KLAR LEKE - trenerforeningen.net

Utvikling av keepere– betraktninger og tanker etter EM-sluttspill jenter 17Jenter 17-landslaget kvalifiserteseg i år for EM-sluttspill som ettav fire lag. Sluttspillet foregikki Nyon i Sveits i perioden 20 –26 juni, og de andre deltakendenasjoner var Spania, Frankrike ogTyskland. Vi tapte semifinalen motSpania 2-0 og senere bronsefinalenmot Frankrike 3-1. Tysklandvar i særklasse den beste nasjonen,og slo Frankrike 4-1 i semifinalenog Spania 7-0! i finalen.Av Bård V. Barli,keepertrener Norge J17Vi brukte begge våre keepere i kampene(en kamp hver). Hvordan greide våre to segsammenlignet med de andre tre nasjonerskeepere? Konklusjonen fra vårt trenerteamvar entydig; Vi hadde ikke kommet like langti utviklingen av våre keepere. Dette trengerikke bety at våre keepere ikke blir så godesom de andre på et tidspunkt frem i tid, menat vi per sommeren 2009 ikke hadde greid åutvikle våre keepere til å bli så gode som deandre relativt sett. Dette året er mitt tredjeår som keepertrener på J17-landslaget,og det er ikke spesielt for dette kullet at viligger noe etter i utviklingen sammenlignetmed toppnivået.Sitatet som innledet artikkelen g jelderså absolutt den dag i dag, 15 år senere. Ihvert fall på det nivået jeg representerer,og jeg vil påstå også mer generelt – bådepå herre- og damesiden. Selv om noen ungekeepere etter hvert har fått prøvd seg pånorsk toppnivå, er jeg enig med Hansen; Dettar for lang tid å utvikle gode keepere.Hvorfor tar det så lang tid? Hvorfor kanikke en norsk 17, 18, 19 eller 20 år gammelkeeper spille toppfotball likeså godt som entilsvarende gammel utespiller? Vi ser gangpå gang eksempler på at unge utespilleregreier å etablere seg på et lag, men sjeldenunge keepere ( jeg er klar over at det finnesunntak).Svaret på spørsmålet består sikkert avmange elementer, og denne artikkelen erikke ment å besvare spørsmålet. Men jeg vilpeke på noen momenter – mer eller mindrebra dokumenterte og begrunnet – og håperdisse kan være med på å skape diskusjoner.EM-JUBEL: Kaptein Cathrine Dekkerhus jublerfor norsk scoring i U17-EM, men det holdt ikkehelt fram for de norske jentene.Foto: DIGITALSPORTReferansenivåI Sveits var vår umiddelbare reaksjon at dettyske J17-landslaget ville greid seg megetbra i vår egen toppserie. Der ligger altså referansenivået;øvre del av vår egen toppserie.En av våre keepere i år spiller og treneri 1. divisjon (nivå 2), den andre trener oftemed toppserielag, men spilte 2. divisjon (nivå3) på det gitte tidspunktet. Allerede her blirdet et misforhold i hverdagen i forhold tiltopp europeisk J17-nivå, noe som kan væreen av flere forklarende faktorer. Jeg haropplevd å jobbe med keepere på J17-landslagetsom har trent og spilt jenter 19-fotballsom høyeste nivå før de kommer påsamling, mens flere utespillere har trent og/eller spilt sammen med toppserielag. Overgangenfor disse keeperne blir mildt sagtenorm. Etter min mening bør vi som trenerederfor påvirke keepere og gi de mulighetentil å få trene og spille på neste nivå så fortsom mulig etter å ha tatt et gitt nivå. Vetforresten keepertrenerne/trenerne i aktuelleklubber hva som kreves på ”referansenivået”?Keepertreners/treners påvirkningav keepere i spillsekvenserDe siste to årene har jeg valgt å ikke hanoen fast keepertrenerjobb i tillegg til jobbenpå landslaget. I stedet har jeg drattrundt og sett ganske mange treningerog en del kamper på forskjellig nivå, frasmågutter/småjenter til tippeliga- og toppserienivå.På treningsfeltet er ofte startenpå treningene lik; Keepertrener og keeperejobber sammen med påvirkning av forskjelligetekniske detaljer i 20 – 45 minutter. Såstarter spillsekvensene i forskjellige former,og forskjellene i påvirkning dukker opp.Svært mange keepertrenere ser seg ferdigmed jobben etter den tekniske påvirkningen,tar seg en kopp kaffe og setter seg sammenmed en bekjent og ser på resten av treningen.Kanskje dukker keepertreneren opp igjenhvis det er avslutningstrening på ganghelt på tampen av treningen. Poenget er, islike tilfeller, at ingen gir tilbakemelding tilkeeper under spillsekvensene. Keepertrenersitter på sidelinjen og har meldt seg ut. Kanskjehar keepertrener heller ikke kunnskapnok til å gi tilbakemeldinger under spill, foreksempel valg igangsetting, kommunikasjoni gitte situasjoner o.l. Og hovedtrener ”tør”ikke gi tilbakemeldinger til keeper, for deter jo en posisjon han/hun føler man ikke harsærlig greie på.Her er det, etter min mening, svært mye åhente. Det er i spillsituasjoner vi må påvirkevesentlig mye mer på et tidligere tidspunktenn vi g jør i dag. Faktisk har jeg observertpå relativt bra nivå at keepertrenere trekkerseg tilbake når spillsekvenser starter.Keepertrenere må oppdatere seg på myemer enn det keepertekniske og hovedtrener/assistenttrenermå tørre å involvereseg mye mer i tilbakemelding til keepere. En”vanlig” trener ser like godt som en keepertrenerom posisjonering er feil eller rett,og har like gode forutsetninger for å si hvasom er rett eller feil kommunikasjon ut fralagets retningslinjer. En ”vanlig” trener sersom oftest bedre hva som er gode og dårligevalg ved igangsetting, mens kanskjekeepertreneren ser bedre om det er en godeller dårlig utførelse?Bør vi komme dit at begrepet ”keepertrener”etter hvert erstattes med ”assistenttrenermed hovedansvar for keepere”. Bliren forskjell i jobbinnhold det?Relevante øvelser og påvirkningi forhold til kampsituasjonerHer har jeg sett svært mye forskjellig nårjeg har vært rundt omkring på treningsfeltene,og jeg har lyst til å ta frem to eksempler.Det ene eksempelet er innlegg. Mangeganger har jeg sett keepertrener eller keepereslå innlegg fra forskjellige områder –ofte høye innlegg fra ”korridorområdet” ogofte fra død ball, med eller uten press framotstander. Det terpes på trestegsrytme,satsfot og bøy i motsatt kne og å nå ballenpå høyeste punkt.42 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009