nedlasting - Offisersbladet

Sammenslåing av Hæren og HV?Gal medisin til feil diagnose!I en kronikk i Dagbladet torsdag 22 apriltar forskerne Gullow Gjeseth og Kjell IngeBjerga fra Institutt for Forsvarsstudier (IFS)til orde for en sammenslåing av Hæren ogHeimevernet (HV). I NRKs “Dagsnytt 18”samme dag, utdyper de sine synspunkter medForsvarsministeren til stede i studio.Forslaget om å slå sammen Hæren og HV erikke nytt. Ved flere anledninger tidligere har eneventuell sammenslåing vært drøftet, men manhar - til nå - hver gang konkludert med at ensammenslåing ikke ville være hensiktsmessig.At forlaget fremmes på nytt nå er ikke uventet.Men det som er uventet er de årsaker somlegges grunn, og de argumenter man benytterfor at dette nå ville være en fornuftig tanke.Det er ikke hvem som helst som fremmerdette forslaget. Gullow Gjeseth er pensjonertgeneralmajor med en lang karriere bak seg iForsvaret der han blant annet var Kommandørfor Landstridskreftene i Sør-Norge og direktørved Forsvarets Høgskole. Kjell Inge Bjergahar vært tilknyttet IFS i mer enn ti år, er Cand.philol. med historie hovedfag ved Universiteteti Oslo, og han har også vært SeksjonslederNorsk sikkerhetspolitikk ved Forsvaretsoverkommando. Jeg overrasket over analysensom ligger til grunn for forslaget fra to såkompetente forskere. De peker stort sett ikkepå annet enn at slitasjen i Hæren er stor iAfghanistan, og at HV knapt får øvd.I innslaget på “Dagsnytt Atten” leggerde stor vekt på at det er utfordrende åmåtte samordne to separate organisasjonerdersom det er behov for innsats innenforNorges grenser. De sier også at en samlingav disse to organisasjonene ville forhindredette, og samtidig gjøre det enklere å ta utsynergieffekter fra dem. Dessverre er dennetilnærmingen til utfordringene for Hæren og HVikke engang i nærheten av å beskrive hva somegentlig er problemet.For det første er “det organisatoriskedilemma” så godt som ikke-eksisterende.Forsvaret ledes i dag fra ett sted - ForsvaretsOperative Hovedkvarter (FOH) på Reitan.Dette hovedkvarteret er den sentralefellesoperative kommandoen i Forsvaret,og har ansvaret for å planlegge, og ledeForsvarets operasjoner i fred, krise og krig.Fra FOH planlegges og ledes alle operasjonerfra alle forsvarsgrener. Og selvsagt ogsåde bidrag som Hæren, HV, Luftforsvaretog Sjøforsvaret kan bidra med. Det er medandre ord allerede i dag en felles kommandosom planlegger, leder og koordinerer alloperativ virksomhet. Argumentet om åsammenslå Hæren og HV av operative,organisasjonsmessige årsaker er altsåikke mer verdt enn å argumentere for ensammenslåing av Sjøforsvaret og Luftforsvaret.Men den grunnleggende og størsteutfordringen for Hæren og HV blir dessverreikke berørt overhode: Nemlig at ressurseneer alt for små. Både Hæren og HV har for litepersonell og for lite penger til å bemanne,utruste, trene og operere i henhold til deoppdrag som er gitt. HV’s struktur er blittLandforsvaret stykkevis og delt – eller helt?Studien ”Heimevernet og Hæren:Landforsvaret stykkevis og delt – eller helt?”,utarbeidet av Kjell Inge Bjerga ogundertegnede, har sin bakgrunn i enbekymring for at landforsvaret av Norge ersvekket i betydelig grad de senere år. Dettegjelder både Heimevernet og Hæren. Etvesentlig utgangspunkt for studien har vært atbudsjettet, verken for Heimevernet ellerHæren, neppe vil øke i årene som kommer.Enda viktigere er det at regjeringen de senereår, blant annet i langtidsproposisjonen av2008, skisserer et mer komplekst oguforutsigbart sikkerhetspolitisk bilde.De store forsvarsreformene hadde som enviktig forutsetning at den konvensjonellelandmilitære trussel var sterkt redusert. Ipraksis ble det sett bort fra en sikkerhetspolitisksituasjon som krevde et nasjonaltlandforsvar av en viss kapasitet. Skulle en sliksituasjon oppstå, ble det sett på som et Natoansvar.Det ble i en viss grad oversett atansvaret for forsvaret av norsk territorium er etnorsk ansvar og bare i neste hånd et Natoansvar.I spørsmålet om styrking av landforsvar vardet naturlig å se både på Hæren og Heimevernet.Vår konklusjon ble at de elementersom i dag inngår i Heimevernet og Hærenalle må bevares i et fremtidig landforsvar.Elementene er avhengige av hverandre iutdannelse, doktriner og øvrig faglig utvikling.Landforsvaret trenger innsatsavdelinger avhøy kvalitet for bruk hjemme og ute. Innsatsavdelingenetrenger reservekomponenter forå styrke utholdenheten. Det er nødvendigmed en operativ distriktsorganisasjon somkan lede alle former for nasjonale landstyrker.Videre trengs lokale stedsbundne styrker forlokale vaktoppdrag og for kriseinnsats avikke-militær karakter. Endelig trengs enutdanningsorganisasjon som ser personelletsutdannelse som en del av et hele. Spørsmåleter hvordan dette best kan knyttes sammen.Operativ enkelhet må tillegges stor betydning.Enkelhet i operativ planlegging ogutførelse er avgjørende for en vellykketoperasjon. Nær knyttet til dette er behovet forenkelhet i organisering og klarekommandoforhold. Et felles landforsvar underen ledelse vil være en enklere og minst likeeffektiv organisasjon som den nåværende. Idag er også de to deler av landforsvaret såvidt små at det er naturlig å se dem samlet.Spørsmålet om nærmer samordningmellom Hæren og Heimevernet har vært engjenganger fra 1948 og frem til de storeforsvarsreformene etter årtusenskiftet. Vårstudie konstantere at tre hovedmodeller harvært forsøkt. Den ene er å ha Heimevernetsom et våpen i Hæren, den andre ensammenslåing av Hæren og Heimevernet pådet lokale plan, og den tredje modell har værtHeimevernet som selvstendig forsvarsgren pålinje med de tre øvrige. Heimevernet har heletiden lagt stor vekt på at det stiller styrker tilalle forsvarsgrener, selv om den overveiende12ffisersbladet