10 - Norsk Lokomotivmannsforbund

I N N H O L DLeder Side 1Aktuelle forbundssaker Side 2Nytt fra vernekoordinator Side 3Soria Moria2 Side 4Statsbudsjettet 2010 Side 6På kryss og tvers Side 8Aktuelle komentarer Side 18Historisk lys Side 19Offentlig pensjon – hvor står vi nå? Side 20Skattepolitikk i det blå Side 22Øvelse Jern 2009 Side 24Norsk Folkehjelp Side 26Postkort Side 27Takk, Meldte dødsfall Side 28Hvor er dette? Side 29ANNONSEPRISER1/1 side – kr. 8.000,- eks. mva.1/2 side – kr. 4.000,- eks. mva.1/4 side – kr. 2.000,- eks. mva.Stillingsannonser kan settesinn på forbundets internettsiderfor et tillegg påkr. 1.000,- pr. måned.Forsidebilde: Tillitsvalgtskolering i forbundet. Her holder historiker Harald Berntsen foredrag om fagbevegelsenshistorie. Berntsen er fast skribent her i Lokomotivmands Tidende.Redaksjonen avsluttet: 20.10.09Redaktør: Øystein AslaksenRedaksjon og ekspedisjon:Svingen 2, 0196 Osloe-post: nlf@lokmann.noTelefon: 23 30 21 10www.lokmann.noLayout: Allservice, StavangerTrykk: Bryne Stavanger Offset, Stavanger

FAktuelleforbundssakerPersonalbillett for ansatte iCargoNetAvtalen for personalbilletten i CargoNet erreforhandlet slik at ansatte blir tilbudt type«bronse» for året 2010. Billetten vil som tidligereogså omfatte familiemedlemmer ogpensjonister/ventelønnsmottakere.Det vil fortsatt være mulighet for å kjøpeseg opp til «sølv». Egenandelen blir på kr1694,- pr billett.Personalbilletten gjelder på NSB AS sinetog med de begrensninger som fastsettes avNSB AS. Internasjonale billetter utstedes isamsvar med det til enhver tid gjeldende FIPreglementet.Personalbilletten for ansatte iNSBDet er også i NSB blitt foretatt en prisjusteringpå personalbilletten. Fra 1. januar 2010økes egenandelen til kr. 150,- for bronsebillettog kr. 1 250,- for sølvbillett.Krav/restriksjoner i forhold til hvor og nårbillettene kan nyttes er uendret.Raskere utbetaling av de variabletilleggene i NSBPå bakgrunn av krav fra NLF om raskere utbetalingav tillegg har NSB over en lengerperiode testet ut TPO systemet for å se omdet har vært mulig å komme frem til et systemsom muliggjør dette. Etter det NLF får opplysthar man nå funnet fram til en ordningsom vil kunne fungere, og en vil fra januarlønn begynne å betale ut de variable tilleggenepå månedsbasis slik at tilleggsutbetalingenehele tiden ville ligge 1 1/2 mnd på etterskudd.Eksempelvis vil tilleggene for januarbli utbetalt på mars lønn. Dette vil bety atdobbeltoppgjøret heretter ville falle bort.Dette systemet vil bli kjørt som en pilot forlokomotivpersonalet i region Nord fra ogmed november lønn.Kurs 2010På studiekonferansen 14-15. oktober ble dettatt stilling til hvilke kurs som skal avholdes iregi av NLF for neste år (2010).Studiekoferansens forslag er nå godkjent avforbundsstyret og blir som følger:Ønske om turnus delelig på tre iNSBPå bakgrunn av intensjonene om å få til enarbeidsordning med arbeid hver tredje helg,ønsker NSB Drift at det nå kan bygges seksukers tjenesteturer istedenfor fireukere.Det er nå enighet om at dette skal forsøkesi region Nord som en prøvepilot fra ruteendringi desember. Erfaringen fra piloten i regionNord blir gjennomgått i et nytt møte. I dettemøtet vil det også bli diskutert på hvilkenmåte og i hvilket tempo turnuser delelig påtre vil bli innført i resten av NSB Drift.NSB vil også på bakgrunn av piloten vurdereom det er hensiktsmessig å gjennomføreny tursøkning i løpet av 2010.Representant til trafikksikkerhetsrådNSBI NSB er det opprettet et trafikksikkerhetsrådsom har til hovedhensikt å styrke fokus påtrafikksikkerhet samt få til en overordnetstyring på trafikksikkerhetsarbeidet i selskapet.Til dette trafikksikkerhetsrådet har forbundsstyretoppnevnt Jan Even Nystad.Avtalen om å leie lokomotivførerefra Tågkompaniet er sagtoppPersonalsituasjonen for lokomotivførere iNSB Drift er i ferd med å normalisere seg.Dette betyr at behovet for å benytte seg avinnleid arbeidskraft blir borte.Forbundet er informert om at NSB Drifthar sagt opp avtalen med Tågkompaniet mhtleie av lokomotivførere. NSB Drifts planergår ut på gradvis å fase avtalen ut i løpet av2010.Rutiner v/ utlysning av stillingeri NSBDet er enighet mellom partene at ledige stillingerbåde skal kunngjøres på intranett ogslås opp på alle oppholds- og ordrerom, for atalt personale skal ha mulighet til å se ledigestillinger. NLF har også bedt om at dette leggesinn på NLFs hjemmesider ved eksterne utlysninger.Innplasseringsprosedyrer fornye lokomotivførere i NSBDet er enighet mellom NSB Drift og NLF omhvordan en skal foreta innplassering av nyemedarbeidere i tjenesteturer. Prosedyrene vilbli praktisert slik:• Lokomotivførere fra andre selskaper gisrammetur enten på ledige rammer eller kopiav allerede eksisterende rammer når ledigerammer ikke foreligger, etter tiltredelse NSBog før eksaminering på interne bestemmelser.• Aspiranter (nyutdannede fra NJS) settesopp på en arbeidsplan basert på NSB-skolensundervisningsopplegg samt praktisk øvelseskjøring.Kompensasjon, bestemmelserog øvrige vilkår følger av arbeidsmiljølovenog overenskomsten. For reiser anvendes overenskomstenspkt 5.8.3.1 med tilhørendeunntak.Situasjonen i CargoNetI forrige nr. av Lokomotivmands Tidende omtaltevi at CargoNet ville gjennomføre innstillingerpå alle banestrekninger og hvilketstandpunkt forbundet hadde til forslagene.Etter dette har ledelsen i CargoNet snudd ogde fleste togene vil gå som normalt med unntakav et togpar på Bergensebanen og et påDovrebanen.Videre ble det vedtatt på styremøte iCargoNet 30. oktober at pendlene til og fraÅndalsnes og Göteborg fortsatt skal gå.Forbundet er fornøyd med at en her harsnudd på de fleste områdene, men beklagerat det ble skapt en usikkerhet både blant deansatte og bedriftens kunder.Fortsatt hevder CargoNet at det er overtallighetenkelte steder. Forbundets krav er atdet skal løses ved frivillighet og vil ikke akseptereoppsigelser.Oppslitting av fagmiljø iCargoNetLedelsen i CargoNet har fortsatt planer om åsplitte opp det lokomotivfaglige miljøet påNyland. Forbundet går klart i mot en slikoppsplitting av fagmiljøet som består avOperativt senter med lokomotivledere ogtransportledere, vedlikehold i verksted oglokomotivstall og lokomotivførerne og lokomotivførerleder.Så langt har ikke ledelsen klart å leggefram tall for at en flytting av operativt sentertil Alnabru, og dermed en oppslitting av dettefagmiljøet, som viser at det ligger noe økonomiskgevinst i dette.Forbundet mener at det både driftsmessigog ikke minst sikkerhetsmessig vil skade meden slik oppslitting og krever at CargoNet snuri denne saken.Kurs 2010 Avholdes ForFaglig kurs for tillitsvalgte 14-16/9 Nye tillitsvalgteBasiskurs trinn 1 og 2 etter behov Nye medlemmerFaglig grunnkurs trinn 2 (organisasjonskunnskap) Oslo uke 17 Alle medlemmerFaglig grunnkurs trinn 3 (lover og avtaler) Oslo uke 46 Alle medlemmerKurs i turnusbygging 2 kurs Etter avtale Alle medlemmerKassererkurs, 2 dager september (Ved behov)Sekretærkurs, 3 dager 1-3/6 (Ved behov)Pensjonistkurs (forberedelse til pensjon)Etter innmeldt behovStudiekonferansen 2008 Uke 42 StudietillitsvalgteStudietur Uke 18 Medl. og tillv.Temakurs for tillitsvalgte «Web-redigering»Ikke avklartForeningskonferansen (i regi Kristiansandsforeningen) mai/juni?Konferanse for kvinnelige lokførere Ikke avklart Kvinnelige lokførere2LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

VNytt fraVernekoordinatorSTEIN-ERIK OLSENHMS-tiltak eller et narrespillNår det må ta 7 år for å bestemme segfor ikke å iverksette tiltak som bedrerbåde arbeidsmiljøet og sikkerheten – ja,da er vi utsatt for et narrespill.I dette tilfellet dreier det seg omspørsmålet om ny bakvegg på type 93.Og la det være sagt – andre eksemplerpå treg og langsiktig gjennomføring avHMS-tiltak finnes i massevis, men aldrihar de vært så avslørende at saksgangenkvalifiserer til betegnelsen.Helt siden disse setta ankom, harlokpersonalet vært misfornøyd medglassveggen mellom førerrommet ogkupe. Kort sagt, fordi den aldri har værtverken lyd- eller lystett. Og det forsto joalle – derfor ble det lovet tiltak for å utbedredenne skavanken. Men, sjølsagtmåtte vi altså vente litt – leverandørenmåtte få si sitt – de hadde ingenting vesentligå komme med, men satt som eierav materiellet – derfor måtte vi vente tilNSB kunne tillates å skrusjøl (skrekk og gru) – detble klistra opp noenmidlertidige tiltak i formav folier på veggen, ogannet snadder som skulledempe lyd. Men like fordømtmåtte lokførerenfortsatt finne seg i, inntil40 mil, å sitte og høre påall slags «kundestøy»,enten det var ungeskrikeller skålende feststemteungdomsgjenger. Lydmangler retningssans, såall samtale eller annenulyd fra førerrommet,kommer like selvfølgeligenhver i nærmeste kupeuanstrengt for øre. Noenspesielt interesserte, oppfatternok dette som ekstraserviceog underholdendenok, og spennende blir nok sikkertkundeopplevelsen når det smellerfra den andre sida av glassveggen: «Deter lokføreren i tog 1788, æ har pinadøkjørt på en person» …. Ingen har veloversikt over hvor mange klagemeldingersom har ramlet inn, det væreseg gjennom Synergi eller andre rapporteringsveier– men det er mange, trodu meg.I januar 2002 skjer Setså-ulykka – etav togsettene braser inn i et jord-/steinrasog havner i havet. Tragisk var hendelsenog tragisk var den materielltekniskestandarden som ble avdekket.Diskusjonen om bruk av denne type«lettmetall» kontra loktrukne tog blesjølsagt heftigere. Mange påstår at togbestående av lok og vogner ville forsertraset. Uhellet medførte også at det blesatt fokus på rømningsveiene i toget –som i tillegg til de ordinære dørene eranlagt via førerrommet! Altså, glassveggener konstruert for at reisendemed letthet skal kunne komme seg inn iførerrommet, og ut av sidevinduene iførerrommet. Med dette avslørende faktum,sett i sammenheng med aksjonenigangsatt mot terror i tog, burde jo alltvil om behovet for å bytte ut bakveggenvære feid av banen. Linjeledelsenhar vært enige med oss hele veien, detsamme har sikkerhetskontoret basert påen ordentlig risikoanalyse vært.Siden saken kom opp vil jeg anslå atvi har deltatt i 10 Kommunikasjonsmøtermed Typesjefene i Teknikk, dettredoble antall AMU-relaterte møter –gjort innspill i flere budsjettsammenheng.Og så – på det siste Kommunikasjonsmøtetden 6. oktober, får vi beskjed– å bytte ut bakveggen vil bli fordyrt!!Jeg må innrømme at avslaget kom overraskende– og mener å kunne væreberettiget forbanna.Jeg vil overfor lokomotivpersonaletsom kjører type 93, beklage dette avslaget,og at vi lot oss narre.Støy under skiftingEnten dere tror det eller ei, så er detmålt støy på opp i mot 140 db (!) i forbindelsemed kobling av tog. Dette er såille at BHT måtte ut en ekstra runde forå støymåle – og den andre målinga barebekrefter den første og konstaterer etfaktum de færreste har visst noe om. Deverste utslagene ble gjort når koblingskranenebetjenes. Det jobbes med åfinne tekniske løsninger på hvordanstøyen kan reduseres, men det er høystsannsynlig at det vil komme ut et påleggom bruk av hørselvern i visse faser avskifteoperasjonene. En tegning som illustrererlydnivåer:LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-20093

Regjeringsplattformen om samferdsel og jernbaneVi trykker her et utdrag fra det som kalles Soria Moria 2, regjeringsplattformen,om samferdsel og jernbane.KAPITTEL 5: SAMFERDSELRegjeringen vil sikre gode kommunikasjoneri hele landet og øke satsingen påsamferdsel slik at tiltakene i NasjonalTransportplan blir gjennomført og målenenådd. Derfor gjennomfører vi ettaktskifte i samferdselspolitikken. Vi vilruste opp infrastrukturen for å gjørehverdagen enklere for folk, for å bedremiljøet, gjøre samfunnet mer inkluderendeog tilgjengelig for alle og for åstyrke næringslivets konkurransekraft.Regjeringen vil redusere næringslivetstransportkostnader for å styrke konkurranseevnenog sikre langsiktig verdiskaping.Gode transportmuligheter erviktig for å ta hele Norge i bruk, og forå ha aktive og levende distrikter.Regjeringen vil fortsatt bidra til å økemobildekningen og fortsette arbeidetmed å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkeligkapasitet til å møte framtidigebehov.Økt satsing på samferdsel vil fordistriktene bety en økt satsing på utbyggingog vedlikehold av veinettet, etgodt ferjetilbud og utbedring av havnerog farleder. I byer og bynære områderbetyr det en styrking av vegnettet ogjernbanen og en styrking av fylkeskommunenesmulighet til å bygge ut kollektivtrafikken,herunder bybane.Satsingen på kollektivtransport og jernbanevil være særlig sterk i og omkringde største byene, mens veksten i bevilgningertil veg vil være særlig sterk ellersi landet.Nullvisjonen for antall drepte itrafikken vil være styrende for alle delerTog i høy hastighet (150 km/t) på Gardermobanen, holder det for framtida?Foto: Rune Fossum.av transportsektoren.Regjeringen vil redusere klimautslippeneog effektivisere ressursbruken itransportsektoren. Regjeringens samferdselspolitikkskal bidra til å nå målenei klimapolitikken. Arbeidet med åutvikle nye verktøy for å beregne størreprosjekters effekt på klimautslipp fortsetteri tråd med Nasjonal transportplan.Arealpolitikk og samfunnsplanleggingskal bidra til å redusere transportbehovetog bygge opp om et godt kollektivtilbud.Norge skal være et foregangslandi å ta i bruk miljøteknologi og fornybarenergi i transportsektoren.Regjeringa vil ha mer gods fra vei til bane, mye kan tyde på at det motsatte kanskje hvis det ikke gjøres noe mer aktivt. Her ser vi et godstog på Bergensebanen,en bane CargoNet reduserer fra 7 til 6 tog i døgnet. Foto: Rune Fossum.Regjeringen vil:• gjennomføre et løft for transport ogkommunikasjon ved å følge oppNasjonal Transportplan (2010–2019) i4LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

Det er viktig for regjeringspartiene at de lykkes i jernbanesatsningen, brukerneav toget (og velgerne) er ikke bestandig like fornøyd. Foto: Rune Fossum.de årlige budsjetter, herunder følgeopp den store satsingen på vedlikeholdog nyinvesteringer på vegnettet• styrke fylkeskommunenes frie inntekterblant annet for å øke fylkeskommunenesmuligheter til å utvikletiltak på samferdselsområdet• øke satsingen på rassikringstiltak itråd med Nasjonal Transportplanstyrke kontrollvirksomheten og sikkerhetsarbeidetpå vegene• innføre en ordning med fraktutjamningpå drivstoff• øke frekvens og kapasitet på riksvegferjer,og legge til rette for at detsamme kan skje på fylkesveiferjer• øke andelen gassferjer• styrke satsingen på jernbanen gjennomen økt satsing på vedlikehold ognyinvesteringer i tråd med Nasjonaltransportplan og gjennom et økt statligkjøp av togtjenester• tilrettelegge for at mer gods kan flyttesfra veg til bane• legge fram et beslutningsgrunnlag omhøyhastighetbane som har byggingsom siktemål. Utredningene vil viseom det er mulig å nå dette siktemålet• i de store byene bidra til at det i størregrad benyttes kollektive transportmidlerog sykkel til arbeidsreiser• doble midlene til belønningsordningenfor bedre kollektivtransport ogmindre bilbruk i løpet av fireårsperioden.Midlene er reservert byområdersom inngår flerårige avtaler med statenom bruk av virkemidler som gir redusertbiltrafikk• følge opp målsetningen om et meruniverselt utformet kollektivsystem• legge til rette for nye ekspressbussruterog tilførselsruter• satse på utbygging av sammenhengendesykkelnett i byområder og tettsteder.Samtidig må byggingen avgang- og sykkelveger prioriteres langstrafikkfarlige veger som også er skolevei• legge til rette for å øke elev- og studentrabatten• styrke Transnova og etablere det sompermanent organ for å redusere utslippenei transportsektoren• vedta en tiltaksplan for raskere innfasingav kjøretøyer med lave elleringen utslipp• fortsatt støtte utbyggingen av ladestederfor elbiler• være pådriver internasjonalt for innføringav et sertifiseringssystem for biodrivstoff• sette bærekraftskrav til 2. generasjonsbiodrivstoff, og fortsatt bidra til atslikt drivstoff kan produseres i Norge• innlemme norsk luftfart i EUs kvotehandelssystemog arbeide for at internasjonalluftfart skal omfattes avneste internasjonale klimaavtale• i tråd med føringene i nasjonal transportplanføre en svært restriktiv linje iomdisponeringen av dyrket jord• fortsatt bidra til å øke mobildekningen• fortsette arbeidet for å tilrettelegge forbredbånd med tilstrekkelig kapasitettil å møte fremtidige behov innenskole, helse, næringsliv og husholdningeri hele landetPersontog og godstog konkurrerer om plassen på de samme banestrekningene,men har felles interesse i en økning av kapasiteten.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-20095

Statsbudsjettet 2010Regjeringen hevder rekordbevilgning til jernbanen. Til tross for at samferdselsministerenla fram budsjettet i CargoNets lokaler på Alnabru, så er det ikke grunn tilbare jubel over budsjettet. Vi gjengir her regjeringens satsing på jernbanen i 2010.Regjeringen foreslår i budsjettet for2010 mer enn 10 milliarder kroner tiljernbanen, en økning på 1,34 milliarderkroner eller over 15 prosent fra saldertbudsjett for 2009. Både investeringsnivåetog vedlikeholdsinnsatsen øker.Med dette budsjettforslaget er innsatsentil investeringer økt med over 180 prosentfra 2005.- Budsjettet for 2010 er en viktigbrikke i det store løftet for jernbanen.Vi setter av ressurser til å sikre rasjonellfremdrift på alle de store igangsatte prosjektene.Sammen med en framskyndingav vedlikeholdsarbeidet, bedre publikumsinformasjon,oppgradering aveksisterende tog og gradvis innfasing avNSBs 50 nye togsett fra 2011, vil folk fået langt bedre og mer pålitelig togtilbud.Nå må alle aktører yte alt de kan for åfå dette til på en god måte, sier samferdselsministerLiv Signe Navarsete.Bedre publikumsinformasjon80 millioner kroner er foreslått overJernbaneverkets investeringsbudsjett forå forbedre informasjonen til publikumved avvik i togtrafikken. Tiltakene omfatterførst og fremst sentrale stasjoner i«Intercitytrianglet», ikke minst Oslo S,som er den viktigste stasjonen for enstor del av togtrafikken på det nasjonalejernbanenettet.Nytt dobbeltsporOslo –Ski i startfasenTil Jernbaneverketer det foreslått 8,4milliarder kroner,1,3 milliarderkroner eller 18,5prosent mer enn isaldert budsjett for2009.Forslaget til investeringeri jernbaneinfrastrukturener på nesten 4milliarder kroner, en økning på 22,8prosent sammenlignet med saldert budsjettfor 2009.Dermed har jernbaneinvesteringene i2010-budsjettet en oppfølgingsgrad på82,4 prosent av Nasjonal transportplan2010-2019 (NTP). At dette tallet ikke erenda høyere, har blant annet sammenhengmed at nytt dobbeltspor Oslo-Skier i en startfase, der selve anleggingsinvesteringenekommer lenger ut i perioden.Regjeringen vil prioritere rasjonellframdrift og sluttføring av oppstartedeprosjekter til anleggsstart, som dobbeltspormellom Sandnes og Stavanger ,dobbeltspor mellom Barkåker ogTønsberg, samt Gevingåsen tunnel iTrøndelag .Ferdigstillelsen av dobbeltspor mellomBergen stasjon og Fløen og fjernstyringsprosjektetMosjøen-Bodø vilvære avhengig av de signaltekniske arbeidenesom er en kritisk faktor forframdriften av disse to prosjektene.Det er foreslått ca 4,4 milliarderkroner til drift og vedlikehold, en økningpå 15,5 prosent sammenlignet medsaldert budsjett for 2009. Dette er fulloppfølging av planrammen i NTP. Meddette øker vedlikeholdsinnsatsen medom lag 13 prosent. Sammenlignet med2005 er vedlikeholdsinnsatsen i 2010 80prosent høyere. I tillegg kommer innsatseni Oslo-prosjektet i 2010, som føresover investeringsbudsjettet, slik atden reelle økning i bevilgninger til vedlikeholder langt over 100 prosentsammenlignet med 2005.Mer gods på baneSamferdselsdepartementet vil neste åropprette en ny ordning med tilskudd tilutbygging av private sidespor. En slikordning gir bedre grunnlag for å utnyttejernbanens transportkapasitet og kanvære med på å få mer gods over fra vegtil jernbane.Flere lokførereDet er satt av om lag 32 millioner kronertil Norsk jernbaneskole til utdanningav blant annet flere lokomotivførere.Fra 2010 blir det tatt inn 160 lokomotivførerstudenterper år. Dette er 50 merenn snittet de siste to årene.- Aktivitetsvekst, kortere arbeidstid ogdet at flere ansatte slutter, gjør at togselskapenemå øke nyrekrutteringen. Herhar Jernbaneverket og selskapene en utfordringdet må jobbes med.Samferdselsdepartementet bidrar medJernbaneverket får mer å rutte med til å sørge for at signaleneer i orden. Foto: Rune Fossum.Rekordbevilgning til jernbanen, mendet er dobbelt så mye til motorveier.Foto: Rune Fossum.6LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

Statsbudsjettet legger opp til en moderne jernbane gjennomVestfold, her er det bilde fra Gardermobanen. Foto:Rune Fossum.Det er trangt om plassen i Oslo-området. Her krysserCargoNet med et av NSBs lokaltog. Foto: Rune Fossum.midler til å øke utdanningskapasiteten,sier samferdselsministeren.Andre foreslåtte bevilgninger• Lysaker stasjon: Foreslått 15 millionerkroner til sluttføring av prosjektet,som ble offisielt åpnet i september i år.• Nytt dobbeltspor Lysaker – Sandvika:Foreslått 650 millioner kroner til videreføringav prosjektet i 2010.• Fjernstyring av Nordlandsbanen:Foreslått 50 millioner kroner til videreføringav signalarbeid.• Dobbeltspor Bergen stasjon – Fløen:Foreslått 50 millioner kroner til videreføringav prosjektet i 2010.• Gevingåsen tunnel: Det er satt av 140millioner kroner til videreføring avprosjektet.• Barkåker – Tønsberg: Det er satt av530 millioner kroner til videreføringav prosjektet.• Hovedplan for Oslo-området – ekstraordinærfornying: Foreslått 470 millionerkroner i 2010 til videreføring avarbeidet med langsiktig fornyingstiltakpå jernbanenettet i Oslo-området.• Holm – Holmestrand – Nykirke: Sattav 280 millioner kroner til videreplanlegging og mulig oppstart i 2010.En forutsetning for at prosjektet starteropp i 2010, er at det først gjennomføresen ekstern kvalitetssikring avprosjektet når godkjent reguleringsplanforeligger.• Eidsvoll – Hamar: Foreslått 165 millionerkroner til videre planlegging ogprosjektering av nytt dobbeltspor påstrekningen Minnesund – Kleverud .• Publikumsinformasjon: Satt av 80millioner kroner til videreføring av tiltakfor å bedre publikumsinformasjonpå stasjoner, særlig ved avvik i togtrafikken.• Voss stasjon: Foreslått 20 millionerkroner til oppstart av byggetrinn 1 påopprustingen av Voss stasjon i 2010,med sikte på å være ferdig i 2011.• Oslo – Ski: Det er foreslått 130 millionerkroner til planlegging av nyttdobbeltspor Oslo – Ski i 2010-budsjettet,hvorav 50 millioner kronerskal brukes til forberedende arbeiderpå Ski stasjon.Andre saker• Persontransport: Til kjøp av persontransporter det foreslått ca 1,7 milliarderkroner. Dette er om lag sammenivå som i 2009. Det legges opp til enkraftig forbedring av togtilbudet påJærbanen i forbindelse med at det nyedobbeltsporet mellom Sandnes ogStavanger åpnes for trafikk.• Utbytte av aksjer i NSB AS: Det erforeløpig budsjettert med et utbytte på145 millioner kroner fra selskapet i2010.• Jernbanetilsynet: Til Statens jernbanetilsyner det foreslått 47,2 millionerkroner, en økning på 26,5 prosentsammenlignet med saldert budsjett for2009. Økningen i bevilgningen skalgjøre tilsynet bedre i stand til å møteen betydelig økt mengde med godkjenningerog tillatelser som følge avden store jernbanesatsingen iNasjonal transportplan 2010-2019.• Høyfartsbane:Samferdselsdepartementet vil i løpetav høsten 2009 utarbeide et mandatog et konkret utredningsoppdrag tilJernbaneverket, med gjennomføring i2010 og 2011. Det blir lagt opp til enåpen prosess der blant annet andretransportetater skal involveres.Grunn til å være kritisk:Tallene viser at selv om jernbanen får en historisk økt satsing så er det underliggendeforhold som er litt betenkelige:- Regjeringen: «Finanskrisen er over i 2011», - holder jernbane-budsjettetNTP- forutsetningene da?- Jernbanen øker 15%, - veiene 23 %.- Veiinvesteringene enda mer: 34%- Bra økning til dobbeltspor, men dobbelt så mye til 4-felts motorvei- Veiene har i tillegg bompengesystemet som gir lånemuligheter når statensomler - to bein å stå på gir raskere fremføring- Jernbaneinvesteringene har en oppfølgingsgrad på 82 prosent av NTP.Begrunnes bl.a. med at nytt dobbeltspor Oslo-Ski er i en startfase, investeringenetil selve anlegget kommer senere.- «Oppfølgingsgraden for vei etter ett år vil være på 22,5 pst.» = 90 %- Investeringene i jernbanenettet er godt under hva Jernbaneverket har forutsatti sitt ferske handlingsprogram. Dette rammer særlig mindre kapasitetstiltak,miljø-, sikkerhets- og stasjonstiltak.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-20097

På kryss og tversKristiansandXLOKFØRER HARALD HAVREHærverk/sabotasje mot tog ifartVed minst tre tilfeller har det vært kastetgjenstander mot tog i fart. Alle tre tilfellenehar funnet sted på Gvarv stasjoni Telemark.Jernbaneverket har også hatt storeproblemer med steinkasting motisolatorer i kjøreledningsanlegget påGvarv. Ledningene er strømforsyningentil togene, og har en spenning på 16.000volt. Mange isolatorer er blitt knust pået stort område av stasjonen, og det harvært mye arbeid å rette opp skadene.7. august ble frontruta knust på lokomotiveti nattoget mellom Oslo ogStavanger. Det tykke sikkerhetsglassetble ikke helt knust, men ble helt hvitt i30 cm. diameter midt i lokomotivførerenssynsfelt.– Det smalt som et rifleskudd og jeghev meg ned i skjul bak instrumentbordet,rent instinktivt, forteller lokomotivførerKåre Vatne.Lokomotivet ble byttet ut med detsom kom i nattoget fra Stavanger ogmot Oslo. På den måten fikk ikke flerelokomotivførere problemer med dårligsikt gjennom frontruta, og lokomotivetble fort reparert.6. august ble det kastet stein mot etgodstog fra CargoNet. Etter som jeg harfått opplyst, forløp hendelsen uten atdet ble gjort skade på lokomotivet.Den 18. august ble det igjen kastetgjenstander mot nattoget fra Oslo tilStavanger. Da ble et sidevindu i lokomotivetknust.Hans Bjorvatn i Jernbaneverket fortellerat 9. september ble flere isolatorerknust på Gvarv stasjon. Han sier også:– Jernbaneverket må stadig reparere detnye gjerdet som er satt opp på stasjonen.Hensikten er å stoppe den omfattendegangtrafikken over sporene, mengjentatte ganger er det blitt klippet hulli gjerdet. Antakelig gjøres dette avvoksne, og barn og unge bruker deretterogså hullet i gjerdet. Om det er latskapeller gammel vane som er vond å vendeLokomotivføreren kunne ikke se ut av frontvinduet fra sin førerstol etter at ruta var knust aven gjenstand kastet mot toget i fart på Gvarv st. Foto: Kåre Vatne.er vanskelig å si. Men det er i hvert fallvanskelig å få folk til å forstå hvor farligdet er å gå over sporene. Avstanden tilveien som går under jernbanen er bareca 150 meter.Hans Bjorvatn i Jernbaneverket fortellerogså at alle disse tilfellene er anmeldttil politiet. Lokalavisen Telen harogså omtalt hærverket.Undertegnede husker et meget tristeksempel på manglende forståelse forfaren ved å gå og kjøre over jernbanespor,som skjedde i Egersund. Noenhuseiere der ville for en del år sidenikke tillate gjennomgangstrafikk på envei i et byggefelt. Resultatet var at enplanovergang like ved, med lyssignal ogbommer ikke kunne fjernes. En kveldkjørte en bil med fem tenåringer overplanovergangen, mens de hadde rødtlys og bommene var nede. Fire bledrept.Når dette leses er kanskje snøen alleredekommet på Gvarv. Da kommer ihvert fall de nye togene som «påstrømpelesten».Lensmannen i Sauherad, PetterEggerud, forteller: – Ja vi her mottattanmeldelse fra Jernbaneverket. PåGvarv stasjon har vi et problem somhar vart over flere år.Flere ganger er ogsågjenstander blitt lagt påskinnene. Vi har hattflere ungdommer innetil samtale sammen medforeldre. Det er vanskeligå være sikker på å fåtatt de rette personene.Men hvis dere somkjører togene også villevarsle politiet med detsamme tilsvarende tingskjer på tlf. 02800, såhar kanskje vi en patruljei nærheten. Om såskjer er tjangsen størrefor å få tatt dem, ennom vi får anmeldelsenen uke eller to etterpå.Den 1. oktober omtaleravisen Telen at 6vinduer er blitt knust ibygget som deles avlensmannskontoret ogsoknepresten.8LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

HøstferieHøsten er også ei flott tid ved sjøen,med raskt værskifte og villere natur ennom sommeren.Avisen «Fædrelandsvennen» haddeher om dagen en flott artikkel omskjærgården i Søgne, hvor Stolkilenligger. Der ble spesielt nevnt øya Udvårytterst i skjærgården sørvest for vårt ferieparadis.Udvår er nesten som enUndertegnede på sjøen i vått vær.Foto: Harald Havre.hestesko, med ei flott lun bukt medåpning mot nordvest. Den vindretningener derfor ikke gunstig for tur tildenne øya. Men sørvest vind er merfremtredene ved såkalt uvær, og da kanbåten ligge trygt mens spaserturen gåropp på øya for å beskue sjø og vind.Selv har jeg nettopp kommet hjemetter 5 flotte dager ved sjøen i mitt nærområde.(3,5 nautiske mil nord forLindesnes fyr.) Vi har hatt noen dagermed klarvær og blankt hav. Nesten frostom natta og fullmåne, men varmt ogstille om dagen.Kraftig regnvær og vind opp i litenstorm, hadde vi også en natt og en formiddag.Starten på hummerfisket fikkvi med oss.Vi rakk tre trekk med to teiner før vimåtte pakke sammen og spasere hjem.Fangsten ble 27 krabber, men ingenhummer. Vi fikk da se hummeren, naboenfikk tre «kardinaler» med 8 teiner.Dønningene kommer lett 3,5 nautiskmil innover i fjorden, og krabbegrytefyrbøterenleser tekstmeldinger på mobilenfor å drøye tida.Foto: Harald Havre.TrondheimXLOKFØRER KJELL S. JOHANSENOppholdsrom MosjøenVi har tidligere klagd på at de nye møblenei Mosjøen var mer plukket ut fradesign enn sittekomfort. Vi har blitt lovetnye stoler, men det har tatt sin tid.Det gikk sommer og vår, men nå erendelig de nye stresslessene på plass.Det har blitt mye mer behaglig å sittened og slappe av. Ta en prat og til nødse på TV.Utbedringer av sporet oglignendePå Hell har man endelig fått byttet utengelskmannen i nordenden. Dettemedfører ikke høyere hastighet, mendet har jo tidligere vært store problemher, bl.a. med 20 km/t i lang tid.Arbeidet med Gjevingåstunnelen gårogså sin gang i sørenden, så her blir detstore endringer når den tid kommer atdette er ferdig.Også på Verdal er det nå saktekjøringpga arbeider. Denne gang er det en«undergang» som bygges, eller rettereen tunell under sporet. Det skal føre tilat planovergangen i nordenden av stasjonenkan fjernes, og det gir store fordelerfor folk på Verdal. Det gir ikkehøyere hastighet, men vi slipper forhåpentligviså være redd for at noen skalvære i ferd med å kysse sporet når vikommer ned bakken fra Røra.Nye stoler i MosjøenNå byttes «The englishman in Hell»LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-20099

På kryss og tversBedre framkommelighet på tvers av jernbanen.Og når vi snakker om Røra. Vi er nåinne i høsten med store løvfall og glattespor, men det kan også være fint, om enser på høstens farger og ikke slitasje påhjul og skinner.Som nevnt bygges det flere stederhelt ny plattform. De blir 125 m lange,og kan ta imot dobbeltsett. Det er ikkefritt for at vi noen steder synes dette erlitt «overkill», for eksempel påLangleite, der de 2 – 3 som tar toget iåret får god plass. Men det er jo positivtat de flytter plattformen og det viser aten satser også på å beholde trafikk påsmåstedene.Jeg må også nok en gang få «besøke»Bergsgrav. Det er bra å få plattform irettspor, men vi får nok av problemermed manglende fleksibilitet fordi 2 togsom har stopp med på-/ avstigning ikkekan krysse der. Dette skal vi jo ikke ha ifølge nåværende ruter, men det skjerofte at forsinkelser kunne vært «spistopp» og ikke forlenget hvis vi kunnelagt om kryssing til Bergsgrav. Jeg håpernoen kan tenke om igjen, så vi kan fåbeholde den gamle plattformen som en«nødløsning»!Mye fine farger om høsten, men glatt!Ny plattform i Haltdalen10LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

FlytogetXLOKFØRER FREDRIK NØRBECHSikkerhetssjefNoen kommer og noen går, slik er detpå de fleste arbeidsplasser og Flytogeter intet unntak i den sammenheng. ILMT nummer 8 kunne du lese at sikkerhetssjefTerje Sandhalla meldte overgangtil en tilsvarende stilling iCargoNet. Som erstatning for Terje harFlytoget hentet inn, ingen ringere ennsikkerhetssjefen fra NSB GjøvikbanenAS, Cathrine Elgin Engström.Selv om det er den første dagen i nyjobb tar hun seg tid til en liten prat medLMT. Engström kan vise til en langfartstid innen sikkerhetsarbeid på jernbanen.Siden 2002 har hun jobbet somsikkerhetsrådgiver i NSB før hun i 2008ble sikkerhetssjef på Gjøvikbanen. Någleder hun seg til å ta fatt på jobben iFlytoget, som hun ser på som en solidog helstøpt bedrift med en velutvikletsikkerhetskultur. Noe av utfordringen iden nye jobben blir å utvikle denneUnna vei! Her står den bærbare togradioen ikke i veien lenger.(Foto: F. Nørbech)kulturen videre slik at den gjennomsyreralle ledd i bedriften. Den 33 år gamlesivilingeniøren forteller at hun fattet interessefor sikkerhetsarbeid understudietiden på NTNU, og siden har detgått slag i slag. Hun understreker viktighetenav at alle i organisasjonen blirmed på nødvendige endringer og harstor tro på et godt samarbeid med deansattes organisasjoner.På fritiden liker hun å trene og instruererogså aerobic på SATS. Hun ermor til to barn og bor sammen med sinmann på Høyenhall i Oslo. Da gjenstårdet bare å ønske Cathrine ElginEngström velkommen til oss på Flytogetog lykke til i ny jobb.Mindre rørDet har i lengre tid hersket et telefonrørkaosi førerrommene på BM 71. I tilleggtil togradioen og vanlig mobiltelefonhar den bærbare togradioenheten«midlertidig» stått inneklemt mellom deto andre. Denne plasseringen har gjortdet unødig kronglete å få besvart anropover den faste togradioen.Nå blir det endelig ryddet litt opp itelefonkaoset. Den bærbare enhetenblir nå flyttet vekk fra førerbordet ogmonteres i bakkant av dette, på høyreside. Samtidig fjernes handsfree- mikrofonentil mobiltelefonen. Denne harfungert svært dårlig og har ikke blittbrukt i noen stor utstrekning. Resultatetav denne lille flyttejobben er et langtmer ryddig og oversiktlig førerbord, ogdet er jo noe de fleste vil sette pris på.Nå gjenstår det bare å se om Flytogetvill erstatte panelet hvor den bærbaretogradioen stod. Her er det nemlig etstort hull som kun har blitt tettet medteip. Ikke særlig pent og proft for å sidet mildt. Vi lever i spenning.Flytogets rykende ferske sikkerhetssjef, Cathrine Elgin Engström finner seg tilrette på sin nye arbeidsplass. (Foto: F. Nørbech)Oppholdsrommet i DrammenDet har vært mye skriverier omLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200911

På kryss og tversDrammen i Flytogspalta den siste tiden.Det er jo ikke hverdagskost for oss påFlytoget å trafikkere nye strekninger. Idette nummeret får det imidlertid holdemed en liten titt på det nye oppholdsrommetvårt i byen. Rommet, eller de torommene for å være nøyaktig, ligger iandre etasje av stasjonsbygningen.Oppholdsrommet er innredet med tosofaer og en lenestol. En stor tv hengerpå den ene veggen. På venstre side avdenne er det plassert en liten espressokaffemaskin, som kan trylle fram delekreste små kaffedrikker. På den andresiden av rommet er det en kjøkkenkrokmed alt en trenger for noen timer iDrammen. En pc har det også blitt plasstil så alle kan få oppdatert Facebookprofilen sin i løpet av natten. I et tilstøtenderom har det blitt satt inn tre køyesengerslik at de som har behov for enliten blund på øyet har anledning tildet.Om natten er det åtte ansatte somhar pause i Drammen, legger vi til enstudent eller to blir det fort trangt omplassen i de små rommene. Noen vilsom regel tilbringe pausen sin på togsettetog dette vil jo bedre situasjonennoe. Ellers er rommene lyse, fine og etgodt sted for å hente nye krefter for ensliten natteravn.KontoravdelingFlytoget er opptatt av sine kunder ogjobber konstant for å forbedre reiseopplevelsen.Dette er selvfølgelig et viktigarbeid, som er med på å sikre bedrifteni et konkurranseutsatt marked. En delav denne jobben går ut på å bedre tilbudetom bord i selve toget. Flytogetsfilosofi så langt har gått ut på å holdedet enkelt og ryddig. Budskapet harTypisk nattstemning på oppholdsrommet iDrammen. (Foto: F. Nørbech)Det eneste du rekker er ikke lenger flyet, nå rekker du også å jobbe litt.(Foto: F. Nørbech)som kjent vært: det eneste du rekker erflyet. Men nå ser det ut som dennetrenden er i ferd med å snu. Avissalg ogkaffeautomater er blant tingene somvurderes. En egen kontoravdeling erogså et aktuelt tiltak.Denne ideen har faktisk kommet sålangt at et togsett har fått innredet enslik avdeling for utprøving. Fire sitteplasserbak romslige bord har det blittplass til i kupe 1 i BFM-vognen. Bordetvirker noe høyt og det ser ikke ut somen god arbeidsplass. Et annet spørsmåler hvilke fire av de 200 reisende somskal få sitte her. Det er vel usikkert at demed størst behov for å jobbe finner disseplassene ledige. I denne kupeen var dettidligere klappseter langs veggene ogdermed god plass til barnevogner og andrestore kolli. Dermed har det blitt problematiskfor togpersonalet å få plassertfolk som reiser med mye bagasje. Det erav sikkerhetsmessig betydning atmidtganger og dører ikke blokkeres.Det virker da noe ufornuftigå øke antall sitteplasser (en nyvogn) samtidig som bagasjeplassenreduseres. Dette er i førsteomgang ment som en prøve, sådet er fremdeles mulig at fornuftenseirer og at disse planeneskrinlegges. Hva med heller å sepå mulighetene for trådløs nettverki toget. Et tiltak de flestereisende hadde satt pris på.Viste du at• Lee Redmonds er innehaver av verdenslengste negler, de måler 7 meterog 51 centimeter?• Hans Langseth hadde ved sin dødverdens lengste skjegg på hele 5,33meter?• verdens høyeste jernbane går enn sålenge mellom Lima og Huancavelica iPeru og har toppunkt på 4.829 meter?• når banen mellom den tibetanskehovedstaden Lhasa og Xining i denkinesiske Qinghai-provinsen stårferdig vil den ha sitt høyeste punkt på5.072 meter?• Boeing 747 som inntil nylig var verdensstørste passasjerfly er levert i 1384eksemplarer pr. 2007?Hovedbrukerne er Japan Airlines med60 stk. og British Airways med 57 stk.• i Wales finnes det flere sauer ennmennesker. Det bor drøyt tre millionermennesker i Wales, og omtrent femmillioner sauer?• Etymologi er læren om ordenes opprinnelse?• Brooke Shields har sagt at; «Røykingdreper, og hvis du dør, mister du enveldig viktig del av livet ditt»?• Arnold Schwarzenegger sa; «Jegsynes homofilt ekteskap er noe sombør være mellom en mann og enkvinne»?12LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

DrammenXINGER MARIE T. BORUDRapport fra CargolinkDenne gangen er består spalta av et bidragfra kollega Oddvar Voldum iCargolink. Flertallet av førerne iCargolink er stasjonert her i Drammenså det er derfor naturlig at jeg tar detinn her i Drammen-spalta. Dette erogså en oppfordring til andre til å sendeinn stoff til «spalta». Men nå går spaltatil Oddvar:Cargolink (CL) har nå, per førsteoktober i år, ett år og to måneder pånakken siden oppstarten i juli i fjor. Nåer vi i overkant av 30 førere, med etbredt stasjoneringsmønster fra Narvik inord, via Heimdal, Lillehammer,Halden, Oslo, Drammen og Voss tilKristiansand i sør. Hovedgeskjeften ersom kjent biltog for eieren Autolink,men containere har også kommet til pånoen av våre destinasjoner. BådeBergen, Stavanger, Åndalsnes,Trondheim og Nordlandsbanen betjenesav CL.Togene til Narvik og Malmø betjenesstort sett av andre operatører (Tågab ogGreen Cargo), og den eneste grenseoverskridendekjøringen selskapet utførernå gjøres av egne førere på Ofotbanen.Nå har man også inngått avtaler omtømmertransport for Borregaard ogmalmkjøring mellom Ørtfjell og Mo iRana, fra ruteendringen 13. desember.Det fører til noen nyansettelser i Mo,men ellers er produksjonen tenkt gjennomførtmed dagens stab.Kostnadene med å starte et jernbaneselskaper store, derfor har det ogsåGlade karer har avsluttet typekurs på Sundland, fra venstre instruktør OddvarVoldum, og førerne Johan Gullstrøm, Knut Erik Anthonsen og Arne Aaeng.Foto med selvutløser: Oddvar VoldumMe 26 04, tidligere Di 6.664, klar for avgang fra terminalen i Åndalsnes. Foto:Oddvar Voldumvært ansettelsesstopp en stund. Og sidenvi allerede jobber jevnt og trutt, såskal det bli spennende å se om vi klarerå øke produksjonen uten å ansette flereførere her sørpå.Som vi ser av bildet har CL leid inntre lok av Traxx-typen (Ce 119, Br 185)fra Hector Rail i Sverige, som erstatterRc3. I tillegg leier vi tre diesellok fraVossloh, tidligere Di6. Disse loktypenehar vist seg å fungere godt i driften, oggjør at vi førere har en god moderne arbeidsplass.Ellers fungerer hverdagen relativt brafor oss førere. Det hender at både turnuserog turer forandres innenfor ruteterminen,men dette er forsøkt gjort på enskånsom og forsvarlig måte. I et så liteselskap så blir det fort forandringer iproduksjonen, men målet er jo forutsigbarhetog langsiktighet. Selskapet harimidlertid hatt en utfordring med åkommunisere med oss ansatte, og dettehar så langt ikke fungert helt tilfredsstillende.Av og til har man fått informasjonog rykter via jungeltelegrafen.Det er ingen tvil om at ledelsen harhatt nok å gjøre med økonomiske målsetningerog med å tekkes både kunderog Jernbanetilsynet, men en god dialogmed de ansatte er et arbeidsmiljøtiltaksom ikke må undervurderes. Derforhåper vi at det nye året står i oppgangstidenstegn, og at både CL og søsterbedrifteneopplever nye gylne tider.Oddvar VoldumLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200913

På kryss og tversOsloXLOKFØRER JØRGEN SUNDTAllmøte i Folkets hus8. oktober ble det avholdt allmøte foransatte i NSB med datterselskaper.Bortsett fra en lapp som en vennlig sjelhadde teipet til bordet på ordrerommetvar det ikke blitt informert på relevantmåte til lokomotivpersonalet iCargoNet om dette, hverken pr. e-posteller intranett. Derfor var det noe tilfeldigat undertegnede hadde anledningtil å delta på siste del av møtet, og detvar heller ikke mange kolleger å se i detrelativt velfylte auditoriet påYongstorget. Heller ikke blant NSBkollegerjeg møtte på Oslo S var detkjent at det skulle holdes allmøte. Deter neppe nødvendig å fortelleHVORDAN man informerer om et allmøte,men vil bare minne framtidige(med-) arrangører av slike om å huske åGJØRE det.Men altså: Møtet dreide seg om ruteplan2012, Rom eiendom, Nettbuss ogFullt hus, men få NLF-medlemmer...Bortsett fra litt finanskrise på vogn 2 var 5803 smekkfullt da det passerte Oslo Spå vei til Stavanger etter allmøtet.sist CargoNets møte med finanskrisen.Kan ikke stikke under stol at skribentenvar mest opptatt av siste punktet. Adm.dir. Einar Enger, som også er styrelederi CN, orienterte om situasjonen og forholdeneCargoNet har levd under detsiste året. At Sverige er hardere rammetenn Norge er et kjent faktum ogCargoNets svenske virksomhet tapte iløpet av noen uker i fjor høst bortimot30% av volumet. Slikt merkes. Engeruttrykte også som mål at den svenskevirksomheten skal gå i null eller helstmed overskudd iløpet av 2010 uten heltå klargjøre hva som vil skje om måletikke nås. I Sverige blir de første tydeligekonsekvensene av krisen at en delpendler innstilles helt. I Norge skal ingenpendler innstilles, men antallet avgangerblir noe redusert på en del strekninger.Positivt i det hele er i det minste attoget ikke har tapt andeleri godsmarkedet,men i tider som disse erdet nok en del lastebilersom kjører forknapper og glansbilderog slikt blir det selvsagtvanskelig å konkurreremot. Enger viste også tilNasjonal Transportplansom inneholder endelpositive elementer, bl.a. utbygging avAlnabruterminalen, noesom vil få konsekvenserfor togtrafikken i helelandet. Likevel er ikkeNasjonal Transportplanet forpliktende dokument,så vi er fortsattavhengig av Stortingetsårlige bevilgninger tiljernbaneformål.14LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

NarvikXLOKFØRER TROND STIBERGArbeider på OfotbanenJernbaneverket har hatt litt av ensommer på Ofotbanen. Det er mangestore forandringer og forbedringer pågang. Narvik stasjon vil ta seg myebedre ut når turistsesongen starter igjentil våren. Bygninger er pusset opp, ogplattformen blir bygd opp så det blirmye lettere og gå inn og ut av togene.Arbeidet med forlengelsen avStraumsnes stasjon er godt i gang.Stasjonen skal ha krysningsspor for togpå opptil 750 meter.På Rombak settes det opp nye autotrafoersom skal stå for strømforsyningentil Ofotbanen. Autotrafoer er et genialtsystem der kontaktledningen har ensåkalt «0 leder», mens forsyningenleverer + og – 16000 volt. Dermed kandu redusere strømstyrken dramatisk ogdu får et mye mer effektivt anlegg medmindre spenningsvariasjon.På Bjørnfjell er det byget en ny undergang.Undergangen er plassert vedSolheimsfyllinga, vest for Bjørnfjell stasjon.Folk har tidligere krysset linja rettframfor munningen tilSolheimstunnelen. En svært uoversiktligplass der tog kommer fort. Det vilogså bli anlagt en parkeringsplass i området,og satt opp sperringer for å ledefolk til undergangen. Det er også planlagten større undergang på stasjonsområdetpå Bjørnfjell. Det er til tider storferdsel over sporene på stasjonen, spesielti påsketiden. JBV har vært på befaringpå Bjørnfjell, og har i samarbeidmed Bjørnfjell hytteeierforening ogNarvik Røde Kors Hjelpekorps, kommetfram til hvor en slik undergang børplasseres. Dette er et veldig bra tiltak avJernbaneverket for å begrense ulovligkryssing av sporene.Det stadige arbeidet med nye snøskjermerog oppussing av de gamle gårsin gang. På Bjørnfjell er det kommetopp noen nye snøskjermer. Disse byggverkeneer svært karakteristiske forOfotbanens høyfjellsstrekning. De er,sammen med snøoverbyggene, utroligeviktige i kampen mot snøen. De nyesnøskjermene er av samme konstruksjonsom de gamle, og blir bygget påsamme metode. Må vel også nevne atNorges største snøskjerm står nettopppå Bjørnfjell.Straumsnes forlenges vestover mot Narvik. (Foto: TrondStiberg)Ny undergang ved km 38,8 «Solheimsfyllinga». (Foto:Mads Skoland)Autotrafoer er satt opp ved stasjonsgrensen i vest påRombak. (Foto: Trond Stiberg)Ny snøskjerm ved km 39 på Ofotbanen. (Foto: MadsSkoland)LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200915

På kryss og tversNoe av den flotte utsikten på Ofotbanen blir også skjermet.(Foto Trond Stiberg)Godt brukt veksel byttes med en pent brukt. (Foto: MadsSkoland)Det vil også komme et nytt overbyggved Kvitur, mellom Rombak ogKatterat. Den vil ikke være ferdig før tilneste år. Det som er litt trist er at noe avden beste utsikten på hele Ofotbanenblir bygd igjen.I høst ble det byttet en veksel mellomhavnesporet og kaisporene på Fagernes.Havnesporet er viktig for skiftingen tilCargoNet, som bruker dette som uttrekksspor.All olivin og kvartsitt somMTAS transporterer i malmtogene fraNarvik til Kiruna, blir også skiftet overhavnesporet.Green CargoNår det gjelder trafikken, så kjørerGreenCargo to tog med vognlast i ukamellom Narvik og Luleå. Dette dreierseg om tog 6070 og 6071. Togene gåralle dager i uka mellom Luleå ogKiruna, og forlenges til Narvik mandagerog torsdager. Godsmengden i dissetogene har tatt seg opp siste året, ogøker stadig. I følge terminalsjef EirikLaksaa i Narvik, er det kjørt ca 100flere vognlaster hittil i år, enn på sammetidspunkt i fjor. Det er bra!SILA-anlegget i gangHos MTAS er prøvekjøringen av SILAanlegget i gang. SILA blir fulgt med storinteresse av alle i Narvik, og er mye omtalti lokalpressen. MTAS inviterte pensjonertelokførere til omvisning på dennye losseterminalen. 28 spreke pensjonisterble vist rundt på anlegget av loklederog Sjefsguide Dag Arne Larsåsen.I tillegg til å se seg rundt på den nyeterminalen ble det også en tur underjorden der transportbandene ligger, hele60 meter under terminalen.Transportbandene ligger også 20 meterunder havnivå og det er store dimensjonerpå det nye lageranlegget. Hversilo rommer 110.000 tonn og det er i alt10 slike siloer. I tilegg er det 2 siloer forspesialprodukter og de er vesentligmindre. Anlegget har oppstart dato 11.november i år og det er knyttet storeforventninger til å komme i gang medkun lange tog og nytt losseanlegg. Deglade pensjonister syntes det haddevært en interessant dag og takket MTASfor invitasjonen.Selvsagt kunne ikke alt gå helt etterplanen på SILA. Litt morsomt var detnår det viste seg at de nye lossebukkeneikke passet til vognene de skulle losse.Men det var ikke noe en god skjærebrennerikke klarte å fikse. Problem tovar at det skulle litt mer kraft til for ååpne vognene i lossehallen, enn hva til-G-vogner på terminalen i Narvik. (Foto: Mads Skoland)Larsåsen, t.v., viser pensjonistene rundt på MTAS området.(Foto: Martin Kajander)16LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

De nye lossebukkene. Fine er de i alle fall. (Foto: TrondStiberg)fellet var på tegnebrettet. Men med hydraulikktrykket påmaks og noen lett beskårete bukker i hallen, kom man i gang.SILA lossehall. (Foto: Trond Stiberg)Hector på besøkTil slutt en gammel kjenning av MTAS. HectorRail var innomNarvik i sommer. De måtte stille med lok til SJs persontog.BR241.005 fra HectorRail. (Foto: Trond Stiberg)LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200917

AktuellkommentarfraARUNE SANDEMann for sin bilEn gang, tidlig på 80-tallet, hadde vi en fyr i nærheten,ikke helt i lodd, som sleit i overkant lenge for å klareførerprøven for bil. Etter adskillig strev og mange forsøk,lyktes det endelig med hjelp av en vennligsinnetbilsakkyndig, og karen sto der med et rykende fersktsertifikat, rosa av farge og litt større enn dagens kredittkort. Det var duket for kjøpefest.Oppsparte midler ble ganske raskt omsatti en Mazda 323 sedan, ikke akkuratnoen racer med 1,3 liters motor og etganske borgelig eksteriør, men mer enngod nok for vår venn fra Soknedalen.Den ble umiddelbart kjørt til BilutstyrA/S i Hønengaten, dette var lenge førnoen fra Ringerike hadde hørt omTorshov og Biltema, vi hadde da vårteget, og der, i bilens drømmebutikkhvor det meste i plast og glassfiber samtet engere utvalg av Wunderbaum kunnehandles kontant over disk, der ble vårmann sittende fast. Lenge.En Mazda 323 er ikke nødvendigvisverre å style enn noen annen bil, mendenne karen var ikke primært ute etterdet spektakulære. Aluminiumsfelgerkostet på den tiden omtrent det sammesom i dag, etter datidens pengeverdialtså i nærheten av det hvite i øyet. Detendte med plastdekor til stålfelgene,krommet forlenger på eksosrøret, bøttelykter,høye bremselys, markeringslampertil skjermene, en revehale og etparantenner. Og det var i antenneavdelingadet tok av. Dette var i en tid dadet ikke var annet kommunikasjonsmiddelenn fasttelefon og VHF-radio,pluss politiradio i hanskerommet for dealler mest adrenalinkickoppsøkendegutta. Vår mann hadde alt. I bilen.Inkludert fasttelefon. Trodde vi. Medantenner til det meste av utstyret. Denbilen hadde blitt bomba sønder ogsammen i enhver krigsituasjon basertpå sattelittbilder, i den tro at den måttevære en tung kommunikasjonsbase. Viandre gutta, som var ganske mye yngreenn vår venn fra distriktene, nærte enslags undrene, tvilende misunnelse overfordenne damemagneten av enriskoker, og visste ikke helt hvordan viskulle takle utfordringen den ga oss.Inntil det en dag tiltet for antennefetisjisten,og han hadde montertei diger svenskeantenne på taket. Daskjønte vi bløffen. Siden fikk han kjørei fred, han bytta forøvrig til en 323 kupéseinere, og modererte staffasjen noe.Ikke vet redaksjonen om bilen vår spaltist omtaler var rød, men her er i alle fall enMazda 323.Det er snålt hvordan slike minnerdukker opp. Jeg hadde ikke ofra dennemannen en tanke på 20 år, før jeg toktaxi i Gøteborg for en tid tilbake. Etterå ha levert fra meg toget ved Møllndal,rullet jeg opp trappa til gatenivå, ogsatte meg inn i en Mercedes Vito. Ogsåen forholdsvis ordinær bil, ikke egnettil å få det til å vibrere hos noen. Mendenne var spesiell! Vel inne i bilen,kjempet jeg om plassen i passasjersetetforan med en PC, taxameteret, GPS, internradioentil taxisentralen, to mobiltelefoner,en digital-TV med 17 kanalerog pover-packen til en Playstation3 med gigaskjerm, som riktignok varplassert i rommet mellom for- ogbaksetene, samt en overstrømmendetjenestevillig drosjesjåfør med navnValentin. En fantastisk fyr! Valentinkunne fortelle om en blomstrende forretningbasert på trettentimers arbeidsdager,og at stæsjet i bilen var der fordihan ville ha muligheten til å underholdeseg selv, passasjerer og kolleger iløpet av en lang vakt. I løpet avden 15–20 minutters kjøreturentil hotellet, fikk han en strøm avinngående samtaler som hanmed svært velmodulert stemmeunnskyldte seg for å besvare,samtidig som han med størsteletthet holdt samtalen i gangmed meg mellom telefonene.Det var da jeg tenkte pådenne karen fra Øst-Veme.Dette skulle han ha opplevd. I1980 var det fullstendig utenkelig.I dag er det fullt mulig å innredeen bil som et underholdningssenterog kontor. På firehjul og tolv volts batteri. Som iValentins taxi i Gøteborg.18LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

HistorisklysHISTORIKER HARALD BERNTSENKLASSISK FAGFORENINGSKNUSING– ETTER FRP-OPPSKRIFTFiskeribedriften Karlsøy-bruket iTroms har nylig skifta eier, og den nyeeieren har nekta å fornye tariffavtalensom den tidligere eieren hadde medde 50–60 ansatte, som er organisert iNorsk Nærings- ogNytelsesmiddelarbeiderforbund,NNN. For å tvinge gjennom tariffavtalevarsla NNN derfor streik ved bedriftenfra mandag 21. september.Den nye bedriftsledelsens svar påstreikevarselet var å leie inn ekstra arbeidskraftfra Litauen for å fortsetteproduksjonen under streiken. Det vilsi: Å unngå tariffavtale ved hjelp avorganisert streikebryteri.I skrivende stund er det ukjent hvadenne situasjonen har endt med – foreksempel om det har lykkes arbeidsgiverenå gjennomføre streikebryteriet,eller om de streikende NNN-medlemmeneeventuelt har nådd frammed å overbevise tilreisende arbeiderefra Litauen om at de bør reisehjem igjen. Ikke fordi de er utlendinger,men fordi de – som alle andrearbeidere – burde holde seg for godetil å spille rollen som streikebrytere.Uansett hva som har skjedd, erdenne saka et spesielt godt eksempelpå hva Frp’s program overfor fagbevegelseni praksis går ut på – nemligøkt lovbeskyttelse av streikebryterifor å unngå tariffavtale og dermedgjøre faglig organisering meningsløs.Som påpekt i forrige Historisk lysartikkel(i Lokomotivmandstidendenr. 8/2009) fremma Frp – fram til sittsiste landsmøte i vår – krav om at lokalefagforeninger måtte ha lovfestarett til ikke å delta i landsomfattendestreiker , og om at arbeidsgivereburde «gis større anledning til fritt åansette nye arbeidere til erstatningfor dem som sier opp sine arbeidsavtalerenkeltvis eller kollektivt».Disse krava blei på det sammelandsmøtet erstatta av nye programpostersom umiddelbart kan virkemer uskyldige, men som i praksis gårut på nøyaktig det samme.I det nye programmet går Frp innfor at «retten» til å være uorganisertskal stå like sterkt som «retten» til åvære organisert. I samsvar med dettetar programmet til orde for at hvisnoen ønsker å stå utafor de faglige organisasjonene,skal dette respekteres,og disse må ha lov til å forhandlefram egne avtaler med arbeidsgiverne.Det er den «retten» som dette samtidigvil gi arbeidsgivere til å nekte åinngå tariffavtale med folk som er organiserteog krever det – og til å møtestreik for avtale med å ansette uorganisertearbeidere – som den nye eierenved Karlsøy-bruket har demonstrertved sin opptreden. Det er etslag mot faglig organisering somburde slås tilbake ved hjelp av allenødvendige virkemidler fra en samlafagbevegelse. Det er mellomkrigstidasfagforeningsknusing ved hjelp av organisertstreikebryteri på ny, kortsagt: Frp’s «faglige» politikk i praksis.Dermed er det også svært godt egnatil å vise at 20 prosent oppslutningom Frp blant fagorganiserte er 20 prosentfor mye.

Offentlig pensjon – Hvor står vi nå?Av lokomotivfører Kjell S. JohansenOrganisasjonen «Forsvar offentlig pensjon»arrangerte i høst en konferansefor å oppsummere hvor vi står etter tariffoppgjøret.Organisasjonen, der bl.a.Lokomotivpersonalets Forening Osloer medlem, har blitt opprettholdt for åfølge utviklingen videre etter at protokollenblei undertegnet i tariffoppgjøreti vår. Avtalen var som kjent på underen A4-side, og det blir helt sikkert behovfor tolkninger når dette skal omsettesi lover. At organisasjonene på arbeidernesside var enige om kravene ogsto sammen, i tillegg til et betydelig engasjementfra medlemmene sin side,var helt avgjørende for at vi oppnåddedet vi gjorde. For at de seinere tolkningerogså skal gå i vår favør blir detigjen viktig at fagorganisasjonene ogmedlemmene følger med og engasjererseg når det oppstår uenigheter.Konferansen hadde innledere fraflere av de involverte organisasjonene,bl.a. Erik Orskaug, sjefsøkonom iUNIO, Dag Westhrin, forbundssekretæri NTL, Arne Byrkjeflot, leder av LOi Trondheim og Jan Mjønnesland, sosialøkonom,ansatt iUtdanningsforbundet sentralt. Som jeghar skrevet tidligere er det enighet omat det var en viktig seier, spesielt i forholdtil å beholde en solidarisk AFP(som en tidligpensjonsordning) i offentligsektor, beholde sluttlønnsprinsippetog en bruttoordning.Medlemmene av de offentlige pensjonskassenekan fortsatt gå av ved 62år på AFP, og fra 65 år beregnes densom tjenestepensjonen (66% av sluttlønn,beregnet til avgang ved 67)Det var på konferansen litt uenighetom hva som hadde vært mulig å oppnå,men de fleste mente at innsparingeneikke kunne unngås, siden de var vedtatti Stortinget, og egentlig var blittgodkjent i tariffoppgjøret i 2008. Disseinnsparingene er som beskrevet i tidligereinnlegg; levealdersjustering og indeksering– lavere justering av pensjoneneenn vanlig lønn. Indeksering vil begynneå gjelde fra 2011, levealdersjusteringfra 2027 i offentlig sektor, i følgeWesthrin. Dette altså til tross for at endel av oss bestrider at det er økonomisknødvendig å skjære ned på pensjonene,det finns vilje til å betale noe merskatt, om nødvendig, for å få en fortsattgod pensjonsordning.Det vi oppnådde av endringer av regjeringasopplegg gjelder omfordelingav midlene – om en skal fortsette å haen solidarisk ordning eller gå helt overpå rene bank-/forsikrings prinsipper.Det er oppsparingsprinsippet og densåkalte «nøytraliteten», det at tidlig uttakgir livsvarig lavere pensjon.De fleste fagorganiserte vil tjene på åbeholde bruttoordningene, sjøl om regjeringasto svært hardt på sin «kombinasjonsmodell».De ville i realitetenikke gå inn på en diskusjon om enbruttomodell, sjøl om det er det somvar beskrevet i pensjonsforliket, og devisste at arbeidstakerorganisasjonenesto samlet om å kreve dette videre. Desom ville tjene på regjeringas modell erde som jobber lenge, spesielt hvis dekan stå utover 67 år, og det er det ikkemange lokførere som gjør.GrunnlovsvernVi blir altså underlagt «levealdersjustering»,men det heter i avtalen at denskal «gjennomføres slik at grunnlovsvernetivaretas». Hva regjeringakonkret legger i dette vet vi ikke før defremmer forslag til lov om StatensPensjonskasse og lov om samordning iStortinget.Grunnlovsvernet kan ikke bare tolkesav Arbeids- og InkluderingsDepartementet (AID) eller bestemmesav Stortinget. Det må eventuelt prøvesfor domstolene og avgjøres avHøyesterett hvis det er uenighet, mennoen må i tilfelle fremme saken for retten.I tariffavtalen ble det gitt en «individuellgaranti» til de som i 2011 harmindre enn 15 år igjen (til de blir 67år), om at pensjonene ikke skal levealdersjusteres.Både Orskaug for UNIOog Westhrin fra NTL var klare på at alleArne Byrkjeflot, engasjert på de uføres vegne.Erik Orskaug fra UNIO.20LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

ettigheter som alt var opptjent innen1/1 2011 måtte være vernet, og altsåikke levealdersjusteres. Det er baregjenværende års opptjening som eventueltkan «justeres». UNIO har antydetat de er villige til å gå til rettssak pådette om nødvendig. Også «samordningsfordelen»som vi i dag får ved 67 årmente UNIO at har et grunnlovsvern.SæraldersgrenseneOrskaug sa vi må sikre disse. Westhrinmente disse «vil stå under press».Kanskje er vi best tjent ved å se virkeligheteni øynene. Jeg har tidligere kritisertleder av LO Stat, Morten Øye forå framstå som naiv når han har avvistat å beholde særaldersgrensene kan bliet problem. Et av de viktigste argumentenefor pensjonsreformen var jo at«vi må jobbe lenger». Det kan tenkesløsningsforslag som bygger på at allekan gå av ved 62 år (med AFP og ny(redusert) Folketrygd), så man trengeregentlig ikke særaldersgrenser for osssom har 65 år som grense.Hvis levealdersjusteringa skal gjøresgjeldene for oss som går av på særaldersgrensevil vi tape mye. Hele poengetmed denne justeringa er jo at desom jobber lenger enn til 67 år, skaltjene mye, men de som går av tidligskal straffes. Da kan offentlig AFP blisvært så aktuelt også for lokførere. Detvil sikre 66% fra 65 år, men en vil tapeen del i årene fra 62 til 65.Omkamp?Hovedårsaken til at vi fagorganiserteklarte å oppnå det vi gjorde, var at alleorganisasjonene sto sammen til sisteslutt. Men rett etterpå var det noensom gikk ut og sa at de helst ville hattregjeringas «kombinasjonsmodell».Også LO-leder Roar Flåthen har somnevnt i forrige artikkel tatt til orde for«omkamp». Nå kan jo Flåthen mistenkesfor å være redd for at de fleste iprivat sektor ser at den «nye AFP»,som LO-ledelsen fikk med seg flertalletpå å godta, er mye dårligere enn dengamle ordningen som vi har beholdt ioffentlig sektor.En «omkamp» vil jo innebære atogså vi mister den solidariske tidligpensjonsordninga– AFP, og da blir detjo ikke noe å sammenlikne med, ogikke så lett å se hva som er bra ellerdårlig. Men også Fagforbundet har sintvil. En del der tror at medlemmer medliten stillingsandel (mindre enn 33 %)vil få mer igjen i «kombinasjonsmodellen.»Problemet er at disse somkanskje kan tjene litt på dette, ikke vilfå lov til å gå av ved 62 år, fordi deikke har «spart opp» nok pensjon,dette vil de ikke bli utsatt for i den nåvedtatte ordninga. Og hvis det haddevært et minimum av vilje på regjeringasside, til å løse problemene for de deltidsansattemed liten stillingsbrøk, såhadde det vært lett å få til det innaforen modifisert bruttomodell.UførepensjonenDet store spørsmålet nå framover bliruførepensjonen, og hvordan den skaltilpasses til «pensjonsreformen». Over45% av arbeidsfolk i Norge bliruførepensjonert før de er 67 år, detteangår altså veldig mange. Det gjelderogså en god del lokførere, i alle fall iforhold til delvis uførhet. Melding fraregjeringa om dette, er varsla å kommei 2010 og det blir sannsynligvis tema itariffoppgjøret i 2011.Det er spesielt 4 viktige nedskjæringer,foruten at det skal bli mye vanskeligereå bli varig ufør, en skal barebli midlertidig ufør, og leve i uvisshet:• skal ikke lenger skattes som pensjonist,men som lønnstaker• ikke lenger få behovsprøvet barnebidrag• ikke lenger opptjening som om enjobbet til 67 år• levealdersjustering, også av uførepensjon,som om de kan velge å ventenoen år.Disse endringene får store følgerbl.a. for private forsikringsordningermed uføredel i store bedrifter, somHydro og Statoil. Disse forsikringeneblir i praksis verdiløse, når folketrygdenblir 66% av tidligere lønn, men medvanlig skatt. Det samme forholdetgjelder utskilte statlige bedrifter oguføreforsikringsordningene der. De tillitsvalgtemå eventuelt reforhandleordninger, men disse blir veldig dyrehvis de skal gi samme reelle dekningsom i dag, fordi mye vil gå tapt i skatt.Dette skal jeg prøve å komme tilbaketil ved en senere anledning, jeg ernå langt over fristen for innlegg. Menhar i alle fall antydet noen av problemene.Godt oppmøte.Dag Westhrin fra NTL.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200921

«Skattepolitikk i det blå»Av lokomotivfører Kjell S JohansenFør Stortingsvalget laget stiftelsen«Manifest – senter for samfunnsanalyse»,en analyse av skattepolitikken tilFremskrittspartiet. Den ble offentliggjortsom rapporten: Skattepolitikk idet blå, det faglige grunnlaget forFremskrittspartiets skattepolitikk.Valget er nå overstått, men skattepolitikkentil FrP, eller heller anti-skattepolitikken,har ligget fast siden AndersLange stiftet partiet i 1973. («AndersLanges parti til sterk nedsettelse avskatter, avgifter og offentlige inngrep»).Vi vil møte argumentene igjen og igjenfra FrP-hold. Det er derfor god grunn tilå sette seg inn i hva denne politikkenbygger på, og om det er hold i påstandene.Dette gjelder like mye for lokomotivføreresom andre. Vi kommer ofte idiskusjon med andre og bør ha godtgrunnlag for meningene våre.Før valget signaliserte FrP klart at deville gå inn for store skatte- og avgiftskutt.Stortingsrepresentant GjermundHageseter fra Hordaland, sa på landsmøteti mai at de ville ha et kutt på 50milliarder. Siv Jensen har brukt tallet 29milliarder som en «pekepinn» på hvade ville kutte.Gir høy skatt lavere vekst?I følge rapporten (http://www.manifestanalyse.no/documents/ManifestRapport2-2009.pdf) baserer FrP sin antiskattepolitikkpå følgende påstand: «Skatterog avgifter er hemmende for økonomiskvekst og utvikling» (FrP sitt Handlingsprogram2009 – 2013). Det er bl.a. detteManifest undersøker i sin rapport.Undersøkelsen gjøres ved å se på virkelighetensverden. En kan kanskje ikkeforvente at FrP sine «slagord» skalkunne testes, de «har jo ikke fått prøvdseg.» Men den politikken de sier de stårfor, er prøvd i andre land, så det måvære relevant å se på erfaringene derfra.Hvordan er vekst og utvikling iNorge som såkalt høyskatteland, sammenlignetmed et lavskatteland (USA) oget mellomskatteland (Storbritannia)?Ideen om USA som et land hvor ensterk tro på private initiativer fører tiløkonomisk og sosial dynamikk — noesom hjelpes fram av lave skatter — stårsterkt i FrP. Hvis FrP har rett i sin påstandom at skatter hemmer økonomiskutvikling, burde denne negative virkningenvises når vi sammenlikner disselandene. Men statistikken taler FrPmidt imot. Som de fleste kan se rundtseg, stemmer påstanden dårlig for deaktuelle land. De skandinaviske «velferdsstatene»kombinerer høyt skattenivåmed høyt utviklet økonomiskstandard og meget høy produktivitet.Samtidig er det kjent at det finns en storandel meget fattige i USA. Mange harikke råd til sjukeforsikring, og dekkesikke av noe offentlig «sikkerhetsnett»med trygd eller gratis legebehandling.Men det er svært gode kår for de superrike.Er det noe tilsvarende FrP egentligønsker i Norge?Hemmer høy skatt viljen til åarbeide?Et sentralt ledd i argumentasjonen for22LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

lavere skatt, er at skatt hemmer viljen tilå arbeide, investere og ansette, og dermedgir arbeidsløshet. Hvis dette erriktig, bør vi forvente at USA ogStorbritannia, som har lavere skatter,også har kunnet få til lavere arbeidsløshet.De har kunnet «tiltrekke seg lønnsommebedrifter», og fordi lavere skattvil «føre til best mulig utnyttelse av ressursene»,som FrP skriver i programmetsitt. Men sånn er det ikke. Arbeidsløshetener høyere i USA og Storbritanniaenn i Norge.Kan FrP ha rett likevel? KanskjeNorge holder nede arbeidsløsheten vedhjelp av «dårlige» jobber, med lav produktivitet,slik man gjorde i gamle Øst-Europa, mens lavskattelandene utvikleren høyproduktiv økonomi? Nei, slik erdet ikke. Norge har ikke lavere produktivitetenn USA og Storbritannia.OECDs tall viser at vi har mye høyereproduktivitet per arbeidstime.Høyskattlandet Norge har en mer effektivøkonomi. Samme tendens ser vi i denordiske høyskattlandene rundt oss.Likevel holder FrP innbitt fast ved sinpåstand om at skatt «er hemmende forøkonomisk vekst og utvikling».Og dette er heller ikke fordi Norge«har vært spesielt heldige», at vi har oljenå flyte på. Mønsteret er det samme ihele OECD, og det stikk motsatte avhva FrP innbiller seg. «Manifest senterfor samfunnsanalyse» har sammenliknettall for alle OECD-land, og finner atland med høye skatter har gjennomgåendelike gode eller, oftere, markantbedre resultater enn land med lavereskatt. Særlig interessant er det at høyskattlandgenerelt har høyere produktivitetstallenn lavskatteland. Høyskattlandkan også vise til lavere spedbarnsdødelighet,mindre ulikhet i inntekt ogmindre lønnsforskjeller mellom mennog kvinner — altså høyere sosial kvalitet.Gir lavere skattesatser, høyereskatteinngang?FrP's påstand om at skatt er hemmendefor økonomisk vekst og utvikling synesikke å være bygd på erfaringer med denvirkelige verden, men på partiets økonomisketeori.FrP tror så sterkt på sin teori, at SivJensen synes å mene redusert skattesatsvil gi så fantastiske effekter at skatteinntektenefaktisk kan gå opp: «Ved å ha etlavere og mer effektivt skattetrykk, såbetaler flere mennesker inn i felleskassa,noe som gjør at skattegrunnlagetøker,» hevdet Jensen i Dagsnytt atten,10. august. Om FrP's teori har noeuvirkelig over seg, kan politikken denskal begrunne ha svært så virkeligevirkninger. Det er verdt å minne om atpresident George W. Bush sto forsamme linje som FrP, da han gjennomførtesine gigantiske kutt i statensskatteinntekter. «Du kutter skattene, også øker skatteinntektene» («You cuttaxes, and the tax revenues increase»),postulerte han i februar 2006.Hvordan gikk dette amerikanske eksperimentet?I åra 2001-2007 førte bareskattekuttene til en økning av statensunderskudd på rundt 1400 milliarder(1,4 trillioner) dollar. Pengene strømmetut. Men kanskje strømmet de også innigjen, slik Siv Jensen ser for seg? Tvertimot. Sammenliknet med andre høykonjunkturer,var veksten i BNP, investeringerog lønninger under denne høykonjunkturen(Bush-perioden) entenden svakeste eller en av de svakeste ihele perioden etter andre verdenskrig.Utviklingen var klart dårligere enn i1990-årenes høykonjunktur, som faltsammen med økning av skattene.På ett punkt havnet imidlertid vekstenunder George W. Bush' skattekutteksperimentlangt over normalen: storselskapenesprofitter. De rikestes totaleandel av inntektene i USA er nå tilbakepå nivåer som ikke er sett siden før1930-tallet.Flat skattFrP foreslår også å fjerne all progressivitetfra skattesystemet ved å innføre«flat skatt». Altså samme skatteprosentom du tjener 100.000 eller 100 millioner.Folk med lav inntekt har sjølsagt litenevne til å betale skatt. Hvis skattenivåetskulle settes etter hva de fattigstehar råd til å bidra med, ville sjølsagt dentotale skatteinngangen blitt myemindre. Da ville det også vært myemindre midler til skole og sykehus og tilå realisere planer om veibygging ogjernbane.Islendingene innførte flat skatt i2007. Dette var del av en mye størreprosess som ga lavere skatt på inntekt,bolig og overskudd, som avskaffet formueskatten,og som innebar en generellderegulering av økonomien. Resultatetble ekstremliberalisme. De fleste vethvordan det siden har gått med Islandsøkonomi. Folk flest på Island må betalefor denne krisen i årevis framover.Økonomisk politikk alà Siv Jensen kanha høyst virkelige virkninger, og det ersom regel vanlige arbeidsfolk som måbære konsekvensene.Rapporten er altså vel verdt en titt.Den er på 30 sider og kan lastes nedgratis på den ovenfor nevnte lenken.Lenke til Manifest sitt notat:http://www.manifestanalyse.no/documents/ManifestRapport2-2009.pdfMedlemstilbudFlott vindtett og vannavstøtende Umbrotreningsdress med forbundets logo kanbestilles og hentes hos din forening.Leveres i størrelse S - XLPris Kr. 650,-LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200923

Øvelse Jern 2009Av lokomotivførar Knut Opheim«Hei togledar. Dette er lokførar Opheim i tog 95521. Eg har kjørt inn i eit ras innepå Mjølfjell stasjon. Trur at det er nokre av containerane på toget som har ramlainn på lokaltoget som står i spor 2. Du må ringa etter hjelp!!»Slik starta underteikna Øvelse Jern2009. Ein av dei største katastrofeøvinganesom nokosinne er gjennomført iHordaland politidistrikt. Over 100 meireller mindre skadde markørar frå VossFolkehøgskule og innsatspersonell fråbrann, politi, helse, sivilforsvar, samtfrivillige organisasjonar som Røde korsog Norske redningshunder deltok i øvinga.I tillegg var også Jernbaneverket,NSB og CargoNet delaktig ettersomhendinga fann stad på jernbanen. Deter ganske utruleg å sjå kor mykje resursarsamfunnet kan stille opp med nåruhellet er ute.Nesten 200 innsatspersonell frå Voss ogdei kringliggande kommunane deltok.For underteikna var det spesielt kjekt åfå delta på øvinga ettersom eg har 18års fartstid som brannmann/ brannmesteri Voss brann og redning før egbyrja som lokførar. Alltid kjekt å møtepå gamle kollegaer.Farleg godsScenarioet var altså at godstoget somkom frå aust kjørte inn i eit ras somhadde gått bak eit lokaltog som stodinne på stasjonen i spor 2. Tidspunktetvar 2110. Det vart avsporing og nokreIkkje Tele-tubbies, men brannvernet i gass drakter somsikrar ammoniakkvogna.av containerane frå95521 ramla av oginn på lokaltoget. Itillegg hadde95521 to vognermed farleg gods. 10000 liter ammoniakk,og 9000liter miljøfarlig flytendestoff (plast) .Toget måtte diforsikrast med tankepå farleg gods, ogkjøreledningenmåtte jordast førevakuering/pasientbehandlingkunne byrja. For dei mange skodelystnepå staden så virka det nok som ein«evigheit» før brannvesenet gavklarsignal til helsepersonellet, men iflg.loggen til ein av observatørane så tokdet i underkant av 20 min.Tenkjer på lokførarenHovudmåla for øvinga var at dei enkeltedeltakarane skulle øva på sine prosedyrarog innsatsrutiner, men kanskjevel så viktig er sjølve «samvirket» påskadestaden. At det er eit godt samarbeidmellom naudetatane,frivilligeorganisasjonar ogsivile trur eg ersjølve nøkkelen tilat ei slik hendingskal få eit så godtresultat sommogeleg. NSB ogCargoNet haddeogså sine delmål iøvinga. Dessegjekk for det mestepå å øva på innarbeiderutinar somBrannvesenet studerer vognopptaket til 95521varsling, sikring avtog, skadestadsleiingfram til brann/politi kjem, samt åsamordna dei ressursane som meir ellermindre tilfeldig kan vera på skadestaden.Mitt inntrykk er at dette fungertebra. Underteikna vart oppring av bådelokledar, verneombod og lokførarledar ivest. Verneombodet kom også til stadenca ein time etter at hendinga fann stad.Det er ganske betryggande å tenke påat me har ein organisasjon som tenkjerpå lokføraren i ei slik hending. Det ermykje som kan skje og ikkje minst erdet viktig at det vert kontrollert at togeter sikra/avbremsa på forsvarleg vis. Fordei som ikkje er kjent på Mjølfjell såstuper sporet mot vest ut i eit fall påover 20 ‰, og eg sette skrubremser påalle vogner, og bremsesko framfor loketfor å vere heilt sikker. Forskriftskravetpå henholdsvis 3, 8 og 11 i bremse%vart lagt til side og eg gjekk for mestmogeleg.Me kan bli betreMitt inntrykk er difor at øvinga gjekkbra for oss jernbanefolk, men ein avgrunnane til at øvingar vert gjennomførter sjølvsagt at me kan bli betre, samt åfinna forbetringspotensiale. Slik er detogså med oss. Eit av punkta som eg24LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

Brannvesenet studerer vognopptaket til 95521Eit verneombod med respekt for vervet har sjølvsagt medseg primus.Helsepersonell klar til å ta i mot skadde folkehøgskuleelevarBrannvesenet i full gang med å sløkka ein røykboksbranni ei CargoNet vogn.ikkje er alt eghugsar frå GSM-Rkurset, så detteburde eg gjernevisst, men uansettså kan ein velfinne tekniskeløysingar for dette.Ein anna detaljsom burde vore påplass er ei lokmappeslik som mehar fått på Ce-119.I kaoset like etterhendinga så fanneg ikkje bruksanvisningapå ophtelefonen. Detsynte seg seinare atdenne låg i ei kassei det bakreførarrommet, mendette er berre ikkjebra nok. All naudsyntinformasjonbør og må samlasti ei lokmappe såsnart som mogeleg.Lokførar vart oversettEg følte også ei stund at kompetansensom lokførar vart oversett av bådetogledar og redningspersonalet sometter kvart kom til staden. Det gjekklang tid før nokon spurte om eg haddenoko å bidra med. Til dette kunnebrannvesenet via togledar spurt megom tilstanden til vogna med ammoniakk,og soleis spart seg for mykje arbeid.I ein reell situasjon så haddekanskje dette vorte gjort, men øvingarvert alltid litt kunstige på dette punktet.Brannvesenet visste nok at dei skulleøve med gassdrakter og soleis skulleammoniakkvogna kontrollerast uansett.Elles så tykker eg at når CargoNetfyrst er med på ei slik storøving så børdetaljane vera på plass.Under øvinga opererte eg med 2vognopptak. Eit som var det rette fortog 5521 denne dagen, og eit falskt somvar det eg skulle benytta under øvinga.Dette falske vognopptaket hadde ikkjeriktig korkje vognnummer eller loknummer,og ein av konsekvensane avdette var at lokledar ei stund prøvde ånå meg på lok nr. 14.2170, medan egsatt på 16.2206. Bagatellar kanskje,men viktig nok for dei som prøver å nåfolk på telefonen i ein naudsituasjon.I ettertid skal sjølvsagt øvinga grundigevaluerast. Alle involverte skal lagaeigne rapportar, og dette skal samanfattasthjå øvingsleiinga i politiet. Eitviktig arbeid står difor att, slik at mealle kan hausta av erfaringane som vartgjort under øvinga.meiner CN må finne løysingar på ervidarekoplinga frå cab-radio til oph.Før eg fekk rigga ned loket og la ut batteribrytaren,så vidarekopla eg det funksjonellenummeret frå cab til oph. Detsyner seg derimot at når batteribrytarenvert lagt ut, så vert også vidarekoplingastoppa. Eg levde difor lenge i den tru atalle som ville kunne nå meg på togetsfunksjonelle nr. Eg vedgår gjerne at detRask reaksjon frå CargoNetEtter at underteikna påpeika manglaneved vidarekopling frå cab. til oph tilsikkerhetssjef Terje Sandhalla, har hantatt grep. Testar er gjennomført, ogsamtlege cab-radioar skal no få oppdatertsoft-ware, slik at vidarekopling vertmogeleg med batteribrytaren ute. C-sirk. Er sendt ut. Alt dette på under eiveke. Imponerande og bra.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200925

Pressemelding fra Norsk Folkehjelp:Pengefondet viser ingen nåde?Til tross for at Det Internasjonale Pengefondets retorikk er endret som følgeav den globale finanskrisen, har deres råd og betingelser fremdeles en ødeleggendeeffekt på velferdstiltak, arbeidsplasser og den fattige befolkningen i landsom er tvunget til å ta opp lån i banken som følge av krisen.Det kommer fram i rapporten «En anstendigjobb? Det InternasjonalePengefondets politikk og et anstendigarbeidsliv i krisetider». Rapporten er utarbeidetav nettverket SOLIDAR somNorsk Folkehjelps er medlem av, i samarbeidmed Eurodad og GlobalNetwork.Selv om Pengefondet lover å gi lånetakernerom i budsjettene til å verne omvelferdstiltak, skape anstendige arbeidsplasserog tid nok til å dekke opp budsjettunderskudd,viser rapporten atdette ikke er tilfelle i praksis. Rapportengir en kritisk gjennomgang av situasjonenfor de aller mest sårbare etter at budsjettenehar blitt kuttet i samsvar medkrav fra Pengefondet i El Salvador,Etiopia og Latvia.I Norge har myndighetene svart på finanskrisenmed store krisepakker tilbankene og ekstra midler til å få i gangbyggevirksomhet og annen aktivitet ikommunene, såkalt motkonjunkturpolitikk.Velferdsordningene har vi påplass fra før. Problemet for de fleste utviklingslander at de ikke har dennetypen midler å sette inn og de trengertilgang på penger, sier utlandsjef iNorsk Folkehjelp Orrvar Dalby.– Vi må sikre at landene faktisk kanbruke midlene som nå stilles til disposisjongjennom Pengefondet til utjevning,velferd, arbeidsplasser, ikke stille kravtil tilstramming og kutt i offentlige budsjetter,sier Orrvar Dalby.Til tross for at mange nå friskmelderøkonomien viser tall fra ILO (FNs organisasjonfor arbeid) at arbeidsløshetenvil øke med 59 millioner innen utgangenav 2009 og over 200 millionerarbeidere risikerer å synke ned i ekstremfattigdom. For det meste i fattigeland uten sosiale sikkerhetsnett.Utlånene fra Pengefondet har økt betrakteligdet siste året og har i 2009 inngåttavtaler til en verdi av 26 milliarderkroner, det er fire ganger så mye som i2008. Representanter for Pengefondethar uttalt at de håper at verden innen2011 igjen skal kunne fortsette en«sunn økonomisk vekst som det siste tiåret.»– I stedet for å hjelpe folk til å overlevekrisen ved å utvide og støtte velferdstiltakakkurat når de trenger detmest, fortsetter Pengefondet med«business as usual» og arbeidere ogfattige betaler prisen for deres konservativefinanspolitikk, sier generalsekretæreni SOLIDAR, Connie Reuter.Rapporten «Doing a decent job? IMF policies and decent work in timesof crisis» kan lasts ned fra:http://www.folkehjelp.no/filestore/GNreport_IMFandDW_MAIL.pdfFra slummen i El Salvador. Fra rapporten «Doing a decent job? IMF policiesand decent work in times of crisis».26LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

Postkort fra gamle dagerDenne gangen starter vi med en oversikt over Aarnes stasjon i ca. år 1907, og som en ser så venter plankestablene på vogner på sidesporet.En ser også den håndsveiva turnet og toget på stasjonen. Den neste er Aurskog – Hølandsbane lokomotiv nr. 5 påBjørkelangen, og bildet er tatt i oktober 1956. Så ser en baksiden av Flisen stasjon, og det er fra 1922. Der står blant annet hest ogkarjol og venter på reisende. Det siste er et oversiktsbilde over Rasten stasjon i år 1907.OttoVi følger opp Terjesbilde fra forrigenummer fra «Tromsøjernbanestasjon».Terje har sendt oss etnytt bilde fra Tromsø.Denne gangen er det etbilde innenifra. Terjeskriver da også: «Somet apropos til tekstenpå bildet fra Tromsø iLMT nr. 9, så er det«tog» og «skinner» iTromsø. Skinnene gåropp langs veggen og«toget» er innredningen».Foto: TerjeFagerheim.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200927

T A K KLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING BERGENSBAN-ENTakk for fin blomsterhilsen påmin 85 års dag.Hilsen Egil RøenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING DRAMMENTakker hjerteligst for blomsterog hilsen fra Gutta på pensjonisttreffet,samt for hyggelig besøkav foreningens representant,Børre Nilsen, som også kunneavsette tid til å feire sammenmed oss på min 70 års dag.Hilsen Per Armand HelgerudPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOHjertelig takk for fine blomsterog hyggelig besøk av Kjetil Asaki anledning min 70-årsdag.Hilsen Reidar LangelandPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING BERGENSBAN-ENMange takk for blomsterhelsingapå min 85 års dag.Helsing Olav AnderssonPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING NARVIKTakk for oppmerksomheten ogblomsterhilsen på min 80-årsdag.Hilsen Odd ForshaugPensjonert lokomotivførerSEKSJONSLEDER LOKOMO-TIVLEDELSEN I NSBv/ RUNE MOE, FAGLEDERLOKOMOTIVLEDELSEN INSBv/ TOR TVETER:Tusen takk for gaven og devarme ordene jeg fikk i anledningmin 50 årsdag.Vennlig hilsen Bjørn OleBakkenLokomotivleder DR-DLBli med i JPF!Bli med i Jernbanepensjonistenes Forbund du også.Gi melding til postboks 235 Sentrum, 0103 Oslo.Tlf. 24 10 26 65, eller til nærmeste forening.M E L D T E D Ø D S F A L LDØDSFALL MELDT ETTER 28. SEPTEMBER 2009Aktivt medlem Geir Jarle Nærem død 03.10.09Pensjonert lokomotivfører Odd G. Rande død 07.02.09” ” Einar Lilleler død 16.08.09” ” Leif Viken død 23.09.09” ” Willy Hybertsen død 29.09.09” ” Thor Kristian Dahl død 06.10.0928LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2009

Hvor er dette?Forrige nr.ALassemoen stasjon, Nordlandsbanen(Foto: T. Fagerheim)BNammå stasjon, Solørbanen(Foto: B. Lærum)FORBUNDSSTYRETØystein Aslaksen: Mob. 92 02 26 50Roald Nyheim: Tlf. 62 57 77 69Mob. 92 02 23 01Oddvar Dalen: Tlf. 55 16 68 53Mob. 91 66 63 51Eirik Larsson: Tlf. 51 54 13 01Mob. 95 24 70 95Rolf Jørgensen: Tlf. 22 61 72 39Mob. 91 67 99 98Jan-Even Nystad: Tlf. 64 87 33 68Mob. 91 83 27 23Kjell S. Johansen: Mob. 90 07 99 86Vernekoordinator: Stein-Erik Olsen: Tlf. 63 83 23 42Mob. 91 62 75 77LEDERE I FORENINGENEOslo: Michael J. Tung, Tlf.: 22 32 61 75Linderbergåsen 12 A, 1068 Oslo Mob.: 91 65 30 93Drammen: Jan Heine Borgen,Engersand 6, 3400 Lier Mob.: 91 38 50 46Østfold: Svein Sembom, Tlf.: 69 18 86 77Ullsvei 3, 1782 Halden Mob.: 92 63 84 85Hamar: Svein Magne Morken,Kornsiloveien 91B, 2316 Hamar Mob.: 91 73 91 41Skien: Jan Åge Fanebust, Mob.: 92 86 45 66Ellings vei 5, 3170 SemKristiansand: Arnt Reidar Larsen,Sangesland, 4715 Øvrebø Mob.: 90 10 68 33Stavanger: Knut Sigve Stene, Tlf.: 51 62 62 34Kløvervei 11a, 4326 Sandnes Mob.: 99 10 42 67Bergensbanen: Per-Einar Landro, Tlf.: 56 31 18 40Landrovågen, 5363 Ågotnes Mob.: 91 66 63 43Trondheim: Kjell S. Johansen Mob.: 90 07 99 86Sildråpevn. 44 E, 7048 TrondheimNord: Torbjørn Antonsen, Mob.: 95 85 59 47Svenskv. 119, 8610 Mo i RanaNarvik: Kjell-Arne Rondestvedt,Reinroseveien 15, 8515 Narvik Mob.: 95 92 39 45Administrativt: Aleksander Dahl, Tlf.: 21 92 25 66Grefsenveien 47D, 0485 Oslo Mob.: 91 65 03 07LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200929

P OS T E N NOR G EP.P.T A L TP O RT ONB! Husk å melde fra om adresse-endring.Returadresse: Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2, 0196 OsloBEVi minner om at du som medlem av NorskJernbaneforbund eller Norsk Lokomotivmannsforbund fået enda bedre bank- og forsikringstilbud!Vi får da registrert deg som fagforeningsmedlem og du vil oppnå de forbedredebetingelsene.Allservice