nedlasting - Offisersbladet

I løpet av 1975 fikk tre land i sørøst-Asia – Vietnam, Kambodsja og Laos –sosialistisk styre. Men forholdetmellom de tre var ikke så hjertelig,særlig ettersom landene valgte åknytte seg til ulike stormakter.Den SinovietnamesiskekrigtilbakeblikkAv Trond SætreKort tid etter at Vietnam var gjenforent som etresultat av Saigon-regimets fall, gjennomførtesoldater fra Røde Khmer raid på tovietnamesiske øyer og forsøkte å okkuperedem. Dette skjedde 1. mai 1975, mindre ennen måned etter at Røde Khmer haddeomgjort Kambodsja til den radikalekommuniststaten Kampuchea. Begrunnelsenfor konflikten var at Røde Khmer gjorde kravpå visse landområder som varkambodsjanske for svært lenge siden, noeVietnam bestemt avviste. Øyene blegjenerobret etter kort tid, men ikke førsoldatene fra Røde Khmer hadde henrettet500 sivile på øya Tho Chu. Spenningen økteytterligere på grunn av Vietnams øktetilknytning til Sovjetunionen; Røde Khmer fikkstøtte fra Folkerepublikken Kina.Striden gikk inn en mer kritisk fase i 1977,da Røde Khmers revolusjonshær gikk inn idet sørlige Vietnam. På sitt andre forsøk komde så langt som 15 mil inn i landet. Vietnamsvarte med et motangrep nyttårsaften 1977.Under denne invasjonen fikk de kontakt medRøde Khmer-mannen Hun Sen, som senereskulle bli utpekt til statsminister avKambodsja – En posisjon han beholdt ogsåetter at den vietnamesiske okkupasjonenopphørte. Utover våren gjorde Røde Khmernye utfall mot Vietnam, og greide i korteperioder å okkupere noe land. Under disseutfallene ble det begått nye overgrep motsivilbefolkningen; mest oppsiktsvekkende varmassakren i den vietnamesiske grensebyenBa Chuc den 18. april. Med to unntak blehele byens befolkning på drøyt 3000innbyggere drept.Det var bare et spørsmål om tid før en avpartene satset på en mer seriøs og endeligoffensiv. Ettersom Vietnam var den sterkesteog mest stabile militærmakten av de to, vardet gitt at de ville gjøre dette trekket. 1.juledag 1978 gikk Vietnam inn i Kambodsjamed ti infanteridivisjoner og støtte fra denkambodsjanske motstandshæren Front UniNational pour le Salut du Kampuchea(FUNSK). Vietnam påsto først at FUNSKutgjorde hovedstyrkene, men dette var langtfra sannheten. FUNSK hadde 20 000 soldatermed på invasjonen, mens Vietnam hadde150 000 – For øvrig det dobbelte av hvaRøde Khmer kunne skaffe til veie. 7. januargikk vietnamesiske styrker inn i denkambodsjanske hovedstaden Phnom Penh,og gjorde dermed slutt på Pol Pots regime.Kina svarte med å gå til krig mot Vietnam,med USAs velsignelse. 17. februar igangsatteFolkets Frigjøringshær angrep fra 26forskjellige utgangspunkt langs grensen, medtil sammen 200 000 mann og 400panservogner. Mange av Vietnamselitetropper var i Kambodsja ennå, og Kinagreide å trenge 50 kilometer inn påvietnamesisk territorium i løpet av et par uker.Angrepet gikk særlig hardt utover etgrenseområde i nord som amerikanernehadde latt være i fred under Vietnam-krigen,nettopp i frykt for å provosere kineserne.Krigens viktigste skueplass ble Lang Son,hovedstaden i en nordlig provins med sammenavn. Her hadde kineserne forskanset seg ihøydene rundt byen. Planen var atvietnamesiske forsterkninger skulle komme tilbyen, for deretter å bli omringet. Men takketvære satellittbilder fra sovjetisk etterretning,gjennomskuet vietnameserne fellen, ogsendte ikke nye tropper til området. Etter tredagers gatekamper ble byen erobret avFolkets Frigjøringshær den 6. mars, ogsamme dag erklærte kineserne at de haddeåpnet en port til Hanoi. Så skulle en tro atkrigen ville gå over i en ny fase, men i stedettrakk kineserne seg tilbake.Begge sider erklærte at resultatet var enseier, og for å forstå det må en se på detstørre bildet: Kinas hensikt med angrepet varikke å okkupere Vietnam eller gjeninnsetteRøde Khmer, men å gi både Sovjetunionenog Vietnam en lærepenge. Sovjet kunne ikkehjelpe Vietnam militært, både på grunn avden vanskelige geografiske beliggenheten ogfordi de ikke ville risikere krig med Kina.Dermed bekreftet Beijing sin maktposisjon iforhold til Moskva. Dette er den offisielleversjonen, og den gir en viss mening, menmange historikere mener at kineserne trakkseg ut fordi den vietnamesiske hæren gjordestørre motstand enn forventet. FolketsFrigjøringshær var ikke like moderne utstyrtsom Vietnams hær, og den hadde også storemangler når det gjaldt logistikk ogkommunikasjon. Kineserne kan også hafryktet en sovjetisk intervensjon på lengersikt.Uansett kunne begge de stridende parterhevde at de hadde oppnådd det de ville:Vietnam hadde kastet regimet til Pol Pot, ogdermed spart både seg selv og Kambodsjafor mer av Røde Khmers statlige terror - Ogde hadde påført Kina store militære tap (selvom dødstallene er omdiskutert). Kina på sinside hadde bevist et poeng ovenforSovjetunionen, de hadde straffet Vietnam, ogde lyktes til en viss grad med å knekke landetøkonomisk: Under tilbaketoget benyttetFolkets Frigjøringshær den brente jordstaktikk, og ødela mye av infrastrukturen iNord-Vietnam. På toppen kom deinternasjonale, økonomiske sanksjonene motlandet, en følge av den langvarigeokkupasjonen av Kambodsja. Kinaoppmuntret Røde Khmer til vedvarendegeriljakrigføring, for som Deng Xiaoping selvuttalte: ”Det er klokt av Kina å tvingevietnameserne til å bli i Kampuchea, for påden måten vil de lide mer og mer.”Vietnam trakk seg ut av Kambodsja først i1989, og ikke før i 1999 kom det i stand engrenseavtale med Kina.ffisersbladet 61