Kjell NorenPensjonert lokomotivførerNSB DRAMMEN V/JAN ANDREASSENHjertelig takk for blomsterhilsen og finoppfølging vedrørende min sykdom.Med vennlig hilsen Arild Uggla OlsenLokomotivfører DrammenLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING TRONDHEIMHjertelig takk for krans og oppmerksomhetved Gunnar Wilhelm Jenssen´s bisettelse.Hilsen Erna Jenssen med familieLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTakk for nydelig blomster til min 75 årsdag 15. mai.Hilsen Knut-Erik KnudsenPensjonert lokomotivførerNSB DRIFT ØSTLAND MOSS V.KÄLLY KÄLLSTRÖM OG TOMMYRVOLDTakk for vase, blomster og et meget hyggeligsamvær i Halden, I forbindelse medmin avgang fra NSB.Mvh Tor William OlsenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING ØSTFOLD V. SVEINSEMBOMVil takke for en meget hyggelig sammenkomstmed utdeling av blomster, diplomog loket jeg fikk ved min avgang. Jeg vilogså takke alle kollegaer for godt samarbeid,og alle trivelige stunder vi har hatt!Mvh Tor William OlsenPensjonert LokomotivførerLOKOMOTIVMANNSFORBUNDETV. ØYSTEIN ASLAKSENTakk for hilsen og diplom i forbindelseved min avgang til pensjonist.Mvh Tor William OlsenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING TRONDHEIM OGJERNBANENS PENSJONIST-FORENING TRONDHEIMHjertelig takk for oppmerksomheteni anledning 80-års dagen min.Hilsen Knut Wilhelm Tolnespensjonert lokomotivførerSTYRET I LOKOMOTIVPERSO-NALETS FORENING HAMARTakk for nydelige blomster som jeg fikki forbindelse med min mors bortgang.Hilsen Roger JohansenLokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING ØSTFOLDHjertelig takk for gave og gode ord fraPÅL BRUUN ved min avgang fra NSB.Takk også for kollegialt og godt samarbeidi alle år og alle gode minner.Hilsen Tor William OlsenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING STAVANGERHjertelig takk for vakre blomster ogkorthilsen, samt hyggelig telefonsamtalemed Tor Petter Tjessem i anledning min75 års dag.Hilsen Rolf RyghPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING TRONDHEIMHjertelig takk for blomsterhilsen på min80 årsdag.Hilsen Alf Erling SelvikPensjonert Lok.kontrollørMELDTE DØDSFALLDØDSFALL MELDT ETTER 28. APRIL 2011Aktiv John Agmund Gillebo død 24.04.11Pensjonert lokomotivfører Gunvar Svensen død 29.04.11” ” Dag Fjellby død 25.04.11” ” Georg Augustin Karlsen død 29.04.11” ” Gunnar W. Jenssen død 12.04.11” ” Ludolf Nilsen død 13.05.1128LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 2011

Hvor er dette?Forrige nr.AReimegrend stasjon, Bergensbanen.(Foto: O. T. Kleiven)BOtta stasjon, Dovrebanen.(Foto: O. T. Kleiven)ForbundsstyretØystein Aslaksen: Mob. 92 02 26 50Roald Nyheim: Tlf. 62 57 77 69Mob. 92 02 23 01Oddvar Dalen: Tlf. 55 16 68 53Mob. 91 66 63 51Eirik Larsson: Tlf. 51 54 13 01Mob. 95 24 70 95Rolf Jørgensen: Tlf. 22 61 72 39Mob. 91 67 99 98Jan-Even Nystad: Tlf. 64 87 33 68Mob. 91 83 27 23Kjell S. Johansen: Mob. 90 07 99 86Vernekoordinator: Stein-Erik Olsen: Tlf. 63 83 23 42Mob. 91 62 75 77Ledere i foreningeneOslo: Michael J. Tung Tlf.: 22 32 61 75Mob.: 91 65 30 93Drammen: Jan Heine Borgen Mob.: 91 38 50 46Østfold: Svein Sembom Tlf.: 69 18 86 77Mob.: 92 63 84 85Hamar: Svein Magne Morken Mob.: 91 73 91 41Skien: Jan Åge Fanebust Mob.: 92 86 45 66Kristiansand: Øyvind Roger Kile Mob.: 90 20 76 11Stavanger: Knut Sigve Stene Tlf.: 51 62 62 34Mob.: 99 10 42 67Bergensbanen: Per-Einar Landro Tlf.: 56 31 18 40Mob.: 91 66 63 43Trondheim: Kjell S. Johansen Mob.: 90 07 99 86Nord: Torbjørn Antonsen Mob.: 95 85 59 47Narvik: Joar Bruland Mob.: 95 92 39 43Administrativt: Ove-Johnny Velle Mob.: 91 65 03 14LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5 – 201129

NB! Husk å melde fra om adresse-endring.Returadresse: Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2, 0196 OsloGunnarshaug AS