nedlasting - Offisersbladet

Kristiansten festning om vinteren. Foto: Helge Hopen/Forsvaretvar det Kristiansten som gjorde at Trondheimforble norsk.Armfeldt går mot TrøndelagUnder den store nordiske krigen haddesvenskekongen Karl XII i 1716 forsøkt å inntaNorge uten hell, ikke minst takket være Fredrikshaldfestning i Halden. I 1718 forsøkte hanigjen. Karl XII gikk selv med hovedstyrken på40.000 mann mot Halden og Fredrikshaldfestning. Mot Trondheim sendte han sinbetrodde general Carl Gustaf Armfeldt medrundt 10000 mann og 6700 hester. Avmarsjentil de svenske styrkene gikk fra Duved iSverige i slutten av august, men hele høstengikk med på å ta seg gjennom Trøndelag. Påveien måtte de gi opp å transportere dettunge beleiringsartilleriet sitt, og også proviantforsyningenevar vanskelig å få frem.Norske soldater i mindre tropper drev underveisnærmest en geriljataktikk mot svenskene,og klarte å sabotere forsyningslinjer og drivestrategiske enkeltangrep. Armfeldt beleiretomsider Trondheim med sine menn inovember, men for å innta byen måtte hanpassere Kristianstens kanoner.Trondheim klar til kampGeneralmajor Vincents Budde,kommanderende general nordenfjells, varfullt klar over Kristianstens overlegenhet.Han satset alt på festningens beliggenhetog dens 76 kanoner, framfor å la seg lokkeut på trefninger i åpent terreng. Under seghadde Budde en styrke på 6900 mann, rundttusen av dem var forlagt inne på festningen,500 var på Munkholmen og resten var forlagtnede i byen. På festningen var det forsyningerfor 6 måneder og rikelig med friskt vannfra egen brønn, men med så mange mannbak festningsmurene var forholdene ganskekummerlige. Budde hadde også beordretriving av de fleste husene på Bakklandet forå bedre siktlinjen. Ved sin defensive strategigjorde han seg til uvenn med mange i byensom mistet hus eller måtte holde soldatermed kost og losji. Strategien hindret imidlertidArmfeldt i å innta byen.En mislykket beleiringDen svenske generalen hadde bare mindrefeltkanoner til rådighet, og ble stående utenforbyen ute av stand til å angripe. Festningeneskanoner hindret all fremrykking og syntesumulig å få satt ut av spill. Sørfra kom detklare beskjeder fra Karl XII om å sette innangrepet og få inntatt byen, men Armfeldtvalgte i stedet for å trekke seg tilbake motMelhus. Matmangel og sykdommer gjordeat soldatene ble svært redusert, i desembervar det bare rundt 4000 mann igjen i densvenske styrken. I desember 1718 ble så KarlXII drept ved Fredriksten festning og felttogetmot Norge ble avbrutt. Nyheten nådde ikkeArmfeldt før en måned senere, og 12. januarstartet den svenske tilbaketrekkingen fraTrondheim. Armfeldt fryktet at større norskestyrker var på vei nordover mot Trøndelag,og valgte en rute hjemover over fjellet vedTydalen.Armfelds retrett – den store tragedienPå veien over fjellet ble felttoget overrasketav en kraftig vinterstorm, og kulda rammetde allerede medtatte soldatene og hestenehardt. Geværkolber ble påtent for å skaffevarme, men det var på ingen måte nok. Dauværet ga seg og norske styrker tok seg opppå fjellet møtte de en tragedie. ”Det var etffisersbladet 51