«Skattepolitikk i det blå»Av lokomotivfører Kjell S JohansenFør Stortingsvalget laget stiftelsen«Manifest – senter for samfunnsanalyse»,en analyse av skattepolitikken tilFremskrittspartiet. Den ble offentliggjortsom rapporten: Skattepolitikk idet blå, det faglige grunnlaget forFremskrittspartiets skattepolitikk.Valget er nå overstått, men skattepolitikkentil FrP, eller heller anti-skattepolitikken,har ligget fast siden AndersLange stiftet partiet i 1973. («AndersLanges parti til sterk nedsettelse avskatter, avgifter og offentlige inngrep»).Vi vil møte argumentene igjen og igjenfra FrP-hold. Det er derfor god grunn tilå sette seg inn i hva denne politikkenbygger på, og om det er hold i påstandene.Dette gjelder like mye for lokomotivføreresom andre. Vi kommer ofte idiskusjon med andre og bør ha godtgrunnlag for meningene våre.Før valget signaliserte FrP klart at deville gå inn for store skatte- og avgiftskutt.Stortingsrepresentant GjermundHageseter fra Hordaland, sa på landsmøteti mai at de ville ha et kutt på 50milliarder. Siv Jensen har brukt tallet 29milliarder som en «pekepinn» på hvade ville kutte.Gir høy skatt lavere vekst?I følge rapporten (http://www.manifestanalyse.no/documents/ManifestRapport2-2009.pdf) baserer FrP sin antiskattepolitikkpå følgende påstand: «Skatterog avgifter er hemmende for økonomiskvekst og utvikling» (FrP sitt Handlingsprogram2009 – 2013). Det er bl.a. detteManifest undersøker i sin rapport.Undersøkelsen gjøres ved å se på virkelighetensverden. En kan kanskje ikkeforvente at FrP sine «slagord» skalkunne testes, de «har jo ikke fått prøvdseg.» Men den politikken de sier de stårfor, er prøvd i andre land, så det måvære relevant å se på erfaringene derfra.Hvordan er vekst og utvikling iNorge som såkalt høyskatteland, sammenlignetmed et lavskatteland (USA) oget mellomskatteland (Storbritannia)?Ideen om USA som et land hvor ensterk tro på private initiativer fører tiløkonomisk og sosial dynamikk — noesom hjelpes fram av lave skatter — stårsterkt i FrP. Hvis FrP har rett i sin påstandom at skatter hemmer økonomiskutvikling, burde denne negative virkningenvises når vi sammenlikner disselandene. Men statistikken taler FrPmidt imot. Som de fleste kan se rundtseg, stemmer påstanden dårlig for deaktuelle land. De skandinaviske «velferdsstatene»kombinerer høyt skattenivåmed høyt utviklet økonomiskstandard og meget høy produktivitet.Samtidig er det kjent at det finns en storandel meget fattige i USA. Mange harikke råd til sjukeforsikring, og dekkesikke av noe offentlig «sikkerhetsnett»med trygd eller gratis legebehandling.Men det er svært gode kår for de superrike.Er det noe tilsvarende FrP egentligønsker i Norge?Hemmer høy skatt viljen til åarbeide?Et sentralt ledd i argumentasjonen for22LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. <strong>10</strong>-2009
lavere skatt, er at skatt hemmer viljen tilå arbeide, investere og ansette, og dermedgir arbeidsløshet. Hvis dette erriktig, bør vi forvente at USA ogStorbritannia, som har lavere skatter,også har kunnet få til lavere arbeidsløshet.De har kunnet «tiltrekke seg lønnsommebedrifter», og fordi lavere skattvil «føre til best mulig utnyttelse av ressursene»,som FrP skriver i programmetsitt. Men sånn er det ikke. Arbeidsløshetener høyere i USA og Storbritanniaenn i Norge.Kan FrP ha rett likevel? KanskjeNorge holder nede arbeidsløsheten vedhjelp av «dårlige» jobber, med lav produktivitet,slik man gjorde i gamle Øst-Europa, mens lavskattelandene utvikleren høyproduktiv økonomi? Nei, slik erdet ikke. Norge har ikke lavere produktivitetenn USA og Storbritannia.OECDs tall viser at vi har mye høyereproduktivitet per arbeidstime.Høyskattlandet Norge har en mer effektivøkonomi. Samme tendens ser vi i denordiske høyskattlandene rundt oss.Likevel holder FrP innbitt fast ved sinpåstand om at skatt «er hemmende forøkonomisk vekst og utvikling».Og dette er heller ikke fordi Norge«har vært spesielt heldige», at vi har oljenå flyte på. Mønsteret er det samme ihele OECD, og det stikk motsatte avhva FrP innbiller seg. «Manifest senterfor samfunnsanalyse» har sammenliknettall for alle OECD-land, og finner atland med høye skatter har gjennomgåendelike gode eller, oftere, markantbedre resultater enn land med lavereskatt. Særlig interessant er det at høyskattlandgenerelt har høyere produktivitetstallenn lavskatteland. Høyskattlandkan også vise til lavere spedbarnsdødelighet,mindre ulikhet i inntekt ogmindre lønnsforskjeller mellom mennog kvinner — altså høyere sosial kvalitet.Gir lavere skattesatser, høyereskatteinngang?FrP's påstand om at skatt er hemmendefor økonomisk vekst og utvikling synesikke å være bygd på erfaringer med denvirkelige verden, men på partiets økonomisketeori.FrP tror så sterkt på sin teori, at SivJensen synes å mene redusert skattesatsvil gi så fantastiske effekter at skatteinntektenefaktisk kan gå opp: «Ved å ha etlavere og mer effektivt skattetrykk, såbetaler flere mennesker inn i felleskassa,noe som gjør at skattegrunnlagetøker,» hevdet Jensen i Dagsnytt atten,<strong>10</strong>. august. Om FrP's teori har noeuvirkelig over seg, kan politikken denskal begrunne ha svært så virkeligevirkninger. Det er verdt å minne om atpresident George W. Bush sto forsamme linje som FrP, da han gjennomførtesine gigantiske kutt i statensskatteinntekter. «Du kutter skattene, også øker skatteinntektene» («You cuttaxes, and the tax revenues increase»),postulerte han i februar 2006.Hvordan gikk dette amerikanske eksperimentet?I åra 2001-2007 førte bareskattekuttene til en økning av statensunderskudd på rundt 1400 milliarder(1,4 trillioner) dollar. Pengene strømmetut. Men kanskje strømmet de også innigjen, slik Siv Jensen ser for seg? Tvertimot. Sammenliknet med andre høykonjunkturer,var veksten i BNP, investeringerog lønninger under denne høykonjunkturen(Bush-perioden) entenden svakeste eller en av de svakeste ihele perioden etter andre verdenskrig.Utviklingen var klart dårligere enn i1990-årenes høykonjunktur, som faltsammen med økning av skattene.På ett punkt havnet imidlertid vekstenunder George W. Bush' skattekutteksperimentlangt over normalen: storselskapenesprofitter. De rikestes totaleandel av inntektene i USA er nå tilbakepå nivåer som ikke er sett siden før1930-tallet.Flat skattFrP foreslår også å fjerne all progressivitetfra skattesystemet ved å innføre«flat skatt». Altså samme skatteprosentom du tjener <strong>10</strong>0.000 eller <strong>10</strong>0 millioner.Folk med lav inntekt har sjølsagt litenevne til å betale skatt. Hvis skattenivåetskulle settes etter hva de fattigstehar råd til å bidra med, ville sjølsagt dentotale skatteinngangen blitt myemindre. Da ville det også vært myemindre midler til skole og sykehus og tilå realisere planer om veibygging ogjernbane.Islendingene innførte flat skatt i2007. Dette var del av en mye størreprosess som ga lavere skatt på inntekt,bolig og overskudd, som avskaffet formueskatten,og som innebar en generellderegulering av økonomien. Resultatetble ekstremliberalisme. De fleste vethvordan det siden har gått med Islandsøkonomi. Folk flest på Island må betalefor denne krisen i årevis framover.Økonomisk politikk alà Siv Jensen kanha høyst virkelige virkninger, og det ersom regel vanlige arbeidsfolk som måbære konsekvensene.Rapporten er altså vel verdt en titt.Den er på 30 sider og kan lastes nedgratis på den ovenfor nevnte lenken.Lenke til Manifest sitt notat:http://www.manifestanalyse.no/documents/ManifestRapport2-2009.pdfMedlemstilbudFlott vindtett og vannavstøtende Umbrotreningsdress med forbundets logo kanbestilles og hentes hos din forening.Leveres i størrelse S - XLPris Kr. 650,-LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. <strong>10</strong>-200923