AktuellkommentarfraARUNE SANDEMann for sin bilEn gang, tidlig på 80-tallet, hadde vi en fyr i nærheten,ikke helt i lodd, som sleit i overkant lenge for å klareførerprøven for bil. Etter adskillig strev og mange forsøk,lyktes det endelig med hjelp av en vennligsinnetbilsakkyndig, og karen sto der med et rykende fersktsertifikat, rosa av farge og litt større enn dagens kredittkort. Det var duket for kjøpefest.Oppsparte midler ble ganske raskt omsatti en Mazda 323 sedan, ikke akkuratnoen racer med 1,3 liters motor og etganske borgelig eksteriør, men mer enngod nok for vår venn fra Soknedalen.Den ble umiddelbart kjørt til BilutstyrA/S i Hønengaten, dette var lenge førnoen fra Ringerike hadde hørt omTorshov og Biltema, vi hadde da vårteget, og der, i bilens drømmebutikkhvor det meste i plast og glassfiber samtet engere utvalg av Wunderbaum kunnehandles kontant over disk, der ble vårmann sittende fast. Lenge.En Mazda 323 er ikke nødvendigvisverre å style enn noen annen bil, mendenne karen var ikke primært ute etterdet spektakulære. Aluminiumsfelgerkostet på den tiden omtrent det sammesom i dag, etter datidens pengeverdialtså i nærheten av det hvite i øyet. Detendte med plastdekor til stålfelgene,krommet forlenger på eksosrøret, bøttelykter,høye bremselys, markeringslampertil skjermene, en revehale og etparantenner. Og det var i antenneavdelingadet tok av. Dette var i en tid dadet ikke var annet kommunikasjonsmiddelenn fasttelefon og VHF-radio,pluss politiradio i hanskerommet for dealler mest adrenalinkickoppsøkendegutta. Vår mann hadde alt. I bilen.Inkludert fasttelefon. Trodde vi. Medantenner til det meste av utstyret. Denbilen hadde blitt bomba sønder ogsammen i enhver krigsituasjon basertpå sattelittbilder, i den tro at den måttevære en tung kommunikasjonsbase. Viandre gutta, som var ganske mye yngreenn vår venn fra distriktene, nærte enslags undrene, tvilende misunnelse overfordenne damemagneten av enriskoker, og visste ikke helt hvordan viskulle takle utfordringen den ga oss.Inntil det en dag tiltet for antennefetisjisten,og han hadde montertei diger svenskeantenne på taket. Daskjønte vi bløffen. Siden fikk han kjørei fred, han bytta forøvrig til en 323 kupéseinere, og modererte staffasjen noe.Ikke vet redaksjonen om bilen vår spaltist omtaler var rød, men her er i alle fall enMazda 323.Det er snålt hvordan slike minnerdukker opp. Jeg hadde ikke ofra dennemannen en tanke på 20 år, før jeg toktaxi i Gøteborg for en tid tilbake. Etterå ha levert fra meg toget ved Møllndal,rullet jeg opp trappa til gatenivå, ogsatte meg inn i en Mercedes Vito. Ogsåen forholdsvis ordinær bil, ikke egnettil å få det til å vibrere hos noen. Mendenne var spesiell! Vel inne i bilen,kjempet jeg om plassen i passasjersetetforan med en PC, taxameteret, GPS, internradioentil taxisentralen, to mobiltelefoner,en digital-TV med 17 kanalerog pover-packen til en Playstation3 med gigaskjerm, som riktignok varplassert i rommet mellom for- ogbaksetene, samt en overstrømmendetjenestevillig drosjesjåfør med navnValentin. En fantastisk fyr! Valentinkunne fortelle om en blomstrende forretningbasert på trettentimers arbeidsdager,og at stæsjet i bilen var der fordihan ville ha muligheten til å underholdeseg selv, passasjerer og kolleger iløpet av en lang vakt. I løpet avden 15–20 minutters kjøreturentil hotellet, fikk han en strøm avinngående samtaler som hanmed svært velmodulert stemmeunnskyldte seg for å besvare,samtidig som han med størsteletthet holdt samtalen i gangmed meg mellom telefonene.Det var da jeg tenkte pådenne karen fra Øst-Veme.Dette skulle han ha opplevd. I1980 var det fullstendig utenkelig.I dag er det fullt mulig å innredeen bil som et underholdningssenterog kontor. På firehjul og tolv volts batteri. Som iValentins taxi i Gøteborg.18LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. <strong>10</strong>-2009
HistorisklysHISTORIKER HARALD BERNTSENKLASSISK FAGFORENINGSKNUSING– ETTER FRP-OPPSKRIFTFiskeribedriften Karlsøy-bruket iTroms har nylig skifta eier, og den nyeeieren har nekta å fornye tariffavtalensom den tidligere eieren hadde medde 50–60 ansatte, som er organisert i<strong>Norsk</strong> Nærings- ogNytelsesmiddelarbeiderforbund,NNN. For å tvinge gjennom tariffavtalevarsla NNN derfor streik ved bedriftenfra mandag 21. september.Den nye bedriftsledelsens svar påstreikevarselet var å leie inn ekstra arbeidskraftfra Litauen for å fortsetteproduksjonen under streiken. Det vilsi: Å unngå tariffavtale ved hjelp avorganisert streikebryteri.I skrivende stund er det ukjent hvadenne situasjonen har endt med – foreksempel om det har lykkes arbeidsgiverenå gjennomføre streikebryteriet,eller om de streikende NNN-medlemmeneeventuelt har nådd frammed å overbevise tilreisende arbeiderefra Litauen om at de bør reisehjem igjen. Ikke fordi de er utlendinger,men fordi de – som alle andrearbeidere – burde holde seg for godetil å spille rollen som streikebrytere.Uansett hva som har skjedd, erdenne saka et spesielt godt eksempelpå hva Frp’s program overfor fagbevegelseni praksis går ut på – nemligøkt lovbeskyttelse av streikebryterifor å unngå tariffavtale og dermedgjøre faglig organisering meningsløs.Som påpekt i forrige Historisk lysartikkel(i Lokomotivmandstidendenr. 8/2009) fremma Frp – fram til sittsiste landsmøte i vår – krav om at lokalefagforeninger måtte ha lovfestarett til ikke å delta i landsomfattendestreiker , og om at arbeidsgivereburde «gis større anledning til fritt åansette nye arbeidere til erstatningfor dem som sier opp sine arbeidsavtalerenkeltvis eller kollektivt».Disse krava blei på det sammelandsmøtet erstatta av nye programpostersom umiddelbart kan virkemer uskyldige, men som i praksis gårut på nøyaktig det samme.I det nye programmet går Frp innfor at «retten» til å være uorganisertskal stå like sterkt som «retten» til åvære organisert. I samsvar med dettetar programmet til orde for at hvisnoen ønsker å stå utafor de faglige organisasjonene,skal dette respekteres,og disse må ha lov til å forhandlefram egne avtaler med arbeidsgiverne.Det er den «retten» som dette samtidigvil gi arbeidsgivere til å nekte åinngå tariffavtale med folk som er organiserteog krever det – og til å møtestreik for avtale med å ansette uorganisertearbeidere – som den nye eierenved Karlsøy-bruket har demonstrertved sin opptreden. Det er etslag mot faglig organisering somburde slås tilbake ved hjelp av allenødvendige virkemidler fra en samlafagbevegelse. Det er mellomkrigstidasfagforeningsknusing ved hjelp av organisertstreikebryteri på ny, kortsagt: Frp’s «faglige» politikk i praksis.Dermed er det også svært godt egnatil å vise at 20 prosent oppslutningom Frp blant fagorganiserte er 20 prosentfor mye.