KLAR LEKE - trenerforeningen.net

FOTBALL trenerenNR. 5 • DESEMBER 2009 • 23. ÅRGANGLa barna fåLEKEFra good tilGREATOffensiv ogKLAROffisielt organ forI samarbeid medFOTO: IVAR THORESEN

FOTBALLtrenerenOrgan for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid medNorges Fotballforbund23. årgangStyret i NFTLeder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet.Tlf. priv.: 77 71 38 09 • Tlf. arb.: 77 70 13 97 • Faks: 77 70 13 81Mobil: 908 34 114 • e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.noNestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 HaugesundTlf. priv.: 51 11 08 06 • Tlf. arb.: 52 70 04 80 • Faks: 52 70 04 81Mobil: 906 12 942 • e-post: haavaag@gmail.comTiltaksleder Mathias Haugaasen, Ulverud Gård 3057 SolbergelvaMobil: 905 89 188 • e-post: mathias@haugaasen.noStyremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 BodøTlf. priv.: 75 52 33 97 • Tlf. arb.: 75 51 75 95 Faks: 75 51 75 70Mobil: 917 52 973 • e-post: frode.thomassen@hibo.noStyremedlem Reidun Seth, Vestlundveien 43,5145 Fyllingsdalen • Tlf . arb.: 918 57 079 • Mobil: 942 77 458e-post: rseth@broadpark.no1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Enggata 2A,2830 Raufoss • Tlf. priv.: 61 19 07 52 • Faks: 61 19 87 01Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 RanheimTlf. 907 61 540 • Mobil: 907 61 540 • e-post: tore.gronning@rbk.noNFT administrasjonNorsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy MoenPostboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S.Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.noweb: www.trenerforeningen.noJuridisk konsulentAdvokatfirmaet Hjort DA.Kontaktperson: Claude A Lenth, PartnerBesøksadresse: Akersgata 2, 0105 OsloPostadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 OsloTlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18Mobil: 416 96 089 • e-post: cal@hjort.noFotballtrenerenRedaktør Ivar ThoresenThorsheimjordet 1, 2560 AlvdalTlf. priv.: 62 48 80 20 • Tlf. arb.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.noRedaksjonsutvalg:Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 RastaTlf. arb.: 21 02 93 22 • Faks: 21 02 93 01Mobil: 951 83 158 • e-post: dag.riisnaes@fotball.noØyvind Larsen, Kildevn. 28C, 0590 OsloTlf. priv.: 22 65 86 28 • Mobil: 952 41 127e-post: oyvind.larsen@fotball.noTeddy Moen, Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S.Tlf. priv.: 38 08 74 40 • Tlf. arb.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.nowww.trenerforeningen.noAnsvarlig redaktør Ivar ThoresenThorsheimjordet 1, 2560 AlvdalTlf. priv.: 62 48 80 20 • Tlf. arb.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.noNettredaktør Jan Otto SolbergTøssedalen 9A, 5300 KleppestøTlf. priv.: 56 14 36 75 • Tlf. arb.: 55 59 58 24 • Faks: 55 59 58 29Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.noWebmedarbeider Teddy MoenJaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S.Tlf. priv.: 38 08 74 40 • Tlf. arb.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.noProduksjon og trykk FotballtrenerenLayout og trykk:DMT Kommunikasjon Alvdal as,Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.noOpplag: 4000SAMARBEIDSPARTNEREMEDLEM AVINNHOLDREDAKTØRENsNorsk Toppfotballsenter springer ut fra– og finansieres av – Norges Fotballforbundog Norsk Toppfotball i fellesskap. Utfra erkjennelsen om at vi er for få og småi Norge til å slå oss fram på den internasjonalearenaen en og en, skal Toppfotballsenteretforene og samle hele dennorske toppfotballen til et kraftverk forkompetanse og utvikling – hvor alle putterlitt inn og får veldig mye tilbake.Espen Olafsen og Dag Opjordsmoenog deres team har brukt tida godt forå være optimalt rustet til full operativdrift fra årsskiftet. I tillegg til klubbesøkrundt i hele landet for å byggetillit til prosjektet, er det sydd sammenavg jørende allianser med mange andreaktører, blant annet innen helse, utdanning,Olympiatoppen og ikke minst NorskFotball-Trenerforening. Toppfotballsenteretskal favne bredt og tenke stort, ogde har vært nøye med å få hele fotballensspekter med under sin paraply.Dette er tidenes største fellesløft fornorsk fotball, og det er all grunn til å troat arbeidet vil lykkes. Først og fremstfordi prosjektet er ønsket og villet aveierne, som ser nødvendigheten av nyetanker og retninger for å løfte norskfotball – både klubb- og landslag – oppet hakk eller to på det internasjonalekartet. I tillegg har man knyttet til seg etmannskap med svært stor fagkunnskapog grundighet i sitt arbeid. Det er ens 12 - 14Brølekulturens 16 - 17Fra bra til fremragendes 21 - 29Cupfinaleseminaret 2009s 32Treningsøkta IIs 34 - 37Spillerimport og -eksports 38Fotballferdighetens 41 – 43Keepertrenings 45Juristenes hjørneIvar ThoresenREDAKTØRinnleggEtter en usedvanlig grundig forankrings- og planleggingsprosesser folkene i Toppfotballsenteret klare til ågi full gass. Hele norsk fotball bør glede seg.Toppfotballsenteretsuksessfaktor i seg selv.Og enda bedre: Selv om Toppfotballsentereter et prosjekt av og for toppfotballen,vil det komme hele norsk fotball tilgode. All dokumentasjon og informasjonvil bli tilg jengelig for de som ønsker det.Slik blir Toppfotballsenteret et prosjektå bli enda mer glad i.Det vi har sett og hørt så langt er sværtlovende. Og det kommer mye mer. Her iFotballtreneren vil Toppfotballsenteretvære godt synlig framover – med tofaste sider om sitt arbeid i hver utgave,og en side med nyheter rundt aktuell fotballforskningfra hele verden.Velkommen til framtida!FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 3

Invitasjon til trenerturen 2010MANCHESTER/LIVERPOOLNorsk Fotball-Trenerforening g jentar suksessen fra tidligere år og inviterer til ny TRENERTURtil engelsk fotball. Turopplegget går fra torsdag 18. februar til søndag 21. februar 2010. Gjennomtre kursdager vil man få innsikt i hvordan klubber som Manchester United, Liverpool, Everton ogManchester City identifiserer og utvikler fremtidige toppspillere.Utreise:Fra Gardermoen torsdag 18. februar 2010kl. 06.20. Vi flyr til Manchester Airport viaKøbenhavn med SAS. Mot et tillegg i prisenkan det ordnes med tilslutning fra andresteder enn Oslo.Retur:Fra Manchester Airport søndag 21. februarkl. 19.10 og lander på Gardermoen (viaKøbenhavn) kl. 23.55Bosteder:The Britannia Hotel i Manchester sentrum(3-stjernes hotell)Avlysning:NFT/IØR forbeholder seg retten til å avlyseturen hvis ikke nok deltakere som melderseg på (minst 20 deltakere for å kunneg jennomføre trenerkurset).Faglig opplegg:Temaet på studiereisen vil være ”SPILLER-OG TALENTUTVIKLING I ENGELSK FOTBALL”.Det er sterke bånd mellom norsk og engelskfotball, og hensikten med turen er å gikursdeltakerne et blikk inn i det arbeidetsom g jøres i verdens mest lidenskapligefotballnasjon.• Besøk til to fotballakademi (ManchesterUnited, Liverpool, Everton ellerManchester City)• Møte med erfarne spillerutviklere ogspeidere i engelsk fotball• Observasjon av aldersbestemtefotballkamper• Coaching på treningsfeltet under ledelseav engelske instruktører• Kamp i Premier League: Everton –Manchester United lørdag 20.februarForbehold om flytting av kamp. Endeligkursopplegg vil være klart i slutten av januar2010 (www.trenerforeningen.no )Pris:Grunnprisen er kr 6.495,- pr. person, sominkluderer følgende:• Flyreise Gardermoen - Manchester t/rinkl. flyskatter (SAS)• Buss fra flyplass til hotell t/r (transportunder oppholdet kommer i tillegg)• 3 netter på 3-stjerners hotell i dobbeltrommed engelsk frokost• Reiseleder fra Norsk Fotball-Trenerforening(Teddy Moen)• Kursopplegg (3 dager) – utarbeidetav NFT• Kursbevis etter g jennomført programTillegg:• Frivillig avbestillingsbeskyttelse erkr 250,- pr. person• Enkeltromstillegg kr 750,- for 3 netter• Billetter til kampen kommer i tillegg.Påmelding:Fristen er satt til onsdag 13. januar 2010.Sendes til: NFT, Postboks 8069 Vågsbygd,4675 Kristiansand.Påmelding skjer skriftlig der dere oppgirnavn, adresse, tlf og eventuell fax, e-postsamt antall. E-mail: tedmoen@online.nokan også brukes. Vi har maks.kapasitet tilca. 30 plasser, så her g jelder det å handleraskt.

SIDEN sistPå jakt etter nye impulser og fagligeutviklingstilbud i 2010?NFT vet at en rekke fotballmiljøer, utdanningsinstitusjonerog trenere/instruktører på ulike nivåeri norsk fotball er på jakt etter ytterligere impulser,kompetanse og stimulanse i sitt arbeid med å utviklespillere og trenere. NFT ønsker nå aktivt å tilbyskreddersydde fagopplegg i inn- og utland. Er du påjakt etter hjelp til å arrangere en studiereise til utlandet,lage en impulssamling i egen klubb eller tilby ettrenerutviklingsprogram i egen klubb, ta kontakt medNFT sin administrasjon for ytterligere informasjon. Viviser også til egen brosjyre for dette som også kanlastes ned på www.trenerforeningen.no eller fås vedhenvendelse til NFTs administrasjon.TRENERTUREN til England– Meld deg på nå!TRENERTUREN til engelsk fotball går dette årettil Manchester. Vi reiser ut fra Norge torsdag 18.februar og returnerer søndag 21. februar 2010. Gåikke glipp av en spennende fagtur med besøk til toav fotballakademiene til enten Liverpool, Everton,Manchester United eller Manchester City og kamp iPremier League (Everton-Manchester United lørdag20. februar). Vi har plass til inntil 25 deltakere pådenne turen. Mer om turopplegg og innhold i en egenannonse om TRENERTUREN på et annet sted i bladet.Verv et medlem – motta gave fra NFTNFT har i dag nærmere 1.700 medlemmer. Målsettingener å øke dette antallet betraktelig. Vi vil derforoppfordre medlemmer av NFT til å verve andretrenerkollegaer til foreningen. Vi sender en flottskjorte (vervepremie) til de medlemmer som lykkes iå verve ett medlem (eller 5 eller 10 nye medlemmer)til NFT. Send inn navn og adresse på medlemmet somer vervet til administrasjonen, og vi sender deg engave i retur. Husk å påføre eget navn og adresse påinnrapporteringen!Utmeldelser av NFTI følge NFT`s statutter g jelder følgende:”Medlemmer som ikke ønsker å være medlem avNFT, er selv ansvarlig for skriftlig å melde seg ut avforeningen. Dersom årsavgiften ikke er betalt innenseks måneder etter fristen, som er 1.1, kan medlemmetstrykes og regnes som utmeldt av NFT. Skyldigårsavgift kan inndrives etter sivilrettslige regler.Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at tidligereøkonomiske forpliktelser er g jort opp”.NFT-ambassadørerØivind Granerud, Svanevein 72, 9512 AltaTlf. arb.: 78 45 02 13 • Mobil: 970 86 745e-post: oivind.granerud@hifm.noPetter-Johan Pettersen, Sollien 59, 5096 BergenTlf. arb.: 55 59 58 23 • priv.: 55 29 49 92 • Mobil: 932 80 575e-post: petter-johan.pettersen@fotball.noKarl-Joahn Haavaag, Brekken 3C, 5516 HaugesundTlf. arb.: 52 70 04 80 • priv.: 51 11 08 06 • Mobil: 906 12 942e-post: haavaag@gmail.comHans Kristian Førlie, Baneveien 72, 3612 KongsbergTlf. mobil: 908 58 083 • e-post: hanskristian.foerlie@oest.noØystein Slemdal, Hexbergveien 34, 2016 FrognerTlf. arb.: 61 41 40 30 • Mobil: 901 51 324 • e-post: oystein@syntec.noLEDERENs cornerI mange år har det hersket en oppfatning at Norgeer et ”vinterland” med relativt få innbyggere sombor spredt. Altså et ganske dårlig utgangspunktfor å hevde oss mot øvrige nasjoner i Europa.SamarbeidMen på enkelte områder harledelsen i norsk fotball bådevært nytenkende og vist godevne til strategisk planlegging.Utviklingen i anleggsutbyggingenhar ”ryddet grunnen” for å g jørekampsesongen lengre og dermedmer i samsvar med hva konkurrerendenasjoner g jør.På grasrotplanet er byggingenav stor mengde ballbinger eneståendei Europa, og sannsynligvismer genial enn de fleste evner åse.Ballbinger er først og fremstsosiale møteplasser for samhandlingog utfoldelse. Handlingenedreier seg om å dokumentereevner og ferdigheter, vennskap ogsosialt samvær. Dersom ballbingeneer mange nok og tilg jengeligenok, vil disse kunne bidra til åredusere barns bruk av tid foranTV-skjerm/PC, som vanligvis girliten eller ingen aktivitet. Dvs. hastor betydning for barns oppvekstogså sett fra et brederehelsemessig synspunkt.Men ballbinger vil også bidra tilutvikling av toppspillere. At mangespiller fotball, øker naturligvisogså sjansen for at noen blir gode.Vi trenger mer enn de fleste å tavare på alle som ønsker å spille,nettopp fordi vi er færre ennde fleste. I dag vet vi også at debeste spillere (både nasjonalt oginternasjonalt) har trent langtmer enn klubbene kan tilby avtreningstimer. Vi bør på alle måterhilse ballbingene velkommen.Å være en liten fotballnasjon behøvernødvendigvis ikke å betybare ulemper. Tett samarbeid erikke en selvfølgelighet i de storefotballnasjonene, tvert imot erståstedene mange og motsetningenetydelige. Det var derforgledelig at nytilsatt toppfotballsjefi Norges Fotballforbund,Nils Johan Semb, signaliserte tidligat samarbeid med vår forening ogandre instanser i norsk fotball eret nøkkelord.Norsk Fotballtrener-Foreninger tilsluttet den europeisketrenerunionen ”AEFCA” (AllianceOf European Football CoachesAssociations) som i dag består av43 medlemsland. Vi er den størstefotballtrenerforeningen i Nordenog medlemsmassen øker. Vi harlikevel mange oppgaver som ikkeer løst og mange oppgaver somkan g jøres bedre.Vår forening er en forholdsvisliten organisasjon i den norskefotballfamilien, i alle fall når detg jelder budsjetter og omsetning.Styrken i vår forening liggeri stor fotballfaglig kompetanse imedlemsmassen.Det var både gledelig og inspirerendeå arrangere årets cupfinaleseminari samarbeid med NorgesFotballforbund, Norsk Toppfotball,Norsk Toppfotballsenter ogNorges Idrettshøgskole. Vi trorliknende prosjekter, hvor vi drarveksler på ulike ressurser, eren god miks for utviklingen avnorsk fotball. Evnen til strukturertog ryddig samarbeid vil væreavg jørende.Steinar HøgtunLEDER NFTFOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 5

FOTBALLtreneren - nr. 3 - 2009 7

TalentutviklingSosiologiske kriterier• Treningsbelastning og mengde• Påvirkning av fagkyndige (trenere)• Oppvekst, støtte fra foreldre osv.Tekniske kriterier• Ballmottak• Ballkontroll (pasning, vending, føring,finting og dribling)• Avslutningsferdigheter/evne tilå score mål (skudd, heading)• ForsvarsferdigheterFigur 1: En oversikt over potensielle kriterierfor å kunne bli ansett som talent i fotball(fritt etter Williams & Franks, 1998)Antropometriske kriterier• Høyde/vekt, kroppsstørrelse• Muskelvekst• Modning og vekstPotensielle kriterierfor å kunne bli ansettsom talent i fotballFysiologiske kriterier• Hurtighet• Aerob utholdenhet• Anaerob utholdenhet• Styrke - generell - duellstyrke- eksplosiv (spenst)Taktiske kriterier• Evne til å lese spillet (oppmerksomhet,forventning)• Besluttsomhet (gode, fornuftige valg)• Fotballforståelse (fotballintelligens)Mentale/Psykologiske kriterier• Motivasjon/Interesse• Pågangsmot• Konsentrasjon• Intelligens• Selvtillit• Takle medgang/motgang• Forventningspress• Angst/stressPROSESSEN SENTRAL: Norske spillerutviklere mener et bredt spekter av ferdigheter og forutsetninger er avg jørende for å nå til topps som spiller.Branns Erik Huseklepp er et eksempel på en spiller som ikke ble vurdert som utpreget talentfull som ung, men som hadde stor utvikling i slutten avtenåra. Foto: DIGITALSPORTEn kvantitativ undersøkelse av spillerutviklere i Norge vedrørendederes oppfatning av hva som skal til for å lykkes i fotball.Fokuset på talentutvikling har aldri vært større noen gang i norsk og internasjonal fotball. De fleste klubberhar ansatt egne spillerutviklere, og den økonomiske satsingen har aldri vært større. Den økte satsingen kannok i stor grad skyldes de økte prisene på gode spillere, samtidig som mange klubber ikke har den store økonomiskehandlekraften lenger. Dette har ført til at gode selvutviklede spillere koster mindre enn ferdige produktutenfra. Samtidig har ulike regelverk ført til krav om egenutviklede spillere i de respektive klubbers staller.Denne økte satsingen, nasjonalt og internasjonalt, har ført til et behov for mer kunnskap om hva slags begrepom talent spillerutviklere har. Mer spesifikt: Hvilke kriterier legger spillerutviklerne til grunn for hvorvidt deanser en spiller som talentfull slik at vedkommende har mulighet å kunne nå elitenivå i fotball. Med basis i minmasteroppgave ved Universitetet i Agder våren 2009 tar jeg opp disse problemstillingene. Jeg henviser til denfullstendige oppgaven for en mer inngående g jennomgang.Av Frank Mellemstrand MongTalentbegrepetBegrepet talent blir nesten daglig tatt ibruk innenfor fotballverdenen, og er stadigg jenstand for debatt og engasjement,uten at det eksiterer en klar og tydeligbetegnelse for hva begrepet innebærer.Spillere blir ofte karakterisert somtalent eller ikke, samtidig som det eksistererstor uklarhet vedrørende hvilkenfortolkning som legges til grunn ved karakteriseringav et idrettslig talent (Enoksen,2002). Talent har vært oppfattet somensbetydende med tidlig identifiserbarefysiske og motoriske kvaliteter. Da ofte påbakgrunn av gode prestasjoner i tidlig alder(Ommundsen & Høigaard, 2008). Et talentfor en spesiell idrett blir ofte karakterisertsom en person som presterer godt,først og fremst i kamp og konkurranse, iforhold til det en normalt forventer på etgitt alderstrinn. Disse observasjonene erofte basert ut ifra et snevert talentbegrep,hvor talentet omtales og dømmes utifra hva en presterer her og nå (Enoksen,2002; Tranckle & Cushion, 2006).Flere og flere mener derimot at man istørre grad bør se på talent som et utvidetbegrep og som et potensial, hvormange ulike faktorer vil kunne spille inn ogbidra til hvorvidt potensialet realiseresmed idrettsekspertise på høyt nivå somresultat. Av den grunn bør man settestørre fokus på utviklingsperioden, sidenet talentpotensial vil kunne forandres overtid, både positivt og negativt (Martindale,Collins & Daubney, 2005; Abbott & Collins,2004; Gagné, 2004). De ferdighetene somen spiller viser i tidlig alder vil ikke væreensbetydende med om en lykkes eller ikke,men vil kunne fungere som indikatorer påom man innehar noe av potensialet forå kunne anses som et talent (Williams ogReilly, 2000). Man bør i større grad ta hensyntil at fotball er en kompleks idrett, hvordet er mange faktorer som vil kunne spilleinn og bidra til utvikling henimot idrettsekspertise.8 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

TEMA spillerutviklingDe som er født tidlig på året vil kunne dranytte av ett års ekstra erfaring og trening,og flere vil med stor sannsynlighet ha forsertmodning sammenholdt med de fødtsenere på året. Det vil de som er født tidligpå året naturligvis kunne tjene på. På trossav at spillerutviklerne i denne studien tonerned viktigheten av de antropometriskekriteriene, eksisterer det likevel en klartendens på at tidlig fødte utøvere i størregrad blir valgt ut til ulike talentlag i Norge.Det viser seg ved at spillere født i åretstre første måneder er overrepresentertpå aldersbestemte landslag i Norge (Farshcian,2009). En slik relativ alderseffekt erogså blitt påvist i flere andre land, hvor detogså eksisterer et klart overtall av utøverefødt i årets tre første måneder (Helsen,Starkes & Van Winckel, 2000; Jimenéz& Pain, 2008; Carlson, 1991; Helsen, VanWinckel & Williams, 2005). En mulig forklaringpå manglende samsvar her kan væreat spillerutviklere, i den grad de har innflytelsepå selektering til aldersbestemtelandslag, sier en ting i teorien ved å besvarespørsmålene på en gitt måte, men agererannerledes i praksis. En annen forklaringkan være at det er trenere med en anneninnstilling til talentbegrepet som står forutplukk til aldersbestemte landslag, og slikikke er representative for det synet spillerutviklernei denne studien representerer.Spillerutviklernes syn på ferdighetog dets påvirkning påhvilke kriterier de anser somviktige for å lykkes i fotball..I min studie undersøkte jeg også spillerutviklernessyn på hvorvidt de oppfatter ferdighetsom statisk og gitt (noe man har ellerikke har) eller som dynamisk og påvirkbartvia trening og veiledning. Dette med tankepå å se om deres syn på ferdighet haddebetydning for hvilke kriterier de la vekt pånår de skulle identifisere spillere som talentfulle.I min studie anga spillerutviklerneet klart dynamisk syn på ferdighet, somtyder på at de setter utviklingsprosessensentralt i arbeidet med talentene der allehar et potensial til å utvikle og forbedreseg. Men jeg fant at spillerutviklere med etstatisk syn på ferdighet ikke vektla oppøvingav ballkontroll, taktikk, konsentrasjonog en allsidig idrettsbakgrunn i identifiseringsprosessenav talent. Blant dem ble ikkeslike faktorer vurdert som positive bidragsyterefor å oppnå suksess i fotball. Medandre ord – spillerutviklere som anser atnoen er dyktige, mens andre ikke er det –og aldri vil kunne bli det, tillegger trenbareegenskaper og allsidighet i tidlige år litenvekt med tanke på å bli god.AvslutningResultatene i studien min indikerer at detblant spillerutviklerne rører seg et flerdimensjonaltbegrep omkring talent i fotball,der et bredt spekter av ferdigheter og forutsetningeranses som viktige for å nå tiltopps/lykkes i fotball. Med unntak av detantropometriske kriteriet legger spillerutviklernestor vekt på samtlige kriterier somviktige for å lykkes i fotball. Det reflektererat disse anser fotball som en så sammensattidrett at det å lykkes er betinget avtilstedeværelse av flere faktorer på veienmot toppen. Resultater fra studien viserogså at de som rapporterer om et statisksyn på ferdighet marginaliserer betydningenav taktikk, ballkontroll, konsentrasjonog allsidighet som viktige ingredienser forå nå til topps i fotball. Det er meg bekjentikke brukt en liknende tilnærming til belysningav talentbegrepet i tidligere forskning,slik at foreliggende studie vil kunne værepremissleverandør for fremtidig arbeid innendette forskningsfeltet.Helt til slutt vil jeg bare benytte mulighetenfor å takke mine veiledere på prosjektet;Yngvar Ommundsen (NIH) og Rune Høigaard(UiA). Vil også rette en takk til NorskFotball-Trenerforening for deres bidrag tilå øke svarprosenten i oppgaven.ReferanserAbbott, A. & Collins, D. (2004).Eliminating the dichotomy betweentheory and practice intalent identification and development:considering the role ofpsychology. Journal ofSports Sciences, 22, 395-408.Carlson, R. (1991). Vägen till landslaget– En retrospektiv studie avframgångsrike ungdomari sju idrotter (2. Utg.). Stockholm:Högskolan för lärarutbildningEnoksen, E. (2002). Utviklingsprosessenfra talent til eliteutøver.Dr.Scient. avhandling. Oslo:Norges IdrettshøgskoleEricsson, K.A., Krampe, R.T. &Tesch-Römer, C. (1993). The role ofdeliberate practice in theacquisition of expert performance.Psychological Review, 100, 363-406.Farschian, A.W.A. (2009). Beholderforspranget. Hentet 27. april 2009fra Web-siden til Fædrelandsvennen:http://fotball.fvn.no/landslaget/article126760.eceGagné, F. (2004). Transforminggifts into talents: the DMGT as adevelopmental theory. High AbilityStudies, 15, 119-147.Helsen, W.F., Starkes, J.L. & VanWinckel, J. (2000) Effect of achange in selection year onsuccess in male soccer players.American Journal of Human Biology,12, 729-735.Helsen, W.F., Van Winckel, J. & Williams,A.M. (2005). The relative ageeffect in youth soccer acrossEurope. Journal of Sports Sciences,23, 629-636.Holt, N.L. & Dunn, J.G.H. (2004).Toward a grounded theory of thepsychosocial competenciesand environmental conditionsassociated with soccer success.Journal of Applied SportPsychology, 16, 199-219.Jiménez, I.P. & Pain, M.T.G. (2008).Relative age effect in Spanish associationfootball: It’sextent and implications for wastedpotensial. Journal of Sport Sciences,26, 995-1003.Martindale, R.J.J., Collins, D. &Daubney, J. (2005). Talent development:A guide for practice andresearch within sport. NationalAssociation for Kinesiology andPhysical Education in HigherEducation, 57, 353-375.Mong, F. (2008). Talent IdentificationQuestionnaire: Testing avvaliditet og reliabilitet.(upublisert). Forskningspraksis formasteroppgave i idrettsvitenskap(Idr 505). Kristiansand: Universiteteti Agder.Naustan, R. (2008). Tenåring i Tippeligaen.Masteroppgave i Coaching.Oslo: Norges Idrettshøgskole.Ommundsen, Y. & Høigaard, R.(2008). Betydningen av funksjonelttalentbegrep, allsidighet ogmestringsklima. Fotballtreneren,22, 32.Ommundsen, Y. (2003). Implicittheories of ability and selfregulationstrategies in physicaleducation classes. EducationalPsychology, 2, 141-157.Ommundsen, Y. (2008). Hvem ertalentene, må vi spesialisere tidlig,og hva er en god trener. I:Johansen, B.T., Høigaard, R. & Fjeld,J.B. (2009). Nyere perspektiv innenidrett og idrettspedagogikk. (s.163-193). Kristiansand: Høyskoleforlaget.Simonton, D.K. (2001). Talent developmentas a multidimensional,multiplicative, and dynamicprocess. American psychologicalSociety, 10, 39-43.Tranckle, P. & Cushion C.J. (2006).Rethinking giftedness and talent insport. National Associationfor Kinesiology and Physical Educationin Higher Education, 58,265-282.Williams, A.M. & Ford, P.R. (2008).Expertise and expert performancein sport. InternationalReview of Sport and ExercisePsychology, 1, 4-18.Williams, A.M. & Franks, A. (1998).Talent identification in soccer.Sports Exercise andInjury, 4, 159-165.Williams, A.M. & Reilly, T. (2000).Talent identification and developmentin soccer. Journal ofSports Sciences, 18, 657-667.Williams, A.M. (2000). Perceptualskill in soccer: Implications for talentidentification anddevelopment. Journal of SportsSciences, 18, 737-750.10 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

ENGASJERT: Uwe Rösler kan gåunder det forfatteren kaller entypisk fotballtrener – forholdsvisung, energisk og temparementsfull.Foto: DIGITALSPORTÅ være trener for et fotballag er enkrevende lederoppgave. Enkelte løser den vedå brøle og kjefte for å sette seg i respekt og fåviljen sin ig jennom. Denne lederstilen er sværtdårlig egnet til å utvikle selvstendige og kreativespillere, som presterer på høyeste nivå. Norsk fotballtrenger å motarbeide brølekulturen blant trenere,for å kunne ta opp kampen med de aller beste.BrølekulturAv Øyvind KvalnesFørsteamanuensisInstitutt for ledelse og organisasjonHandelshøyskolen BII juni 2009 holdt Andy Roxburgh et foredragfor svenske, danske og norske topptreneresom var samlet i Halmstad. Den tidigereskotske landslagstreneren er i dag tekniskdirektør i UEFA. Hovedbudskapet hans varat ledelse er et forsømt område i internasjonalfotball. Godt lederskap kan væreutslagsgivende når jevngode lag møtes tilkamp. Trenerne holder g jerne det sammehøye fotballfaglige nivået. Hvis spillerne utepå banen også holder omtrent samme nivå,blir det ekstra viktig at treneren er en godleder. Hva g jør han for å motivere spillernesine? Gir han dem tilstrekkelig handlingsrom?I hvilken grad klarer han å skape engasjementog tro på egne ferdigheter ogstyrker? Involverer han spillerne slik at erfaringenederes blir hørt og ivaretatt?Roxburghs budskap er viktig forfotballtrenere på alle nivåer. Han oppmuntrerdem til å tenke ig jennom sin egen pedagogiskeplattform. Hva er mine virkemidlerfor å skape gode fotballspillere? Hvordangår jeg frem for å utvikle ferdigheter ogforståelse hos dem jeg er trener for? Hvilkedeler av lederskapet mitt trenger jegå utvikle og bli bedre på? Hvordan kan jegbygge opp repertoaret mitt som leder?Denne artikkelen tar for seg etfenomen som i betydelig grad hemmermange fotballtreneres mulighet til å skapeypperlige prestasjoner: Deres hang til åbrøle, true og kjefte for å få spillerne tilskjerpe seg og prestere. Brølekulturen errotfestet i fotballen, og forhindrer læringog utvikling.Brøling og prestasjonerNorsk fotball kommer seg ikke opp på internasjonalttoppnivå ig jen før det tas etendelig oppg jør med brølekulturen blanttrenerne. Omveltningen er nødvendig bådepå bredde- og elitenivå. Spillerne utviklerikke de nødvendige ferdighetene ved å harabiate skrikhalser springende langs sidelinjen.Det er til en stor grad den slags trenerede i dag blir utsatt for her i landet,helt fra de er små. Treneren er han hissige,intense fyren som hytter med neven ogskriker opp hver gang de g jør en feil utepå banen. Han er mannen med den notoriskkorte lunta. Spillerne kan kjenne falkeblikkethans på seg hele tiden, og vet atdet bare skal en liten glipp til før de konfronteresmed hans iltre temperament.Derfor er det best å g jøre akkurat det dufår beskjed om, verken mer eller mindre. Dafår du kanskje fred. Styr unna det kreativeog dristige, ikke prøv på det briljante oguventede hælsparket, slå for all del ikkeen pasning som er lengre eller kortere ennden som treneren har bestilt. Dette erbeskjedene som innprentes i unge spillereinnen en brølekultur. De vet at ulydighet ogtabber møtes med kjeft og overhøvling. Enslik læringskultur kan ikke gi grobunn forannet enn middelmådige prestasjoner.Spørsmålet om hvor tidlig en skalfå lov til å jobbe systematisk med barns fotballferdigheter,bør ikke vurderes løsrevetfra hvilken pedagogikk barna møtes med.Hvis det er en brøler de får som trener,blir de trolig mer skadet desto yngre deer. En fjortenåring er normalt mer robustog klar til å tåle en høyrøstet trener ennen elleveåring. Er det derimot en sindig ogbehersket trener de får møte, tror jeg deg jerne kan starte med intensiv treningtidlig tidligere enn det som er vanlig i dag.MålløsEn norsk topptrener innrømmer overformeg at han ikke kan snu ryggen til en treninguten at det går ut over intensiteten utepå feltet, på konsentrasjonen til spillerne.”De er så vant til at jeg eller en av assistentenefølger med på alt de g jør. Og deforventer at vi skriker til hvis det begynnerå bli slapt. Og de blir faktisk slurvete ogsløve når vi ser en annen vei.” Det er til å blihelt målløs av! Null mål til det norske laget!Er ikke norske toppspillere kommet lengerenn at de må ha trenerens blikk på seg heletiden for å prestere? Er det frykten for åfå en skyllebøtte som motiverer dem til åvære skjerpet på trening? I så fall kan enikke forvente store ting fra dem.12 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

Da mangler de den grunnleggende selvstendighetenog autonomien som pregerutøvere på høyt internasjonalt nivå innenfotball så vel som andre idretter.Marit Breivik forteller at hunkunne komme for seint til trening, og oppleveat spillerne hadde satt i gang utenhenne. De var ikke avhengige av en trenersom kommanderte dem omkring. I enkeltelandskamper lot hun spillerne få ansvaretfor å legge taktikken og sette sammen laget.De klarte de på utmerket vis. Spillernetrivdes og blomstret med ansvaret. Er detikke en slik holdning vi bør forvente å finnehos toppspillere i fotball også? Selvsagt,men det vil ta lang tid før vi er der. Det måen holdningsendring til. Brølekulturen måknuses en gang for alle, på aldersbestemtBRØLTE IKKE: Marit Breivik var ingen brøletrener,men fikk spillerne til å ta ansvar ogoppnådde suksess likevel. Foto: DIGITALSPORTnivå og videre oppover. Etter en tid vil vi dakunne se norske fotballspillere som senkerskuldrene og g jør briljante, uventede ting.Aktør eller brikkeDen norske pedagogen Roald Nygård lansertefor noen år siden begrepsparetbrikke – aktør for å skildre to alternativeselvforståelser blant mennesker i . En brikkebetrakter seg selv som styrt av andre, medminimal innflytelse på sin egen tilværelse.Brikken liker ikke å få ansvar, men kan lojaltkomme til å g jøre akkurat det den fårbeskjed om. Ikke mer, ikke mindre enn det.Når oppdraget er utført, venter brikkenbare på neste instruks. Aktøren, derimot,ser seg selv som et fritt og selvstyrt individ,med en stor grad av ansvar for egnehandlinger. En aktør forventes å bli tattmed på råd når viktige ting som angår hamselv skal avg jøres. Han kommer g jernemed innspill og ideer, og har en åpen dialogmed omgivelsene sine. Slik er han med på åforme sitt eget handlingsrom.Aktørtenkningen har røttertilbake til antikken og Aristoteles. I følgeden greske tenkeren virker mennesket påsitt aller ypperste når det får være medpå å forme sine egne livsbetingelser og sinpraksis. Det er selve grunnlaget for å leveet godt liv og virkeligg jøre sine muligheter.Brølekulturen innen norsk fotballhar avlet spillere som betrakter seg selvsom brikker. Dette skjer samtidig som debeste spillerne i topplandene utvikler enaktørmentalitet. Se på kreativiteten nårspillerne i Barcelona og Arsenal slår segløs! De angriper på måter som det blir stadigvanskeligere å gardere seg mot, sidendet er umulig å forutse hvor den nesteveggen settes opp eller det neste g jennombruddsløpetkommer. De overraskertrenerne sine like mye som motstandereog tilskuere. Dette er aktørkultur på høytnivå.Aktører og brikker formes i ungalder. Derfor er det avg jørende hva slagspedagogikk barn blir møtt med når demelder seg til trening i spillet som de elsker.En person som får brikkebehandlingfra han er guttunge, vil ha vanskelig for åomstille seg til aktørmodus i voksen alder,om han skulle være så heldig å inviteres inni en aktørkultur.Brikkenes brølFolk som er blitt vant til å bli behandletsom brikker, kan protestere når de plutseligmøtes med en annen holdning. Dette fikkDrillo erfare i sin periode i engelsk fotball.Wimbledon hadde nettopp tapt 3-0 motEverton, og spilt en elendig kamp. I garderobenetterpå sa Drillo at det ikke var merå si om saken nå. Fadesen skulle analyserespå spillermøtet dagen etter. Da kom brikkenesbrøl! Spillerne fant seg ikke i dette.”Nå skal du piske oss!”, krevde de, og nektetå gå hjem før de hadde fått en ordentligoverhøvling av sjefen. Helst skulle hanhenge ut en eller to spiller som hadde værtspesielt udugelige, og skrike skjellsord oppi ansiktene deres. Det forplikter å væretrener i en brølekultur.Arsene Wenger er den topptreneren somtrolig har kommet lengst i å fjerne seg fradenne tradisjonelle brøle- og brikkekultureninnen fotballen. I et intervju uttaltehan nylig:«Kjennetegnet på et lag som har suksesser at spillerne er intelligente. Det betyr ikkealltid at de er utdannede. De er i stand tilå analysere et problem og finne en løsning.En fellesnevner for personer som prestererpå høyt nivå er at de er i stand til åevaluere sin egen innsats.» iiDet er altså ikke treneren som er hovedpersonnår en prestasjon skal evalueres.Spilleren selv befinner seg i sentrum, ogkan komme med vurderinger av hva hankan være tilfreds med, og hvilke egenskaperhan trenger å forsterke. Trenerenblir en tilrettelegger for intelligente ogselvstendige personer, og ikke en generalsom brøler ut sine ordre og kommer medmishagsytringer når det butter imot.Det feilbarlige menneskeDet er menneskelig å g jøre feil. Læring ogutvikling skjer g jerne g jennom at vi får anledningtil å prøve ut ting, som noen gangerfunker, andre ganger ikke. Spesielt målvakterog forsvarere må kunne leve medat feilene deres er veldig synlige og konsekvensrike.Det er en del av spillet, mendet må læres og innøves. En god pedagogvet dette, og gir spillerne tid til å kommeinn i rollen.Høyrebacken er en talentfull juniorspillersom har fått veldig mye ansvar i ung alder,siden et par veteraner er skadet. Han g jørtingene sine godt, men i en viktig seriekampkommer den store fadesen. Etter en cornerer han blitt stående ved venstre stolpe.Det kommer et nytt, lavt innlegg. En enkelklarering er det som skal til, men ungguttener stresset og smeller ballen i hodet påen motspiller. Den triller over målstreken.Det står 0 -1, etter noe som nærmest måbetegnes som et selvmål.I pausen får spilleren en skyllebøttefra treneren. Hva tenkte du på? Erdu helt dum? Hvordan kunne du svikte sånni en viktig kamp, din idiot? Skjerp deg, ellerså er du ute av laget! Dette er den sensurerteog snille versjonen av ordene somspyttes ut mot ham. Spilleren krymper segog ber lavmælt om unnskyld.Hva er det som får en trener til høylydt åskjelle ut en ung spiller som nettopp harg jort en tabbe? Tror han at skrik, banningog trusler er det som skal til for åg jøre spilleren bedre? Er det frykten foravstraffelse som skal få spilleren til åskjerpe seg neste gang? Dette er primitivbehaviorisme, et grunnsyn som ikke makterå få frem det ypperste i mennesker. Detkan fungere i dressur av hunder og hester,men ikke som læringsprinsipp for fotballspillerepå aller høyeste nivå.Temperament og konkurranseEr det mulig å få fotballtrenere til å leggeom til en mer sindig og behersket lederstil?Vil ikke det bety at de må slipe vekkden intense viljen til å vinne? Ingen vil velha en kopi av tafatte Sven Göran Erikssonsom trener for sitt lag. I sin tid som landslagstrenerfor England provoserte denmannen mange med sine tilsynelatendeuengasjerte miner fra benken. Det virketsom om han vant og tapte med sammeuberørte og passive sinn. Spillerne så ut tilå bli smittet av melankolien hans. Det kunneikke bli noe stort ut av det. Må vi ikke bareakseptere at vinnerne er de som viser glødog temperament, at det er de som klarer åfå det beste ut av spillerne?Det er en misforståelse at barede mest høylydte og temperamentsfullebryr seg om resultatet. Vinnerinstinktetkan være lite sterkt i en lavmælt Drillo,Jönsson eller Wenger. Den engelske fotballkulturenvar ikke moden for en behersketlandslagstrener. Det er en viktiggrunn til at nasjonens landslag har stått istampe i flere tiår.FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 13

Når vi tolker uttrykket til en trener,kan sammenhengen være avg jørende forhvilken mening vi tillegger det vi ser. Tenkdeg at du ser TV-bilder av en passiv trenerpå benken under kamp. Du får beskjedom opptaket er g jort et kvarter før slutt,mens motstanderlaget leder med ett mål.Da er det nærliggende å tolke uttrykketsom tegn på likegyldighet og manglendeengasjement. Hvorfor reiser han seg ikkeopp og griper inn i hendelsene ute påbanen? Kikk på de samme bildene under enhelt annen forutsetning: Dette er trenerentil et lag som leder 1- 0 rett før slutt. Hvilkenforskjell det g jør for tolkningen! Her harvi en trener som viser sinnsro og ikke tarunødig av i medgang.Den norske fotballen må lære aten hissig trener ikke nødvendigvis er densom har det sterkeste vinnerinstinktet. Vimå bli vant til at dyktige trenere kan værerolige og beherskede, og at de legger ansvaretfor å snu motgang til medgang påspillerne sine. De skal ikke piskes til aksjon,men finne indre styrke og stolthet til åg jøre noe med situasjonen. Da kan vi begynneå utvikle fotballspillere som er aktører,også her i landet.Stoiske forbilderArsene Wenger har høye ambisjoner forsitt eget arbeid som fotballtrener. Ikkebare skal han vinne titler med Arsenal, detskal g jøres med stil og verdighet: «Jegmener at målet med alt i livet burde være åg jøre det så godt at de blir kunst av det.» iiiEr det tenkelig at en norsk fotballtreneruttaler noe lignende i et intervju om trenergjerningen? Neppe. Og det er trist, fordiden som tar mål av seg å skape kunst, harsterke grunner til å utvikle aktører. Hantrenger å mobilisere de aller beste kreftenei mennesket, dem som g jør det mulig åfå til fabelaktige ting sammen.Den typiske norske fotballtrenerener forholdsvis ung, energisk ogtemperamentsfull. Inntil helt nylig var hanspiller selv. Det lyser vinnervilje av ham, menhan strever med å skjule frustrasjonen sini motgang. Da sitter skjellsordene løst, ogfolk rundt ham trår varsomt.Hvor er alternativene? Heldigvishar det kommet til noen sindige og stoiskesvensker, som står nærmere Wenger i sintilnærming til fotball. De klarer å holde hodetkaldt selv når det stormer, og betrakterikke frykt som det viktigste virkemiddeletfor å skape gode fotballag. Det erslike trenere som kan utvikle aktørkulturer,miljøer hvor spillerne inkluderes i arbeidetmed spillestil og strategier. Menneskervokser på å få være med å forme sitt egethandlingsrom. Derfor bør det være et fellesmål for alle som bryr seg om fremtiden tilnorsk fotball å knuse brølekulturen, bådei toppklubbene og helt nede på grasrota.Det er forstemmende å spasere forbi ettreningsfelt eller en kamp på lilleputtnivå,og se de blodskutte brølerne i aksjon. Hvaer det de skriker for? Tror de virkelig at dethjelper? De vil g jøre seg selv og spillernesine en stor tjeneste ved å legge om stilen,eller overlate ansvaret til folk som er i besittelseav sinnsro og klokskap.iRoald Nygård, Aktør eller brikke? Søkelys påmenneskets selvforståelse, revidert utgave,Cappelen Akademisk Forlag 2008.iiMatthew Syeds intervju med Arsene Wenger iTimes Online, 14. august 2009.iiiSamme artikkel.SUKSESS UTEN BRØLING: Arsene Wengerer den topptreneren som trolig har kommetlengst i å fjerne seg fra denne tradisjonellebrøle- og brikkekulturen innen fotballen,skriver Øyvind Kvalnes. Foto: DIGITALSPORTfaktaFilosof og forfatter Øyvind Kvalneser førsteamanuensis ved HandelshøyskolenBI.Han har tidligere skrevet om fotball iboken Målvaktfilosofi, Font Forlag 2007.Samme år mottok han den prestisjetungeprisen The Golden Glove forinnsatsen med å fremme målvaktenesstatus.Han har vært engasjert av NorgesFotballforbund til å holde kurs fortopptrenere om ledelse og involvering,sammen med Liv Hemmestad fraOlympiatoppen.Kvalnes er medlemsnr. 1446 i Klanen.14 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

GOOD TO GREAT: Er Spania et eksempel på en fotballnasjon som har gått fra å være god til å blifremragende? Landslaget har i hvert tatt steget opp og er reg jerende Europamestere, etter gulleti 2008. Foto: DIGITALSPORTKan norsk fotball gå fraNorsk fotball g jør det for tiden meget bra! Vi har en bredde som er i verdenstoppen. Ingen i verdenhar prosentvis flere organiserte unge fotballspillere enn det vi har. I tillegg er nordmenn langt overg jennomsnittet opptatte av fotball. Målt fra et tilskuerperspektiv er det knapt noen (faktisk bareKroatia) som ser så mye internasjonal turneringsfotball på TV som det vi g jør. Og hvis vi ser bort frade aller minste nasjonene så er det bare Skottland som har flere folk på kamp i forhold til innbyggertallenn oss. Når det g jelder prestasjoner er vi heller ikke dårlige. Damelandslaget tok en solidbronsemedalje i høstens EM og herrelandslaget har det siste året kassert inn sterke seiere motVM-klare Tyskland og Sveits. Faktisk har Drillos lag bidratt til å plassere Norge som nummer 14 i verdeni 2009, med 2 poeng i g jennomsnitt per kamp. Flere av de aldersbestemte landslagene g jør detogså bra mot meritterte motstandere og både Italia og Frankrike har blitt slått i 2009. Alt dette erbra! Men er det fremragende? Hva skal til for at både herre- og aldersbestemte landslag begynnerå kvalifisere seg til sluttspill? Og hvordan skal klubblagene komme med i Champions League? Hvordankan norsk fotball ta ytterligere prestasjonssteg? Hva skal til?Av Espen Olafsenog Geir Jordet,ToppfotballsenteretEt av Toppfotballsenteret (TFS) sitt mål erå bli et kompetanseknutepunkt som bådeinspirerer til, støtter opp under og går ibresjen for at norsk fotball skal få ut sittmaksimale prestasjonspotensial. Vi tror iså måte at vi har mye mer inne. Vi tror deter mulig for norsk fotball å gå fra å væremeget bra, som det er nå, til å bli FREM-RAGENDE. Dette vil imidlertid ikke skje overnatten og heller ikke av seg selv. Det kommertil å kreve og det vil koste. Et av demest grunnleggende grepene vi kan ta i såmåte er å være nysg jerrige på, utforske oglære av de beste.Vi har besøkt AC Milan, Barcelona, ManchesterUnited og det spanske forbundet,for å nevne noen. De beste har mange avde samme grunnleggende kjennetegn. Enklar klubbfilosofi forankret i en kultur somg jennomsyrer det daglige arbeidet på allenivåer og bæres fram av kontinuitet på leder-,trener- og spillersida. Et annet spennendefunn er at disse fotballkulturenesamsvarer med andre typer organisasjonerog virksomheter som har vist særdelesgod evne til omstilling og prestasjonsutvikling.Det er her vi g jerne vil introdusereleserne for studiene til Jim Collins.Collins er hovedmannen bak den i særklassestørste, og kanskje beste, studien i verdenpå det som kreves i store omstillingsprosesser.For noen år siden samlet han etteam på 20 personer og de holdt på i totalt5 år for å finne ut av hvorfor noen virksomhetertar steget opp og andre ikke. Deidentifiserte totalt 11 bedrifter som haddevist forbilledlig utvikling og sammenlignetdisse med tilsvarende bedrifter i sammeindustri som i samme tidsrom ikke klarte åutvikle seg like bra. Alt dette er publiserti boken ”Good to Great”. Her finner vi myegod informasjon og noen klare strategiskeretningsforslag. Vi i TFS tror at nettoppdisse retningene gir en kurs som norsk fotballbør stake ut.Å konfrontere brutale faktaVirksomhetene som tok steget opp startetprosessen sin med å konfrontere deofte brutale fakta knyttet til det de drevmed. Når en situasjon er vanskelig handlerdet altså ikke om å alltid lete etter det sompositivt eller dekke over og g jemme unnadet som er ubehagelig og vanskelig – dethandler om å finne fram til hvordan detfaktisk står til, og så basere seg på implikasjoneneav dette i ens videre arbeid.For norsk fotball vil dette dreie seg omå finne ut av hva våre faktiske styrker er,og ikke minst hva våre svakheter er. Hvorer vi gode og hvor er vi dårlige sammenlignetmed våre konkurrenter? Holder spillerutviklingsmodellenevåre mål? Utviklerdagens unge spillere gode nok ferdigheterfor den internasjonale arena om 10 år?Har vi gode nok trenere for de yngste?Er trenerutdanningen vår krevende nok?Jobber Toppfotballsenteret med de riktigetingene? Hva er vi nødt til å utbedrefor at vi skal ta steget opp? Disse og andrespørsmål må ikke bare stilles – vi måfinne faktabaserte måter å besvare dem.Toppfotballsenteret har begynt. For eksempelhar vi sammen med NFF satt i gangprosjekter der vi tester og sammenlignernoen av de beste norske spillerne i ulike aldersgruppermed tilsvarende grupper i ledendeeuropeiske nasjoner. Vi må VITE merom hvor vi holder mål og hvor vi ikke holdermål. Gjennom godt dokumentert kunnskapom disse prosessene kommer vi nærmeremålet om å ta norsk spillerutvikling fra godtil fremragende!16 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

TEMA toppfotballsenteretPÅ VEI: Stabæks Vegar Eggen Hedenstad er en av spillerne på norske aldersbestemte landslag somhar imponert i 2009 med å slå flere store nasjoner i enkeltkamper. Hva må til for å ta ytterligere steg,der lagene for eksempel også jevnlig klarer å kvalifisere seg til turneringer? Foto: DIGITALSPORTBRA til FREMRAGENDE?FAGLIGE spørsmål, diskusjonog konfliktI de fremragende virksomhetene fra JimCollins sin studie kom det også fram athverdagen ofte hadde vært preget av høylyttdebatt, het diskusjon og sunn konflikt.Faktisk var spørsmål og debatt ofte viktigereenn svar. Hvor gode er vi til å diskuterei norsk fotball? Tør vi ta de vanskeligediskusjonene? Tør vi stille de vriene og ubehageligespørsmålene? Og tør vi ta i motdisse spørsmålene som velmente innspilli et g jensidig søk etter stadig forbedring– og ikke som ærekrenkende og skyldutdelendekritikk? En av de mest suksessrikebedriftene i verden de siste 10-15 årer Apple. Blant Apples produkter er bådeiPod og iPhone, for å nevne noen. Grunnleggerog administrerende direktør SteveJobs forteller i et intervju at folk som er påbesøk i styrerommet ofte går derfra sjokkertefordi kranglen mellom direktørene erså høylytt og intens. Forferdet uttrykkerg jestene sin medlidenhet om hvor utroligdårlig det må gå med Apple. Sannheten erdet motsatte. Apple går så det gnistrer,men veien som gås er brolagt med diskusjon,krangel og konflikt. Alle fakta må oppog enhver stein vendes. Bare slik klarer åde holde intensiteten oppe. Dette kan vilære masse av i norsk fotball. Vi bør øketakhøyden på FAG med mangfoldige meter!Flere diskusjoner, flere krangler og flerevanskelige spørsmål. Slik vil vi sammen læreog sammen utvikle oss.Hva kan vi bli best i verden på?Good-to-Great bedriftene viste i studientil Collins en enestående evne til å holde etklart og enhetlig fokus på det produkteteller den tjenesten de befattet seg med.Dette fokuset var tredelt. Den første delenbesto i å bruke tid på å identifisere eksakthva de kunne bli ekstremt dyktige til.Hvor ligger vårt konkurransefortrinn? Hvakan vi bli best i verden på? Dette handleraltså ikke om å peke ut hva man vil bli bestpå – det er jo ganske enkelt, men å søke etterhva man faktisk har kapasitet til og kanbli best på. Like viktig her er å finne ut hvaman ikke kan bli best på og prioritere detvekk. Den andre delen besto i å identifiserehva de hadde lidenskap for – hva ønsker ogbeg jærer vi mest av alt å drive med? Ogdet tredje besto av å finne ut av om detde har identifisert som sitt produkt generererresultater eller inntekter – hvis vi blirgode på disse prosessene vil det gi goderesultater? Når disse bedriftene haddekommet fram til et fokus som hadde alledisse tre delene i seg, så handlet det om ånådeløst jobbe for å utvikle akkurat dettesamtidig som de ignorerte alt annet. Denneprosessen tok imidlertid lang tid. De bestevirksomhetene brukte i snitt ca. 4 år påprosessen. De mindre gode virksomhetenebrukte kortere tid og satte sine mål merbasert på bravado enn på forståelse. Bravadoer vi godt kjente med i fotballen. Vi serdette når lag, klubber og forbund setterstore hårete mål som utelukkende er basertpå resultater (”vi skal rykke opp” eller”vi skal ta medalje innen 3 år”) og mindre påde prosessene som faktisk ligger til grunnfor resultatene. Norsk fotball bør med andreord bruke tid på å forsøke å finne utav hva vi kan bli virkelig gode på, hva vi vilbli gode på og hvorvidt dette er knyttet tilresultater i fotballkamper. Kanskje er detå utvikle enda bedre trenere for de somjobber med 6-12 åringer. Kanskje er det ålegge til rette for at norske barn kan trenemest i verden. Kanskje er dette spillestil.Kanskje er det en akademisk fundert spillerutviklingsmodellmed utviklingstrapper forulike nivåer i barne- og ungdomsfotballen.Uansett må vi stille de gode spørsmåleneog stadig søke fakta som gir oss kvalitativtbedre kunnskap og gradvis større utvikling.Få i gang møllesteinenEt siste trekk vi vil nevne som kjennetegnerorganisasjonene med stor vekst er atveksten skjedde langsomt og over tid, ikkeg jennom store og spektakulære revolusjoner.Veksten ble sammenlignet med detå starte en stor møllestein. Sakte mensikkert begynner steinen å bevege seg,tung og nesten umulig å rikke i starten, littlettere etter hvert. Og når den først harfått momentum så er den nesten umuligå stoppe. Fra innsiden kjentes vekstprosesseni disse bedriftene mer som enstille, organisk og gradvis utvikling enn somnoe som skjedde over natta. Nøkkelord erinnsats, tålmodighet og disiplin – til trossfor et sterkt ytre press om å henge med påden siste trenden eller for å levere kortsiktigeresultater. Good-to-Great bedriftenehadde forstått at det er den kontinuerligeog ”skritt for skritt” framgangen som girstore kumulative resultater og som g jørat bedrifter lykkes over tid. Er dette noevi kan få til i norsk fotball? I en bransje dertoppaktørene måles offentlig hver enestesøndag. Der media stiller med gapestokkhver eneste mandag. Og der styredirektørergir etter for presset og svingeravskjedsøksa fra hofta allerede på torsdag.Dette er selvsagt ikke lett. Men dess fleresom forstår at disse prosessene tar tid, jostørre er sjansen til å lykkes. Et gammeltzen-buddhistisk ordtak sier, ganske enkelt,at både før og etter innsikt og oppvåkninghandler det om ”Hogg ved, bær vann”.Det handler med andre ord om hardt arbeid.Dag ut og dag inn må vi stå opp tidligfor å dytte på den store møllesteinen. Detkoster tid og det koster krefter. Vi i TFSstartet å dytte på denne steinen for noenmåneder siden, men vi er ennå ikke sikrepå om den har begynt å bevege seg. Detteer noe vi jobber for å finne ut av. Og vi erganske sikre på at hvis mange nok blir medpå jobben så skal vi sammen få steinen ikkebare i gang, men få den til å rulle så fortat den ikke kan stoppes. Vi ser i dette arbeidetfram til å stå side om side med såmange som mulig av dere!FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 17

20 FOTBALLtreneren - nr. 3 - 2009

TEMA cupfinaleseminaretErik Hamrén– om ledelses- og fotballfilosofiI FOKUS: Erik Hamrén var i fokus under Cupfinaleseminaret,som nyansatt svensk landslagssjef.Samtidig holdt han et svært inspirerende foredragfor norske trenerkolleger.Foto: IVAR THORESENAv Jan Otto SolbergHamrén startet sitt innlegg med følgendesitat fra av Lawrence Peters:”Om du inte vet vart du ska, så er riskenstor att du hamnar nogon annanstans”Han ønsket med det å poengtere hvor viktigdet er for en trener å ha en filosofi ibunn for sitt arbeid.Tydelig på sin lederfilosofiHamrén listet opp en del punkter som hanhar lagt som grunnmur i sin egen lederfilosofi,og som han mener har vært viktig forhans utvikling som trener. Disse videreformidlethan som tanker han ville dele (basertpå egen erfaring g jennom over 30 årsom trener):• Vær deg selv.• Behandle andre som du vil bli møtt selv.• Ha et positivt menneskesyn (tro atmennesket i utgangspunktet vil – ha tropå at det er til stede en indre drivkraftsom kan stimuleres)• Vær ærlig (men du behøver ikke alltid sipresist hva du tenker – ærlighet børveies opp mot omsorg og respekt forden det g jelder).Erik Hamrén kom i vinden som aldri før under årets Cupfinaleseminar,der han hadde takket ja til å holde et innlegg for sine trenerkolleger.Og til tross for stort påtrykk fra media, etter at nyhetenat hans overtakelse av det svenske landslaget ble kjent, holdt hanet meget spennende innlegg om sine tanker om ledelses- og fotballfilosofi.• Ha en positiv innstilling til det du opplever(til og med døden kan være positiv– i gitte tilfeller. Leter du feil – finner dufeil….)• Vis lojalitet (vær lojal med dem du jobbermed)• Vær ydmyk• Vis respekt og ha omsorg (”vi kan ikkelike hverandre like godt alle sammen– det er umulig. Men vi kan ha respekt!”).• Legg vekt på å skape god kommunikasjon• Glede (”Det handler om å ha gledesammen”. Som eksempler på det: 1 gangi uken danser vi sammen på trening - jegliker å danse. Vi møtes om morgenen – vispiser sammen – vi har det sosialt – oglatteren sitter løst).• ”Brinna” (vær entusiastisk med det dug jør – søk det som motiverer deg).Heller motivasjon enn erfaringDet siste punktet – ”å brinna”, eller å ha etbrennende ønske om å oppnå noe - trakkHamrén frem som avg jørende for at hanhar kunnet skape så gode resultater somtrener sammen med sine lag.– Hvis du har både erfaring – og brenner– så er det en god kombinasjon, uttalteHamrén.– For hvis jeg ikke ”brenner” for det, såhjelper det ikke med all verdens erfaring…(heller mer ”motivasjon” og mindre erfaring– enn motsatt….)Det koster å være best”Offensiv” fotballfilosofiOm sin egen fotballfilosofi trakk Hamrénfrem følgende elementer som grunnpilareri sitt syn:• Det skal spelas ”offensiv fotball”•raskt, sikkert pasninsspill (hver dag– hver trening – grunnfjellet for godtangrepsspill)• hurtighet, kjapphet, koordinasjon(spillerne bør kunne ”danse”)• vi skal ha et offensivt grunnspill – uti fra det improvisere• Vi må ha en god defensiv grunnmur• Organisert og disiplinert (som UT-GANGSPUNKT for det offensive spillet)• Vi må kunne tenke ”det defensive ioffensive også” (ved balltap – hurtigomstilling)• Vi må være gode på etablertforsvarsspill• Vi skal ha en prestasjonsgruppe med”vinnermentalitet” (utrolig viktig for å fåfremgang – alle må alltid være beredt tilå g jøre sitt beste for å vinne – og dettemå g jenspeile seg både under forberedelse,g jennomføring og etterarbeid – bådeindividuelt og kollektivt).• Vi må være god på teamwork/godesammen!Hamrén gikk så mer i dybden på hvordanhan ønsker at lagene han trener skalfremstå i sitt offensivt spill – og kom inn påforhold omkring ”omstillinger”, ”når motstanderer organisert”, ”play and move”,”inn mellom”, ”inn bak”, ”når vende spillet”og ”spill siste 1/3”.En indre drivkraft– For meg handler det om kunnskap, uttalteHamrén. – Spillerne og alle i støtteapparatmå ha kunnskaper om vi skal lykkes.– Vi kan gi spillerne innsikt i hva som erfornuftig å g jøre når det g jelder for eksempelkosthold – gi spillerne kunnskap – såkan de ta et valg! Vår oppgave er å hjelpedem å lykkes.Hamrén avsluttet sitt innlegg så fint medå si ”Det finnes bara möjligheter….”FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 21

– Kunsten er å kunne omTrenerlegenden Otto Rehhagel (71) i fri dressur, med Rune Bratseth som oversetter og Jan ÅgeFjørtoft som dreven ordstyrer med løs snipp, ble et av de desiderte høydepunktene under åretsCupfinaleseminar.KARISMATISK: Den tyske trenerlegenden Otto Rehhagel tok Cupfinaleseminaret med storm.Foto: IVAR THORESENAv Ivar ThoresenEn fullsatt UBC-sal lyttet og humret segg jennom de fem tilmålte kvarterne og velfortjente tilleggsminutter da de tre storefotballpersonlighetene samtalte på tysk ognorsk.Merittlista til Otto Rehhagel er imponerendeog taler for seg. Detaljene finnesi egen faktaboks for de som vil memorerehva denne mannen faktisk har oppnåddsom fotballtrener.Det vi fikk høre om, var hvordan og hvorfordet er blitt slik, billedlagt med gode historierog en solid porsjon glimt i øyet.Verdens vanskeligste– Å være fotballtrener er verdens vanskeligstejobb, sa Otto Rehhagel.– Du treffer hver dag mennesker sommener de kan jobben din bedre, og det ertitusener på tribunen hver helg som menerdet samme. Da er det viktig å være tryggpå det du g jør.Han fortsatte:– Det er lett å komme som ung trenerrett fra skolebenken og tro at man kan alt.Men det viktigste med trenerjobben er åkunne omgås mennesker i en hver sammenheng.Det er det som er kunsten medalt her i livet. Dette har jeg tatt på alvor imin trenerg jerning. Jeg har alltid ønsket åha et spesielt forhold til spillerne mine. Jeghar forsøkt å nå hjertene deres, spesieltde utenlandske spillerne. Det koster så lite,det handler bare om litt vennlighet sa Rehhagel.Sterk ballastHans egen oppvekst i Ruhr-området underkrigen ga ham både livserfaring og ballastsom har vært med på å forme ham, bådesom menneske og fotballtrener.Og som spiller. For han var ganske habilmed fotballsko også, selv om det er denlange rekken av trofeer han har vunnetsom trener han vil bli husket for.GammeldagsSå ville Jan Åge Fjørtoft g jerne høres tyskerensoppfatning rundt at han ofte beskyldesfor å spille en gammeldags fotball medsine lag.– Hvor står det hvordan fotball skal spilles?kontret Rehhagel umiddelbart.– Jeg må snakke med spillerne om hvordanvi skal spille, ikke med teoretikerne. Hvilkespillere har jeg? Hvilke muligheter har de?Hvordan får jeg det beste ut av laget?Og hvordan kan jeg vinne mot en motstandersom i utgangspunktet er bedreenn mitt lag? Det er slike spørsmål som eravg jørende.– Jeg kan spille ”moderne” og ligge under0-3 etter et kvarter om resultatene ikketeller, men slik er det jo ikke.Fordi:– Det er det samme uansett hvordan duspiller, Alt koker ned til en ting: Ballen måi mål!Kontrollert offensivRehhagel har ofte fått merkelappen ”kontrollertoffensiv” til sin spillestil. Det leverhan utmerket med.– Det er som i livet ellers. Du måFESTFORESTILLING: Oversetter Rune Bratseth,trenerlegende Otto Rehhagel og programlederJan Åge Fjørtoft sørget sammen for en sværtinteressant og underholdende seanse underCupfinaleseminaret. Foto: IVAR THORESENkontrollere alt. Ikke angripe hodeløst,men vite at det defensive også teller. Detg jelder å være forberedt på å forsvareseg, sa Rehhagel og fortsatte:– Jeg er heller ikke så opptatt av tallkombinasjonene,om de kaller det 4-4-2, 4-3-3eller noe annet. I EM-finalen mot Portugalspilte vi med fire bak mot Portguals trespisser. Det ble kalt umoderne, men det varmoderne – vi vant!– Ingen av de som kritiserte meg var påmitt spillermøte og hørte min plan. Jeg haralltid brukt humor i mitt arbeid, men slikmedia har utviklet seg har jeg blitt merforsiktig. Jeg sier aldri noe om andre trenere,men ønsker dem all mulig lykke. Deter en æressak. Alle vet at alle har sine utfordringer.Det g jelder å konsentrere segom sitt eget – de fleste har nok med det.VulkanenOtto Rehhagel er også kjent som en vulkanpå benken, med engasjement som langt påvei tenderer mot galskap. Det har g jortham til en yndling i media, men han påstårselv han har roet seg ned betraktelig.– Jeg kunne være gal på benken. Det hendtejeg måtte spørre assistenten min omhva som skjedde på benken lørdag, og så beham gi jobben tilbake til de spillerne jeg saopp under kampen, ler trenerlegenden.– Ting endrer seg med erfaring. Man målære seg å lese situasjonene, være smart,se og erkjenne hva som skjer og ikkesvømme mot strømmen. Det g jelder å haantennene ute og sove som en rev – medet øye åpent. Være våken og forberedt. Jegtror også det viktig å erkjenne at det ikkeer et problem å vise svakhet. Gjør det dumener er riktig. Som trener må du alltidtreffe avg jørelser – også noen upopulære.Han fortalte videre om hvorfor han etter14 år med nærmest uavbrutt suksess somtrener i Werder Bremen, flyttet videre tilBayern München og senere Kaiserslautern,og om hvordan han opplevde det.22 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

gås menneskerTEMA cupfinaleseminaret– Jeg fikk mange råd om ikke å dra til Bayern.Men alt har sin tid. Livet er kort og detvar viktig å gå videre. Det ga meg utroliglivserfaring, sa Rehhagel.Underet HellasOg til slutt ville sjølsagt Fjørtoft og helesalen vite: Hvordan var det mulig å ta Hellastil EM-gull i 2004?– Det viktigste var at vi visste at vi haddeet brukbart lag, men det var det ingen andresom visste.Rehhagel så flere gode spillere, fikk sattdem sammen til et velfungerende lag somblant annet slo Spania i Zaragossa i kvalifiseringentil mesterskapet og utviklet segslik tyskeren ville.– Før vi møtte Portugal i åpningskampen saRonaldo at han ikke kjente noen i det greskelaget var. Jeg tror han visste godt hvemZeitaridis var etter kampen.– Det var den gangen alt klaffet for oss.Men samtidig er det ikke tilfeldig når du vinneret mesterskap. Da må det også værekvalitet. Som trener kan du ikke g jøre storthvis du ikke har kvalitet i troppen, men dethadde vi, sier Rehhagel og legger ikke skjulpå at det var ekstra motiverende å være enunderdog alle forventet skulle hjem etterto kamper – og bli behandlet deretter.Hellas fikk de dårligste hotellene, de lengstereisene og de skraleste treningsforholdene.Derfor var det ikke helt uten skadefryd de– Han var litt som Nils Arne Eggen,selv om ikke blandet seginn i riktig alt, sa Rune Bratsethi sin beskrivelse av Otto Rehhagelsom sjef i Werder Bremen.Bratseth skrøt uhemmet av Rehhagel sommiljøskaper og hans evne til å få det besteut av folk.– Treningsuka var prikk lik fra uke til uke. Vivisste nøyaktig hva som skulle skje. Det varovertok italienernes lukshotell etter at devar ute av EM.– Italia hadde 100 i støtteapparatet. Vi varfire, så vi fikk god plass på hotellet. Dette varnoe som oppstår bare en gang. Da g jelderdet ikke å være tilfreds, men benytte segav de mulighetene som åpner seg. Det vardet som skjedde. Vi var motiverte, men ikkeovertente, og vi var kontrollerte offensive.Etter en slik seanse er det bare å si takk.Til Rehhagel. Til Bratseth. Til Fjørtoft. Fantastisk!faktaOTTO REHHAGELFødt: 9. august 1938Klubber som spiller: Rot-Weiss Essen,Herta BSC, Kaiserslautern.Klubber som trener: Saarbrücken, KickersOffenbach, Werder Bremen, BorussiaDortmund, Arminia Bielefeld, FortunaDüsseldorf, Bayern München, Kaiserslauternog nå landslagstrener for Hellas.Meritter som trener: Europamester somtrener for Hellas, 3 tyske seriemesterskap,fem andreplasser i Bundesliga, 3tyske cupmesterskap, 2 E-cupseire, 1seier 2. Bundesliga.Bratseth om Rehhagelhumor, humør, trygghet og stor forutsigbarhetog mye fotballspill.– Vi hadde det utrolig moro. Jeg kan medhånda på hjertet si at jeg gledet meg til ådra på trening hver eneste dag i åtte år, saden tidligere norske landslagskapteinen.Han kom til Bremen litt ved en tilfeldighet,men oppnådde raskt en unik anerkjennelseog respekt hos sin sjef. Det var g jensidig.– Rehhagel kjøpte aldri navn. Han kjøpteferdighet. Og på det hadde han en formidabelevne til å finne de riktige typene, sierRune Bratseth.Årets trenereTrenerforeningens Tore Grønning (tilvenstre) delte ut prisen som årets trenerildsjeltil John Hammerås (til høyre)fra Kristiansund under Cupfinaleseminaret.NFT kåret i tillegg Rosenborgs ErikHamrén og kvinnelandslagets avgåttetrener Bjarne Berntsen til årets trenerefor menn og kvinner. Rune Repvikfra Alta ble kåret til årets unge trener.Les mer om utmerkelsene og juryensbegrunnelser på www.trenerforeningen.noHaugaasen ny i styretUnder årsmøtet i Norsk Fotball-Trenerforening ble Mathias Haugaasen(bildet) valgt til nytt styremedlem iNorsk Fotball-Trenerforening. Han erstatterRolf Magne Walstad. De øvrigei styret fortsetter.FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 23

Solskjær: – La barUBC-salen var fylt til 500. ogsiste plass da Ole Gunnar Solskjæråpnet Cupfinaleseminaretmed å fortelle om sin tid somspiller og trener i ManchesterUnited og tankene han g jør segrundt spillerutvikling. – La barnafå spille og leke, understreketSolskjær. Budskapet var ikke tilå misforstå: De som skal lykkesmå ha kjærlighet til fotballen, ogveien dit går g jennom mye lystbetontaktivitet og smålagsspillfor de yngste.Av Ivar ThoresenAller gladest for den konklusjonen ble kanskjesmålagspillets ”far”, nestoren AndreasMorisbak. Han satt i salen og fikk det budskapethan har forsøkt å brenne inn i norskfotball g jennom en årrekke servert påsølvfat: Spill smålagsspill.Aldri før har så mange hørt et faglig innleggi Cupfinaleseminarets 23 år lange historiesom da Solskjær snakket på UBC. Ogalle fikk det de kom for å høreUnik erfaringOle Gunnar Solskjær kom for å fortelleom spillerutvikling. Sett g jennom brillenehan har fått tilpasset g jennom årene medspillererfaring på verdensklassenivå ogperioden som reservelagstrener i ManchesterUnited, kombinert med norsktrenerutdannelse.Et slikt erfaringsgrunnlag g jør det verdtå lytte til de godt reflekterte tankene dentidligere storscoreren presenterte.Bunnlinja handlet slett ikke om tidlig spesialisering,spissing og konkurransepreg påaktiviteten i ung alder.Den beste treneren– Spillet er den beste treneren, understreketSolskjær og argumenterte tydeligfor hva han ser som sentralt i spillerutviklingsarbeidet.– For mange krav, resultatfokus og forventningerfor tidlig tar bort kjærlighetentil fotballen.– Konkurransekravet kommer tidsnok,både i fotballen og i livet ellers. Startervi for tidlig med det i fotballen vil vi mistemange. Og det er ikke verdt å miste to-treunge spillere fordi treneren topper lagetfor vinne akkurat den ene turneringa.STOR INTERESSE: Mediainteresssen var stor rundt Ole Gunnar Solskjærs besøk påCupfinaleseminaret. Foto: IVAR THORESENTrenere som vil vinne det de ikke vant sjøl,g jennom ungene de trener er sjelden særligvellykket, poengterte Solskjær.Glede med 4v4Hans konklusjon var klar, underbygd av erfaringenehar g jort med å endre fra 8 mot8 til 4 mot 4 for sine aller yngste spillere:– 4v4 gir mer ballkontakt, er enkelt å organisere,øker hver enkelts spilletid og tarbort resultatpresset. Spillerne tør å prøvei mye større grad, sa Solskjær og la framstatistikk som underbygde påstanden.For eksempel at det ble spilt 135% flerepasninger, scoret 500% flere mål og g jort280% flere driblinger ved å redusere fra8 til 4 på laget og spille mot to mål medkeepere, eller to og fire småmål, alternativtscoring ved å føre over linja på en banesom er 35x25 meter stor.Lærerik arenaFor Solskjær var disse funnene en slagsaha-opplevelse som ga ham et klart ogtydelig flash-back til hans egen ungdomsfotballi Clausenengen.– Vi spilte 4v4 med filtball i håndballhall fraoktober til mars og reiste land og strandrundt på turneringer.– Den aktiviteten hjalp meg voldsomt.Det var i stor grad i det spillet jeg utvikletteknikken min, sa Solskjær.Eventyret UnitedPå veien til konklusjonen – og for at forsamlingenskulle skjønne bakgrunnen forSolskjærs filosofi enda bedre, serverteSolskjær smakebiter fra både historien ogfilosofien til storklubben Sir Alex Fergusonhar g jort mer suksessrik enn noen andre,Manchester United.En av retningslinjene der er at flestepartenav førstelagsspillerne skal komme fra egenrekruttering som et resultat av god spillerutvikling.24 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

na få lekeTEMA cupfinaleseminaretfaktaOLE GUNNAR SOLSKJÆRFødt: 26. februar 1973– Det er en utrolig sterk kultur som g jennomsyrerhele klubben. Vi har god effekt avat de etablerte og litt eldre spillerne leggersin hånd over ungdommene, oppmuntrerdem og gir dem gode råd. Det betyrenormt mye, sier SolskjærDermed var avslutningen helt som deskulle være, da Solskjær siterte en avmange Manchester United-legener, SirBobby Charlton:– Å vinne er ikke alt, men å strekke seg etterå g jøre det, er.ENGASJERT: Ole Gunnar Solskjær holdt etsvært engasjerende og spennende foredragom spillerutvikling og egne erfaringer for enrekordstor forsamling under Cupfinaleseminaret.Foto: IVAR THORESEN– Vær deg selvLedelse, ledelsesfilosofi ogtrenerrollen var innfallsvinkelenda tidligere Wycombe-, FulhamogNord-Irland-manager LawrieSanchez åpnet det 23. Cupfinaleseminaretmed et foredragfor nærmere 100 yrkestrenerei norsk fotball.– Vær deg selv, prediket Sanchez før hanpresenterte et stor og interessant paradoksda han refererte til en samtale medEverton-manager David Moyes:– Han hevdet han er en bedre managerenn før, men sa samtidig: ”Jeg ser meg selvi speilet og liker ikke meg selv noe særlig.Prisen for å bli en bedre manager har værtat jeg har vært nødt til å inngå mangekompromisser som jeg egentlig ikke liker”,sa Sanchez om samtalen med Moyes.Fra egoist til farSanchez berørte trenden med at stadigflere toppspillere går rett over i rollen somtopptrenere, både for klubb- og landslag.– Det er to helt forskjellige ting. De kanmye om fotball, det er det liten tvil om.Men det å være spiller er en egoistiskKlubber: Clausenengen (109 kamper, 115mål), Molde (42 kamper, 31 mål),Manchester United (235 kamper, 91 mål).67 landskamper og 23 mål for NorgeTrenerkarriere: Manchester United,reservelag.Utmerkelser: Årets Kniksen i 1996, fikkKniksens hederspris i 2007, utnevnt tilRidder av 1. klasse av den kongelige norskeSt. Olavs orden i 2008, kåret til åretsPeer Gynt i 2009.greie. Det er hvordan du selv presterersom betyr mest. Som trener eller managergår du inn i farsrollen og legger stoltheti hvordan spillerne utvikler seg og presterersammen, sa Sanchez for å illustrereat overgangen for mange slett ikke er uproblematisk.– Det å skjønne det og lære seg å håndteredet tar tid. Og så er det jo ofte sånnat spillere med store navn g jerne ikkevil gå den harde veien, med utdanning ogpraksis fra barne- eller breddefotball, selvom de kanskje burde g jort nettopp det, saSanchez.Spillermakt– Da jeg spilte var det manageren somhadde makta. Som manager i dag oppleverjeg det helt annerledes. Spillerne har i myestørre grad makta og som manager får dustadig flere og tøffere utfordringer.Påstanden underbygges ytterligere avstatistikken som viser at managere i engelsketoppklubber g jennomsnittlig holderett års tid i sine jobber.KLAR: Lawrie Sanchez harhatt suksess både somtoppspiller og managerfor klubb- og landslag oghadde spennende tankerom treneren som leder.Foto: IVAR THORESENFOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 25

En ny og modernekeepertrenerrolle?DANSK DYNAMITT: Jan Rindom kom medmange spennende innspill rundt keeperrollenog keepertrening under Cupfinaleseminaret.Foto: IVAR THORESENKvaliteten på norske keepere har vært g jenstand for mange avisoppslagog fått mye medieoppmerksomhet det siste året. I toppfotballenhar prestasjonene variert, og flere har vært kritiske tilutviklingsarbeidet som g jøres i norsk fotball. Utviklingen av keepereer en møysommelig prosess, og det arbeidet som g jøres i dagvil avg jøre hvordan situasjonen i toppfotballen er om noen år.Derfor er det viktig å fokusere på den jobben som g jøres i denaldersbestemte fotballen i nåtid og fremtid. Kunnskap om hvordanvi best kan utvikle unge keepere til å nå nivået som krevesnasjonalt og internasjonalt i framtida, er helt essensielt. Hvordanskal vi trene keepere? Hva g jøres i andre nasjoner? Hva g jøres herhjemme? Og hvordan skal vi utdanne keepertrenere?Av Reidun SethMed denne innledningen hadde Jan ErikStinessen lagt opp til et meget spennendeprogram for keepertrenere ved årets cupfinaleseminar.Torsdagens dybdeløp for yrkestrenerestartet med at Kurt Hegre, som er en avlandets mest anerkjente keepertrener medover 20 års erfaring som instruktør på allenivåer i norsk fotball, tok et tilbakeblikk påårets keeperprestasjoner i Tippeligaen.Snittalder på keeperne i Tippeligaen er29,2 år. Skuffelsene er de unge keeperne,som ikke har slått ig jennom. 6 keepere under20 år har spilt tippeligakamper. Hele 40keepere er benyttet.Norske keepere har vært g jenstand formange avisoppslag og fått mye medieoppmerksomhetdet siste året. Bertil Valderhaugfra Aftenposten og Bengt Eriksen fraTV2 sporten stilte til debatt. Det ble ennyttig seanse for begge parter hvor detblant annet ble reflektert over hvor skadeligdet kan være for en keeper å bli ”hengt”ut i media så fort en g jør en feil.Stort fokus fra media å vise ”tabbene”, somogså forsvares med å levere ”nyhetene”.Hverdagen for en keeper er dessverre slikat han/hun kan spille en kjempekamp medmange kvalifiserte redninger, men blir deti samme kamp g jort en feil er det dennesom trekkes frem av media.Dansk kapasitetJan Rindom er en av de mest markantekeepertrenerne i Danmark og han var invitertsom faglig kapasitet under seminaret.På sin CV har han blant annet:• Keeper i Superligaem i 9 år for FCMidtjylland• Utlandsproff i Frankrike• Internasjonal keepertrener med undervisningi• Syd Koreas fotballforbund• Singapores fotballforbund• EM 2000 – analyse• Erfaring fra keepertrening i Mexico,England, Scotland, Finland, Italia, Tsjekkia,TysklandIngen landskamper – det var vanskelig å slåut en som het Peter Schmeichel.Rindom jobber nå som keepertrener forMartin Raska/ Jonas Løsst (FC Midtjylland– Superliga), Jonas Løsst (FCM2 – DanmarkU21), Daniel Meineke (U17), Oliver Korch(U16), Danmarks U18, U19, U20 og U21 landslag,er DBU-instruktør og underviser påhandelsgymnaset.Positivt treningsmiljøFredagens dybdeløp besto av en teoridelog en praksisdel. På teoridelen gikk JanRindom g jennom sine viktigste prinsippersom er:• Positivt treningsmiljø• Trening skal være kamprelatert• Detaljen er viktig• Metode• CoachingMetoden:Analyse av keeper i kamp – bearbeiding avanalysen – planlegge trening – trening –evaluering.Coaching:– Coaching er å låse opp for et mennesketspotensial til å maksimere sine egneprestasjoner. Det er å hjelpe mennesker tilå lære, fremfor å undervise.Jeg jobber ut fra et spørrende prinsipp,hvor ansvarlighet og bevissthet erbærende begreper, sa Rindom– Coaching er positivt, ikke dømmende ogfremadrettet, sa Rindom og tok frem sitatet”Almos Alonso Stagg” - ingen trenerhar noensinne vunnet en kamp på bakgrunnav hva han selv har vunnet – det erhva spilleren har lært.Hvorfor virker coaching?I følge Rindom handler det om en aktivlæringssituasjon - spørsmål – refleksjon –svar.– Stor selvtillit gir stor lyst til læring, fortsattedansken og mente selvtillit hos keepereskapes ved å:• Oppbygge trygge rammer• Ha personlig kontakt• Lav differensiert trening• Være ærlig, også når det evalueresHan påpekte videre at høy motivasjon girstor lyst til læring, og at keepernes motivasjonøkes ved å:• Evaluere målsettingene• Lage nye målsettinger• Ha fokus på prosess og utvikling• Skape balanse mellom utfordring ogferdigheter– Coaching har effekt fordi keeperensettes i fokus og skal selv arbeide for sinutvikling, hvilket gir mer eierskap for deløsninger som blir funnet og mer ansvarfor egen utvikling. Det bringer energi inn itreningen, sa Rindom.Keeper er en del av laget– Hvis keeper kun trener borte fra de andre,økes avstanden mellom keeper ogutespillerne. Spesialtrening er viktig, menskal kunne overføres i kamp, understreketRindom videre.Fredagen ble avsluttet av en praksisøkthvor Rindom hadde fokus på plassering vedskudd på mål, plassering ved innlegg, grepsteknikk,fallteknikk og fotarbeid.Fasiten?Har Rindom ”fasiten” på hva som skal til forå utvikle keepere? Eller ligger svaret rettforan øynene våre uten at vi ser det?Som fagansvarlig for keeperutvikling i fotballforbundet,har Jan Erik Stinessen heletiden forfektet at han vil ha mer fokus påkeeperen som en del av laget. Noe som børgi seg utslag i mer bruk av det han kaller”spillsentrert trening”.- Keeperrollen har endret seg de sisteårene, og det må få konsekvenser fortreningen, sier Stinessen.26 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

TEMA cupfinaleseminaretMENTALT OG FYSISK: Henrik Gustafssonsnakket om integrering av mental og fysisktrening. I bakgrunnen chair Geir Jordet.Foto: IVAR THORESENPsykologi og treningskvalitetDybdeløpet i psykologi på Cupfinaleseminaret tok for seg psykologi og treningskvalitet. Hva er kvalitet?Hva er et godt treningsfokus? Hvordan få det meste ut av hver treningsøkt? Dette er spørsmål somvi alle er opptatt av hver eneste dag, og denne fredagen skulle vi altså ta en psykologisk inngang pådet.Dagen ble innledet av Frank Abrahamsenfra Olympiatoppen, som snakket om ulikestrategier for å få spillere til å holde fokuspå trening. Frank snakket ut fra erfaringermed hundrevis av topputøvere, deriblanten rekke fotballspillere. Spørsmålet er ikkeom spillere er oppmerksomme eller ikke,men HVA de er oppmerksomme på. Frankviste noen enkle praktiske grep som allekan bruke.Henrik Gustafsson, idrettspsykolog forsvenske Brommapojkarna fulgte opp medå vise hvordan han har jobbet for blantannet å hjelpe spillere til å forberede segtil hver trening. Henrik er spesielt opptattav å integrere mental trening med fysisktrening og snakket for eksempel om uliketeknikker til bruk før trening. Hvor flinke ervåre spillere til noe så enkelt som å setteseg mål med hver eneste trening?Nederlandske Tynke Toering ga så et innblikki noe av hennes forskning knyttet tilselvregulering hos talentfulle fotballspillerei klubbene FC Groningen og SC Heerenveen.Det viser seg at de beste spillerne (her definertsom nederlandske aldersbestemtelandslagsspillere) g jennomgående bådelegger ned mer innsats på trening og brukermer tid på reflektere over det de harg jort og lært. Det å tenke på hva en drivermed kan med andre ord være en av nøklenefor å få maks ut av hver treningstime.Den gode øktaInnledningen ble avsluttet med et kort innleggav Chair Geir Jordet, som dro opp enmodell på kvalitet som blant annet problematiserte"Den gode økta". Er den godeøkta alltid den som flyter godt, der altstemmer og alle får ut maksimalt av segselv? Eller er det motsatt, at spillere lærerog utvikler seg best når ingenting stemmer,det g jøres mange feil og alle sliterveldig, men de likevel jobber hardt for å fåting til?Diskusjonen tok opp litt av alle temaeneder en blant annet kom innom hvorvidtkvalitet er det samme på topp- og laverenivå, og hvordan dette konkret kan brukesute på feltet i hverdagen.Psykologi i praksisPå lørdag var temaet i utgangspunktethåndtering av motgang i spillerutvikling,mens vi også hentet opp kvalitet fra dagenfør i praksisdelen. Denne dagen blepsykologi også med til Valhall, med en klartodeling på form og innhold, først teori såpraksis. Teorien ble g jennomgått i et litelokale bak kafeen, praksis var sammen medet annet dybdeløp ute i hallen.Henrik Gustafsson var med også dennedagen og snakket blant annet om forstyrrelserog distraksjoner. Henrik har en doktorgradpå utbrenthet og treningsstyringog viste til en rekke triks fra dette somkan brukes for optimal håndtering av motgang.Dette ga umiddelbare diskusjoner ogmange hadde meninger.Så ga Geir Jordet ulike eksempler på hvordantoppspillerne har håndtert prestasjonsmotgang.Alle opplever før eller sidenmotgang - de beste kanaliserer energien idette inn mot fortsatt utvikling og brukerdet dermed konstruktivt.Til slutt ble gruppen med ut på banen derden unge lovende portugisiske trenerenLuis Pimenta viste øvelser og coachingsom kan fortelle ham noe om unge spillerespsykologi. Pimenta redeg jorde først for sinplan inne i teorirommet. Hvordan få framhvorvidt unge spillere er fokuserte, om deer motiverte og om de er villige til å settelaget før seg selv? Økta var en smakebit påhvordan de jobber i Portugal for å screenespillere til ungdomslag.FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 27

28 FOTBALLtreneren - nr. 3 - 2009

TEMA cupfinaleseminaretPå hvilken måte påvirkerkampdimensjonen et lags fotballferdighet?Tre topptrenere ble i et av Cupfinaleseminarets dybdeløp utfordret til å gi innsyn i sitt arbeid medspillestil. Per Mathias Høgmo, med erfaring fra damelandslaget, RBK og Tromsø, Knut Tørum medbakgrunn i Stabæk, Moss, RBK og Start og Nils Johan Semb, fra aldersbestemte landslag og a-landslaget– ga hver for seg et innblikk i deres tanker om valgte spillestil for egne lag og ikke minst pektede på nye tegn i tiden til videreutvikling av norsk fotball.Per Mathias HøgmoHøgmo viste til forskjellen mellom detnorske og svenske herrelandslaget underDrillo og Tommy Svensson i forhold til atnorske scoringer kom etter g jennomsnittlig1,8 trekk, mens svenske scoringer kometter 3,6 trekk. Da Høgmo avsluttet somspiller i 1989 under Svensson var treningsoppleggeti Tromsø franskinspirert.Høgmos egen filosofi med damelandslagetvar å spille ekstremt g jennombruddshissigmed sterkt fokus på kontringsspillet.Høgmo fikk internasjonal erfaring på herresidenmed RBK i Champions League.I år valgte Høgmo å legge opp til mer ballbesittelsei seriespillet med Tromsø, menogså i Europa League-kvalifiseringen. Hensiktenvar å sette krav til spillergruppenom å kunne spille ut motstander i størregrad enn før. Det viste seg at 50% avspillergruppen ikke behersket så godt atdet er lagt om til mer ballbesittelse hvorde individuelle ferdighetene var blitt myeviktigere. Enkeltspilleres konsentrasjon ogobservasjon har blitt svært viktige faktorerfor å lykkes med ballbesittende stil.For Tromsø er scouting veldig avg jørendefor nettopp å finne riktige typer i forholdtil valgte spillestil. Høgmo poengterer viktighetenav at laget blir bedre i utnyttelseav ubalanse hos motstander og at de vilfremdyrke råskap i forhold til g jennombruddsviljenår muligheten er der.En viktig observasjon for Tromsølaget erat de scorer mer mot etablert forsvar nåenn tidligere.Knut TørumI angrepstenkningen g jelder det å utnyttepotensialet i angrepene til å skape noksjanser og følgelig mål. Tørum er opptattav at spillerne skal identifisere og utnytteangrep med godt potensial. Han erogså opptatt av at det skalskapes gode muligheter forpasninger for ballfører noesom krever mye av 2.- og 3.angriperne.Tørum sa at laget må væreenige om hvordan de skalspille og knytter begrepet”mestringsferdighet” tilgraden av å lykkes meddette.Et annet forhold Tørumtrakk fram var ”å dyrke motet”.Det å stå løpet ut – ikkeå g jøre endringer for fort imotgangsperioder ble framførtsom en lojalitet i laget tilet opplegg som man kollektivt stolte på.Nils Johan SembSemb trakk fram karakteristiske trekk påden internasjonale arenaen blant verdensbeste lag. De fremste lagene består av debeste kollektivene og de beste enerne. Hanviser til at det scores mer mot etablertenn før og at pasningsspillet har utvikletseg mye. Disse lagene spiller ut motstanderneog setter dem i ubalanse. Disse lagenekjennetegnes av tempo, presisjon ogretning i pasningsspillet.Det spanske landslaget ble brukt somreferanse hvor spillere truer flere romog som har pasningsferdigheter så detholder. De er smarte i å utnytte ubalansei kontringsspillet, disse lagene kontrer påmotstandernes eget kontringsvalg fordide da er mest sårbare.DiskusjonChair Dag Riisnæs innledet til en diskusjonom hvilke spillformer som egner seg best.SEMB trakk fram 4:4, 6:6, 8:8 og 11:11 ogunderstreket at for eksempel svenskeENGASJERT: Per Mathias Høgmo (fra venstre), Knut Tørumog Nils Johan Kalmar Semb innledet og franske og diskuterte Bordeaux engasjert brukte om 11:11 spillogkampdimensjonen. mye i sin Foto: spilltrening. IVAR THORESENHØGMO mente at coaching er avg jørendefor å holde intensitet i treningen med henvisningtil Nils Arne Eggen og Benny Lennartson.TØRUM mente det var viktig å behersketempo for å lykkes med pasning og presisjon.SEMB sa at coaching ikke måtte ta overhånd,spillere må lære å velge selv. Det mågis tydelige retningslinjer, men med frihetfor egne valg. Vi må være varsomme medoverstrukturering.BegrepDybdeløpet brakte fram et par nye begrepsom kan være modne for introduksjon iden norske fotballterminologien:• ”Gjennombruddsbesittende” stil, hvorballen i større grad beholdes i laget i g jennombruddetog som står i motsetning til”ballhissig”, hvor det går fortere enn detlagsferdigheten behersker med påfølgendeballtap.Uttrykkene bør overta de hittil kjente begrepene”g jennombruddshissig” og ”ballbesittelse”.FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 29

Treningsøkta IINFFinformerer– en uunværlig verktøykasse for fotballtreneren fra NFFTreningsøkta IIer den beste julepresangen enbarne- og ungdomstrener kan få!I 2006 ga NFF ut TRENINGS-ØKTA I – en DVD rettet mottrenere for de aller yngste ifotballfamilien. Hovedbudskapetvar å tilrettelegge for tilpassetsmålagsspill i over halvparten avtreningsøkta. I tillegg var denneDVD full av god fotballaktivitetknyttet til kategoriene:• Sjef over ballen• Spille sammen med• Spille mot• AvslutningstreningAv Øyvind LarsenOver 12.000 eksemplarer er til nå solgt tilvåre breddetrenere utover det ganske land.Treningsøkta I er like aktuell i dag som i2006 – og er et viktig kvalitetsverktøy bådei kurssammenheng og som verktøy for enhverbreddetreners planlegging inn mot økta,treningsperioden og året.Treningsøkta I har nå fått sin oppfølger!TRENINGSØKTA II retter seg mot trenernefor barn og ungdom fra 10 år og oppover:• Den tar for seg for god fotballaktivitetmed utgangspunkt i spillernes interesse,modnings- og ferdighetsnivå.• Den setter fokus på nivå – ikke alder.• DVDèn inneholder en kravsanalyse bådefor angreps- og forsvarsspill, samt at fotballferdighetensfire dimensjoner er eksemplifisertog levendeg jort.• Det fokuseres på utviklingen av den individuelleog relasjonelle dimensjonen avfotballferdigheten.i spillsituasjonen.• Hvert fotballfaglige tema inneholder enøvelsesbank med beskrivelse, læringsmomenterog progresjon.• Det vektlegges at aktiviteten på treningsfeltetskal gi g jenkjenning og tryggheti kampen.• Både læringsmomenter, valg og utførelseeksemplifiseres g jennom kamper fra våre A– landslag.• ”Gamle” og nye delferdigheter knyttet tiltilslag presenteres g jennom idealbilder fravåre landslagsspillere. Det fokuseres påinnlæringsmetodikk og kvalitet på utførelse• Treningsøkta II er mye mer enn en øvelsesbank.Den setter klubben, spillerne, aktivitetenog treneren inn i en sammenheng.Derfor er differensiering og treneren somveileder sentrale kapitler i Treningsøkta II• Derfor er dialogen mellom trener, spillerog laget sentral knyttet til både tema oghver øvelse.Innholdet i Treningsøkta II er knyttet til følgendekapitler:• Budskapet• Fra 1:1 til overtallspill• Pasningsspill – kontroll I• Forsvarsspill• Pasningspill – kontroll II• Angrepsspill siste 1/3• Tilslagsferdigheter• Intervju med landslagsspillereSpilletiden på Treningsøkta II er på over tretimer!! Den skal ikke sees som en spillefilm!Treneren kan og skal ”kirurgisk” gå inn på ettema og under dette – et spesifikt emne.Treningsøkta II vil være sentral i NFFs utdanningsporteføljei årene som kommer.Treningsøkta II fås kjøpt for kr 150,-via NFFs nettbutikk.32 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

I denne artikkelen gir professor Harry Arne Solberg og professor Kjetil Haugen en analyse avsammenhengen mellom landslagenes prestasjoner og import/eksport av spillere over landegrensene.Artikkelen ble publisert i International Journal of Sport Marketing & Sponsorship -http://www.imrpublications.com/SM/IJSM/The international trade of players in Europeanclub football: Consequences for national teamsAv Harry Arne Solberg,Trondheim Business School, Sør-Trøndelag University Collegeog Kjetil K. Haugen,Department of Economics, Molde University CollegeAbstractThe international trade of players in European club football does not seem tohave had any negative effects on the national teams in the major leagues.Data presented in this article indicate a potentially positive effect for Englandand no effect for Spain, Italy and Germany. Contrary to this, the nationalteams in Norway, Greece and France seem to have benefited from exportingplayers to leagues of better quality than their own domestic leagues.Executive summaryThis case study analyses some of the effects of the international tradeof players in European club football and particularly the consequences fornational teams, both the importing and exporting nations. Analyses basedon FIFA rankings do not indicate that the growth in the import of foreignershas had a negative impact upon the national teams in the most successfulfootballing nations. This does not correspond with the idea that foreignplayers are to blame for the lack of success of a national team – a commonlyheld attitude among English football fans. Indeed, for England, the correlationcoefficient indicates that the opposite effect is more likely, namely thatthe national team has benefited from importing foreigners to the EnglishPremier League (EPL). During the 2006-07 season 42% of the EPL playerswere foreigners, assuming players from Scotland, Wales, Northern Irelandand Ireland be counted as ‘English’. If the latter group had been registeredas foreigners, the proportion would increase to 62%. In all of the top fourteams (Arsenal, Chelsea, Liverpool and Manchester United), the proportionof foreigners exceeded 50%.One explanation for this could be that foreign players have improved thelearning environment for the English players – i.e. for those who have notbeen displaced from their clubs. The import of foreigners has enabled themto play with, and against, more talented players than would otherwise havebeen possible. This, in turn, may have improved their quality as players.The analyses did not reveal any effects, either positive or negative, fornational teams in the other major European football nations, i.e. Spain, Italyand Germany. The data indicates that the national teams in Norway, Greeceand even France have benefited from exporting their best footballers to theleagues in the major nations, according to the FIFA ranking. The most likelyreason for this is that players from these nations have improved by movingto clubs operating in leagues where the learning environment is better thanat home. In turn, this may have benefited their respective national teams.IntroductionThe international trade of players in European club football is well established.It involves both import from other continents and the movementwithin Europe of European players. These developments have also influencedfrom which domestic clubs the national teams recruit their players.Until the mid-1990s the majority of European internationals played forclubs in their own domestic leagues. Since the start of the 21st century thispattern has been dramatically altered, with football players moving acrossborders in much the same way as other imports and exports.Many in the ‘football family’ have not been happy with this development,mainly through fear that foreigners will displace local talent and therebyreduce the quality of the national team. Sepp Blatter, FIFA president, hasargued for introducing an article in a new EU treaty to allow quotas on foreignfootballers. Trevor Brooking, the former England international, who by2007 was the English Football Association's director of development, hasexpressed similar views. Brooking suggests the growing number of foreignplayers in the Premier League has deprived domestic talent of first-teamfootball, which, in turn, has had a detrimental effect on England’s chancesof being successful in major tournaments (Slater, 2007): ”The national teamhas to be under threat – the numbers show that. I don't think you can underestimateit. It’s a major concern.”Norway’s national team coach, Åge Hareide, has expressed similar concerns:“The development is unfortunate. When young players are disallowedfrom playing, this will reduce the quality of the national team” (Vik &Mørseth, 2007).Grassroots football fans have also expressed their concerns. Among Englishfans, 59% feared that the influx of foreign stars to the Premier Leaguehad had a negative impact on the national side, according to The FootballFans Census (Payne, 2007). This corresponds with the results of a surveyconducted by Sky News, where the majority blamed the Premier League’sforeign legion as the major cause for England being dumped out of the EuropeanChampionships (Bowden, 2007).Michel Platini, UEFA president, has expressed a different view and insteadsupported the European Commission’s principle of free labour movementwithin the EU, which allows European soccer players to seek employmentwherever they want among the 27 nations (Associated Press, 2007).This case study focuses on the consequences of the developments discussedabove, with special attention given to national teams in both the importand the export nations. It provides an overview of developments sinceearly in the 1990s and goes on to discuss whether the import/export offootballers has had an effect on the quality of national football teams.TABLE 1 Percentage of foreign players in European football leaguesThe international trade of inputsIn this paper, football players are regarded as inputs to the production offootball games. The presence of foreigners in European club football is nota new phenomenon. For several decades clubs in Portugal and Spain haveimported Latin American players.Nevertheless, the rate of import was relatively moderate before the mid-1990s (see Tables 1 and 2). By the start of the 21st century, foreigners weremoving from all over the world, including from other European nations. Table3 shows the native countries of foreign players in the major five Europeanleagues. It reveals that English and German clubs recruited the largest contingentfrom other European nations; Italian and Spanish clubs preferredLatin Americans; and French clubs preferred Africans.As shown in Table 2, foreign players were in a majority in several clubs.The English Premier League (EPL) had the highest proportion (62%) duringthe 2006-07 season, assuming the players from Scotland, Wales, NorthernIreland, and Ireland were registered as non-English (Table 2). If the latterwere registered as English, the proportion was reduced to 43% (Table 1).Of the 10 European clubs with the highest proportion of foreign players,seven were English. In England, Italy and Spain, the top clubs had a higherproportion than other clubs – a pattern that was not replicated in France,Germany and the Netherlands.The most talented players have moved directly to the best clubs in the topfootballing nations. Those further down the ‘quality ladder’ have moved tolower-rated clubs in these leagues or to clubs outside the top five.34 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

Data collectionThe data in this case study were collected from France, England, Norway,Greece, Italy, Spain, Germany, the Netherlands and the Czech Republic. TheFIFA world ranking of national teams at the end of the calendar year indicateshow successful national teams have been. In this system, teams areranked on the basis of their results against other FIFA-member teams, andpoints are awarded based on the results of FIFA-recognised internationalmatches. Originally, the rankings were based on a team’s performance inthe previous eight years. Since 2006, the period has been reduced to fouryears, with more recent results and more significant matches being moreheavily weighted to better reflect the current competitive state of a team(see www.FIFA.com).Due to changes in methodology, we have only used the teams’ rankings, nottheir points, as a measurement of performance. Note also that the lowerranking number a team has, the better its per formance has been.We have registered the clubs which internationals have played for sinceJanuary 1993 (and from May 1994 for the Czech Republic). Furthermore, wehave only included matches in the FIFA World Cup and the UEFA Championship(including qualifying matches) when registering players and their clubs.The data relating to which clubs the internationals played for was almostcomplete for the period 1993 to 2007. Unfortunately, we were not this successfulin attempting to gather data on the number of foreigners in the domesticleagues for the entire period. The exception was for England, whererecords go back to 1993 for both variables, and Italy, where the informationon foreign players goes back to 1994. For the other nations (except Spainand the Czech Republic), the data on foreign players in domestic leaguesonly go back to the first years of 2000. For Spain, there is no data on whichclubs the internationals played for, while for the Czech Republic, there is nodata on foreigners in the domestic league.FIGURE 1 France FIFA rank, percentage of foreigners in thedomestic league, internationals playing for domestic teamsTABLE 2 Percentage of foreign players in some leading clubsThe export of outputsOver the years, this international trade has also involved output – includingtelevision programmes, merchandising and sports tourism. At the beginningof the 21st century, the most popular European leagues were broadcast ontelevision worldwide. The commercial value of this export has grown considerably,with the English, Spanish and Italian leagues being the most valuableassets.The EPL recruited 69% of its foreign players from Europe (mainly WesternEurope), but earned only 24% of its overseas TV rights from this market.Asia was the most important output market, accounting for 55% of its totaloverseas TV rights, but only a small proportion of foreign players wererecruited here. Similar discrepancies characterise the Spanish and Italianleagues. The majority of the foreigners in these two leagues came fromLatin America; the rest of Europe was their most important internationalTV market.The Italians and the Dutch were only moderately interested in overseasleagues and particularly in the Italians. This was different in Scandinavia,Australia, Korea and China, where overseas leagues attracted considerableattention. According to an internet survey, 83% of Chinese football fanspreferred watching matches from the EPL to those from the China SuperLeague (CSL) (China Daily, 2005). This pattern was also reflected in commercialvalues. In China the EPL TV rights exceeded those of the CSL bymore than 500% (ibid.). By 2004, the EPL was also the most watched sportin Malaysia, Thailand and Singapore (Webb, 2004). In Scandinavia, the aggregateEPL rights were four times more expensive than in Italy – despite thefact that the Italian population was 240% of the Scandinavian population.On the other hand, the Italians paid more than 10 times for their own SerieA than the Scandinavians collectively paid for their domestic leagues (TVSports Markets, 2007).TABLE 6A Correlations – FranceResultsFrance (see Table 6A; Figure 1)France won the 1998 World Cup and Euro 2000 and finished runners-up inthe 2006 World Cup. These successes were reflected in the FIFA ranking:France was rated first from May 2001 to June 2002. From August 1998 toMay 2005 it was never lower than fourth. In the first years of the 1990s, themajority of the French internationals played for French clubs. Since then,the pattern has changed and the majority have moved abroad, mainly toclubs in England, Spain and Italy. The correlation coefficient indicates thatthe national team has performed better the more players it has recruitedfrom foreign teams. The direct effect (FIFA ranking the same year as theregistrations of the player distribution) is significant at the 0.01% level,while the lag effect (year t+1) is significant at the 0.05% level.FIGURE 2 England FIFA rank, percentage of foreigners in thedomestic league, internationals playing for domestic teamsTABLE 6B Correlations – EnglandEngland (see Table 6B; Figure 2)England’s all-time low on the FIFA ranking was in 1996, when it was number27. The all-time highs were in February and December 1997, and in September2006, as number four. Table 6B indicates a positive correlation betweenthe percentage of foreigners in the EPL and the FIFA ranking of the Englishnational team. The same applies to the FIFA ranking the year after theregistrationsof the foreign players. The overwhelming majority of English internationalshave played in the EPL, and the few exceptions have played forclubs in Spain, Germany and Italy.FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 35

The international trade of players in EuropeanNorway (see Table 6C; Figure 3)Norway’s all-time high on the FIFA ranking was its rating as second in October1993 and July/August 1995. Since then, Norway has fallen down theladder, with a ranking of 52 in July 2006 as the all-time low. The correlationcoefficient indicates that the national team has performed better themore its internationals have played for foreign teams. The teams in the1994 and 1998 World Cup finals and in Euro 2000 recruited 68%, 86% and68% respectively of their squads from foreign teams. Figure 3 illustratesthat theforeign percentage in the Norwegian league has grown. Due to a shortageof data, it was impossible to confirm any correlation between this developmentand the performance of the national team.1995-96 to 36% in 2007-08 (see Table 1). In the German Bundesliga, theproportion increased from 41% in 1998-99 to 52% in 2007-08. The proportionof foreigners in Spain’s Primera Liga grew from 21% during the1995-96 season to 39% during 2007-08. However, there are no indicationsof a correlation between this growth and the performance of the Spanishnational team (see Table 6F). Unfortunately, we do not have data onthe distribution of Spanish internationals on domestic and foreign teams.The same pattern applies to the Czech Republic (see Table 6I), where ourdata did not unveil any correlation between the export of internationalsand performance of the national team.TABLE 6E Correlations – ItalyTABLE 6F Correlations – SpainFIGURE 3 Norway FIFA rank, percentage of foreigner in the domestic league,internationals playing for domestic teamsTABLE 6H Correlations – NetherlandsTABLE 6C Correlations – NorwayGreece (see Table 6D; Figure 4)Greece’s all-time low was a ranking of 66 in September 1998; its all-timehigh was in April/May 2005, when it was ranked 12th. The national team’svictory in Euro 2004 was the highlight. Greece has also performed betteras more of its internationals have played for foreign teams. This pattern isconfirmed by the correlation coefficients where the direct effect is significantat the 0.05% level, while the lag effect is significant at the 0.01%level.FIGURE 4 Greece FIFA rank, percentage of foreigners in the domestic indomestic league, internationals playing for domestic teamsTABLE 6D Correlations – GreeceThe Netherlands, Germany, Italy, Spain and Czech RepublicFor the Dutch team (see Table 6H) there is no significant correlation betweenits FIFA ranking and the proportion of internationals at foreign clubs.Unfortunately, we had insufficient data to conduct any statistical tests onthe relationship between the proportion of foreigners at Dutch clubs andthe performance of the national team. Neither for Germany (see Table 6G)nor for Italy (see Table 6E) did we find any correlation between the FIFAranking and any of the other variables. Both national teams have mainlyrecruited their players from their own domestic league.The Italian Serie A increased the proportion of foreigners from 12% inTABLE 6I Correlations - Czech RepublicDiscussionThe success of a national team will, of course, be influenced by a wide rangeof factors, not only which clubs the players play for on a daily basis. However,there can be no doubt that the most basic factor is the talent of aplayer. Although, for example, the coach is of importance, even the mostbrilliant coach is unable to conjure up a successful team of untalentedplayers. The production process for a football team falls into the categoryof team production. In this context, the term team production refers toproduction processes that have the following characteristics (Alchian &Demsetz, 1972):1) Several types of resources are used.2) The product is not a sum of separable outputs of each cooperating resource.An additional factor creates a team organisation problem.3) Not all resources used in team production belong to one agent.In this context, the player represents the inputs in the team’s productionof output. In general, the productivity of an input refers to its effectivenessin the production process, for example the quantity of output per unitof input, which is the average productivity.Furthermore, due to the second characteristic, the inputs are not independentof each other. Let us assume that Y is the output, while X representsthe inputs (the 11 players). Then, the relationship between the inputsand the output can be expressedas follows in mathematical terms:If we replace ≠ with > in formula 2 (which is a suitable characteristic in afootball context), this means that there is a complementary relationshipbetween the inputs. If one player becomes more talented, this will improvethe productivity of his teammates.The productivity of a football player,however, is not a homogeneous concept.Therefore, no common methodexists for how to measure his productivity.A player’s productivity in a team willdepend on a number of qualities, such as the ability to score goals, sendand receive passes, react quickly and technical skills, among others. Theimportance of these qualities will vary, depending on the player’s positionin the team. In general, these (and other) qualities will be influenced by thedaily milieu in which the player operates, i.e. his club and the league to whichit belongs. The better the team-mates and the opponents, the better the‘learning environment’ to cultivate these qualities. Hence, if a player movesto a club and league that is of better quality, this can improve that player’squality so that the national team also benefits.36 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

club football: Consequences for national teamsIn Europe, the leagues in England, Spain, Italy and Germany have been of thebest quality, according to the performances in the UEFA Champions League– see Table 7. Together, they had 79% of the quarterfinalists, 73% of thesemi-finalists and 84% of the finalists between 1994-95 and 2006-07. Theseleagues have also earned the lion’s share of the revenues in European clubfootball, a pattern that has been documented by Deloitte’s annual footballreview reports (Deloitte, 2007).If foreigners displace all domestic talent to lower divisions, then the nationalteam will be negatively affected. The consequences of a moderate import,however, are more complicated. If foreigners are more talented thanthe displaced domestic players, then the quality of the domestic league willimprove. This, in turn, will improve the learning environment for those whokeep their places. They will play both together with and against more talentedteam-mates and opponents, compared to a situation where there is noimport. This also applies to imported players, assuming that their new club(and league) has more talented players than their former club/league. Thisassumes there are quality differences between the leagues in the importingand exporting nations. If not, the players would be unlikely to improve bymoving back and forth.Only for England did we uncover a relationship between the growth in thenumber of foreign payers and the performance of the national team. Thecorrelation coefficient indicates a positive relationship. This does not supportthe idea that the foreigners in the EPL are to blame for the lack ofsuccess of the English national team. One explanation for this could be thatthe English talents have improved through playing with foreigners who weremore talented than the domestic players they displaced. Although localplayers have been displaced, during the 2006-07 season about 100 playersin the EPL were English.For them, the learning environment ought to have been better than if therehad been no imports.England also failed to qualify for the World Cup finals in 1974, 1978 and1994, and at that time the EPL hardly had any foreigners from outside theBritish Isles. The majority of English internationals have played for domesticclubs since the FIFA ranking was launched. The few exceptions have playedfor clubs in Spain, Italy and Germany, which are of about the same quality asthe English clubs.A different pattern was uncovered for France, Greece and Norway, all ofwhich have performed better the more their internationals have played forforeign teams. One reason for this could be that players have improved bymoving to leagues of better quality than their home leagues. This certainlyapplies to the Norwegian league, which is not of the same quality as theleagues in the major European football nations.TABLE 7 Distribution of teams in UEFA Champions League1994/95 – 2006/07Greece improved its FIFA ranking during the first years of this century, aperiod in which the proportion of Greece’s internationals playing for foreignclubs grew. The correlation coefficients indicate that even France may havebenefited from exporting players. It won two international championshipsand finished once as runner-up since 1998. Although French clubs have performedquite well in the UEFA Champions League, they have not been assuccessful as clubs from Italy, Spain, England and Germany. The majority ofFrench internationals have played for clubs in these nations since the late1990s.The correlation coefficients did not indicate any effects for the Netherlandsand the Czech Republic, both having been quite successful in thepast two decades. However, the proportions of their internationals playingabroad have been high, and stable, so this in itself made it difficult tomeasure whether the export of domestic talents had had any effect on thenational teams.ConclusionTo summarise, our findings do not indicate that the national teams in themajor football nations have suffered through importing foreigners. Indeed,the opposite effect seems to be likely for England, while no effects wererevealed for Italy, Spain and Germany.On the other hand, the national teams outside the top leagues may havebenefited from exporting their internationals to these leagues.This movement of players can also influence the commercial values ofclubs and national teams. In general, sponsors want to maximise attentionfor themselves and their products. The better the players and the nationalteam perform, the more sponsors will be willing to pay to by connected tothem. Furthermore, if players are recruited by special popular teams, thiscan in itself provide more attention in the media and hence also benefittheir respective national teams. Two examples of this are the Norwegian internationalsOle Gunnar Solskjær and John Arne Riise, who for several yearsplayed for Manchester United and Liverpool respectively. Not only did theyimprove as football players by playing for two of the best clubs in the world,they also generated more attention for the Norwegian national team.Finally, some comments on data and methodological issues. The fact thatthe trade of football players really only took off in the 1990s means thatthe data available is limited. This reduces our ability to conduct more sophisticatedstatistical analyses. Therefore, the statistical measurementsonly consist of computation of correlation coefficients. However, where nocorrelation existed, then there would be no reason to continue, for example,with multiple regression analysis. Furthermore, a team’s FIFA ranking isbased on its performances over the previous four years (or the past eightyears until 1999), while we have used the end-of-year ranking in one alternativeand the following year in the second alternative. This, of course is amethodological shortcoming. However, the fact that the two sets of resultscorrespond does indicate some stability. Hence, the method is acceptablefor our main purpose: to question whether the international movement ofplayers had had negative effects on the national teams.This case study is explorative in character. To our knowledge it is one of thefirst analyses of this issue. Therefore, other researchers are invited to takeup the baton and produce analyses of this and related issues. We acknowledgethat the issues investigated in this paper are complicated and thatthe performances of national teams are influenced by many other factorsthan whether its internationals play for domestic or foreign clubs. Therefore,future research should also analyse other factors beyond the limits ofour research.© 2008 International Marketing Reports. Artikkelen er litt forkortet.BiographiesHarry Arne Solberg is Professor of Economics at TrondheimBusiness School at Sør-Trøndelag University College,Norway. He has published a number of articles inthe field of sports economics and sports management– with particular attention to the economics of sportingevents and sports broadcasting. In 2007, with professorChris Gratton, he published the text book The Economicsof Sport Broadcasting. Solberg is a member of theeditorial boards of the International Journal of Sport Financeand European Sport Management Quarterly. He isalso a regular reviewer for several other journals.Kjetil K. Haugen is Professor of Logistics at Molde UniversityCollege, Norway, and holds academic positions inthe Norwegian University of Science and Technology. Hegraduated with an MSc in operations research in 1984and earned a PhD in computer science in 1991 from theNorwegian University of Science and Technology. He hasheld various research administrative positions at SIN-TEF in Trondheim and More Research, Molde. His currentinterests include sports economics (mainly soccer) andhe is a solid supporter of Molde Fotballklubb, the smallestcity ever to have a team in the Champions League.ReferencesAlchian, A.A. & Demsetz, H. (1972) Production, informationcosts and economic organisation, American EconomicReview 62(5), 777-95. Bowden, D. (2007) Foreignstars blamed for England exit, Sky.com. Retrieved 23May 2008 from: http://news.sky.com/skynews/article/0,,30100-1293996,00.htmlCentre internationald’etude du sport [International centre for sports studies](2007) Etude anuelle du marché du travail Européendes footballeurs [Annual review of the Europeanfootball players’ labour market]. Neuchâtel. China Daily(2005) Super girls beat the Super League, 24 August.Retrieved 23 May 2008 from: http://china.org.cn/english/sports/139588.htmDeloitte (2007) Deloitte AnnualReview of Football Finance – Taking new directions.Manchester: Deloitte & Touche LLP. European footballclubs and squads (2007) Retrieved 15 October 2007from: http://www.eufo.de FootballSquads (2008) Retrieved23 May 2008 from: http://www.footballsquads.co.uk/national.htm Payne, G. (2007) Just 4% of fansbacking 2010 glory, The Sun, 28 November. Retrieved23 May 2008 from:http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/sport/football/article515697.ece.Slater,M. (2007)English football under threat, BBC.co.uk. Retrieved 23May 2008 from: http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/6975955.stmThe Associated Press (2007) Platinisays FIFA plans on foreign player limits are impossible,11 October. Retrieved 23 May 2008 from: http://www.iht.com/articles/ap/2007/10/11/sports/EU-SPTSOC-Platini-Foreign-Players.php SportBusiness Group Ltd.(2006) TV Sports Markets 10(21/22), London. SportBusinessGroup Ltd. (2007) TV Sports Markets 11(17), London.UEFA (2008) Retrieved 14 May 2008 from: http://www.uefa.com/competitions/ucl/index.html Vik, Ø. & Mørseth,T.O. (2007) Bt.no. Utlendinger overtar norsk fotball. [Foreignerstake over Norwegian football]. Retrieved 23 May2008 from: http://fotball.bt.no/eliteserien/article77359.ece Webb, N. (2004) TV rights soar as Asia brands it likeBeckham. Retrieved 23 May 2008 from: http://unison.ie/irish_independent/stories.php3?ca=35&si=1261 912&issue_id=11502FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 37

tema BOKANMELDELSEfaktaFotballferdighetenForfattere: Sverre Dreier,Andreas Morisbak, Terje SkarsfjordForlag: Akilles ForlagISBN: 978-82-7286-219-9Pris: 348,-Kan kjøpes: www.akilles.no og hos bokhandlere/nettbokhandlereAnmeldt av: Otto UlsethFor ingen ting kan naturligvis erstatte bokafor den treneren som bokstavelig talt skalbære inspirasjonen med seg, som skal hatipsene lett tilg jengelig hele tida, og sominnimellom skal lese seg litt opp på teorien.For 20 år siden kom den første versjonen tildenne boka; ”God fotballferdighet – lær taktikk– teknikk”. Fotballspillet har ikke forandretseg siden den gang, bare utviklet seg.Det har boka g jort også, i det vesentlige på”Fotballferdigheten”Noen mister aldri trøkket og gløden. Tre av dem har gitt ut enda enbok om hvordan vi skal få fram (enda) flere gode fotballspillere. Viskal beundre dem for det, og takke dem. Nå kan en kanskje hevdeat en må være minst så voksen som de tre for fortsatt å tro atboka kan brukes for å spre det glade budskap. Har de ikke oppdagetinternettet eller DVD-en? I fall de ikke har: Takk for det også!Bli med på Trenerturen til England!Tradisjonen tro tilbyr NFT i samarbeidmed reisepartner IndreØstfold Reisebyrå TRENERTURfor medlemmer til England ifebruar. Trenerturen arrangeresfra torsdag 18. februartil og med søndag 21. februar2010. Vi vil bo på Hotel Britanniai sentrum av Manchester. Detvil bli presentert et sammensattprogram av praksis, teori,diskusjon, observasjon og ikkeminst hygge!Reiseopplegget er presentert i en egenannonse et annet sted i Fotballtreneren,og daglig leder Teddy Moen er i gang med åutarbeide detaljene i det faglige oppleggetfor turen.– NFT vil denne gangen satse på et fagprogramsom strekker seg fra torsdag tilsøndag. Vi håper en weekend vil passe formange trenere og at et besøk til hjertetav engelsk fotball vil appellere til mangemedlemmer av foreningen.To toppklubb-akademierMed base i Manchester under oppholdet,planlegges besøk til akademiet til minst toav toppklubbene i området.– Foreløpig kan jeg ikke bekrefte hvilkeakademier som vi vil besøke, men vi arbeidermed å få inngang på enten akademiettil Liverpool, Everton, ManchesterUnited eller Manchester City. To av disseskal vi få på plass før avreise i februar.Teddy Moen forteller at følgende temaervil være g jenstand for Trenerturen:•Coaching på treningsfeltet•Utvikling av barn og ungdom i fotball•Talentidentifisering, seleksjon og utvikling– Ved å trekke veksler på ulike kapasiteteri de nevnte miljøene, har vi en garanti forat deltakerne vil tilegne seg oppdatertkunnskap om treningsmetodikk, spillerutviklingog talentidentifisering.Maks 30 deltakereNFT har et tak på 30 deltakere totalt påvinterens trenertur. Vi tror det blir storinteresse for turen til England, så nøl ikkemed å melde deg på. Vi ber derfor interessenterom å ta kontakt med NFT-administrasjonenfor ytterligere informasjon ogpåmelding til turen.samme måte som selve spillet: Tempoet erlitt større, lay-outen er mer innbydende ogbildene er bedre.For øvrig er det fristende å si at ikke mye ernytt. Bedre attest kan jeg ikke gi. Dette erboka for den som er trener i aldersbestemtfotball, eller spiller i seniorfotball, og somvil lære litt mer. Her gis en grunnleggendeinnføring i fotballspillets forskjellige dimensjoner,og begrepene. Deretter går en løs pådet som virkelig teller: Praksisen.Boka er skrevet på en plattform av renog skjær idealisme, til fordel for spillet, tilfordel for alle som virkelig ønsker å utvikleseg som fotballspillere, og vil se hvor langtde kan nå, eller for dem som vil hjelpe ungdommenmed å nå lengst mulig – men ogsåfor dem som kanskje ikke skal bli så veldiggode, men som vil ha mest mulig ut av det ide årene de holder på.Denne moralismen er kledelig, blant annetfordi det ikke er for mye ig jen av denlenger.Boka gir oppskrift på utvikling av individuelletaktiske og tekniske ferdigheter, men desettes inn i spillsituasjon. Forfatterne viserogså grunnleggende god forståelse for detferdige spillet på høyt nivå, i det de for eksempelskriver at ”felles retningslinjer ermed på å redusere antall handlingsalternativer.Dette vil ig jen kunne påvirke valgeneog kvaliteten i handlingene positivt”. Medandre ord: En blir mest kreativ innenfor gittrammer.Bare på ett eneste punkt er boka litt slitsom,i forfatternes tilbakevendende skyggeboksingmot noen jeg ikke vet hvem er, menkan mistenke hvem forfatterne tror debokser med, som for eksempel når det understrekesat ”fotballen har tapt sin sjel omalt som foregår på banen blir stereotypt ogforutsigbart”, eller der en ber om å kutte ut”g jentatte tilfeldige og upresise pasninger ibanens lengderetning”.Her tror jeg forfatterne kan ta det med ro:Det finnes ingen som er uenige med dem!Med det lille forbeholdet: Boka anbefales!Impuls- og visningsturtil DanmarkI samarbeid med reisepartnerIndre Østfold Reisebyrå invitererNFT til gratis impuls- ogvisningstur til Danamrk 14. –16. januar.Formålet med turen er å vise ledere ogtrenere ulike aktuelle steder for treningsleireri Danmark, samt informere omaktuelle turneringer. I tillegg blir det lagtinn et fotballfaglig program, der temaenevil være knyttet til trening av aldersbestemtespillere, samt en guide forhvordan legge en årsplan for et aldersbestemtlag.Turen har utreise fra Larvik på ettermiddagentorsdag 14. januar, med returfra Hirtshals på ettermiddagen lørdag 16.januar og ankomst Larvik senere sammekveld. Under oppholdet i Danmark blir detinnkvartering på Løkken Idrætscenter.Begrenset antall plasser, så ”først tilmølla”-prinsippet g jelder. Påmelding pr.e-post til Kai Heier, Indre Østfold Reisebyrå– kai@ior.no, hvor du oppgir navn,klubb, fødselsår og mobilnummer.38 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

TEMA keepertreningNORGES BESTE: Keeper Ingrid Torbjørnsenvar Norges beste under U19 EM i Minsk.Foto: DIGITALSPORTSommerens EM-sluttspill for J19 er over, uten at norske forhåpningerble innfridd. Etter 0-0 mot Island og England, og 1-2 tap motfinalist Sverige kan en lett se hvor skoen trykker – én scoring erikke godt nok! At Norge ble eneste lag som matchet de engelskemestrene er en mager trøst. De kalde fakta viser at ikke bare bleNorge slått ut av EM i gruppespillet, men man misset også på kvalifiseringtil neste års U20-VM i Tyskland. I ettertid er det kanskjedette som er det bitreste og sureste med mesterskapet i Minsk.Sett fra MinskAv Ronny Osnes,keepertrener Norge J19Når en ser tilbake til ”10-nasjonersturneringa”på La Manga tidlig i sesongen, så erdet lett å se mulighetene som glapp i EMog også VM. Av europeiske lag i EM mangletbare overraskelsen Sveits, som i kvalifiseringaslo ut mestrene fra 2008 Italia, ogi tillegg manglet ett mesterskapslag somNord-Korea, mens USA var med.Alt gikk galtEtter å ha sett de fleste lag på La Mangamente jeg vi hadde gode sjanser både i detene og andre mesterskapet. Vi spilte brafotball, hadde et godt lag med gode ferdigheterbåde offensivt og defensivt og vihadde spisskompetanse. Hva gikk galt?!Med ferske inntrykk etter mesterskapet såføler jeg det har vært ”Murphy’s Law” foross! Det vil si: Det som kunne gå galt, gikkgalt. Vi mistet tre spillere i troppen og pålaget med langtidsskader mellom La Manga-tiltaketog mesterskapet i Hviterussland.Og i et lag og land der bredden ikke erden samme som hos våre konkurrenter såer ikke det en plussfaktor. Spillerene på J19spiller nesten uten unntak i Toppserien oghar spilt rundt 20 kamper inkludert serieogcupkamper innen en tre måneders periodeog kom til mesterskapet rett fra sisteserierunde før ferien. Slitasjen og mangelpå overskudd var klart merkbar.Vi skal ikke beskyldes for å hatt marginerfor under mesterskapskampene heller. MotIsland starter vi kampen godt og scorer enflott scoring etter brudd høyt i banen ogpåfølgende g jennombrudd bare for å seat målet ble underkjent for offside. Bildeneviser at vår spiller var to meter onside -minst! England var eneste lag av våre motstanderesom matchet oss spillemessig ogde vant også sjansestatistikken mot oss. Vimistet kaptein og playmaker June Tårnes idenne kampen med et stygt beinbrudd etteren horribel takling som ikke ble straffetmed det soleklare røde kortet det fortjente.Dette g jorde at vi mistet litt offensiv kraftog vi kunne blitt straffet med med tap motdet laget som endte opp som Europamestere.I ettertid var vi de eneste laget sommatchet England og som tok poeng fradem.Skapte myeSelv om en sitter med følelsen av at vi ikkespilte opp mot vårt beste i dette mesterskapet,så var det ikke ille heller. Vi skapteklart mest sjanser i to av tre kamper, menslet med å få uttelling. Men effektivitet ellermangel på sådan setter sitt preg på kamper,og spesielt i et mesterskap der resultatetog konsekvensene blir forsterket g jennomå gå videre eller å bli slått ut. Vi merketselvsagt at nivået på motstanderene varhøyere og bedre enn i kvalifiseringsrundeneog det skulle bare mangle i et EM. Likevel varprestasjonene bra for vår del.KeepertyperJeg fikk ikke studert keeperne inngåendeunder mesterskapet annet enn hos våremotstandere i gruppespillet. Kvaliteten pådisse synes jeg var bra og jeg likte typeneda du kunne se de hadde dette ”noe”.Den islandske keeperen Birna Berg Haraldsdottirvar storvokst og hadde bra rekkeviddeog basisferdigheter. Hun var ung,93-modell, og har flere år på dette nivåetforan seg. Dermed er det god grobunn forutviklingspotensial hos henne.Englands keeper, Rebecca Spencer, virketogså å være en fin keepertype. Atletisk,kommuniserte godt, bra med beina og haddeautoritet. Mot oss viste hun også matchvinneregenskapermed å være på ”høgget” frastart av i kampen, da hun hadde en megetgod reaksjonsredning på en avslutning frakloss hold alt etter ett minutt av kampen.Alt i alt virket hun som en spennende type.Overraskende nok valgte Sverige å byttekeeper mot oss. Overraskende fordi densvenske førstekeeperen Susanna Nilssonhadde vært kanskje deres beste spiller deto første gruppespillskampene. Denne keeperenvirket å være en klassisk R-keeper, godpå strek og vanskelig å score på. Mot ossvalgte de som sagt å bytte keeper. Keeperende benyttet mot oss, Hilda Carlen, hadde littandre ferdigheter og var spesielt bra medbeina og hadde god lengde på klareringer/igangsettinger fra fot. Ellers virket hun motoss usikker i starten av kampen, men spilteseg godt opp og var bra i feltet – spesielt påå lese g jennomspill og håndtere slike. Carlenstod også finalen mot England, mens Nilssonspilte i semifinalen mot Frankrike.Keeperen bestIngrid Torbjørnsen var vår førstekeeper iEM. Hun var kanskje vår beste og jevnestespiller i turneringa og var vimpelspiller motEngland. Ingrid har flere god ferdigheter,god på strek, tydeligere i kommunikasjonenog stadig bedre som allroundkeeper. Hun erspennende med tanke på fremtida og detblir spennende å se om hun tar videre stegnår hun melder overgang til en klubb i Toppserienneste sesong. Ingrid spilte sitt fjerdemesterskap og har med det opparbeida segmental styrke og god rutine i internasjonalfotball. Verdt å merke seg er det at samtidigmed dette fullførte hun videregåendeskole og gikk i vår ut med ikke mindre enn 196-ere på vitnemålet. Det viser at det går anå kombinere toppfotball med skolegang!FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 41

Utvikling av keepere– betraktninger og tanker etter EM-sluttspill jenter 17Jenter 17-landslaget kvalifiserteseg i år for EM-sluttspill som ettav fire lag. Sluttspillet foregikki Nyon i Sveits i perioden 20 –26 juni, og de andre deltakendenasjoner var Spania, Frankrike ogTyskland. Vi tapte semifinalen motSpania 2-0 og senere bronsefinalenmot Frankrike 3-1. Tysklandvar i særklasse den beste nasjonen,og slo Frankrike 4-1 i semifinalenog Spania 7-0! i finalen.Av Bård V. Barli,keepertrener Norge J17Vi brukte begge våre keepere i kampene(en kamp hver). Hvordan greide våre to segsammenlignet med de andre tre nasjonerskeepere? Konklusjonen fra vårt trenerteamvar entydig; Vi hadde ikke kommet like langti utviklingen av våre keepere. Dette trengerikke bety at våre keepere ikke blir så godesom de andre på et tidspunkt frem i tid, menat vi per sommeren 2009 ikke hadde greid åutvikle våre keepere til å bli så gode som deandre relativt sett. Dette året er mitt tredjeår som keepertrener på J17-landslaget,og det er ikke spesielt for dette kullet at viligger noe etter i utviklingen sammenlignetmed toppnivået.Sitatet som innledet artikkelen g jelderså absolutt den dag i dag, 15 år senere. Ihvert fall på det nivået jeg representerer,og jeg vil påstå også mer generelt – bådepå herre- og damesiden. Selv om noen ungekeepere etter hvert har fått prøvd seg pånorsk toppnivå, er jeg enig med Hansen; Dettar for lang tid å utvikle gode keepere.Hvorfor tar det så lang tid? Hvorfor kanikke en norsk 17, 18, 19 eller 20 år gammelkeeper spille toppfotball likeså godt som entilsvarende gammel utespiller? Vi ser gangpå gang eksempler på at unge utespilleregreier å etablere seg på et lag, men sjeldenunge keepere ( jeg er klar over at det finnesunntak).Svaret på spørsmålet består sikkert avmange elementer, og denne artikkelen erikke ment å besvare spørsmålet. Men jeg vilpeke på noen momenter – mer eller mindrebra dokumenterte og begrunnet – og håperdisse kan være med på å skape diskusjoner.EM-JUBEL: Kaptein Cathrine Dekkerhus jublerfor norsk scoring i U17-EM, men det holdt ikkehelt fram for de norske jentene.Foto: DIGITALSPORTReferansenivåI Sveits var vår umiddelbare reaksjon at dettyske J17-landslaget ville greid seg megetbra i vår egen toppserie. Der ligger altså referansenivået;øvre del av vår egen toppserie.En av våre keepere i år spiller og treneri 1. divisjon (nivå 2), den andre trener oftemed toppserielag, men spilte 2. divisjon (nivå3) på det gitte tidspunktet. Allerede her blirdet et misforhold i hverdagen i forhold tiltopp europeisk J17-nivå, noe som kan væreen av flere forklarende faktorer. Jeg haropplevd å jobbe med keepere på J17-landslagetsom har trent og spilt jenter 19-fotballsom høyeste nivå før de kommer påsamling, mens flere utespillere har trent og/eller spilt sammen med toppserielag. Overgangenfor disse keeperne blir mildt sagtenorm. Etter min mening bør vi som trenerederfor påvirke keepere og gi de mulighetentil å få trene og spille på neste nivå så fortsom mulig etter å ha tatt et gitt nivå. Vetforresten keepertrenerne/trenerne i aktuelleklubber hva som kreves på ”referansenivået”?Keepertreners/treners påvirkningav keepere i spillsekvenserDe siste to årene har jeg valgt å ikke hanoen fast keepertrenerjobb i tillegg til jobbenpå landslaget. I stedet har jeg drattrundt og sett ganske mange treningerog en del kamper på forskjellig nivå, frasmågutter/småjenter til tippeliga- og toppserienivå.På treningsfeltet er ofte startenpå treningene lik; Keepertrener og keeperejobber sammen med påvirkning av forskjelligetekniske detaljer i 20 – 45 minutter. Såstarter spillsekvensene i forskjellige former,og forskjellene i påvirkning dukker opp.Svært mange keepertrenere ser seg ferdigmed jobben etter den tekniske påvirkningen,tar seg en kopp kaffe og setter seg sammenmed en bekjent og ser på resten av treningen.Kanskje dukker keepertreneren opp igjenhvis det er avslutningstrening på ganghelt på tampen av treningen. Poenget er, islike tilfeller, at ingen gir tilbakemelding tilkeeper under spillsekvensene. Keepertrenersitter på sidelinjen og har meldt seg ut. Kanskjehar keepertrener heller ikke kunnskapnok til å gi tilbakemeldinger under spill, foreksempel valg igangsetting, kommunikasjoni gitte situasjoner o.l. Og hovedtrener ”tør”ikke gi tilbakemeldinger til keeper, for deter jo en posisjon han/hun føler man ikke harsærlig greie på.Her er det, etter min mening, svært mye åhente. Det er i spillsituasjoner vi må påvirkevesentlig mye mer på et tidligere tidspunktenn vi g jør i dag. Faktisk har jeg observertpå relativt bra nivå at keepertrenere trekkerseg tilbake når spillsekvenser starter.Keepertrenere må oppdatere seg på myemer enn det keepertekniske og hovedtrener/assistenttrenermå tørre å involvereseg mye mer i tilbakemelding til keepere. En”vanlig” trener ser like godt som en keepertrenerom posisjonering er feil eller rett,og har like gode forutsetninger for å si hvasom er rett eller feil kommunikasjon ut fralagets retningslinjer. En ”vanlig” trener sersom oftest bedre hva som er gode og dårligevalg ved igangsetting, mens kanskjekeepertreneren ser bedre om det er en godeller dårlig utførelse?Bør vi komme dit at begrepet ”keepertrener”etter hvert erstattes med ”assistenttrenermed hovedansvar for keepere”. Bliren forskjell i jobbinnhold det?Relevante øvelser og påvirkningi forhold til kampsituasjonerHer har jeg sett svært mye forskjellig nårjeg har vært rundt omkring på treningsfeltene,og jeg har lyst til å ta frem to eksempler.Det ene eksempelet er innlegg. Mangeganger har jeg sett keepertrener eller keepereslå innlegg fra forskjellige områder –ofte høye innlegg fra ”korridorområdet” ogofte fra død ball, med eller uten press framotstander. Det terpes på trestegsrytme,satsfot og bøy i motsatt kne og å nå ballenpå høyeste punkt.42 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009

TEMA keepertrening«Keepere har ofte lang utviklingstid før de når sitt optimale nivå.Det kan faktisk være fristende å påstå at det tar for lang tid!, og aten av årsakene skyldes for dårlig trenings- og kamptilbud»Sitatet er hentet fra kompendiet Keeperen – delferdighet og trening, skrevet av Bjørn Hansen i 1994.I dag er det som regel fra to områder påbanen man opplever innlegg fra død ball ogat de samtidig kan være høye, nemlig cornereog frispark fra området midt på banen.Cornere og nevnte frispark oppstår ofte ikamp, men trenes sjeldent på. Hvorfor?Som nevnt ovenfor, trenes det på høyeinnlegg fra ”korridorområdet” (mellom sidelinjenog 16 m også i forlengelse utover påbanen). Men i kamp er disse innleggene oftesthalvhøye og harde, og det må vi somkeepertrenere og keepere ta til etterretning.Innleggene fra dette området, entendet er frispark eller under spill, kommerofte med sideskru og overskru samtidig oger svært harde, selv på lavere nivå. Og somregel er det mye folk i feltet også. Da måvi trene på det. Få keepertrenere/keeperehar fot som kan slå slike innlegg, så man eravhengig av dialog med hovedtrener for å fåprioritert slik innleggstrening for keeper. Ogpåvirkningen bør sannsynligvis gå bort fratrestegsrytme og det å nå ball på høyestepunkt til for eksempel hurtig forflytning,vurdering om man skal gå ut eller forbli på”strek” og eventuelt hvor det er fornuftig ågå ut sett i forhold til med- og motspilleresplassering for i det hele tatt å nå ballen.Jeg husker en innleggssituasjon spesieltgodt og som kan illustrere utfordringensom keeper (og laget som helhet) har påslike innlegg:Kamp mellom Vålerengen og RBK. Trond Olsenmed korridorfrispark fra venstre (frahøyre sett fra vålerengens keeper). Ballenhar både sideskru og overskru. Ballen gårover spillerne som står rundt og litt foranførste stolpe, deretter dupper den og trefferleggen på en vålerengen-spiller som stårlitt foran bakerste stang (i ca 4-5 metersavstand fra eget mål) og det blir selvmål.Det er ”referansenivået” på de innleggenesom slås i dag og som vi må forholde osstil (mer eller mindre ekstremt avhengig avnivå) – hvor ofte trener vi på det?Det kan nevnes at Tyskland i ovennevnteEM i Sveits kjørte en oppvarmingsøvelsemed sin keeper hvor samtlige reserver deltok.Øvelsen var enkel nok – en spiller i fartlangs sidelinjen som slo innlegg inn i feltet(varierte innlegg, men oftest med side- ogoverskru), og to – tre spillere i felt til å avslutte.Jeg kan ikke si at det ble lagt særligvekt på at keeper skulle få ”godfølelse” akkurat.Men dette var realiteten som møttehenne i kamp, og en del av hennes kampforberedendetiltak.Det andre eksempelet er en øvelse somg jennomføres relativt ofte på alle nivå hvorjeg har observert:Man setter opp 4-6 hatter på en rekke (ca1,5 meter fra målstreken) fra en av stengeneinn mot midten av målet. Keeper starterved stangen, forflytter seg sidelengs medkneløft (og dertil armbevegelser) over hatteneinn mot midten av målet for så å mottaet skudd når kjeglene er passert. Når bevegerkeeper seg på en slik måte i kamp?Målet er sikkert å øke frekvensen for keeper,men bør det kanskje g jøres på en annenmåte?De viktigste oppgavene og vektleggingav trening på de riktigedetaljeneHva er keeperens viktigste oppgave? ”Hindremål”, står det i de bøkene jeg har lestså langt. Påstand: Keeperens viktigste oppgaveer å bidra til at laget vinner kamper.Sjansen er selvfølgelig stor for at kampenvinnes dersom man ikke slipper inn mål.Samtidig så kan det tenkes situasjoner derman hindrer mål (eller fanger ball) på to forskjelligvis, men hvor den ene måten fører tilet mål for eget lag i ettertid. Og da er detetter min mening viktig å vektlegge de detaljerhvor dette kan være avg jørende.Keepere er best når de er rundt30 år…Denne setningen har blitt sagt utrolig mangeganger av mange forskjellige personer. Harden etter vært blitt en ubevisst sannhet foross trenere, slik at vi har unnlatt å stille ossspørsmålet hvorfor og følgelig også satsetpå eldre keepere?Påstand: Det er tilfelle fordi vi som trenereikke har vært flinke nok til å påvirke keepernevåre (tidlig nok), og ikke har trent oftenok (og riktig nok) på det som g jøres i kamp.Følgelig har kampene blitt keepernes treningsarenai mange sammenhenger, og da blirrepetisjonene for få til at framgangen kommerfort nok.KEEPER: Ingrid Børnes, en av to norske keepere,i U17-EM. Foto: DIGITALSPORTmin keeperøvelsePosisjonering, forflytningog balanseDe ulike kryssene forå vise variasjon iavsluttningsposisjonAv Espen Granli,keepertrener FC LynJeg har valgt en øvelse jeg synes er godfordi keeperen her får øving på noen av deviktigste utfordringene han har: Posisjonering,forflytning og balanse (utgangsposisjon)i det skuddet kommer.Bruk g jerne keeperne til å slå pasning ogskyte også, da får de i tillegg trening medbeina.Varier g jerne avslutningsdistanse.SkytterXXXKeeperXBallsentralXKeeper:• Forflytning• Posisjonering• Balanse(utgangsposisjon)JEG UTFORDRERDan Riisnes, Brann tilå foreslå en ny keeperøvelsei neste utgaveav FotballtrenerenFOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 43

JURISTENS hjørneBindingstid for fotballtrenereAv advokat Claude A. Lenth,advokat Toralf Wågheimog advokafullmektig Lise Klaveness1 InnledningI de fleste arbeidskontrakter mellom profesjonellefotballtrenere og toppfotballklubberopereres det med bindingstid forpartene. Med bindingstid menes at avtalener uoppsigelig i avtaleperioden (ofte finnesdet imidlertid visse unntak fra slik uoppsigelighet).Slik bindingstid er også inntatti Standardavtalen som er utarbeidet ifelleskap av Norges Fotballforbund (NFF),Norsk Toppfotball, Norsk Fotballtrenerforeningog Næringslivets hovedorganisasjon(NHO).Temaet for denne artikkelen er om slik bindingstidgyldig kan inngås for trenere, og iså fall hva konsekvensen blir når en trenerbundet av en avtale med bindingstid bryterut av kontrakten før tiden, eksempelvis vedat han eller hun mottar et attraktivt tilbudi kontraktstiden fra en annen klubb, eventueltlandslag. Problemstillinger knyttettil bindingstid/uoppsigelighet har tidligeremest kommet på spissen ved at toppklubberavslutter uoppsigelige kontrakter medtrenere før avtaletiden er løpt ut medpåfølgende erstatningskrav fra treneren.Spørsmål knyttet til bindingstid for trenereer imidlertid blitt mer aktualisert den sistetiden. Erik Hamréns bytte fra hovedtrenerjobbeni Rosenborg til landslagssjefsjobbenfor det svenske landslaget og spekulasjonerknyttet til mulige overganger for StåleSolbakken og Jan Jønnson, i de respektiveavtaleperioder, nevnes som eksempler.2 kan det gyldig inngås bindingstidfor trenere?I utgangspunktet vil en klausul om bindingstidi fotballtrenerkontrakter normalt bliansett som gyldig under forutsetning av atbindingstiden har saklig grunn og fremstårsom balansert. Momenter som vektlegges idenne vurderingen er hvilket behov klubbenhar for binding, hvilke positive og negativekonsekvenser dette har for treneren, hvorforutselig bindingstiden er, hvorvidt det eren rimelig balanse mellom partenes oppofrelserog fordeler, og om bindingen er undergittnoen form for fleksibilitet.Klubbene har ofte et visst behov for forutsigbarhetmed tanke på sesongen. Dersomen klubb skulle risikere at trenerenkunne forlate klubben midt i sesongen medén måneds varsel, kunne dette få betydeligekonsekvenser for klubben. Arbeidsmarkedetfor trenere er også særegent i forhold tilmange andre yrker, der personlig egnethetvil kunne ha stor betydning for klubben. Åskaffe en ny trener på kort varsel midt isesongen kan være problematisk. Viderekan det også være et argument for bindingdersom klubben har foretatt investeringeri treneren. Dette kan eksempelvis være atklubben har betalt overgangsvederlag fortreneren, betalt trenerkurs eller bekostetannen relevant opplæring av treneren. Detkan da fremstå som rimelig at klubben, pågrunn av sine investeringer i treneren, påsin side betinger seg en viss bindingstid, slikat treneren ikke kan forlate klubben etterkort tid.At en trenerkontrakt, slik som Standardkontrakten,er fremforhandlet av profesjonelleaktører på hhv. arbeidstaker- og arbeidsgiversidenhar også betydning i vurderingen.Det må likevel påpekes at dersom en trenerer uerfaren på dette området og inngår enarbeidsavtale med en klubb uten sakkyndigbistand, kan dette være et moment medbetydelig vekt for at bindingstid ikke børaksepteres. Her vil det særlig legges vektpå om treneren var i stand til å overskue dekonsekvensene som en binding ville ha.At det i bransjen er etablert en praksis forbindingstid i trenerkontrakter g jennomStandardkontrakten er også noe som kantillegges en viss vekt for at bindingstid børaksepteres.Kontraktsforholdet må imidlertid fremståsom balansert. Et tilnærmet absolutt vilkårer her at klubben har en tilsvarende plikt tilå bevare treneren i bindingsperioden. Klubbenkan ikke frata treneren retten til oppsigelseuten at de selv skal være forpliktet tilå beholde treneren i avtaleperioden.Dersom arbeidsavtalen fremstår somrimelig balansert, må det etter vår vurderingkunne legges til grunn at en bindingstidpå én sesong vil bli akseptert. Tilsvarendeg jelder antakelig også for binding i inntil tosesonger. Ut over to sesonger er spørsmålettrolig noe mer usikkert.Vår vurdering er at bestemmelsene ombindingstid i dagens Standardkontrakt antageligikke vil være bindende for trenerenettersom kontrakten er ubalansert i favørav klubben. Etter Standardkontrakten kanklubben som arbeidsgiver si opp ansettelsesforholdeti kontraktsperioden etter dealminnelige regler i arbeidsmiljøloven. Derimotkan treneren som arbeidstaker bare siopp avtalen dersom klubben ikke overholdersine betalingsforpliktelser eller vesentligmisligholder sine forpliktelser etter arbeidsavtalen.Standardkontrakten åpner ogsåfor at treneren kan si opp avtalen som følgeav eventuelt annet hovedarbeidsforholdeller skolegang/studier hvilket er et momentsom underbygger at bestemmelseneom bindingstid i Standardkontrakten ergyldig. Denne bestemmelsen vil imidlertidnormalt ikke være aktuell for de heltidsprofesjonelletrenerne.3 konsekvensen av at en trenerbryter kontrakten i bindingstidenSå lenge en arbeidsavtale med bindingstider gyldig, har treneren på avtalerettsliggrunnlag forpliktet seg til ikke å si oppavtalen før avtaleperioden er utløpt. Dersomtreneren likevel ønsker å forlate klubbeni bindingsperioden og partene ikke kommertil enighet, kan han eller hun likevel siopp sitt ansettelsesforhold etter de oppsigelsesfristersom følger arbeidsmiljøloven.En trener kan følgelig ikke ”tvinges” til å utførearbeidet sitt.Konsekvensen av at treneren bryter enuoppsigelig avtale er at treneren kan bli erstatningsansvarligfor det økonomiske tapetklubben eventuelt dermed påføres vedkontraktsbruddet. Her kan det tenkes attreneren kan bli ansvarlig for eventuelle ekstrautgifterklubben måtte få når klubbenmå ut i markedet for å skaffe ny trener. Etannet eksempel på økonomisk tap kan væreeventuelle utgifter som klubben har brukt tilå investere i treneren. Det er klubben somhar bevisbyrden og som må dokumentere atden er påført et økonomisk tap som følgeav kontraktsbruddet. Selv om klubben vil ståuten trener en periode, er det ikke åpenbartat dette vil medføre økonomisk tap.Klubben vil også ha en plikt til å opptre på enslik måte at det økonomiske tapet blir minstmulig.Antagelig kan en trener bryte en gyldigavtale om bindingstid uten å pådra segerstatningsansvar dersom det foreliggertungtveiende velferdsmessige forhold, sliksom medisinske og familiære forhold. Deter grunn til å anta at det skal en del til førarbeidstaker kan påberope seg et slikt forholdfor å løse seg fra bindingstiden. Ønskeom et klubbytte vil normalt ikke alene væreen tung velferdsmessig grunn.Det foreligger etter det vi kjenner til per idag ikke rettspraksis knyttet til bindingstidog trenerkontrakter spesielt.FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 45