nedlasting - Offisersbladet

Våre festningsverker Del 6Introduksjon:Har festningene noenmilitær verdi lenger?Av brigader Geir Holmenes,sjef FAKTHistorien om festningene erkortversjonene av både Norgeshistorie og Forsvarets historie. Deulike stridsanleggene representererden rotekte norske middelalderen(Bergenhus, Akershus og Vardøhus),dansketiden (Fredriksten, Kristiansten,Kongsvinger), unionen med Sverige(Karljohansvern, Oscarsborg) og detnye, selvstendige Norge (Hegra).Disse festningene er viktigemilitære kulturbærere – samtidig somde er sentrale i den lokale, regionaleog nasjonale identiteten vår. Dennedobbeltrollen gjør festningene godtegnet som møteplasser mellomForsvaret og samfunnet for øvrig. Ogmed sin ærerike historie er de ogsåflotte utstillingsvinduer for detmoderne Forsvaret. Utnyttet på riktigmåte skaper dette en meget storverdi.Kommandantene er forsvarssjefensog Forsvarets øverste representant påfestningene, og har i dag ansvaret forå sikre festningenes militære egenartog karakter, å ivareta offisiellehandlinger og sørge for at Forsvaretsom etat profileres. Kommandantenskal også sørge for at festningenefungerer som arenaer formilitærkulturell aktivitet, sivil-militærtsamarbeid og som en viktigmøteplass mellom Forsvaret og detsivile samfunnet.Forsvarets avdeling for kultur ogtradisjon (FAKT) har i dag kommandanterpå de 8 hedersfestningene.Dette er festninger som en eller flereganger har utmerket seg i kamp ellerpå annet vis har fått en sterk nasjonalsymbol-verdi. Oppgaven er ikkelenger å holde fienden ute og sikreterritoriet. Oppgaven er nå å inviterepublikum inn og sikre et godtomdømme og god oppslutning.I en serie artikler vil Offisersbladetpresentere Forsvarets hedersfestninger.Denne gangenpresenteres Kristiansten.Tegning av Throndhjem fra ca 1880, av Sigvart Schjødt . Forsvarsmuseets billearkiv.Kristiansten:Det hvite kanontårnet på Kristiansten festning er etlandemerke i Trondheim nesten like viktig som Nidarosdomen.At festningen ikke bare er vakker fikk den svenske generalenArmfeldt merke, hans forsøk på å innta byen i 1718 ble etdramatisk kapittel i den nordiske militærhistorien.Av Hege Dyrhaug Moe, FAKTTrondheim by har opp gjennom historienvært rammet av flere enorme branner. I1651 ble 90% av byen ødelagt i brann, trettiår senere, natt til 19. april 1681, brant detigjen. En ny by måtte bygges opp, og dennegangen ble det laget en skikkelig byplan.Middelalderes trange tilfeldige smug bleerstattet av regulerte og brede gater, og medden nye byplanen starter også Kristianstenshistorie. Fra en høyde over Bakklandethadde svenskene ved to tidligere anledningerkontrollert byen, nå skulle en norsk festningpå den samme høyden trygge freden forfremtiden.«Deres Kongelige Majestet kan med småomkostninger få en ypperlig festning og by,som dessuten vil bli et bolverk nordenfjells.Dersom den altså blir bygd og utstyrt med detnødvendige, ser jeg ikke hvor fienden skalkomme fra, som skal angripe et slikt punkt.»sa byplanlegger og generalmajor JohanCaspar de Cicignon og ba om kong ChristianVs godkjenning for planene. Fem månedersenere kunne arbeidet med Kristianstenfestning begynne.En usymmetrisk stjerneJohan Caspar de Cicignon og AnthonyCoucheron planla sammen enfestning tilpasset terrenget, basert påstjerneprinsippet. Anlegget fikk et tofløyetgrunnriss med ni spisser. Midt på festningenble det bygget et kanontårn, en ”donjon”,som fortsatt står som et synlig landemerke iTrondheim by. Donjonen var tre etasjer høy,med kruttlager i kjelleren, kommandantbolig iførste etasje og batterier med kanonstillingerog skyteskår i andre og tredje etasje.Hovedfestningen var ferdig i 1684. I tilleggtil selve festningen ble det anlagt flerebatterier, bastioner og skanser utenforfestningen i årene som fulgte. Fredrik 4.besøkte i 1704 Trondheim og inspisertebefestningen. Med seg hadde han sinhalvbror, Ulrik Christian Gyldenløve, sommente at festningene både på Kristiansten ogMunkholmen var ”helt unyttige”. Her tok hanimidlertid helt feil; da svenskekongen Karl 12.lanserte sitt andre felttog mot Norge i 171850ffisersbladet