10 - Norsk Lokomotivmannsforbund

HistorisklysHISTORIKER HARALD BERNTSENKLASSISK FAGFORENINGSKNUSING– ETTER FRP-OPPSKRIFTFiskeribedriften Karlsøy-bruket iTroms har nylig skifta eier, og den nyeeieren har nekta å fornye tariffavtalensom den tidligere eieren hadde medde 50–60 ansatte, som er organisert iNorsk Nærings- ogNytelsesmiddelarbeiderforbund,NNN. For å tvinge gjennom tariffavtalevarsla NNN derfor streik ved bedriftenfra mandag 21. september.Den nye bedriftsledelsens svar påstreikevarselet var å leie inn ekstra arbeidskraftfra Litauen for å fortsetteproduksjonen under streiken. Det vilsi: Å unngå tariffavtale ved hjelp avorganisert streikebryteri.I skrivende stund er det ukjent hvadenne situasjonen har endt med – foreksempel om det har lykkes arbeidsgiverenå gjennomføre streikebryteriet,eller om de streikende NNN-medlemmeneeventuelt har nådd frammed å overbevise tilreisende arbeiderefra Litauen om at de bør reisehjem igjen. Ikke fordi de er utlendinger,men fordi de – som alle andrearbeidere – burde holde seg for godetil å spille rollen som streikebrytere.Uansett hva som har skjedd, erdenne saka et spesielt godt eksempelpå hva Frp’s program overfor fagbevegelseni praksis går ut på – nemligøkt lovbeskyttelse av streikebryterifor å unngå tariffavtale og dermedgjøre faglig organisering meningsløs.Som påpekt i forrige Historisk lysartikkel(i Lokomotivmandstidendenr. 8/2009) fremma Frp – fram til sittsiste landsmøte i vår – krav om at lokalefagforeninger måtte ha lovfestarett til ikke å delta i landsomfattendestreiker , og om at arbeidsgivereburde «gis større anledning til fritt åansette nye arbeidere til erstatningfor dem som sier opp sine arbeidsavtalerenkeltvis eller kollektivt».Disse krava blei på det sammelandsmøtet erstatta av nye programpostersom umiddelbart kan virkemer uskyldige, men som i praksis gårut på nøyaktig det samme.I det nye programmet går Frp innfor at «retten» til å være uorganisertskal stå like sterkt som «retten» til åvære organisert. I samsvar med dettetar programmet til orde for at hvisnoen ønsker å stå utafor de faglige organisasjonene,skal dette respekteres,og disse må ha lov til å forhandlefram egne avtaler med arbeidsgiverne.Det er den «retten» som dette samtidigvil gi arbeidsgivere til å nekte åinngå tariffavtale med folk som er organiserteog krever det – og til å møtestreik for avtale med å ansette uorganisertearbeidere – som den nye eierenved Karlsøy-bruket har demonstrertved sin opptreden. Det er etslag mot faglig organisering somburde slås tilbake ved hjelp av allenødvendige virkemidler fra en samlafagbevegelse. Det er mellomkrigstidasfagforeningsknusing ved hjelp av organisertstreikebryteri på ny, kortsagt: Frp’s «faglige» politikk i praksis.Dermed er det også svært godt egnatil å vise at 20 prosent oppslutningom Frp blant fagorganiserte er 20 prosentfor mye.