KLAR LEKE - trenerforeningen.net

ENGASJERT: Uwe Rösler kan gåunder det forfatteren kaller entypisk fotballtrener – forholdsvisung, energisk og temparementsfull.Foto: DIGITALSPORTÅ være trener for et fotballag er enkrevende lederoppgave. Enkelte løser den vedå brøle og kjefte for å sette seg i respekt og fåviljen sin ig jennom. Denne lederstilen er sværtdårlig egnet til å utvikle selvstendige og kreativespillere, som presterer på høyeste nivå. Norsk fotballtrenger å motarbeide brølekulturen blant trenere,for å kunne ta opp kampen med de aller beste.BrølekulturAv Øyvind KvalnesFørsteamanuensisInstitutt for ledelse og organisasjonHandelshøyskolen BII juni 2009 holdt Andy Roxburgh et foredragfor svenske, danske og norske topptreneresom var samlet i Halmstad. Den tidigereskotske landslagstreneren er i dag tekniskdirektør i UEFA. Hovedbudskapet hans varat ledelse er et forsømt område i internasjonalfotball. Godt lederskap kan væreutslagsgivende når jevngode lag møtes tilkamp. Trenerne holder g jerne det sammehøye fotballfaglige nivået. Hvis spillerne utepå banen også holder omtrent samme nivå,blir det ekstra viktig at treneren er en godleder. Hva g jør han for å motivere spillernesine? Gir han dem tilstrekkelig handlingsrom?I hvilken grad klarer han å skape engasjementog tro på egne ferdigheter ogstyrker? Involverer han spillerne slik at erfaringenederes blir hørt og ivaretatt?Roxburghs budskap er viktig forfotballtrenere på alle nivåer. Han oppmuntrerdem til å tenke ig jennom sin egen pedagogiskeplattform. Hva er mine virkemidlerfor å skape gode fotballspillere? Hvordangår jeg frem for å utvikle ferdigheter ogforståelse hos dem jeg er trener for? Hvilkedeler av lederskapet mitt trenger jegå utvikle og bli bedre på? Hvordan kan jegbygge opp repertoaret mitt som leder?Denne artikkelen tar for seg etfenomen som i betydelig grad hemmermange fotballtreneres mulighet til å skapeypperlige prestasjoner: Deres hang til åbrøle, true og kjefte for å få spillerne tilskjerpe seg og prestere. Brølekulturen errotfestet i fotballen, og forhindrer læringog utvikling.Brøling og prestasjonerNorsk fotball kommer seg ikke opp på internasjonalttoppnivå ig jen før det tas etendelig oppg jør med brølekulturen blanttrenerne. Omveltningen er nødvendig bådepå bredde- og elitenivå. Spillerne utviklerikke de nødvendige ferdighetene ved å harabiate skrikhalser springende langs sidelinjen.Det er til en stor grad den slags trenerede i dag blir utsatt for her i landet,helt fra de er små. Treneren er han hissige,intense fyren som hytter med neven ogskriker opp hver gang de g jør en feil utepå banen. Han er mannen med den notoriskkorte lunta. Spillerne kan kjenne falkeblikkethans på seg hele tiden, og vet atdet bare skal en liten glipp til før de konfronteresmed hans iltre temperament.Derfor er det best å g jøre akkurat det dufår beskjed om, verken mer eller mindre. Dafår du kanskje fred. Styr unna det kreativeog dristige, ikke prøv på det briljante oguventede hælsparket, slå for all del ikkeen pasning som er lengre eller kortere ennden som treneren har bestilt. Dette erbeskjedene som innprentes i unge spillereinnen en brølekultur. De vet at ulydighet ogtabber møtes med kjeft og overhøvling. Enslik læringskultur kan ikke gi grobunn forannet enn middelmådige prestasjoner.Spørsmålet om hvor tidlig en skalfå lov til å jobbe systematisk med barns fotballferdigheter,bør ikke vurderes løsrevetfra hvilken pedagogikk barna møtes med.Hvis det er en brøler de får som trener,blir de trolig mer skadet desto yngre deer. En fjortenåring er normalt mer robustog klar til å tåle en høyrøstet trener ennen elleveåring. Er det derimot en sindig ogbehersket trener de får møte, tror jeg deg jerne kan starte med intensiv treningtidlig tidligere enn det som er vanlig i dag.MålløsEn norsk topptrener innrømmer overformeg at han ikke kan snu ryggen til en treninguten at det går ut over intensiteten utepå feltet, på konsentrasjonen til spillerne.”De er så vant til at jeg eller en av assistentenefølger med på alt de g jør. Og deforventer at vi skriker til hvis det begynnerå bli slapt. Og de blir faktisk slurvete ogsløve når vi ser en annen vei.” Det er til å blihelt målløs av! Null mål til det norske laget!Er ikke norske toppspillere kommet lengerenn at de må ha trenerens blikk på seg heletiden for å prestere? Er det frykten for åfå en skyllebøtte som motiverer dem til åvære skjerpet på trening? I så fall kan enikke forvente store ting fra dem.12 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009