10 - Norsk Lokomotivmannsforbund

VNytt fraVernekoordinatorSTEIN-ERIK OLSENHMS-tiltak eller et narrespillNår det må ta 7 år for å bestemme segfor ikke å iverksette tiltak som bedrerbåde arbeidsmiljøet og sikkerheten – ja,da er vi utsatt for et narrespill.I dette tilfellet dreier det seg omspørsmålet om ny bakvegg på type 93.Og la det være sagt – andre eksemplerpå treg og langsiktig gjennomføring avHMS-tiltak finnes i massevis, men aldrihar de vært så avslørende at saksgangenkvalifiserer til betegnelsen.Helt siden disse setta ankom, harlokpersonalet vært misfornøyd medglassveggen mellom førerrommet ogkupe. Kort sagt, fordi den aldri har værtverken lyd- eller lystett. Og det forsto joalle – derfor ble det lovet tiltak for å utbedredenne skavanken. Men, sjølsagtmåtte vi altså vente litt – leverandørenmåtte få si sitt – de hadde ingenting vesentligå komme med, men satt som eierav materiellet – derfor måtte vi vente tilNSB kunne tillates å skrusjøl (skrekk og gru) – detble klistra opp noenmidlertidige tiltak i formav folier på veggen, ogannet snadder som skulledempe lyd. Men like fordømtmåtte lokførerenfortsatt finne seg i, inntil40 mil, å sitte og høre påall slags «kundestøy»,enten det var ungeskrikeller skålende feststemteungdomsgjenger. Lydmangler retningssans, såall samtale eller annenulyd fra førerrommet,kommer like selvfølgeligenhver i nærmeste kupeuanstrengt for øre. Noenspesielt interesserte, oppfatternok dette som ekstraserviceog underholdendenok, og spennende blir nok sikkertkundeopplevelsen når det smellerfra den andre sida av glassveggen: «Deter lokføreren i tog 1788, æ har pinadøkjørt på en person» …. Ingen har veloversikt over hvor mange klagemeldingersom har ramlet inn, det væreseg gjennom Synergi eller andre rapporteringsveier– men det er mange, trodu meg.I januar 2002 skjer Setså-ulykka – etav togsettene braser inn i et jord-/steinrasog havner i havet. Tragisk var hendelsenog tragisk var den materielltekniskestandarden som ble avdekket.Diskusjonen om bruk av denne type«lettmetall» kontra loktrukne tog blesjølsagt heftigere. Mange påstår at togbestående av lok og vogner ville forsertraset. Uhellet medførte også at det blesatt fokus på rømningsveiene i toget –som i tillegg til de ordinære dørene eranlagt via førerrommet! Altså, glassveggener konstruert for at reisendemed letthet skal kunne komme seg inn iførerrommet, og ut av sidevinduene iførerrommet. Med dette avslørende faktum,sett i sammenheng med aksjonenigangsatt mot terror i tog, burde jo alltvil om behovet for å bytte ut bakveggenvære feid av banen. Linjeledelsenhar vært enige med oss hele veien, detsamme har sikkerhetskontoret basert påen ordentlig risikoanalyse vært.Siden saken kom opp vil jeg anslå atvi har deltatt i 10 Kommunikasjonsmøtermed Typesjefene i Teknikk, dettredoble antall AMU-relaterte møter –gjort innspill i flere budsjettsammenheng.Og så – på det siste Kommunikasjonsmøtetden 6. oktober, får vi beskjed– å bytte ut bakveggen vil bli fordyrt!!Jeg må innrømme at avslaget kom overraskende– og mener å kunne væreberettiget forbanna.Jeg vil overfor lokomotivpersonaletsom kjører type 93, beklage dette avslaget,og at vi lot oss narre.Støy under skiftingEnten dere tror det eller ei, så er detmålt støy på opp i mot 140 db (!) i forbindelsemed kobling av tog. Dette er såille at BHT måtte ut en ekstra runde forå støymåle – og den andre målinga barebekrefter den første og konstaterer etfaktum de færreste har visst noe om. Deverste utslagene ble gjort når koblingskranenebetjenes. Det jobbes med åfinne tekniske løsninger på hvordanstøyen kan reduseres, men det er høystsannsynlig at det vil komme ut et påleggom bruk av hørselvern i visse faser avskifteoperasjonene. En tegning som illustrererlydnivåer:LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-20093