nedlasting - Offisersbladet

Heimevernet er unikStrammere økonomi har gitt Forsvaret litt andrerammer å jobbe under enn det vi så for ossfor et par år siden. Og når Forsvaret skjærer tilbeinet mister også Heimevernet litt flesk. Desiste to årene har vært utfordrende i forhold tiltrening og øving – det er ingen grunn til å leggeskjul på det.Likevel ser jeg lyst på fremtiden tilHeimevernet. Vi trener i år litt mer enn vi gjordei fjor, og til neste år vil vi få et ytterligere løft.Heimevernet har en unik posisjon i dagensForsvar og for å beholde den kapasiteten vi hartil å løse oppdrag må vi få et løft i fremtiden.Jeg sier Heimevernet er unik og det er fleregrunner til det. En av de aller viktigste er atHeimevernet har ansvaret for å pleie folketsforsvarsvilje. Heimevernet er bindeleddetmellom den sivile delen av befolkningenog den militære. I fredstid ser vi dette bestgjennom våre såkalte §13-operasjoner hvorvi støtter det sivile samfunn i forbindelse mednaturkatastrofer og ulykker. Dette er ikke endimensjonerende aktivitet for Heimevernet,men det er noe vi gjør best fordi vi har mangegode soldater fordelt over hele landet, og fordivi er trent som en militærs styrke, med militærpresisjon og utholdenhet.Heimevernet er en militær organisasjonsom beskytter mennesker og viktigesamfunnsfunksjoner. I hovedsak er dette enberedskapsfunksjon siden Norge befinnerseg i en fredelig del av verden. Det er allikevelen betydelig mengde oppdrag vi løser ihverdagen, og mange samarbeidspartnere vijobber med på vegne av Forsvaret. Forutenstøtte til det sivile samfunn er det skarpestyrkebeskyttelsesoppdrag av nasjonale ogallierte styrker som er vanligst.Strategiske kommunikasjoner, viktig militærinfrastruktur, de befolkningstette områdene oghovedtyngden av norsk industri befinner segalle i kystsonen. Det er viktig for Forsvaret atvi er en seriøs og troverdig samarbeidspartnerfor de samfunnsfunksjonene vi skal beskytte.Heimevernet har ansvaret for dette, ogvi arbeider derfor tett med blant annetoljeindustrien. Land-, luft- og sjøheimevernetsamvirker tett for å beskytte den sårbare ogviktige infrastrukturen langs kysten – dette ervår hovedoppgave.Maritime kapasiteterFor best mulig å kunne løse våre oppdraghar Heimevernet gått til anskaffelse av to fartøyi Reine-klassen som er basert på KystvaktensNornen-klasse. De to fartøyene er underproduksjon i Polen, og det første er ventet tilNorge i sommer.Reine-klassen vil i en operasjon haen avgjørende funksjon som mobiltkommandosenter. De vil være selve hjertet ioperasjonen eller det vi i Heimvernet kallerTMSK – Taktisk Mobil Samvirke Kommando –det praktiske verktøy for det viktige samarbeidemellom landstyrker og maritime styrker.Ikke desimér Forsvaret!Norske politikere er i ferd med å gjøre densamme feilen som ble gjort i forkant av annenverdenskrig, nemlig å desimere Forsvaret til enstørrelse hvor det ikke lengre er i stand til åutføre en stats viktigste oppgave: Å beskyttesitt folk.Uten at jeg vil bidra i en politisk debatt synesregjeringen Stoltenberg å vise den sammeunnfallenhet som regjeringen Nygaardsvoldgjorde før krigen. Det bevilges for lite penger tilForsvaret, særlig til Hæren og Heimevernet(HV) – førstnevnte kan i følge tidligere GIHRobert Mood knapt forsvare en bydel i Oslo, ogHV er så dårlig trent at det ikke kan sies å væreoperativt.Kongeriket Norge har dermed per i dag ikkeet relevant landforsvar, en sannhet somdessverre er ukjent for de fleste av de somstemte på dagens regjering.Enkelte hevder at behovet for et sterktforsvar er redusert som følge av et endretverdensbilde og den kalde krigens slutt. Detteer etter mitt syn i beste fall naivt – Norge har ihøyeste grad et behov for å være i stand til åhevde suverenitet over eget territorium og egnenaturressurser i dagens situasjon. Og selv omverdenen i dag hadde vært rosenrød er det slikat det å bygge ned Forsvaret kan gjøres i løpetav få år,mens det å bygge det opp igjen kan tamange tiår – og innenfor en slik periode kanverdensbildet endre seg betraktelig i nasjonensdisfavør.Heimevernet, som er Norges territoriellemilitære styrke, forsømmes dessverre nårnødvendige midler til trening av soldatene skalbevilges. Da forrige GIHV gjennomførte sinkvalitetsreform og reduserte HV fra 80.000 til45.000 soldater var det en riktig beslutning,forutsatt at det man sparte ble pløyet tilbake tilHV i form av bedre utstyr og økttreningsaktivitet. Intensjonen bak dennereformen er imidlertid ikke fulgt opp avpolitikerne, og HV har i dag kun penger til åøve om lag 20 % av styrken årlig.En trenger ikke ha overutviklede tankeevnerfor å skjønne at en soldat som trenes 3-4 dagerhvert 5. år vil komme dårlig ut av en skarpsituasjon i selskap med en godt trentmotstander. Det er direkte uansvarlig å sendeen person som i utgangspunktet er en utrentsivil tobarnspappa med grønne klær i døden,fordi norske stortingspolitikere ikke har ryggradtil å bevilge det som må til for at han skal gisforutsetning for å overleve. Dermed tvingestrolig ansvarlige militære sjefer i HV til åbeslutte at en liten del av styrken skal få ennoenlunde adekvat trening, mens resten avstyrken ikke øves i det hele tatt – i realiteten enikke planlagt ytterligere nedbemanning av HV.Det behøves cirka 250 millioner, eller 7,2 %– syv komma to promille – av dagensforsvarsbudsjett for å få til en forsvarlig årligtrening av HV-strukturen. Hvor liggerpolitikernes prioriteringer når de velger å bruke277 millioner på ”kulturelle og allmennyttigeforhold” i stedet for å trene landets territorielleforsvarsstyrke? Og hva skal vi med 550millioner i økning til ”felles ledelse ogkommandoapparat” (kontorpersonell i lavebrune sko) når det knapt finnes en styrke ålede?Jeg registrerer videre at det foreslås ensammenslåing av Hæren og Heimevernet til énvåpengren (Dagbladet, 22. april av forskere fraIFS). Etter å ha lest artikkelen flere ganger erjeg ennå ute av stand til å finne noen reellpositiv effekt av en slik løsning.Bortsett fra at hærsoldaten og HV-soldatenhar grønn kamuflasjeuniform og ikke flyr ellerbefinner seg på vannet er de så ulike som8ffisersbladet